lørdag 31. juli 2010

Realistisk redningsaksjon

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Publikum fulgte våkent og spent med da redningshelikopteret heiste de "skadde" opp fra den "havarerte" båten.

Det store helikopteret har hentet de "skadde" og kommer inn for landing på molo B hvor sykebilene venter.

Redningsskøyta går ut fra Båthavna for å hjelpe havaristen som sees midtfjords i høyre kant av bildet.




T.v.: Steinfyllinga ved Molo B utgjorde en utmerket tribune for dem av de skuelystne som var først ute og hadde størst tålmodighet.

T.h.: Helikopeteret med de "skadde" tråklet seg ned mellom publikummere og utrykningsbiler. Og folk fotograferte.

Havneblues viste seg å bli et arrangement som tok av. Det gjaldt også den ikke-musikalske delen.
Markedet og begivenhetene i Båthavna trakk folk fra hele Østlandet.
De som hadde valgt å besøke Drøbak denne siste lørdagen i juli, angret neppe på valget.
Her var det "action" som nok appellerte til både store og små.

Realistisk redningsshow
"Redningsaksjonen" som ble utført i Båthavna var nesten skremmende realistisk.
En tettpakket folkemasse på Molo B fikk oppleve dramatikk på nært hold da en båt midtfjords kom i "havsnød" med flere "skadde" ombord.
Redningshelikopteret kom hjelpende til, hentet de "skadde" opp fra båten og brakte dem til Molo B hvor det store, bråkende helikopteret landet på heliplassen midt i folkemengden.
Her ble de "skadde" omlastet til to sykebiler som ved hjelp av sirener og blålys bante seg veg ut av Båthavna for å bringe de "skadde" til sykehus.
Mens dette foregikk kastet redningsskøyta Stormbull fortøyningene i Båthavna og kom havaristen til unnsetning.
Det var et imponerende show.
På en underholdende, men samtidig realistisk måte fikk publikum se hvilket apparat en ulykke setter i gang, og hvor effektivt og kompetent redningsmannskapene utfører sine oppgaver under de vanskeligste forhold med publikum tett innpå seg, når ulykken er ute.
Dette var nyttig informasjon. Og god pedagogikk.

Bløtkake til torg-"konene"

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

"Torgsjef", parkeringsvakt og grøntarbeider Mona (t.h.) spanderer god, hjemmebakt bløtkake på "Ragnhild fra Hurum" og de andre som har salgsbod på torget.

Frogn kommunes oppsynsperson på torget, steller godt med dem hun har som kunder, dvs. med dem som har salgsboder der.
Lørdag 31. juli spanderte hun hjemmebakt bløtkake på alle sammen.
Og kaka ble ikke forsmådd. Den gikk raskt med.
Etter ansiktsuttrykkene å dømme, falt den i smak.
Et hyggelig gestus fra Monas side.
Noe sånt som dette, kan man vel egentlig bare oppleve i Drøbak.
Småbyen med det store hjertet - og smilet i øyekroken.

fredag 30. juli 2010

Fin Olsok-feiring innendørs

Foto: Kow d.e. 2907010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Styreleder i Follo Museum, Hans-Olav Moen, ønsker velkommen og introduserer kveldens foredragsholder, Bjørn Bjørnsen. I bakgrunnen museets Hege M. Bodahl som sørget for at arrangementet gikk som det skulle.


Forfatter og tidligere Drøbak-beboer, Bjørn Bjørnsen, holdt et tankevekkende foredrag om lokalsamfunnet og mulighetene for å finne paradiset.

Sokneprest til Ås, Georg Børresen, forrettet Olsok-gudstjenesten og mente at Olav Haraldsson "den hellige" hadde hatt stor betydning for utviklingen av kristendommen i Norge selv om det ikke var han som "oppfant" kristendommen - slik skolekameraten hans mente - eller var den første som brakte kristendommen til Norge.

"Drøbak-jenta" Tori Teigen og ektemannen, Pål Rullestad, fikk hjertelig og langvarig applaus for en meget hørverdig konsert og for de musikalske innslagene under Olsok-gudstjenesten.


T. h.: Arrangørene hadde laget et smakfullt programblad med et rikholdig program. Takket være regnet, var det altfor få som fikk glede av det.



Regnet kullkastet planene om en storstilt, sommerlig Olsok-feiring i friluft på Follo Museum.
Mange lot seg skremme, og ble hjemme.
De som trosset naturens ustyrlige krefter og generøse doser av nedbør, fikk imidlertid en fin kveld med foredrag, fengende musikk - og høytidelig Oslok-gudstjeneste.
Forfatteren Bjørn Bjørnsen som i mange år bodde i Seimbakken i Drøbak, og var aktiv på mange måter på ulike områder i lokalsamfunnet, kåsserte innsiktsfullt og tankevekkende om det gode liv under vignetten "Paradiset fins det? Lokalsamfunnet i en stormfull verden".
En annen med sterk tilknytning til Drøbak, Tori Teigen, sørget sammen med ektemannen, Pål Rullestad, for kveldens musikalske bidrag.
Først i form av en vakkert framført egen konsert med et program som spente fra familien Bremnes, via Copland, Weil og McCartney til Jan Eggum, Alf Prøysen, Evert Taube og Erik Bye.
Deretter stod de for de musikalske innslagene i gudstjenesten som ble forrettet av sokneprest, Georg Børresen fra Ås.
I pausen solgte Ski Bygdekvinnelag rømmegrøt, kaker og kaffe.
Altså et riktig Follo-samarbeid om et arrangement som ble vellykket trass i at det måtte holdes innendørs i det vedvarende, kraftige regnværet.

torsdag 29. juli 2010

Jordbærsesongen på hell

Foto: Kow d.e. 2707010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fortsatt selger Miriam Nordmoen jordbær fra bua til Saxebøl på Fjøser, men nå går sesongen mot slutten.

Jordbærsesongen går ubønnhørlig mot sin slutt.
De fleste av plantene har gjort sitt for denne gangen. Og plukkerne har etter sigende reist hjem til Baltikum og andre steder hvor inntektene fra Frogn kommer godt med.
Men ennå er det jordbær å få kjøpt - hos oppkjøpere og produsenter.
Hos Per Fredrik Saxebøl på Fjøser gård ved Åsveien er jordbærbua ennå åpen, og Miriam Nordmoen fra Frogn, selger fortsatt store, søte jordbær til et bærhungrig publikum som ikke kan få nok av denne sommerfriske, røde lekkerheten. Som smaker like godt enten man putter den rett i munnen, eller nyter den med fløte eller is til.
Sukker er helt unødvendig. Søtsmak sørger bærene selv for.
Vi får håpe at noen bær også er havnet i fryseren eller på glass, i sommerens løp. Slik at de kan bli tatt fram når mørket og kulda har lagt seg over landet. Da kan det være godt med noen ekstra vitaminer og antioksidanter.
Og et minne om sol og sommer.
Ennå er det altså ikke helt slutt.
Er du heldig kan du fortsatt kjøpe bær til frysing, sylting - eller safting. Selv om prisene ikke er de laveste nå når høysesongen er over.
Overveier du likevel å kjøpe, bør du være rask.
Plutselig er det for sent. For i år.

mandag 26. juli 2010

Tjuvradder

Foto: Kow d.e. 2107010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det finnes tjuver og kjeltringer blant oss. Ingen tvil om det. Det har eieren av denne sykkelen fått erfare.

Man setter fra seg sykkelen - og kommer tilbake og finner den herpet.
Noen eier ikke moral. Og kan ikke la noe være i fred. Har de lyst på noe, tar de det.
Hvordan dette virker på den som eier det de stjeler eller ødelegger, har de trolig ikke vett og innsikt nok til å forstå.
Eller bry seg om. Innlevelse og empati finner man ikke hos alle.
Jeg beklager eieren av denne sykkelen som lå herpet utenfor EUROPRIS på Dyrløkke.
Men jeg beklager også den eller de som har demontert sykkelen og stjålet det hjulet som ikke var låst fast.
De mangler noe helt vesentlig: Evnen til å skille mellom mitt og ditt. Og evnen til å sette hensynet til andre foran egen egoisme.
Det er en alvorlig sosial brist!

Treskilt til hytter og hus

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bjørn Hilding Thorsen finner en ledig plass til et nytt skilt. Treskilt-makeren er over sin første ungdom, men hviler ikke på laurbærene. Han freser ufortrødent videre.

Parkerte biler gjør at det er trangt om plassen, men Bjørn Hilding Thorsen får akkurat plass til å skru fast det nye skiltet blant alle de andre. Legg merke til salgsskiltene til venstre. Og: Skulle du ta deg en tur til Sjøtorget, så ta en titt på baksiden av dolokket.

Er du på jakt etter et rustikt treskilt til hytta eller huset? Til å ha over baren i kjellerstua f.eks.?
Da er Drøbak stedet.
Dvs.: Skiltmakeren bor på Nesodden, men reklameveggen hvor han markedsfører sine produkter, befinner seg i Drøbak. På Sjøtorget.
På skiltveggen finner du noe for enhver anledning. Og enhver smak.
- Skjærer du med handholdt huljern, eller bruker du fres?
- Jeg bruker fres, for det meste. Ellers ville det ta altfor lang tid. Men det hender også at jeg bruker sviteknikk. Gjerne kombinert med fresing.
Sier Bjørn Hilding Thorsen som har en historie å fortelle om flere av skiltene og om skilt han har solgt. Og skilt han ikke fikk solgt, f.eks. fordi han som hadde bestilt det, døde før skiltet ble levert. Men Thorsen skilte - for å si det sånn - navn og husnummer og tilbød navneskiltet til en annen som hadde samme navn som han som opprinnelig skulle hatt det. I dag står skiltet i Ås.
Ellers finnes Bjørn Hilding Thorsens skilt mange steder. Både lokalt, i norske hyttegrender, på bondegårder - og på boliger.
- Du har skilt for både "Dram bui" og "Brustadbua"? Stor interesse for dem?
- Ikke for "Brustadbua". Det var en som sa at hun skulle tipse Sylvia Brustad om skiltet, men jeg har ikke hørt noe fra henne. Ennå - i hvert fall.
Selv bor Thorsen på Fjellstrand - altså nesten i Frogn! - i noe så fint som Skaugumveien.
Jeg går ut fra at han har et tydelig, egenprodusert treskilt som opplyser om den noble adressen og hvem som bor der.
Det glemte jeg å bringe på det rene, men jeg tar det som en selvfølge. En treskiltmaker uten treskilt, ville jo være som en tatoverer uten tatovering.
M.a.o. utenkelig.

PS. Jeg har mottatt telefoner fra folk som ønsker å komme i kontakt med skiltmakeren. Her er telefonnummerne hans: 66 91 80 97 og mob 909 41 058.

søndag 25. juli 2010

Strålende Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak torg var smekkfullt av frimarkedsboder, optimistiske selgere og flanerende Drøbakbeboere og turister. Akkurat en slik sommerlørdagstemning som vi vil ha.

Uteservingene var fullsatte - både her ved Det Gamle Bakeri, ved Handelshuset og flere steder i Torggata og Storgata. Og ved kiosken på Molo B. Skikkelig sommer i Drøbak-idyllen.

Også på Skipperstua var det fullt. Stadig vekk. Sultne og tørste stod pent foran porten til uteserveringen og ventet på at det skulle bli ledig plass. Beliggenheten med utsikt over Båthavna og fjorden er nok ikke noe dårlig "salgsargument" på en vakker sommerdag.

Mange tok seg en tur til Oscarsborg i det deilige været. Både båtturen og oppholdet på Kaholmen er en sommer- og kulturopplevelse som det er vel verdt å få med seg. Og som ikke minst ungene setter pris på. Dette er også Drøbak.

Sommeren 2010 har ikke vært mye å skryte av. Hittil. Men lørdag 24. juli ble en sommer- og Drøbak-dag av de sjeldne.
Sol fra skyfri himmel. Blå fjord. Ikke for mye vind. Og et yrende folkeliv. Over alt.
Ole Bull-konsert i kirken. Kunstutstillinger. Masse salgsboder, selgere, nysgjerrige og livsnytere på torget. Åpne butikker. Fulle spisesteder både innendørs og i friluft. Og et vakkert Drøbak med blomsterdekorasjoner og frodige hager.
Og noen tilbrakte dagen på kommunens svaberg og strender. Langt borte fra hverdagens kjas og mas.
Kort sagt: En herlig Drøbak-lørdag ved fjorden.
Det var tydelig at folk koste seg. Barna lesket seg med is og utforsket sine omgivelser. Mens de voksne tok livet med ro, lot stress være stress og ladet batteriene med vakre synsinntrykk og herlig latskap i sommerbyen.
Forhåpentlig tjente de forretningsdrivende noen kroner. Slik at de ser seg i stand til opprettholde virksomheten og bidra til at Drøbak fortsetter å være et levende samfunn.
Til glede både for fastboende - og besøkende. Som ikke er så heldige å bo her. Men kommer for å ta del i stemningen, kulturen - og idyllen.
Noe jeg unner dem. Av fullt hjerte.
Og som sagt: Legger de igjen noen kroner når de først er her, har ingen noe i mot det.
Det er en investering i framtidige opplevelser.

Smekkfull kirke hørte Tellefsen og Gimse

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Interessen for Tellefsens og Gimses Ole Bull-konsert i Drøbak kirke lørdag formiddag var enorm.

Allerede litt over elleve strakte køen seg langt bortover Niels Carlsens gate i retning Skrivergården.

Gratiskonsert med fiolinisten Arve Tellefsen og pianisten Håvard Gimse vekker selvfølgelig interesse. Men interessen for konserten i Drøbak kirke lørdag var mer enn stor. Den var enorm.

Nesten til Solgry
Køen av optimistiske musikkelskere strakte seg fra kirkedøra, opp forbi Hospitalet og nordover langs Niels Carlsens gate - på god veg mot Skrivergården.
De som stod først i køen - og ikke var blant de priviligerte og kunne komme seint og stille seg først - må ha stilt opp mellom klokka ti og halv elleve . Eller enda tidligere.
Allerede i god tid før klokka halv tolv strakte køen seg langt bortover Niels Carlsens gate. For dem som ventet lengst, gav det omlag to timers ventetid. Stående. I kø.
Heldigvis var været på publikums side denne strålende lørdagen i Drøbak.

Mange kom ikke inn
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves heter det. Men det er ikke sant. Dessverre.
Mange kom ikke inn. De måtte bittert konstatere at de vel 300 plassene som kirken er godkjent for, var besatt før det ble deres tur til å gå inn gjennom kirkedørene.
Bittert etter store forventninger, stigende spenning og skiftevis optimisme og pessimisme etter som køen sakte, men sikkert sneglet seg framover etter at dørene ble åpnet ved 1140-tiden. Altså i god tid før konserten begynte.

Gjensidig begeistring
De som var så heldige å komme inn, forteller om en stor musikalsk opplevelse og lovpriser de to kunstnerne. Som gav sitt publikum et uforglemmelig møte med Ole Bull og hans musikk.
Og kunstnerne er ikke snauere. De roser kirkerommets proporsjoner, estetikken, akustikken - og rommets egenskaper som konsertlokale.

Ikke bare Drøbak og Frogn
Og de roser Drøbakspublikummet.
Som nok slett ikke var fra Drøbak eller Frogn alle sammen. I køen var det mange ukjente ansikter.
En konsert med to internasjonale stjerner som Arve Tellefsen og Håvard Gimse, trekker naturlig nok publikum fra et langt større område enn vår kommune.

To "forestillinger"
Mange av dem som måtte konstatere at det ikke var plass til dem, var Drøbaksfolk. Både kjendiser og andre.
Å si at de burde vært tidligere ute, er til liten hjelp. Da hadde de bare fortrengt noen andre.
Det burde vært to "forestillinger" sa en kjenning da han måtte konstatere at familien kom til kirketrappa, men ikke lenger.
Men det er kanskje å kreve for mye?
Vel 300 mennesker fikk i alle fall en uforglemmelig musikalsk opplevelse.
I sommer-Drøbak.

lørdag 24. juli 2010

Aloe Vera, Pondus, krim og hestejenter

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Joakim Hajem (t.v.), Joachim André Sørensen (midten) og Thomas Lie gjør seg klare til å dele ut Aloe Vera-vann, "Frisk" power mints og lesestoff til Drøbak-folk og turister.

Joachim André Sørensen har inntatt varesykkelen, og Joakim Hajem følger med i bakgrunnen. Lesestoff og Aloe Vera-vann er på veg.

De var heldige med været, guttene som lørdag skulle dele ut Aloe Vera-vann fra Sappé og lesestoff fra Egmont til Drøbak-folk og turister.
Sola skinte og varmet. Det var flust med mennesker i Båthavna, gatene og på torget. Det skortet ikke på potensielle mottakere. Mange tok sikkert med takk og glede i mot en svalende leskedrikk i varmen.
- Hva er det dere så rundhåndet deler ut?
- Det er Aloe Vera-Drink fra Sappé. Godt og sunt. Og sukkerfrie "Frisk" menthol pastiller.
- Og lesestoffet?
- Det er litt av hvert. Vi gir bort første bok i serien "Hest og hemmeligheter". "Mysterier" heter den. Den foregår i et hestemiljø og appellerer nok kanskje først og fremst til jenter i alderen fra 6 til 14-15 år. Bøkene skrives av Christine Mysen som selv ikke akkurat er gammel. Hun er 22 år.
- Og den her? Ungdomskrim, står det.
- Ja, det er første bind i Kjetil Johnsens serie "4 venninner". En krimserie for litt større undommer.
- Og dette gir dere bort gratis?
- Ja, det er gratis. Det er Egmont som spanderer.
- Men på sykkelen står det Pondus? Og bilde av en "lekker dame" på lokket?
- Frode Øverli tegner Pondus. Det er en tegneseriefigur de fleste kjenner til. De yppige damene hans også. Her får de et helt tegneseriehefte å hygge seg med. Kanskje gir det mersmak.
- Også det gratis?
- Alt er gratis. Dessuten har vi informasjonsbrosjyrer om Internasjonale Språkskoler og sommermagasinet "Norefjell destination".
Sier de tre entusiastene. Før de tråkker av gårde på den fancy sykkelen med varerommet fullt av smaksprøver og litterære smakebiter.
Kommersielt jippo?
Javel. Men et forfriskende - litt annerledes innslag - i et sommerlig Drøbak.
Som har både det ene og det andre å tilby sine gjester på en glitrende sommerdag.
Bl.a. takket være Joachim, Joakim og Thomas - og en varesykkel av en modell jeg kjenner igjen fra min barndom.
Bare det er en nostalgisk begivenhet for folk som er over sin første ungdom.

Oppvask på brygga

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Torunn Heggen tar oppvasken under kaldvannskrana i Båthavna.

Torunn Heggen og familien besøker Drøbak med båt.
Av gammel vane har de funnet seg plass i Båthavna. Hvor bekvemmelighetene ikke er de beste.
- Vi har jo en splitter ny gjestehavn noen hundre meter sønnafor her.
- Det har vi hørt. Men mannen min har en bakgrunn i Drøbak, og vi er vant til å legge til her. Derfor ble det sånn denne gangen også. Men vi skal innom og ta en titt på gjestehavna før vi forlater Drøbak. Neste gang kan det nok hende at vi legger til der. Men det er jo flott her også da, sier Torunn.
Som blid og fornøyd fortsetter med jobben som flittig "husmor" - eller kanskje heter det "båtmor" når matstellet skjer ombord? - og oppvasken tas i kaldt vann - men med rikelig såpeskum! - på bryggekanten der folk promenerer forbi eller sitter på krakkene og koser seg med å se på båtlivet og blomstene til Rudi Kreul.
Torunn selv bor i innlandet - på Land - men er altså ingen landkrabbe av den grunn. Men pløyer så snart anledningen byr seg, bøljan den blå og legger turen innom sommeridyllen Drøbak.
Som akkurat i dag viste seg fra sin mest sommerlige og sjarmerende side. Strålende sol. Akkurat passe vind til at temperaturen ikke ble plagsom. Og et yrende liv i Båthavna. Både på sjø og land.
Og midt i det hele: Torunn som bidro til den maleriske idyllen ved å ta oppvasken på brygga.

Torsk fra bryggekanten

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her er beviset. Det ér torsk i fjorden.

Michael Forma fra Oslo foretrekker bryggekanten framfor Drøbak sentrum i sommersola.
Like ved der Borgen-båten legger til, står han.
Med to fiskestenger som han bruker skiftevis, og en koffert med diverse fiskeredskap er han en konstant fare for alt som er utstyrt med finner og gjeller og svømmer i sjøen utenfor Sjøtorget.
Fisk får han også.
Pen steketorsk.
Som villig og glupsk sluker rekeagnet så grundig at Michael må fram med tanga og foreta en omfattende, dyptgående operasjon for å få løs kroken.
Hvilket gjør catch and release uaktuelt. Det ville være det rene dyreplageri. Og bortkasting av god mat.
- Så det er torsk i fjorden? Det sies at torsken er borte?
- Jeg har vært her og fått torsk og sei flere ganger. Så det må være en overdrivelse, sier Michael, før han gjør et nytt langt kast og frister fjordens fiskebestand med en ny, kokt reke.
Steketorsk til kvelds.
U-u-u-m.

torsdag 22. juli 2010

Drøbak torg: Orden eller nyttig informasjon?

Foto: Kow d.e. 2107010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Opplysningssøylen på torget er en utmerket innretning. Til glede for besøkende. Og for etablisementene. Men til savn - og ergrelse - for dem som ikke har fått plass der.

Enkelte, som ikke har fått plass på søylen, supplerer med egne skilt. Hva er galt med det? Besøkende får opplysninger, og galleriene og severdighetene får besøk.

Drøbak er beliggenheten. Den lave trehusbebyggelsen. Stilforvirringen. Det som skjer der. Butikkene, restaurantene, severdighetene, akvariet, galleriene. Kort sagt: Miljøet.
Mangfoldigheten er en del av særegenheten. En del av varemerket.
Den må vi ta vare på. Og hjelpe fram. Slik at den kan overleve. Og utvikle seg videre.

Sentrum - og litt lenger borte
Ikke alt kan ligge midt i sentrum. Men det kan likevel være sentrumsnært.
Og verdt å besøke.
Både for den vanlige turist. Og for den spesielt interesserte besøkende. Som ikke er lokalkjent.
Kunstgalleriene for eksempel. Enten de ligger på Torkelstranda, i Elleveien eller på Bilitt. Eller andre steder i det utvidede Drøbak.

Begrenset søyleplass
Ikke alle kan få plass på den informerende skiltsøylen på torget, heller.
Slik at det opplevelseshungrige, kulturinteresserte publikum kan finne fram til dem ved å få informasjon der.
For det er det det primært er tale om: Å veilede publikum. Å vise mangfoldet. Og å gjøre de besøkendes opphold hos oss så rikt som mulig.
Men det dreier seg også om å bidra til å hjelpe tiltakene til å overleve. Om å sikre mangfoldet. Og bevare og videre utvikle Drøbak som opplevelsested.
"Turismen i Follo er det Drøbak som tar seg av," skal ordfører Stub i Ski ha sagt.
Men da må vi ikke gjøre livet for vanskelig for dem som vil bidra. Og de som vil oppleve.

Orden eller informasjon?
Jeg liker orden. Og oversikt. Og tror ikke at rot og uorden er kvaliteter i seg selv.
Men noen ganger må estetikken - og de rette linjene - vike for nytten. Bruksverdien. Og hyggen.
Noen - som ikke nyter det privilegium å ha fått plass på opplysningssøylen på torget - opplever at de "informasjonsbukkene" de setter opp ved søylen på torget, blir fjernet.
Av kommunen!
Kan det være nødvendig?
Tjener det virkelig Drøbaks interesser at gallerier og andre tiltak som tar sikte på å informere publikum, ikke slipper til på byens sentrale markedsplass?
Tjener det kommunen? Kulturen? Næringslivet? Jeg hadde nær sagt: Skattebetalerne?
Tjener det de besøkende?
Forringer ikke manglende informasjon deres muligheter til å nyte det brede tilbudet som driftige næringslivsfolk og kulturbærere sørger for at Drøbak - og det øvrige Frogn! - kan tilby sine besøkende?

Forum for mangfold
Her bør kommunen - også i egen interesse - vise litt raushet og la Drøbak torg fungere som et forum for mangfold.
Hvor vi - og de mange besøkende utenfra - kan søke opplevelser og informasjon.
Også om tiltak og tilbud som det ikke er plass til på den utmerkede - men altså akk så utilstrekkelige - skiltsøylen.

søndag 18. juli 2010

Sommerlig jolle


Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jolla i Badehusgata har avtjent sin verneplikt på sjøen, men tjener nå stilriktig som blikkfang og maritim prydgjenstand i bade- og havnebyen Drøbak.

Jolla i Badehusgata følger som tidligere påpekt, årstidene.
Nå framstår den i sommerutgave.

Oslofjordens perle
Det er mange koselige steder ved Oslofjorden. Både på øst- og vestsiden.
Men Drøbak er perlen i Oslofjordens kjede av sommerlige idyller.
Her - i badebyen - har altså til og med dekorasjoner og blomsterpynt et maritimt preg.

Gjestehavn
Nå har vi enda til fått gjestehavn.
Slik at båtturister og andre sjøfarende kan ankre opp uten å være redde for at plassens rettmessige eier skal komme uanmeldt og sende gjesten bort fra brygga før Drøbaksbesøket er over.
Besøk i, og trafikk til og fra, gjestehavna vil utvilsomt føre til at jolla i Badehusgata får et enda større publikum.
Den bør derfor bli liggende. Og bli stelt - og "ajourført" - jevnlig.
Slik at den kan fungere som et slags varemerke. For badebyen - og havnebyen - Drøbak.
I all uhøytidelighet.

Se også tidligere innlegg: Jolle til glede , Jul om bord og Følger årstidene

fredag 16. juli 2010

Flott gjestehavn

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Et fint, moderne og innbydende bryggeanlegg tar i mot gjester som kommer til Drøbak sjøvegen. Her bør det bli trafikk.





T.v. ovenfor: Solid molo gir båtene under land god beskyttelse mot sønnavær. Hvordan det blir når været står på fra nord, er jeg mer usikker på.
T.h. ovenfor og t.v. nedenfor: Foreløpig ligger området på land som et gjørmehav i det våte været. Men arbeid pågår, forteller skiltet. Som kaller området for veg. Eller arbeidet for vegarbeid.
T.h. nedenfor: Entreprenørene har all ære av arbeidet. Så langt. La oss håpe at resten blir av samme høye standard. Og blir ferdig uten ytterligere forsinkelser.








Drøbak har klatret flere divisjoner når det gjelder bryggeplasser for besøkende som kommer med båt.
Selve bryggeanlegget, med 48 plasser, er ferdig til bruk. Det tilstøtende området er fortsatt under arbeid.
Forhåpentlig kommer andre fasciliteter og bekvemmeligheter raskt etter slik at folk på båtferie kan ta seg en dusj. Og "tre av på naturens vegne".

Savner servicebygget
Midlertidige toaletter kan avhjelpe den verste nøden, men moderne båtturister som er godt vant, vil savne servicebygget som skal være på omlag 200 kvadratmeter og romme restaurant og kafé, toaletter, dusj og vaskerom.
Videre skal det bygges en liten scene i det ene hjørnet av landområdet og anlegges lekeplass. Og en kunstfrossen isbane.

Aktivitet
Når det er gjort så store investeringer og nedlagt så mye arbeid, bør gjestehavna bli brukt. Og bidra til mer folkeliv i denne delen av Drøbak sentrum. Et myldrested hvor båtgjester og fastboende koser seg.
Interesserte - eller nysgjerrige - bør ta seg en tur og se.
Nettingporten som har stengt publikum ute, er nå skjøvet til side, og området er åpent for folk flest.
Folk som kommer med båt. Og folk som kommer ruslende på land.
Men bilen bør du ikke ta med deg helt fram.
Parkere må du gjøre et annet sted.

onsdag 14. juli 2010

Brennmanetene forsvinner neppe med det første

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ungene har skoleferie og skulle nå nyte badelivets gleder i fulle drag, men det ekle nesledyret brennmaneten har invadert kysten og tar badegleden fra både små og store.

Uvanlige mengder av brennmaneter ødelegger badegleden for folk. Nærkontakt med nesledyret gir kraftig svie. Som varer lenge. Barn kommer gråtende hjem fra stranda og klager over plagsom svie og kløe. Og allergikerne har det kanskje aller verst?

Kuldas skyld
Det er lite håp om snarlig bedring, opplyser den lokale eksperten, førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Biologen - altså Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak - til ANB-NTB.
Den kalde vinteren og gode næringsforhold i kystområdet rundt Nordsjøen skapte optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier han.

Kommet for å bli
Mengden av larver fra i fjor var trolig ikke større enn vanlig under selve overvintringen, men så fikk de overlevende optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Derfor har om lag fem ganger flere enn normalt levd opp, mener Karlsen. Som i løpet av 50 år aldri har sett så mye brennmanet i Oslofjorden som i år.
Og som opplyser at maneten ikke akkurat er av nyere dato. Den har eksistert i millioner av år. Og kan neppe utryddes. Den er nok kommet for å bli.
Det må vi bare avfinne oss med.

Drøbak-salve?
Løsningen er nok derfor å finne måter å dempe og lindre "brennskadene" på. Tyske studenter ved Biologen har denne uka forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene etter uvennlige møter med brennmaneter under dykking i Drøbaksundet.
Kan amanuensis Karlsen fortelle.
Kanskje kan Drøbak på ny bli satt på verdenskartet som byen hvor man fant en effektiv motgift og kur mot svie forårsaket av nesledyret brennmanet?
Fant man det, ville det utvilsomt være en verdenssensasjon.
Og en velsignelse for små og store som gjerne vil nyte et forfriskende bad i sjøen uten uønskede tilnærmelser fra ekle brennmaneter som etterlater ulidelig svie, og som gjør det som skulle være en hyggelig dukkert, til en ubehagelig og smertefull opplevelse.

tirsdag 13. juli 2010

Ingen snø her, takk!

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Føre var. Huseieren på Tamburbakken vil ikke ha snø foran huset sitt.

Årets juli-måned har så langt visstnok vært varmere enn gjennomsnittet.
Men det gjør ikke inntrykk på alle.
Været er labilt, og man har ingen garanti for at vi ikke får ekstremvær. Med snø.
Derfor har en huseier satt opp dette hyggelige, men bestemt avvisende skiltet på husveggen sin i Tamburbakken.
Han - eller kanskje det er en hun - vil ha seg frabedt at noen tømmer eller legger snøen sin på hans eller hennes tomt.
En litt overflødig advarsel nå midt på sommeren, vil du kanskje mene. Men man skal aldri si aldri.
Værgudene er ikke til å stole på.
Så for sikkerhets skyld, la det være sagt: Snøtømming er forbudt foran det vesle, hvite huset på Tamburbakken.
Har du snø du gjerne vil bli kvitt, må du altså finne et annet sted å gjøre av den.

mandag 12. juli 2010

Planene om storhotell på Skiphelle ikke skrinlagt


Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eierne vil erstatte hotellbygget på Skiphelle med et bygg som er tre ganger så stort og har omlag 600 sengeplasser.

For et par år siden lanserte Norsk Post og Kommunikasjonsforbund (Postkom) en omfattende ombygging og utvidelse av forbundets feriested og hotell på Skiphelle.
Det nåværende hotellet på 4.500 kvm og 18 hytter skulle rives og erstattes med et nybygg på 15.000 kvm med 580 senger, bad, spa og konferanseavdeling, 17 hytter på cirka 1500 kvm og en småbåthavn for 40-50 båter.
Fylkesrådmannen likte tanken om opprusting. Bl.a. fordi det ville styrke reiselivsnæringen i Drøbak.
Han vendte likevel tommelen ned fordi prosjektet ville komme for nær sjøkanten og bli for dominerende i landskapet med en lang, sammenhengende bygningsmasse som vil være sterkt eksponert mot sjøen.
Prosjektet bør derfor omarbeides vesentlig og/eller reduseres i omfang. Mente fylkeskommunen.

Mine innvendinger
Selv gav jeg her på bloggen uttrykk for flere betenkeligheter.
Jeg skrev at Frogn kan ha nytte av et nytt hotellanlegg på Skiphelle, som med sin unike beliggenhet vil kunne bli en attraksjon.
Men jeg pekte på både hindringer i vegen og skjær i sjøen.
Og spurte:
Hvordan ivaretar planen hensynet til verneverdige kulturminner?
Hvordan vil en eventuell utbygging påvirke muligheten for å anlegge en kyststi nær vannet? Hvordan blir allmennhetens adgang til bruk av strendene, svabergene og sjøen påvirket?
Blir allmennheten - ikke formelt, men reelt - fortrengt fra stranda og strandsonen på Skiphelle?
Hvordan vil man skaffe nok parkeringsplasser til dagbesøkende? Og hotellgjester? Og brukere av småbåthavna?
Vil utbyggingen kreve dispensasjon fra forbudet mot bygging i ”100-metersbeltet”?
Hvordan vil et storhotell påvirke det visuelle miljøet? Sett fra sjøen? Fra land?
Og slett ikke minst: Hvordan skal trafikkavviklingen ordnes?
Hvem skal bekoste ny veg? Og hvor skal den gå?

Ikke skrinlagt planene
Vi har ikke skrinlagt planene, men fortsetter reguleringsarbeidet, uttaler kontorleder
Lisbeth Orre i Postkom til DrøbakNotater.
Forbundet oppfatter fylkeskommunens vedtak som positivt, og har merket seg at fylkeskommunen ønsker et storhotell velkommen.
- Men fylkeskommunen mente at prosjektet var for dominerende.
- Det har vi tatt hensyn til i de nye plantegningene.
- Hvordan er framdriftsplanen for prosjektet? Det er to år siden vi hørte noe om saken?
- Konsekvensutredningen skal være ferdig tidlig på høsten, opplyser Lisbeth Orre. Vi vil sende inn reguleringsforslag når kommunen har vurdert utredningen.

Ikke finansiert
- Så hvis fylkeskommunen og kommunen sier ja, kan arbeidet komme i gang kanskje allerede til neste år?
- Forbundsstyret har kun fattet vedtak om at prosjekt Skiphelle skal føres fram til regulering. Når det er gjort, må nye vedtak fattes, sier Orre, som kan opplyse at forbundet ennå ikke har gått aktivt ut for å finne samarbeidspartnere som kan være med å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for prosjektet.

Føre var
Av det trekker jeg den konklusjonen at det er lang veg fram.
Men planarbeidet pågår altså. Planen om et storhotell på Skiphelle er ingen lunde skrinlagt.
Det er kommunen forhåpentlig klar over. Slik at den kan ta sine forholdsregler og være forberedt.
For som jeg skrev i forrige omgang:
”Kommunen må ikke være naiv, men skaffe seg full kontroll. Politikerne må være føre var og sørge for at regulerings- og bygningsetaten ser til at vi ikke blir utsatt for uønskede effekter eller overraskelser. Det dreier seg om sterke kommersielle interesser, og hva om anlegget selges?
Forhandlinger og samtaler med utbygger, er viktig, men muntlige forutsetninger holder ikke. Alt må stå på papiret. I klartekst.”
Jeg vil - som sikkert mange med meg - gjerne ha et presentabelt hotell på Skiphelle.
Men noen ny Lehmannsbrygge vil vi ikke ha.
Derfor håper jeg at kommunen er føre var.

søndag 4. juli 2010

Julenissen holder til i Drøbak!

At den norske julenissen opprinnelig er fra Frogn og holder til i kommunesenteret Drøbak, kan det ikke være rimelig tvil om. De som stiller spørsmål ved dette ubestridelige historiske og kulturelle faktum - som til og med er vedtatt av kommunestyret; eller var det formannskapet? - må være ute i ufint ærend. Men faktum er nå faktum, samme hva uvitende mennesker måtte finne på å hevde.

Her er beviset. På nært hold. Nissen ferdes så ofte i Drøbaks gater, har så mye å gjøre og er derfor så distré i trafikken, at et eget varselsskilt må til for å be bilistene være oppmerksomme. Og forsiktige.

Savalen, Eigersund og andre mer og mindre bortglemte steder forsøker å markedsføre seg ved å hevde at julenissen holder til hos dem. Eller til og med stammer derfra.
Selvfølgelig er det julenisser på disse stedene. Som alle andre steder i Norge.
Men nissen er fra Drøbak. Det er her han holder til. Og har sine røtter.
Det kan det ikke være rimelig, begrunnet tvil om.

Mykner i desember
Drøbak-nissen er ingen St. Claus. Eller Cola-nisse.
Han - og hun og ungene - er noen små irritable personer som gjør både ugagn og nytte. Men som hvert år utover i desember mykner, blir snille og godhjertet, og bringer gaver til små og store.
Jeg skriver bringer. For nissen lager eller kjøper ikke alt selv. Slik mange feilaktig tror.
I mange tilfelle deler nissefar - eller nissemor! - ut gaver for familiefedre og -mødre som har handlet skjorta av seg. Og tanter og onkler, bestemødre og bestefedre. Som trenger hjelp til å få gavene fram i rette tid. Til rett person.
Sånn er Drøbak-nissen.
Snill når det gjelder. Men ikke i uttrengsmål.

Må "låne" andres ideer
I Drøbak er det jul hele året.
Jul i juli har vi oppfunnet og feiret for lenge siden.
Når andre nå prøver å gjøre dette til sitt tiltak, er det ikke annet enn simpelt epigoneri.
Mangelen på egne ideer skyldes selvfølgelig at drivkreftene på disse stedene er på fremmed grunn. De har ikke et ekte, dypt følt og naturlig forhold til saken.
Derfor må de nøye seg med å plukke ideer - litt herfra og litt derfra.
Men det gjør ikke hjemstedene deres til genuine nissesteder.
Slik Drøbak er.
La det være sagt. Og skrevet. Og slått fast én gang for alle.
Den norske nissen er fra Drøbak.
Punktum.

Musikk for øyet

Foto: Kow d.e. 03072010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mitt mål er at linjenes rytme, fargene og strukturen skal gjøre hvert bilde til en visuell symfoni, sier bildekunstneren Tore Aksjøberg.

Collager med bølgepapp til venstre og "hard edge" til høyre. Aksjøberg velger gjerne utradisjonelle materialer og teknikker.


Elementene i bildene er emballasje fra et hotellrom i Vietnam. Fotografiet yter ikke originalene rettferdighet. Besøk galleriet og se selv.


Blant folk flest finnes det fortsatt mange fordommer mot det ”moderne” maleri. Svært mange foretrekker naturtro bilder. Som skal "bety" noe. Som man kan "forstå". Og som man kjenner seg igjen i.

Musikk som kan sees
Men hvor ”naturtro” er musikk?
”Visuelle symfonier” har drammenseren Tore Aksjøberg kalt utstillingen han viser i ”Hanehuset” hos Vera Olsnes i Elleveien. Altså musikk som kan sees. Eller musikk for øyet.
Det er ingen dårlig betegnelse på det abstrakte bildets veg inn i menneskets sinn.
En veg utenom intellektet. En ren følelse.

Glede
Tore Aksjøberg malte først naturtro. Så eksperimenterte han med ulike nonfigurative uttrykk før han endte opp med abstrakt ekspresjonisme i ”hard edge”-stil. Der er han nå. Rette linjer. Klare former. Rene farger.
- Hvilke inntrykk – og hvilken opplevelse – ønsker du at jeg skal ha med meg når jeg går herfra? M.a.o.: Hva vil du meg?
Tore Aksjøberg nøler. Tenker seg godt om.
- Jeg vil gi deg en opplevelse av glede.
- Du er ingen epiker? Har ikke noe du vil fortelle? Eller argumentere for?
- Nei. Jeg er vel heller estetiker. Bruker former og farger for å skape skjønnhet og formidle følelser.

Collage
Tore Aksjøberg har likevel ikke helt sluttet å eksperimentere. Og bevege seg utenfor ”hard edge”-rammen.
På et hotell i Vietnam fant han noen tiltalende esker med såpe osv. Sånt som ligger på rommet. Emballasjen tok han med hjem. Og lagde bilder av.
Bølgepapp er også et spennende materiale. Som kan brukes til mangt. Også til bilder. Og gi interessante effekter.
Du kan se collagene i Galleri Vera. Sammen med rekken av dekorative "hard edge"-flater. Som ikke skal fortelle deg noe. Men appellere til deg og følelsene dine. Og glede deg. Slik musikk gjør.

Haster

Men fundér ikke for lenge på saken. Utstillingen tas ned allerede 25. juli. Og galleriet har stengt på mandager.
Men noen dager har du på deg. Benytt sjansen.
Kanskje blir du glad. Eller skuffet. Eller du stiller deg likegyldig.
Men mest sannsynlig går du beriket der i fra. En skjønnhetsopplevelse rikere. Og en tanke gladere.
Da har kunstneren nådd sitt mål.

lørdag 3. juli 2010

Vegvesenet, Horgen og Luftambulansen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Luftambulansen trenger større plass. Det får bli på Gardermoen eller et annet sted, men ikke i Frogn, mener Vegvesenet.






Horgen ligger greit til og såpass avsides at virksomhet her ikke vil være så sjenerende som andre steder. Uegnet og uheldig, syns Vegvesenet.

Norsk Luftambulanse vil holde til og drive sin virksomhet i Frogn.
Det er for liten plass på Holter, så foretaket vil bygge nytt og samle virksomheten på Horgen.
Men det vil ikke Vegvesenet.
Det synes at Gardermoen passer bedre.

Vet best
Hvis du tror at vegvesenet skal sørge for, og styre over, veger, må tro om igjen.
Vegvesenet har ansvaret for – og ikke minst innsikt i! – det meste. Mener Vegvesenet.
I alle fall uttaler det seg med suffisanse om likt og ulikt.
F. eks. vet det bedre enn Frogn kommune hvor kunstgressbanen burde vært anlagt.
Og bedre enn Luftambulansen og kommunen hvor den luftbårne ambulansetjenesten bør ha sin base.
Men slike prosjekter har vel trafikale konsekvenser? Og de sorterer vel under Vegvesenet?
All utbygging genererer trafikk.
For så vidt kunne vi legge ned alle politiske organer og administrative enheter og overlate alt til Vegvesenet.

"Vi snur ikke"
Forrige uke hadde Frogn kommune møte med Vegvesenet om Luftambulansesaken.
Det førte ikke til noe.
Vi vil ikke snu, sa Vegvesenet. Og det var det.
Men det vil heller ikke kommunen.
Fornuftig nok.
For saken er viktig. Både prinsipielt og praktisk.
I hvilken grad skal byråkratiet kunne oppkaste seg til overstyre, båndlegge arealer og sette det kommunale selvstyre ut av spill?

På tvers av politiske skillelinjer
Nå har ordføreren tatt opp saken med sin partifelle - stortingsrepresentant og Høyres nestleder – Jan Tore Sanner.
Det var kanskje ikke så lurt.
Tidligere har Frogn Venstre gjort partipolitikk av Horgen og trukket en av sine rikspolitikere ut i skauen. Uten at det førte til noe. Annet enn oppslag i mediene. Altså PR for partiet.
Men ikke til løsning av saken.
I denne saken burde partiene stått sammen og møtt stortingspolitikerne i partigruppene og i de aktuelle komiteene i samlet tropp. På tvers av alle skillelinjer.

Trykket må holdes oppe
Sanner har skrevet til miljø- og utviklingsministeren og bedt ham gripe inn.
Fører det til at Horgen ”frigis” og til at Luftambulansen kan bygge og bli i lege Jens Moes hjemkommune, er det flott.
I motsatt fall må en bredt sammensatt delegasjon fra Frogn kommunestyre søke audiens hos ministeren og i Stortinget for å presentere saken.
Hver gang svaret er nei, blir saken liggende en stund før den igjen blir tatt opp fra bunnen av.
Det gir motstanderne for vidt spillerom.
Trykket må holdes oppe. På politikerne. Og på byråkratiet.
Og mediene må brukes.

Hva trengs til veger?
Vegvesenet kan ikke slippe fra det med bare å si nei.
Det må utfordres til å peke på hvilke deler av Horgen-området som bør spares og stå til disposisjon for vegformål.
Det må Vegvesenet kunne svare på. Umiddelbart. For det framtidige behovet må det allerede ha klart for seg - etter som dette må ha vært en vesentlig del av grunnlaget for å si et generelt nei.
Ut over det, er spørsmålet om næringsvirksomhet m.v. på Horgen et politisk spørsmål.
Og politiske spørsmål bør Vegvesenet holde seg langt borte fra.
Vi har ikke – og skal ikke ha! – et korporativt styresett i Norge.

fredag 2. juli 2010

KIWI har inntatt Heer

Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Christian Steira henger opp plakater med forbrukervennlige priser over en av frysevarediskene i den totalrenoverte, nyinnredete og innbydende KIWI-butikken.

Disse lokalene var i følge Coop uegnete som butikklokaler. Norgesgruppen var av en annen oppfatning.















Norgesgruppen gikk grundig til verks - innvendig og utvendig. Resultatet er en innbydende butikk med et rikholdig vareutvalg og delikate varer. Heer-befolkningen har ikke tapt noe på byttet.

Kooperasjonen fant det ikke regningssvarende å drive forretning i lokalene på Heer. Til lokalbefolkningens fortvilelse og forargelse stengte den dørene, og håpet at kundene ville oppsøke andre coop-forretninger.
Det kan den trolig glemme. Tiden for kundelojalitet er over. Den gamle samvirkebevegelsens lojalitet over for kundene tydeligvis også.
I dag handler folk der det er greiest. Og billigst.

Ingen grunn til å reise langt etter maten
Og befolkningen på Heer bør ikke reise langt for å finne et mer enn fullgodt alternativ.
Norgesgruppens KIWI-forretning i kooperasjonens gamle lokaler på Heer er en fullgod, innbydende forretning med prisgunstige varer av høy kvalitet.
Det er derfor ingen grunn til å foreta lange reiser for å handle matvarer. Derimot er det sikkert mange andre steder fra, som - når de likevel må sette seg i bilen - kan tenke seg en tur til den nye, flotte billigbutikken på Heer for å proviantere.

Bruk butikken!
I mange tilfelle vet man ikke å sette pris på det man har, før man mister det.
Slik sett var cooperasjonens stenging av dørene, en vekker for mange.
Nå fikk Heer-befolkningen mot alle odds beholde den lokale butikken.
Det gjør livet lettere for mange - spesielt de mindre mobile - samtidig som det bidrar til et levende nærmiljø.
Butikken er både et handelssentrum - og et aktivum for lokalmiljøet. Den styrker følelsen av lokal tilhørighet.
Nå gjelder det at befolkningen på Heer - og Kringerud, Dammen og Ottarsrud-grenda - bruker butikken sin.
Og ikke glemmer fortvilelsen og frustrasjonen da de trodde at nærbutikken skulle bli borte.