mandag 31. mai 2010

Butikken på Heer skifter ham

Foto: Kow d.e. 28052010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Forretningsbygget på Heer er strippet for alt som kan minne om det fordums samvirkelaget. Nå blir butikken KIWI-grønn.

Ut med gammelt, inn med nytt. Velbrukt utstyr fjernes og erstattes med nytt, tidsriktig og funksjonelt.


KIWI gjør grundig jobb for å kunne by sine nye kunder en fullverdig forretning.




Norgesgruppen lider ikke av beslutningsvegring.
Ikke før er cooperasjonen ute av butikklokalene på Heer, så rykker håndverkerne inn for å gjøre klart for ny forretning.
KIWI tripper så å si utålmodig på dørstokken mens oppussingen og nyinnredningen pågår.
Allerede 17. juni åpner den nye forretningen.

Til det bedre?
Befolkningen på Heer mistet altså ikke forretningen sin.
De byttet bare kjøpmann.
Kanskje til det bedre for hva jeg vet.
En forretning drevet med konkurranselyst og entusiasme, er nok å foretrekke framfor en forretning som drives haltende og halvhjertet fordi eierne ikke lenger har tro på prosjektet.

Leker ikke butikk
Så får vi se om Norgesgruppen får det til.
Og om folk på Heer forstår at skal de kunne ha en butikk i nærmiljøet, må de gjøre hoveddelen av sine innkjøp der.
For heller ikke Norgesgruppen leker butikk.
Tjener de ikke penger, opprettholder de nok ikke butikken for nærmiljøets skyld.
Så nå er det opp til befolkningen.

onsdag 26. mai 2010

Hageavfall i kommunal forstand?

Foto: Kow d.e. 24052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Værbitte espalierer og solide trekubber er kanskje ikke hageavfall - i kommunal forstand?

Alt som råtner blir til jord, sier et av mine barnebarn. Hun er fascinert av komposten.
Kanskje det er slik enkelte voksne også tenker. Når de blant gress og avklipte greiner og kvister kaster værbitte espalierer og trestammer og kubber som i antall og størrelse er nok til varme opp en middels enebolig i kalde vinterdager.
For før eller senere råtner også dette. Og blir til muld.
Hvis espalieret da ikke er laget av trykkimpregnerte materialer.
Da råtner det nok også - omsider - men forurenser den komposterte massen.
Men espalierer, stubber og kubber er uansett ikke hageavfall i kommunal forstand.
Riktignok er den sinte plakaten som truet med stengning hvis folk ikke fulgte reglene, nå fjernet. Men vi som bruker gropa jevnlig - ja, nærmest er avhengig av den, selv om vi har flere kompostbinger hjemme - lever som på nåler når vi ser slikt misbruk.
Kommunen sløyfet skrotaksjonen i år. Av økonomiske grunner.
Hvis noen skulle komme på den dårlige ideen å la stenging av hageavfallgropa være neste sparetiltak, får de stadig påskudd fra dem som trosser reglene og kvitter seg med uvedkomment søppel der.
Hva som skjer med gropa når den nye vegen fra Gislerud til Ottarsrud skal bygges, gjenstår å se.
Må den vike plass, bør den erstattes.
Og da gjelder det å ikke gi planleggerne - eller administrasjonen, eller lettstyrte politikere - billige argumenter for nedleggelse, ved stadig å kaste uvedkommende gjenstander der.
Synderne bør tenke seg om.
Før de ødelegger for seg selv. Og alle oss andre.

torsdag 20. mai 2010

Kom den rekende på ei fjøl?


Nasjonalsangen og Frogn-sangen har fått plass i det hendige 17. mai-programmet som distribueres til Frogns innbyggere.
Det er bra.
Det er ikke alle som kan tekstene, og da er det greit å ha det trykte ord å støtte seg til.

Neppe 1870
Skal vi tro programmet, skrev Bjørnstjerne Bjørnsom i 1870 teksten till "Ja, vi elsker dette landet" til en melodi som, Rikard Nordraak - som forøvrig var Bjørnsons fetter - hadde skrevet seks år tidligere.
Men det skal vi kanskje ikke?
I min utgave av Bjørnsons samlede verker (1953) står det nemlig at han skrev "Ja, vi elsker dette landet" i 1859.
Store Norske Leksikon (1979) opplyser at han offentliggjorde diktet i Aftenbladet 1. oktober i anledning åpningen av Stortinget. Det var tilegnet kongen.
Leksikonet opplyser forøvrig at han foretok endringer i 1863 og utgav diktet i endelig form i 1869.
Diktet ble - fortsatt i følge leksikonet - framført med Nordraaks melodi første gang i 1964. Altså 6 år før det i følge 17. maiprogrammet ble skrevet.

Ikke Frunar, men Fraunar
Når Frognsangen presenteres som del av feiringen av nasjonalsangen, burde den frambys uten feil.
Det er mange nykommere og gjester utenfra som feirer nasjonaldagen i Drøbak - og sikkert også i Frogn forøvrig - og disse bør lære den riktige teksten.
F. eks. at Frogn i sangen heter "Fraunar" og ikke "Frunar".
Dessuten er det vel slik at linje tre i første vers skal begynne med "Jo" som er svaret på spørsmålene i linjene foran - og ikke "Ja", som i denne sammenheng ikke er svar på noe som helst.
Pirk?
Nei, jeg syns ikke det.
Når det gjelder nasjonalsangen og Frogn-sangen finnes det bare en gangbar versjon: Den riktige.

Hvem skrev teksten, og hvem laget melodien?
Men hvem har skrevet tekst og melodi til Frogn-sangen?
Derom tier programutgiverne.
Men det burde vi selvfølgelig få vite.
For vår skyld - og av hensyn til opphavspersonene.
Hvem tillot seg med freidig dikterisk frihet å plassere en skjøntsyngende nattergal i Frognmarka?
Og hvem satte fengende toner dertil?
Er det noen som vet?
Jeg går ut fra at den "ikke har gjort seg sjøl, og kom rekandes på ei fjøl".
Og: Er det noen som har den opprinnelige versjonen? Dvs. forfatterens egen rettskrivning og tegnsetting?
Den burde vi hatt. For å kunne dokumentere en liten - men ikke uvesentlig! - del av Frogns kulturhistorie.
Hva med Frogn Mannskor? Eller Museet? Kanskje Amta? Sitter de på slike opplysninger?
Eller kanskje må vi til Ski for å få hjelp? Kan ØB tre støttende til?
Tips og hjelp til å finne tekstforfatter, komponist og mest mulig original tekstutgave mottas med takk.

tirsdag 18. mai 2010

Opphold og stor stemning

Foto: Kow d.e. 17052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogns staute politirepresentanter, lensmann Tor-Anders Aamodt og Bjørn Brekke, klare til avmarsj i spissen for årets barnetog. For siste gang?


Det ble en 17. mai med fint vær.
Ikke sol riktignok, men det varslede regnet uteble. Og temperaturene sørget for at de som gjerne ville vise fram finstasen, ikke frøs sykdom på seg - verken under barnetoget i formiddagstimene, under de mange feiringene rundt omkring ved skoler, barnehager og andre nye og tradisjonelle møteplasser i kommunen, eller under borgertoget i Drøbak sentrum.

Regnet holdt seg borte
Ved Drøbak skole, Seiersten og aldershjemmet på Ullerud samlet skoler, barnehager og musikkorps seg.
Stressede foreldrede med lettkledde unger tittet bekymret på noen illevarslende, mørke skyer som viste seg på østhimmelen like før toget la ut på den lange ruta ned Osloveien, om Grande og ned til Bankløkka hvor musikken spilte - og en og annen tilskuer sang - tre vers av "Ja, vi elsker".
Men regnet holdt seg borte. Selv om værmeldingen varslet regn den første delen av dagen.
Heldigvis tok værvarslerne feil.

Ikke noe å si på rekrutteringen
Tilreisende som som bivånet 17. maifeiringen for første gang, var overrasket over hvor langt toget var.
Og det er nok så at Drøbak - også det nye, utvidete Drøbak - ikke er noe stort sted, men produktive må Drøbak-folk være, for barnetoget gjennom byens gater ville tilsynelatende ingen ende ta.
Framtiden synes sikret.
Det fortalte oppmarsjen på Bankløkka mer enn tydelig.

Lokalt politi for siste gang?
Hvem som skal holde styr på oss i framtiden er mer usikkert.
Hele vegen forbi den sammenhengende espaliéen av festpyntede, begeistrede frogninger gikk det lokale politiets representanter, Tor-Anders Aamodt og Bjørn Brekke, i spissen for den usedvanlig lange toget.
Sannsynligvis for siste gang. I alle fall for disse tos vedkommende.
Neste 17. mai er det neppe noe som heter Frogn lensmannkontor.
Da må vi trolig "låne" politi fra Ski, hvis vi vil ha representanter for ordensmakten i spissen av toget.
Ikke alle endringer representerer framgang.

Enrique talte for de falne

Foto: Kow d.e. 17052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Leder for ungdommens kommunestyre i Frogn (UKS), Enrique Diaz Valdes, taler ved minnestøtten for de falne. Dessverre var han blitt utstyrt med et lavmælt høytaleranlegg som gjorde det vanskelig for deler av publikum å høre hva som ble sagt i støyen av mennesker som samlet seg til barnetog ved nærmeste nabo, Drøbak skole.

Å være menneske betyr å gjøre valg, sa russegutten Enrique Diaz Valdes da han på 17. maidagen talte ved minnestøtten for falne.
Han viste til det valget de som falt i kampen for friheten, hadde gjort.
For oss som bor i et fritt land, står ikke valget om liv eller død, sa han. Men også dagens unge må gjøre mange viktige valg.
Valg i praktiske spørsmål og valg mellom rett og galt.
Suksess kan måles i de valgene vi gjør for å sikre vår egen framgang og personlige lykke, men den største suksessen vil nok likevel være at vi gjør valg som gjør oss til hele mennesker som kan leve i fred og harmoni med hverandre, mente Enrique, som selv kom til Norge fra Chile som 9-åring sammen med familien.
Vi har alltid følt oss inkludert og hjemme her, sa han og roste politikerne i Frogn fordi de tar barn og unge på alvor.

torsdag 13. mai 2010

Hvem eier sykestua?

Foto: Kow d.e. 12052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sykestua i Drøbak er en betydelig ressurs og ikke noe man "gir bort" og glemmer. Hvem som eier den, burde være lett å avklare.

Denne lekkerbiten er det nok flere som gjerne skulle sette tennene i. Det er viktig at kommunen "står på krava".

Sunnås sykehus vil selge sykestua i Drøbak, kan mediene fortelle.
Nei, den tilhører oss, sier Frogns ordfører Thore Vestby.
Men det kan han visstnok ikke bevise.
Sunnås kan ikke føre bevis for sin eiendomsrett heller. Fortsatt i følge mediene.
Og fylkeskommunen som har hatt ansvaret for sykehusdriften kan ikke oppklare saken. Der er man like uvitende som resten av de involverte.
Og staten som nå har det politiske ansvaret for sykehusene? Det gjenstår å høre hva den har å si i sakens anledning.

Fra epidemilasarett til føde- og sykestue

Drøbak sykestue ble opprinnelig tatt i bruk som epidemilasarett i 1902. Etter krigen foretok Drøbak sanitetsforening og Drøbak Røde Kors en innsamling - m.a.o. en lokal dugnad - for å oppgradere bygget til føde- og sykestue.
I 1949 ble føde- og sykestua tatt i bruk.
På 1970-tallet ble imidlertid fødehjemplassene nedlagt. Fødende skulle heller fraktes til Lørenskog eller Rikshospitalet. Det ville bli både billigere og tryggere, mente distrikstlegen og de som tenkte som ham.
Etter hvert opphørte også behandlingen av syke.

Fått betalt?

Enten har Frogn kommune solgt sykestua til fylkeskommunen - som hadde ansvaret for sykehusdriften - og fått betalt. Eller så har kommunen stilt sykestua til disposisjon for fylkeskommunens sykehusdrift.
Er den solgt, må salgssummen være bokført som inntekt og finnes i kommunens og fylkeskommunens regnskaper.
Er den stilt til disposisjon - de facto utlånt - har kommunen eiendomsretten.
Dersom ikke en utvetydig avtale uttrykkelig sier noe annet.
Dette burde det være mulig å finne ut av. Med minimal bruk av ressurser.
Det dreier seg tross alt kun om et tidsspenn på mindre enn 40 år.

Gitt bort til Sunnås?

At fylkeskommunen - og eventuelt senere staten - skal ha overtatt eiendomsretten til Drøbak sykestue vederlagsfritt og med rett til salg for egen regning til hvilket som helst formål, må man kunne se bort fra.
Fordi det det ville være et forvaltningsmessig overgrep.
Og at eiendomsretten i en åpen, demokratisk prosess er overført til Sunnås sykehus, må anses som utelukket.
Skulle det ha skjedd, måtte fylkeskommunen - eventuelt staten - som ansvarlige for driften av sykehusene, ha gitt bort Drøbak sykestue til en av sine enheter.
Hvilket også ville være et forvaltnings- og forretningsmessig overgrep som det eventuelt er all grunn til å prøve lovligheten av.
Så: Enten har Frogn kommune stilt sykestua til disposisjon, og eier den ennå.
Eller: Den er solgt. Og da må salgssummen være utgiftsført hos kjøper og inntektsført av kommunen.
I tillegg til at det må finnes politiske vedtak og korrespondanse som kaster lys over prosessen og sakens utfall.

Stå på, Thore.
Det er prisverdig at ordføreren har tatt saken opp.
Og ikke så lite foruroligende at en så stor og viktig sak for en så liten, og ikke altfor rik, kommune, skal være så vanskelig å komme til bunns i.
Kan vi stole på at kommunale saker arkiveres forsvarlig og oppbevares på en slik måte - og på et sted! - som gjør det mulig å dokumentere politiske og forretningsmessige prosesser?

mandag 10. mai 2010

Sur søndag i sommerbyen

Foto: Kow d.e. 23042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I sterk vind, under dramatisk himmel og på blygrå, tung sjø glir Color Festival ut fjorden søndag ettermiddag. Seilbåten som akkurat passerer, forteller sitt om dimensjonene.

Det 252 meter lange tyske cruiseskipet AIDAluna med AIDA-linjens karakteristiske kyssemund i baugen fulgte Color Festival hakk i hæl. En stund på bryggekanten i Drøbak er aldri kjedelig for den som lar seg imponere av sjøens moderne frakte- og opplevelseskolosser.

Det blåste skikkelig i Drøbak på søndag.
Hissige kast fra alle kanter gjorde den kalde vinden enda kaldere, og Drøbak enda mindre gjestmild, for de relativt få som hadde oppsøkt byen for å tilbringe søndagsettermiddagen i Oslofjordens sørlandsperle.
Ikke alle, men mange butikker var åpne, og kanskje fikk de flere besøk enn ellers ville vært tilfelle, av hutrende gjester som søkte ly for den skarpe vinden.
I Båthavna var det mange biler, men ikke så mange mennesker å se - for der var det enda kaldere enn i byens gater.
Og de som var å se, hadde formodentlig - hvis vi skal dømme etter klesdrakten - undervurdert temperaturen i troen på at mai er den "skjønne, milde" her i sommerbyen.
På fjorden var det få småbåter og se, men en seiler stod for god bør innover og kunne glede seg over ideelt seilevær. Hvis han var av den tøffe typen som gleder seg over sterk vind og uberegnelige kast, og det var han vel etter som han var på sjøen i går.
Ut fjorden gled først Color Festival og deretter det tyske cruiseskipet AIDAluna majestetisk og uavvendelig uten å la seg affisere av naturkreftene.
Mot de kraftige dieselmaskinene i disse flytende småbyene hadde sjøen, selv om den blåste seg opp så godt den kunne, ikke noe å stille opp.
Forhåpentlig har de rikholdige båtene som har alt annet, også effektive stabilisatorer.
I motsatt fall er vi redd gjestene ombord fikk en urolig tur over Nordsjøen i går.
Selv fortrakk vi hjem i blåsten. Til en lun lenestol og en god bok.
Utelivet skal vi ta igjen når været blir noe mer sommerlig.

Utrygt på Lehmannbrygga?

Foto: Kow d.e. 09052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Det halvhjertede forsøket på å reparere en svakhet i bryggedekket har ikke hjulpet. Bordet har gitt etter og fungerer som en felle for uoppmerksomme eller uforsiktige bryggeturister.


Hvor råtten og farlig er Lehmannbrygga?
Knekte bord og et utseende som tyder på en ikke altfor bra allmenntilstand, virker ikke akkurat tillitvekkende.
Noen vil kanskje av den grunn holde seg borte der fra, men det gamle bryggeområdet er åpent og tilgjengelig for enhver, så derfor bør kvaliteten være slik at folk ikke utsetter seg for fare ved å betre de brekkfeldige plankene.
Hvordan er forresten fundamentene, og de elementene av treverk som er i kontakt med vannet, når de som for det meste er tørre, ser så medtatte ut?
At den som eier - og håper på å få rive gammelt og bygge nytt - ikke foretar store investeringer i å bevare trebrygga, kan man forstå.
Men er sikkerheten ivaretatt?
Slik at ingen utsetter seg for fare før eieren av grunnen og de påstående innretningene, blir ferdig med å prøve å presse Frogn kommune, og kan komme i gang med byggearbeidene på de vilkårene Frogn kommune har satt?
Den som eier, har stort ansvar.

søndag 2. mai 2010

Snillere, men feilstavet på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ved deponiet for hageavfall på Ottarsrud er dette skiltet med den unødvendig uvennlige teksten skiftet ut ...


... med dette skiltet med en mer informativ og vennlig tekst. Som imidlertid inneholder en meget interessant - og uvanlig! - versjon av ordet stasjon.

Hageavfallsgropa på toppen av Ottarsrudbakken er uvurderlig for oss hageentusiaster.
Mye vissent løv og avklipp fra busker og trær går i vår egen varm- og kaldkompost, men har man noe mer hage enn en verandakasse eller to, kan det lett bli nødvendig å kvitte seg med en del hageavfall.
Også frø- og rotugress og annet som trenger en effektiv komposteringsprosess med høy varme og effektiv forråtnelse for å bli til godt, trygt og næringsrikt jordforbedringsmiddel kan deponeres på Ottarsrud. Så kommer det til nytte.
At gropa skulle kunne bli stengt for alle fordi om noen kastet ting der som burde vært bragt andre steder, er en uakseptabel tanke.
At det gamle skiltet med åpenbar trussel om kollektiv straff, er erstattet med mer høflig informasjon om hvem som kan benytte hageavfallsplassen er på sin plass.
Men leses det ikke korrektur på skilt som koster dyrt, skal informere allmennheten og vare lenge?
"Gjenvinningsstasjson" er et uvanlig - og interessevekkende - ord. Men det har kanskje en s for mye?
Ikke bra Follo Ren.

lørdag 1. mai 2010

Sommer og Winther i Drøbak kirke

Foto: Kow d.e. 11042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Victoria Reiss Sommer (t.h.) på armen til mamma, Siri Sommer, og Tim Ferdinand Winther Bråthen sovende hos mamma, Gry Camilla Winther, ble døpt i Drøbak kirke 11. april.

Den 11. april ble det døpt to barn i Drøbak kirke.
Det ene heter Sommer. Det andre Winther.
Mødrene er Siri Sommer og Gry Camilla Winther.

Minimal statistisk sannsynlighet
Sommer og Winther er relativt sjeldne navn i Norge.
Den statistiske sannsynligheten for at de to eneste barna som døpes en tilfeldig søndag i Drøbak skal bære nettopp disse to årstidsnavnene, må være minimal.
Trolig på størrelse med sjansen for å få full pott i Lotto.
Ikke minst tatt i betraktning at Frogn er en relativt liten kommune.
Men søndag 11. april slo altså tilfeldigheten til.
Unge frøken Sommer og unge herr Winther ble båret til dåpen.
På samme sted.
På samme dag.