onsdag 28. april 2010

En skam

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Den grå trebygningen til venstre er nå revet. Selve hovedbygningen står. Ennå.

Fasaden på murbygningen på Ullerud er sterkt preget av forfall.

Og sideveggene er ikke bedre. Så når forslaget om riving kommer, vil det ganske sikkert møte forståelse.

På Ullerud ligger et hus med lang historie.
Dessverre ligger det og forfaller.
Ikke bare skaler murpussen av, men selve muren bærer tydelig merke av at forfallet har pågått en stund. Og at ingen har brydd seg.
Hva hensikten har vært, kan man ha sine tanker om.

Historisk
Hovedhuset på Ullerud har på mange måter en like sentral plass i kommunens historie som de historiske bygningene i Drøbak.
Det har bl. a. vært bolig, barnehjem og pensjonat, administrasjonsbygg og ordførerkontor.
Murbygningen skriver seg imidlertid, så vidt jeg vet, fra 1920-tallet da den ble oppført til erstatning for det tradisjonsrike patrisierhuset i treverk som brant under første verdenskrig.
Men murhuset skal være en replikk. En kopi av det opprinnelige huset.

Kommunehus
Hovedbygningen på Ullerud har huset deler av administrasjonen i så vel den opprinnelige landkommunen Frogn, som i den sammenslåtte kommunen med samme navn.
Bygningen spiller altså en vesentlig rolle i Frogns historie.
At stedet har fått forfalle slik det framgår avbildene over disse linjene, er derfor ikke bare en skam fordi det viser at Frogn kommune ikke tar vare på sine materielle verdier.
Det er også en skam at kommunen ikke tar vare på og vedlikeholder bygninger og steder av sentral betydning for kommunens historie. Og kultur.

Rive?
Som tidligere nevnt, har tanken om å rive murhuset på Ullerud allerede vært nevnt.
Etter hvert som forfallet griper ytterligere om seg, kommer forslaget om å erstatte bygningen med ny bebyggelse av større praktisk betydning for kommunens innbyggere ganske sikkert til å dukke opp igjen.
Og jo mer forfallent huset er, desto flere vil være enige i at det "gamle rukkelet" ikke er noe å ta vare på. Og koste penger på.
Det finnes mange bedre formål.

Stopp forfallet
Men en kommune med selvrespekt tar vare på sin historie.
Ikke bare ved å unnlate å rive, men ved å vedlikeholde og bevare.
Kontinuerlig.
Periodisk vedlikehold er noe av det dyreste - og mest upraktiske - som fins.
Periodisk vedlikehold fører til at skader blir store, før det blir gjort noe for å bøte på dem.
Det er både skadelig for det som skal vedlikeholdes - og for økonomien.
Fravær av vedlikehold er altså ikke et sparetiltak.
Det er en effektiv måte å skaffe seg ekstra utgifter på.
Derfor bør forfallet på Ullerud stanses.
Dette er en sak som bør interessere politikerne.
Spesielt de kultur- og historiebevisste av dem.

mandag 26. april 2010

Ingen skrotaksjon i år!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På grunn av kapasitetsproblemer i Ottarsrudgropa har kommunen sett seg nødt til å avlyse årets skrotaksjon. Hvor havner skrotet da?

Den årlige skrotaksjonen i Frogn har vært umåtelig populær.
Det kan avleses på mengden av søppel og skrot som er kjørt av kommunens innbyggere til mottaket i Ottarsrudgropa.
Og køen av alle slags kjøretøy som har ventet for å få gjort seg av med forskjellige overflødigheter.
Men i år blir det ingen skrotaksjon, kan Frogn kommune fortelle. Ottarsrudgropa har ikke kapasitet.
Avfall må derfor leveres på gjenvinnigsstasjonene som Follo Ren har rundt omkring.

Mer forurensning
Dette er nok en nyhet som mange vil beklage. Både folk som har skrot som de gjerne vil bli kvitt, og de som er opptatt av at søppel og skrot ikke skal havne i naturen.
At ikke alle er like nøye på hvor de anbringer søpla, finnes det mange eksempler på.
Noen setter ifra seg ting de ønsker å bli kvitt ved innsamlingscontainerne for papir, plast m.v. og regner med at Follo Ren eller noen andre, vil ta hand om det de selv ikke har bruk for eller ønsker å ha.
Og andre finner seg en "passende" plass på et avskjermet sted i naturen hvor de kan kaste søpla uten særlig fare for å bli sett.

En prioriteringssak
Den årlige skrotaksjonen har med all mulig sannsynlighet spart den lokale naturen for tonnevis av søppel år om annet.
Men altså ikke i år.
Å kreve at "Gropa" skal stille opp når man der selv hevder at man ikke har kapasitet, kan jeg ikke. Det har jeg ingen kompetanse til.
Men dette er en sak politikerne bør se nærmere på.
For dette er en viktig sak for kommunens innbyggere. Og for miljøet!
Og dermed en prioriteringssak.
Om nødvendig må de som sitter på pengesekken, stille større ressurser til disposisjon slik at innsamlingen kan finne sted årlig.
At sløyfingen skyldes et ønske om å kanalisere mer av søppelleveringen til gjenvinningsstasjonene, vegrer jeg meg i det lengste for å tro.
Det ville være en meget korttenkt politikk.

søndag 25. april 2010

Scillabyen Drøbak

Foto: Kow d.e. 23042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et hav av scilla - på norsk kalt blåstjerne - ved Lehmannbrygga.


T.v.: Noen synes åpenbart at naturen ikke er vakker nok. Derfor bidrar de med ekstra "pynt".


Drøbak har mange kjælenavn.
En blomst i Norden f. eks.
Det er ikke noe dårlig navn. Det passer bra.
Som nå på våren. Hvor scillaen - eller altså blåstjernene - er på sitt frodigste og vakreste og dominerer bakkeskråningene.
Ved Lehmannbrygga - som ellers ikke er noen skjønnhetsåpenbaring - hilser skråningene våren med et teppe - eller kanskje vi skal holde oss til den maritime terminologien og si et hav - av blått.
Men ikke bare der.
Langs Vestbyveien og i andre sør- og vestvendte hager, skråninger og vegkanter både i og utenfor bykjernen, står den blå lavtvoksende løkplanta så tett og blomster så rikt at det er vanskelig å forstå at det kan være jord og næring til alle sammen. År etter år.
For løkene formerer seg slik at det knapt er jord mellom plantene.
Men blomstrer gjør de.
Og slår med sitt blå blomsterflor hvert år uttrykkelig og ugjendrivelig fast at nå er våren kommet til Drøbak.

fredag 23. april 2010

Mega på Heer legges ned


Mega på Heer har tjent beboerne på Heer trofast i 40 år. Nå er det slutt.

Samvirkelaget på Heer gir opp.
Kooperasjonen har underrettet medlemmene om at butikken stenger og skal selges innen 1. juni.
Om noen andre finner det lønnsomt å drive dagligvarehandel i lokalene, er usikkert.

40 år
S-laget på Heer ble åpnet 26. november 1969.
Tidligere var det helt fra forrige århundreskifte gjort forsøk på å etablere et varig samvirkelag i Drøbak. Det gikk ikke så bra.
Men på Heer lyktes det.
Området ble bygd ut, privatbiler var det ikke mange av, bussen stanset ved Ottarsrud og behovet for en nærbutikk var stort.
Ingen av de etablerte kjøpmennene i kommunen var interessert i å drive butikk der.
Til å begynne med måtte de stadig flere som flyttet inn på dette store utbyggingsfeltet, nøye seg med en kiosk som stod i Heer Terrasse.

Lokalt engasjement
Husmorlaget på Heer engasjerte seg imidlertid i saken og arbeidet iherdig for å få til butikk og andre servicetjenester.
Formannen i Drøbak boligbyggelag, Tor Hansen, bodde på Heer og arbeidet i NKL. Han bidro til at kooperasjonen - riktignok etter en del om og men - besluttet å bygge butikk mot at Follo S-lag overtok driften når forretningen sto ferdig.
Og senhøstes 1969 åpnet altså butikken på Heer som avdeling 2 av Follo Samvirkelag.
Befolkningen på Heer hadde fått sin butikk.

Bilisme og kjøpesentra
Og etter hvert som privatbilen ble stadig mer utbredt, kom kunder kjørende også fra andre deler av kommunen.
Men nå er det altså slutt.
Kjøpesentre i og utenfor kommunen har tatt over for mange av kundene.
Bilen bringer like gjerne folk fra Heer som til Heer.

Tung beslutning
"Å legge ned en butikk, er en svært tung beslutning, men vi kan ikke drive butikker som ikke dekker sine egne kostnader, og hvor vi ikke kan se en positiv trend," skriver Coop Øst til medlemmene.
Og det er vel så.
Kooperasjonen som tidligere var en medlemssammenslutning med ideelt formål, er blitt en butikkjede.
Som må tjene penger. I et stadig tøffere marked.
Derfor er det ikke lenger plass til Mega på Heer.
Synd.
For ikke bare vil eldre og andre Heer-beboere uten bil få lengre og vanskeligere veg til butikken.
Men stedet blir fattigere.
Om noen andre makter å drive butikk i lokalene, gjenstår å se.
Kooperasjonen har i alle fall kastet inn håndkledet.

torsdag 22. april 2010

Applaus til "Gatelangs"

"Gatelangs"-spalten i Amta fredag 16. april taler klokt om kunstgressbanen og den jammeren den har forårsaket i deler av befolkningen.

Det skrives mye superlokalt i "Gatelangs"-spalten i fredags-Amta.
Noe til ergrelse. Noe til glede.
Denne gangen gleder vi oss.
"Gatelangsredaksjonen" - representert ved pennefører Pål Mørk - skal derfor få innlede en ny spalte med applaus for ytringer jeg setter pris på.
Altså rett og slett subjektiv synsing.
Applausen gjelder "Gatelangs"-spaltens konstatering av kunstgressbanen ved Frogn videregående er kommet for å bli, og at riggtomta ikke har vært et realistisk alternativ.
Dessuten ligger riggtomta uansett der ved neste korsveg, skriver spaltisten, som ikke ser bort fra at kunstgressbanen, som nå er under bygging, kan bli "porten til denne delen av frognmarka" for mange frogninger.
"Å sutre over denne muligheten som nå gis til både unge og eldre fotballspillere i Østfolds største fotballklubb, er utidig," mener han.
Disse ytringene applauderer jeg.


Cupen: DFI vant - NIF tapte

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ytterligere avansement i cupen kan fylle tribunene på Seiersten. Det vil være godt for fotballinteressen. Og for klubbkassa.


Alt kan skje i fotball.
Og det gjorde det i går.
DFI tok seg lett videre med brakseier 5-0 over Nordstrand på bortebane.
Mens Nesodden - som enkelte selvoppnevnte "eksperter" har skyhøye forventninger til - gikk på en tilsvarende smell og tapte 1-5 for Oldenborg hjemme på Berger.
Aldri hørt om Oldenborg?
Oslo-klubben startet for 10 år siden med fotball som tidsfordriv i en kristen vennegjeng, men spiller nå i 3. divisjon.
DFI-trener Frode Birkeland sier til badebyen.no at han ønsker seg Vålerenga eller Lillestrøm i 1. runde.
Da høres det ut som om han under enhver omstendighet regner med tap, og gjerne vil gå ned med flagget til topps og en pen slant i klubbkassa.
Og kanskje kan det bli vel mye for DFI å satse både på serie og cup.
Men nå gjelder det å skape interesse. Og entusiasme.
Som sagt: Alt kan skje i fotball.
Så håp på en kamp som kan vinnes. Cup er cup. Gå for seier! Uansett motstander.
Cup-bomber er noe av det fotballen lever på. Og av.
Skulle DFI gå til 2. runde, vil grunnlaget være lagt for mer folk på tribunene og klingende mynt.
DFI trenger begge deler.

onsdag 21. april 2010

OK å rive i vernesonen

Ikke noe stygt hus i og for seg. Men hører det hjemme i Fjellveien? (Illustrasjon hentet fra kommunale sakspapirer.)

Foto t.v.: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Britannia føyer seg ikke naturlig inn i bygnings-miljøet.

Du kan godt rive og bygge nytt i vernesonen.
Å foreta fortetning som øker bygningsmassen og antall beboere, og dermed trafikken, er også OK.
Det mener i alle fall politikerne. Tydeligvis.
Uten å diskutere prinsippene, det aktuelle prosjektet - eller konsekvensene! - vedtok kommunestyret mandag å si ja til et omstridt utbyggingsprosjekt i Fjellveien.
Mot én stemme. Én modig representant som holdt hodet kaldt.
Den modige og prinsippfaste var i følge Amta, Bente Bjerknes Haugen fra Kristelig Folkeparti.

Fjellveien og Drøbak
Jeg tar det for gitt at alle kommunestyrets medlemmer har vært i Fjellveien.
At de er kjent med verneplanens intensjon og bestemmelser.
Og at de har sett med egne øyne og gjort seg opp noen tanker om hva hensikten med vernearbeidet i Drøbak er.
Nemlig å bevare miljøet. Helhetsinntrykket.
Myndigheten som har karakterisert Fjellveien 12 som "uten spesielt stor kulturverdi" - og dermed har bidratt til å bagatellisere saken - har ikke vært i Drøbak.
Den har - respektløst sagt - vært på jordet!

Ikke hus for hus
Gamle Drøbak kan ikke vurderes hus for hus.
Gamle Drøbak er et miljø. En totalitet. Med gamle, spinkle, trekkfulle trehus bygd og påbygd etterhvert som folk fikk penger mellom hendene, staselige boliger reist og bebodd av velsituerte borgere og et arkitektonisk miksmaks fra perioder med økonomisk oppgang, sosial framgang - stilmessige forvirring, og overivrige utbyggeres manglende kulturforståelse og respekt for miljøet.
Sørlandsbymiljøet. Her - midt i Oslofjorden.
Det er dette som er Drøbak.
Det er dette noen av oss vil bevare.

Stygge eksempler
Men altså ikke det store politiske flertallet.
Det synes at det er i orden at man river og bygger nytt.
Hvor grensen går - dersom det går noen - har de ikke sagt noe om.
Men mener jeg da at man ikke skal bygge i Drøbak? At alt skal være som det er?
I prinsippet: Ja!
Skjønt, vedlikehold som har som formål å bevare miljøet og miljøets enkelte deler, må kunne tillates.
En viss forsiktig tilpasning i stil med omkringliggende bebyggelse også.
Jeg er ikke i mot at det bygges på Hamborgbrygga, Lehmannsbrygga eller Sand-Andersen-tomta, men ny bebyggelse bør ikke komme i vegen for, eller i strid med, den eksisterende.
Jeg synes at bygninger som Sentrumsbygget, Bergen Bank-bygget og Britannia er ødeleggende for Drøbak.
De burde aldri vært reist!
Men det ble de.
Fordi politikerne ikke gjorde jobben sin.
Og var våkne og framsynte nok.

Presedens
Det ligger mye penger i tomtegrunn i Drøbak.
Jo nærmere sjøen - og jo bedre utsikt - desto mer penger.
Mange uten genuin interesse for Gamle Drøbaks framtid og skjebne - og bygningskultur - kan nok tenke seg å omgjøre attraktive boliger og tomter til rede penger.
Disse har politikerne nå gitt blod på tann.
For hvorfor skal ikke de få lov? Når andre har fått lov?
Med mandagens vedtak har politikerne derfor ikke bare fattet et uheldig vedtak i en konkret sak.
De har skapt presedens.
Og åpnet for lemfeldighet.
De bør derfor ikke bli overrasket om også andre nå kommer med søknader om utbygging og endringer som de hittil har trodd at verneplanen og kulturbevisste politikere stengte for.
Kanskje ikke et rush.
Men litt her og litt der.
Dråpen uthuler stenen.
Og prinsippløsheten margspiser Drøbak.

søndag 18. april 2010

Nede for godt?

Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lysmast og skilt i grøfta. Og der ser det ut til at de har ligget lenge.

Strømmen har vært dyr i vinter. Så det gjelder å spare.
Men å demontere stolpene til gatebelysningen er kanskje å gå noe langt?
I Fugleveien ligger en lysmast i vegkanten.
Delvis nedgravd så vidt jeg kan bedømme.
Så da har den vel ligget der en stund.
Skiltet som markerer gangveg ligger også i grøfta.
Det er kanskje ikke like farlig.
For de fleste kjenner vel igjen en gangveg når de ser en.
Men kostbare skilt er kanskje ikke beregnet for søle, skitt og ublid behandling i grøftekanten?
Så kanskje noe skulle rydde opp?
Ta vare på det som ennå kan brukes.
Og fjerne det som er blitt skjemmende søppel, men egentlig skulle stått oppreist og hjulpet oss til å kaste lys over tilværelsen?
Nå er det jo snart lyst hele døgnet, så akkurat nå er behovet kanskje ikke påtrengende.
Men begynner rette vedkommende nå, kan vi kanskje ha en ny mast på plass når høsten og vinteren kommer?
Eller er det å overdrive forventningene?

DFI: Tap er nyttig lærepenge


Frode Birkelands menn fikk seg en lærepenge. Den bør de ta godt vare på.

Mange lag som rykker ned en divisjon, tror at de er så mye bedre enn de andre i divisjonen der de har havnet, at de setter seg fore å rykke rett opp igjen.
Tilsvarende regner de med at de som har rykket, opp fra divisjonen under, skal ned igjen.
Jeg vet ikke hvordan de tenker i DFI, men dette er en feil de ikke bør gjøre.
Fredag tapte ”opprykkskandidat” DFI for ”nedrykkskandidat” Trøgstad/Båstad. Som avisene uttrykker det.
Sin vane tro har mediene utpekt favoritter og dumpekandidater på forhånd.
Før en eneste kamp er spilt. Uten saklig grunnlag! Selvfølgelig.
Som vanlig.
Det er ikke lagenes tidligere meritter eller fansens ambisjoner som avgjør hvor et lag skal ligge på tabellen når sesongen er over.
Ikke bare er hver nye sesong en ny sesong, men hver ny kamp er en ny kamp.
Som skal vinnes. På banen.
Ikke i avisspaltene. Eller på tribunen.
Forhåpentlig vet Frode Birkeland og hans mannskap dette. Og tar konsekvensen av det.
Ingen motstandere må undervurderes.
Slik sett var tapet for Trøgstad/Båstad nyttig.
I fjor fablet en del blåøyde – medier, ledere og supportere – om opprykk til 1. divisjon.
Det endte med nedrykk.
Den urealistiske fabuleringen bør ikke gjentas.
DFI befinner seg i 3. divisjon. Og der bør laget trolig være en sesong eller to. For å konsolidere seg. Og vente på tilvekst av rekrutter fra egen stall.
Senk skuldrene. Spill fotball. Gjør erfaringer. Bli bedre. Teknisk og taktisk. Så kommer seirene. Og opprykket.
For opprykk er ikke noe man bestemmer seg for. Eller er berettiget til.
Det kommer som resultat av planmessig arbeid. Over tid.
La ikke mediene stresse dere!
Tapet i Trøgstad var ikke en katastrofe. Men en lærepenge.
Ta godt vare på den.

fredag 9. april 2010

Tragedien i Drøbaksundet

Den fryktinngytende krysseren "Blücher" stevnet natta til 9. april for 70 år siden inn Oslofjorden for å innta Oslo. Om bord var det mer enn 2000 mennesker.

Etter å ha blitt beskutt med kanoner og torpedoer endte krysseren slik. Hitlers uovervinnelige stolthet gikk til bunns i Drøbaksundet.

I dag er det 70 år siden krigen kom til Norge.
Til Drøbak kom den glidende inn Oslofjorden i form av slagkrysseren ”Blücher” med følge.
”Blücher var flaggskip for den tyske invasjonsgruppe 5 som skulle innta Oslo.
Om bord på krysseren var det 2202 personer.
Da de fiendtlige skipene ikke reagerte på ordre om å stanse, åpnet Oscarsborg festning ild.
Etter få minutter var Drøbaksundet midtpunktet i et blodig slag på liv og død.

Oberst Birger Eriksen måtte på egen hånd ta avgjørelsen om han skulle forsvare landet ved å skyte på inntrengerne med skarp ammunisjon. Han valgte å skyte. Og skapte historie.


Tyske kanoner på begge sider
Skuddene fra Oscarsborgs alderstegne, tyske Krupp-kanoner «Moses» og «Aron» fikk in flere treff på ”Blücher”, og det oppstod branner om bord.
Tyskerne besvarte ilden, men siktet for høyt.
Mannskapene på Borgen kunne dermed fortsette beskytningen.
Etter hvert fikk de støtte av ild fra kanonene på Husvik og Kopås.
Et skudd fra Kopås satte styrmekanismen på krysseren ut av spill.

Torpedert
I tillegg til de gamle kanonene hadde Oscarsborg også et nærmere 50 år gammelt torpedobatteri.
To torpedoer fra batteriet traff det fiendtlige skipet. Den ene traff maskinrommet.
Med styresystemet og maskinene ute av funksjon, gled skipet hjelpeløst innover fjorden.
De øvrige båtene i flotiljen vendte og gikk noen kilometer sørover hvor de satte i land invasjonsstyrkene de hadde om bord.
Derfra måtte de ta seg til hovedstaden.

Mellom 800 og 1000 døde
Soldatene og sjøfolkene på ”Blücher” gikk en mer dramatisk skjebne i møte.
Litt før klokka halv seks om morgenen eksploderte et ammunisjonslager om bord.
Slagsiden tiltok, skipet tok inn mer vann og det ble gitt ordre om evakuering.
Mange kom seg til land, men mellom 800 og 1000 mennesker mistet livet.
Som følge av skader etter beskytningen, fordi de ikke kom seg unna den brennende oljen på sjøen, eller fordi de druknet i det iskalde vannet.

Menneskelig tragedie
Hvem var de omlag 1000 som mistet livet i Drøbaksundet for 70 år siden?
De fleste var unge menn.
Hjernevasket til å tro at de kom for å hjelpe, men programmert til å drepe. Om ”nødvendig”.
Noen manipulert, noen tvunget ut i krig mot en fredlige nasjon av et hensynsløst regime og en stormannsgal ”Fører”.
Som var på jakt etter verdensherredømme.
En gal mann som fem år senere tok sitt eget liv fordi han var innhentet av skjebnen.
Da hadde han og hans drabanter lagt sitt eget land og store deler av Europa – og deler av andre kontinenter – øde i den ”totale krig”.
Nå visste han at hans egne dager endelig var talte.
Etter at han hadde sendt millioner på millioner av mennesker i døden tok han feigt nok sitt eget liv.
For å unngå konsekvensene.

Drøbak i begivenhetenes sentrum
En stakket stund for 70 år siden var Drøbak takket være oberst Birger Eriksen, midtpunkt i det blodige spillet som en krig er.
Obersten var satt til å forsvare landet.
Det gjorde han.
I hvilken grad det innvirket på krigens gang, kan diskuteres.
Men ettertiden har gitt obersten rett.
Det var en riktig handling der og da.

Tragedie
Ut fra menneskelige hensyn er slaget ved Kaholmen likevel en begivenhet vi gjerne skulle vært foruten.
Krig er en menneskelig tragedie.
Uansett.
Det var også slaget i Drøbaksundet.
9. april 1940.
Men situasjonen ble ikke skapt av de norske forsvarerne.
Tragediens opphav var overveielsene ved de tyske krigsherrenes hovedkvarter i Berlin.
Og en gal manns beslutning om å erobre verden.

Se innleggene:

Se også:

torsdag 8. april 2010

Møkkete snø forsvinner

Foto: Kow d.e. 28032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bildene: Når vegkantene ser sånn ut, er de ikke mye vakre.
Godt at snøen snart er borte.

Det har tint bra de siste dagene.
Plussgrader dag og natt hjelper på.
Snart er snøen i bakkehellet erstattet med blomster og grønne vekster.
Snøen i vegkanten er gjenstridig, men snart må den også gi tapt.
Heldigvis. Akkurat nå er den ikke mye innbydende.
Skittengrå som den er av sand - og asfaltrester som hissige piggdekk har revet løs i vinterens lange løp.
Men snart er snøen borte. Og skitten blander seg med sand og jord og ville vekster og synes ikke.
Hvor forurenset den er - og hvor usunt asfaltstøvet eventuelt er for jordsmonnet - kan jeg ikke bedømme.
Men fra førstkommende mandag blir det bedre.
Da skal piggdekkene av. For denne gangen.
Det er uansett en trøst.
Forhåpentlig holder værgudene minusgradene unna når sommerdekkene er satt på.
Nå vil vi ha sol og varme.
Og det skal vi få lover værmelderne.
Bare vi kan stole på dem.

onsdag 7. april 2010

Svanesjøen

Foto: Kow d.e. 20032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Svanene i Båthavna er et vakkert syn.

Fuglene i Båthavna er ikke like populære hos alle.
Måker og ender skiter ned båter og kalesjer. Som både blir tilgriset og ødelagt.
Enkelte båteiere ser derfor mer enn skjevt til turister som mater sjøfuglene. Enten det er med brød eller rekeskall.
Mating i stor stil bør foregå på utsiden av havna. Ytterst på moloene. Det er nok også båtløse enige i.
Men at besøkende mater fuglene inne i bassenget - f.eks. fra Redaktør Aage Hansens Promenade - er ikke til å unngå.
Det er en naturlig del av en pulserende havnetrafikk.
Forbud eller restriksjoner er ikke forenlig med opprettholdelse av en trivelig båthavn som folk - ikke minst barnefamilier - finner glede og adspredelse i å besøke.
Dette må båteierne leve med. Enten de liker det eller ei.
Svanene i Båthavna gjør neppe mest ugagn. Jeg har aldri sett dem på en kalesje eller ombord i en båt.
Mange liker naturlig nok å trekke disse vakre, elegante fuglene til seg ved hjelp av medbrakte godbiter eller rester fra en pose med reker kjøpt av Yngve Nicolaysen eller Granum.
Kombinasjonen av sjø, båter, blomster og fugleliv er det som trekker folk til havnebassenget mellom Akvariet og Tento. Med eller uten poser med fuglefor.
Og sånn bør det være.
Så får båteierne heller ta en ekstra omgang med såpevann og skurekost for å holde båten presentabel.
Og hindre at etsende fuglemøkk skjemmer og ødelegger treverk, PVC - eller andre ømtålelige materialer.

tirsdag 6. april 2010

Mye snø skal bort før våren kan komme




Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon





Øverst: Ved Drøbak City ligger det masse snø som skal tine før våren tar over.

Nederst: Snøbarrieren på gangvegen trekker seg langsomt tilbake.

Sola og varmen har mye de skal ha utrettet før våren kan gjøre sin entré.
Tonnevis med møkkete snø og is skal tines.
Mest der hvor iherdige traktorer og andre motoriserte brøyteredskaper har skuffet snøen sammen, selvfølgelig.
Men også snøen i skyggefulle bakkehell tar seg den tiden den trenger før den blir til livgivende vann for vekster som venter på å våkne fra vinterdvalen og møte vårsola med grønne skudd og knopper.
Ja, til og med på plener og gressbakker, utsatt for sol og regn og vind og plussgrader, holder snøen stand. Mange steder.
Våren er derfor neppe rett rundt hjørnet.
Hvis noen i overdrevet optimisme skulle tro det.
Selv om hestehoven overmodig har stukket sine påskegule hoder opp av leira, og krokus og snøklokker blomstrer i solveggen til glede for utålmodige som venter på våren, og hilser alle vårtegn - selv de dumdristige som overser faren for fortsatte frostnetter - med entusiasme.
Noen få dager til nå, så er vi midt i april.
Men det tar ikke snøen hensyn til. I år.
Den tar den tiden den tar.
Det viser snøhaugene ved Drøbak City med all tydelighet.
Så våren får vi vente på.
Enda et par uker.
Minst.

mandag 5. april 2010

Bom

Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvordan får man "herpet" en svingbom av solid jern? Snikkjørere? Snøbrøytere? Klåfingre?

Mellom Hegreveien og Dyrløkkebakken står det en solid bom.
Eller rettere sagt: Skulle det stått en solid bom.
Men selve bommen er nå skilt fra stolpen den var festet i.
Hvordan er det skjedd?
Uforsiktige brøytemannskaper, vil noen trolig straks si.
Men mon det.
Bommen har "skrantet" lenge. Hengt på halvt hold. Og vært tydelig medtatt.
Men nå ligger den i vegkanten.
Og en uskyldig, lett, rødmalt "bukk" med påsatt refleks sier i fra at her er det ulovlig å kjøre.
Det spørs om det er nok.
Hvis det er snikkjørere som har vært på ferde.
Da bussen kjørte her for å spare folk for å måtte gå til brannstasjonen eller Dalen, ble det ramaskrik.
Trafikk ville man ikke ha.
Og det er i grunnen til å forstå. Særlig hvis man har barn som leker i området.
Men nå er vegen åpen for all slags ferdsel. Ikke i prinsippet. Men i praksis.
Forbudt?
Joda, men leilighet gjør tyv. Eller i dette tilfellet snikkjører. En som stjeler seg til å kjøre selv om det ikke er tillatt.
Den vesle krakken stopper neppe noen.
Skal holdningsløse trafikkanter stoppes, må nok bommen på plass igjen. Snarest.
Og kanskje i en enda mer solid utgave enn den opprinnelige?

Skummel snelle i Fugleveien

Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hva skjer når snøen smelter?

I Fugleveien på Skorkeberg, i skråningen ned mot Åsveien, står det en kabelsnelle.
Hva skjer med den når snøen smelter?
Forhåpentlig ingen ting.
Men det bør man ikke gamble på.
Det er mye trafikk på stedet, barn bor i området, og det er skoleveg.
Etter som snella står i skråningen med god helling utfor bakken, kan den lett komme til å rulle.
Og da kan konsekvensene bli større enn det er hyggelig å tenke på.
Intetanende bilister og barn kan da få et møte som lett vil bli skjebnesvangert.
Og apropos barn: Snella heller mot og støtter seg til en tynn bjørkestamme.
Hva om barn som ikke kan overskue eventuelle konsekvenser, drar i denne stammen?
Eller stammen rett og slett gir etter? Når snøen blir borte, og underlaget endres.
Man spør seg unektelig hvem som kan ha vært så skjødesløs å sette fra seg denne tunge snella i rulle- og falleposisjon her i skråningen.
Vedkommende har utvist et ualminnelig dårlig skjønn!
Men er trolig "reddet" av snøen. Hittil.
Nå bør de ansvarlige se til å få lagt snella flat så den ikke kan velte eller ruller.
Umiddelbart!