lørdag 30. juni 2012

Florisant i Båthavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det blomstrer fortsatt i Båthavna - takket være frivillige som ønsker at Drøbak skal vise seg fra sin beste side.


Velholdte og vakre mørk rosa ...


... og lys rosa blomster er en fryd for enhver som har et åpent øye for sine omgivelser. Og i bakkant lurer frodige blomstererter som vil bidra med ytterligere blomsterflor om ikke så altfor lenge.


Noen og enhver av oss lurte nok på hvordan det ville gå med blomstene i Båthavna når Rudi Kreul ikke lenger kunne plante ut og stelle blomstene der.
Men all tvil er gjort til skamme.
Frivillige har løftet arven etter Rudi Kreul og prøver stadig vekk å holde den standarden han satte.
Blomsterfloret i Båthavna er fortsatt imponerende og en kilde til stadig glede for båtfolk, bryggeseilere og "late" turister som besøker vår "sørlandsidyll".
Akkurat nå er beplantningene i urnene langs promenaden på det frodigste - og vakreste.
Er du av dem som har sans for naturens skjønnhet, bør du ta deg en tur gjennom Båthavna der både det maritime miljøet, blomsteroppsatsene og folkelivet gir deg en opplevelse til lise for sjel og sinn.
Dette er Drøbak på sitt beste.

En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.


Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.
Avskyelig vondt.

Grusom stank
Det har luktet i flere dager.
Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.
Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.
- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i
Og det stemmer.
Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.
Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.
En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen
Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.
Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.
Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.
Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere
Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.
Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.
At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?
Hvor skal forøvrig matavfall kastes?
Rekeskall og fiskeslo f.eks.
Skal det kastes på sjøen?
I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".
Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?
Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?
Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.
Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Gått skoa av seg

Foto: Kow d.e. 29062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nesten som en dekorasjon står dette slippertparet gjenglemt på den grå betongen i Gjestehavna. 

Noen har gått skoa av seg i Gjestehavna.
På den grå betongflaten står et par sterkt rosa slipperter eller strandsko av sandaltypen og nærmest roper etter sin eier.
Et par plastsandaler representerer ingen formue i dagens samfunn.
Og tapet er trolig til å leve med.
Men hvem vet: Kanskje har skoene andre kvaliteter og verdier?
Affeksjonsverdi for eksempel?
Så kanskje eierinnen - for det er vel en eierinne? - savner skoene og går omkring og lurer på hvor i hele verden de er blitt av?
Ser hun dette, vet hun beskjed.
Og du som leser dette, men ikke er rette vedkommende, kan jo formidle beskjeden videre.
Så kanskje kan sandalene på ny bli forent med sin eierinne.
Men du bør nok være rask, for blir skoene stående noen dager, blir de sikkert kastet - som så mye annet i vår "bare-ta-og-kast-det"-tidsalder.

torsdag 21. juni 2012

Pall på Ullerud

Foto: Kow d.e. 17062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

"Morsomhet" eller gjenglemt bakgrunn for reklameplakat?



Ikke å anbefale. Pallen kan lett falle ned - på nysgjerrige unger f.eks.


Søndag hadde noen hengt opp en pall på trafikkskiltet ved krysset på Ullerud.
Kanskje var det noen "morsomme typer" som hadde vært på ferde.
Eller kanskje hadde pallen vært brukt til å henge opp reklameplakat på.
Høyt og tydelig for alle hang den og utgjorde for så vidt en fin reklameplass.

Løsningen er likevel ikke å anbefale.
Slike "arrangementer" har en viss tiltrekningskraft - spesielt på geskjeftige unge som gjerne vil studere fenomenet nærmere.
Og kanskje bidra med egen kreativitet.
Pallen hang ikke tryggere enn at den lett kunne falle ned.
Hadde noen blitt truffet, ville de med stor sannsynlighet blitt skadet.

Trafikkmaskinen på Ullerud er et yndet sted for reklame - f.eks. opplysningskilt som henviser til visninger og hussalg.
Selv om vegmyndighetene neppe er begeistret for plakater og meddelelser som svekker årvåkenheten og bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra trafikken, medfører en plakat eller to ved trafikkskiltet eller på øya i rundkjøringen neppe særlig fare.
Men plakatene bør holdes i bakkehøyde.
Å henge opp dårlig festede paller i trafikkskiltene, er neppe verken trafikksikkert eller trygt for myke trafikanter eller nysgjerrige som skal studere "kunstverket" nærmere.
Eller hva sier vegvesenet og politiet?

Vanskelige arbeidsforhold

Foto: Kow d.e. 17062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Varebilsjåførene som lever ved Drøbak City, har det ikke lett.

Det kan ikke være lett å levere varer til Drøbak City.
Sjåførene får ikke lov til å sette fra seg bilen.
Ved varelevering er all parkering forbudt sier et stort og tydelig skilt.
Den som skal levere varer, må m.a.o. kjøre omkring mens leveringen pågår.
For all parkering er forbudt.
Og står det "all parkering" mener man formodentlig all parkering.
Eller er det kundene som ikke får lov til å parkere akkurat her?
Og forbudet gjelder hele vegen til høyre og venstre skal vi tro skiltet.
Men det skal vi kanskje ikke?

mandag 18. juni 2012

Idyll i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 13062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Smått er godt, kunne stå som motto for Badehusgata. Her er et eksempel på de mange skjønnhetsopplevelsene som den maleriske gatestubben har å by på.

I Badehusgata har tiden på sett og vis stått stille.
Der kan man vandre i det Drøbak som engang var.
Små, maleriske boliger har trapp og forhage helt ut i den trange gata hvor bilen mer enn noe annet sted er et fremmedlegeme.
De fleste av dem som bor i Badehusgata, har sans for idyllen og dyrker den.
De tar vare på kvalitetene i det små og nære miljøene med lave hus, vinduer med sprosser og blomster over alt hvor det er mulig å finne plass til litt jord og noen planter.
Noen benytter uthustaket og noen eksellerer i krukker og kar.
Badehusgata er selve innbegrepet på fjordidyllen Drøbak.
Så lenge det varer.
For ikke alle vet å sette pris på denne idyllen.
Skal Drøbak være et museum, spør de.
Og vil gjerne forandre på og fornye  dette stykket fortid som lever i beste velgående til glede for de fleste av dem som bor der - og for de av oss som setter pris på slike immaterielle verdier som miljøet i Badehusgata representerer.
Jevnlig sørger jeg - og mange med meg - for å legge turen gjennom gatestubben mellom Carlsebakken og Gjestehavna.
Det stimulerer vår estetiske sans og gir ro i sinnet.
La oss håpe at det kan fortsette slik.

fredag 15. juni 2012

I stykker allerede

Foto: Kow d.e. 13062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Store vinduer, men ingen muligheter for blending. Blendingsgardinene er allerede i stykker.

Kafé Sjøstjernen i Gjestehavna har en unik beliggenhet.
Gjennom de store glassflatene som erstatter tradisjonelle vegger, kan man følge livet på fjorden fra fritidsbåter og cruiseskip  viser seg langt nord eller sør i fjorden til de passerer på kloss hold i det trange Drøbaksundet.
Det gir en unik opplevelse.
Utsikten er hovedkvaliteten ved kafébygget. 

I stykker
Men noen ganger, når sola står på fra morgen til kveld, og steiker som verst, kan det være behov for å beskytte gjester, mat, inventar og ansatte fra solsteiken.
Det lar seg ikke gjøre i kafé Sjøstjernen.
Ikke fordi det ikke er montert fortrekksgardiner eller persienner, eller hva man vil kalle det, men fordi disse er i stykker.
Allerede!
Så å si før bygget er tatt i bruk. 

På utsiden
Solblendinsutstyret er nemlig montert på utsiden av bygget, og har ikke tålt vind og vær.
Sies det.
Av folk som burde vite det.
Det er ikke til å tro. 
På det offentlige bygget i Frogn kommune som ligger mest utsatt, er blendingsgardinene hengt opp på utsiden!
Der de vil bli mishandlet av vinden, sprøytet fulle av sjøvann, og belagt med snø og is om vinteren.
De ansvarlige vil sikkert innvende at gardinene er innebygd i en beskyttende kasse, og det er de sikkert.
Men hvis de allerede har gått i stykker, er dette systemet kanskje ikke godt nok?

Reparer nå!
Om det er den som hadde den dårlige ideen, eller om det er de som aksepterte den uten nødvendige motforestillinger, som er ansvarlige, vet ikke jeg.
Det jeg vet, er at problemet bør løses før sommeren og sola kommer for alvor.
Et nytt bygg bør funksjonere knirkefritt.
Og når det ikke gjør det, bør det straks vedlikeholdes for å unngå forfall.
Dette var ingen god begynnelse.

torsdag 14. juni 2012

Blomstermøte i unike omgivelser

Foto: Kow d.e. 13062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

De mange frammøtte fulgte orienteringene med interessert oppmerksomhet.


Toril Linnerud fra roseforeningen snakket entusiastisk og med stor sakkunnskap om hvilke roser man bør velge og hvordan de bør plasseres og stelles for at de skal være til varig glede.


Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien orienterer mens en konsentrert kultursjef, Pål Mørk, betjener laptoppen som viser bildene. Lysforholdene var ikke de beste, men det hindret neppe de kunnskapssøkende tilhørerne i å få med seg budskapet.


Hos Eva Tenden, som driver kafé Sjøstjernen, og lærlingen Dani Olav Nilsen, kunne de frammøtte kjøpe kaffe og skillingsboller som smakte fortreffelig. 


At blomsterinteressen i Drøbak og omegn er stor, ble nok en gang bekreftet da den lokale avleggeren av roseforeningen bød på orienteringer om roser og planting i krukker og kar i går kveld.
Det nye og innbydende lokalet i Gjestehavna dannet en unik ramme om arrangementet, som ble besøkt av drøyt femti hageentusiaster fra Frogn og omegn.
De gikk ikke skuffet fra møtet.

Roser er så mangt
At en rose ikke bare er en rose, og at roser bør velges med omhu og stelles med omtanke kom klart fram i roseentusiast, Toril Linneruds foredrag.
Ved håndsopprekning fikk hun de tilstedeværende til å innrømme sine brudd på de mest grunnleggende forholdsregler.
De fleste faller nok for fristelsen og kjøper en rose på impuls fordi de har hørt om den, eller har sett den avertert.
Først når planta er handlet inn, leter de etter et sted hvor den kan stå.
Ofte blir planta stående i potta i ukevis før den omsider plantes på et mindre egnet sted.
Når rosebusken ikke trives, eller kanskje bukker under om vinteren, trekker man den forhastede slutning at roser ikke passer på stedet, eller at roser er for vanskelige å stelle.

Rett plass
Det er viktig å sette riktig rose på rett plass, understreket Linnerud som foretok en systematisk gjennomgang av de ulike gruppene av roser, hvor de med fordel kan plantes, hva slags stell de bør få - og hva man kan vente av blomsterprakt.
Og kanskje duft.
Roser er, som nevnt, forskjellige.
Noen dufter, andre ikke, noen blomstrer én gang i løpet av sommeren, noen blomstrer to ganger - og noen blomstrer fra våren og omtrent til frosten kommer.

Gjødsling og vanning
De fleste roser krever god jord, og nesten alle krever rikelig med gjødsel.
Kugjødselkompost er bra, men det er et jordforbedringsmiddel og ikke ikke gjødsel, opplyste Linnerud, som mente at mange slags gjødsel kunne brukes.
Det gjelder imidlertid å stanse gjødslingen i tide.
Gjødsler man etter 1. juli, kan veksten fortsette så lenge ut over høsten at rosene blir ømtålelige for kulde og ikke får tid til å innstille seg på minusgrader og frost.
Da går det ofte galt.
Rosene trenger vann, men vann ikke blomster og blader, poengterte roseeksperten.
Det gir ofte lurende, latente soppsykdommer gode vekstvilkår.
Vann, men vann ved rota, var rådet hun gav til den lydhøre forsamlingen.

Drenering viktig
Åse Sekkelsten fra Krukkegården rett uten for Frogns grense, hadde trolig hatt besøk av mange av de frammøtte.
Ikke alle med like gode erfaringer når det gjelder dyrking i potter.
Sekkelsten understreket hvor viktig det er at plantene vannes, men at man sikrer at dreneringsystemet virker slik at urnene ikke blir stående med vann i.
Ofte er det bedre at pottene står på klosser eller steiner enn at de står i skåler.
Det sikrer bedre drenering.
Svikter dreneringen, drukner plantene.
Potter som skal stå ute om vinteren, frostsprenges hvis vannet ikke renner av.
Sekkelsten anbefalte at man bygger opp innholdet i potta med Leca-kuler i bunnen dekket av et solid lag med fiberduk som hindrer jorda i å tette til dreneringslaget.

Store nok "sko"
Krukkene må være stor nok, understreket Sekkelsten.
- Hvem liker å stå i sko nummer 38, når man har føtter til størrelse 43, sa hun og fikk humrende respons fra tilhørerne.
Spesielt er det viktig at pottene er høye nok.
Det må være plass både til et godt dreneringslag i bunnen og nok jord rundt og over plantene.
Spesielt viktig er dette hvis man har store vekster i potta.
Det er nemlig nesten ikke grenser for hva man kan ha stående i potter og urner.
Til og med større busker og trær - for ikke å snakke om roser og klematis - kan man ha der hvis man sørger for nok næring og vann.
Og for at de står frostfritt om vinteren.

Kunstgjødsel
Mange slags gjødsel kan brukes til planter i potter - enten plantene står solitært eller er plantet sammen.
- I dag anses kunstgjødsel av mange for å være fy-fy, men jeg har gode erfaringer med kunstgjødsel og anbefaler det gjerne, sa Sekkelsten som fikk anerkjennende applaus fra den tallrike forsamlingen.
Trolig vil plantene i Drøbaks - og det øvrige Frogns - mange innkjøpte krukker og kar, og avdankede avskjæringer og sinkbaljer, få et enda frodigere og mer blomstrende liv etter dette.

onsdag 13. juni 2012

Hundemøkk? Nei, takk!

Foto: Kow d.e. 12062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Disse har noen dumpet i søppeldunken vår. De lukter vondt.

Vi har ikke hund.
Og vil ikke ha hundemøkk.
Ikke på tomta, ikke i vegen utenfor - og aldeles ikke i søppeldunken vår.

Møkk i søppeldunken
En eller flere hundeeiere kaster poser med hundemøkk i søppeldunken vår.
Det er vi ikke glade for.
Dunken tømmes i prinsippet hver 14. dag.
Det betyr at hundemøkka ligger i dunken og oser "pyton" i mange dager før dunken tømmes.
Den kvalmende odøren er så sterk at den kjennes når man går forbi den lukkede dunken.

Pose for pose
Jeg skrev "i prinsippet".
Renholderne som foreløpig må tømme dunkene ved å løfte ut pose for pose, lar hundemøkka ligge igjen.
I alle fall den ene av de to posene har ligget over to tømminger, altså langt mer enn 14 dager.
Og det kjennes på lukta.
Jeg forstår at renholderne lar møkka ligge.
Hundemøkk er de neppe ansatt for å håndtere.
Den kan neppe karakteriseres som "restavfall".

Uappetittlig
Hundeeiere bør bære med seg hundemøkka hjem.
Å plukke opp hundemøkk og bære posen hjem er en av "omkostningene" ved å ha hund.
Selvfølgelig kan det være fristende å overlate møkka og ulempene til andre, men det bør man ikke gjøre.
Det er egoistisk og usosialt.
Og skulle noen tenke at "det kan da ikke gjøre noe", bør de bare ta til etterretning at noen av oss ikke liker å få uappetittlige stinkbomber i søppeldunken.
Vi vil gjerne kunne åpne søppeldunken uten å få brekninger.
Vi syns ikke at det er for mye forlangt.

tirsdag 12. juni 2012

Blomstermøte i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 2012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Slik så restauranten i Gjestehavna ut i januar. Nå er vi i juni, og en sommerlig restaurant innbyr til møte om valg av roser og planting i krukker og urner.


Holder denne mål? På møtet i gjestehavna onsdag den 13. juni klokka 1900 får du bl.a. tips om valg av planter og hva du bør ta hensyn til når du planter i krukker og kar.

Enten du har mange mål med hage eller bare en terrasse eller veranda, prøver du kanskje å skape et "grønt miljø" ved hjelp av krukker og kar.
Men hva slags planter skal du velge?
Og hva bør du gjøre for å sikre at  beplantningene blir til glede og ikke først og fremst til bekymring og ergrelse?
Det får du greie på hvis du møter opp i restauranten i Gjestehavna i morgen, onsdag 13. juni klokka 1900.
Der gir Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien tips om hva slags planter som passer i krukker og urner, hva slags urner du bør velge, hvilke hensyn du bør ta når du planter, og hvordan plantene bør stelles i løpet av sommeren.
Vil du ha friske planter til glede og fryd og ikke mistrøstige, brune planter som lider seg gjennom sommeren, møter du i Gjestehavna i morgen kveld.

Mer om roser
Der får du også vite mer en roser.
"Rett rose på rett plass" heter Toril Linneruds innføring i rosedyrkingens edle kunst.
I Drøbak gror nesten alt over alt, men ellers i Frogn og i distriktet omkring, kan det være greit å vite hvilke roser som tåler hva og hva enkelte sorter absolutt ikke liker.
Her kan du altså få tips som både øker gleden ved rosedyrking og betaler seg fordi dyrt ervervede roser ikke takker for seg etter den første vekstsesongen.

Bare kom
Møtet er åpent for alle.
Og det koster ingen ting å komme inn.
I tillegg til orienteringene fra Sekkelsten og Linnerud får du vite mer om "Vakker hage"-plaketten "Rosenes by holder vi ren, alle som en".
Denne delen av programmet er det kultursjef Pål Mørk som tar seg av.
Hagesesongen har ikke mer enn så vidt begynt.
Så slå av TV-en og møt opp i restaurant "Sjøstjerne" i Gjestehavna i morgen kveld og få inspirasjon og faglig påfyll til en fortsatt innsats i hagen - enten du har en stor landeiendom, en liten rekkehushage eller bare en veranda i en boligblokk.
Vi sees i Gjestehavna.

mandag 11. juni 2012

Barnas Dag på Follo Museum

Foto: Kow d.e. 10062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Mange fant vegen til Follo Museum på Barnas Dag i går. Dyrekjære barn sørget for at kaninene i buret til venstre i bildet, slapp å gå sultne.


Trolsk stemning i eventyrrommet hvor store og små kunne beundre figurer fra eventyrenes verden.


Mina (t.v.), Marie, Tim og Marius  har tatt plass i hesteskyssen. Kusken Vigdis sjekker at alt går riktig og trygt for seg.


Den adstadige 18 år gamle fjordingen Carina venter tålmodig mens passasjerene finner sin plass. Kusk er Vigdis Neby fra Løktås gård i Vestby. Vigdis eier hesten, og er ute på sitt første kjøreoppdrag på egen hånd. Mamma, i bunad, er stolt og fornøyd.


Marie, i orange bukser, er sakkyndig og svarer på spørsmål fra Marie, i blå genser. Eksperten Marie vegleder og sørger for at de ivrige amatørarkeologene får vite hva slags "klenodier" de har vasket fram.


Før regnet kom og la en demper på stemningen, koste små og store seg i det grønne mellom de ærverdige og maleriske bygningene.


Så lenge det var opphold gikk dansen over tilje til fengende levende folkemusikk.


Mange ville ha seg en en kopp kaffe, en bit mat eller en tallerken rømmegrøt. Det var stadig kø ved matutsalget.


Barnas Dag ved Follo Museum er i ferd med å bli ikke bare en tradisjon, men en institusjon.
Stadig flere familier trekker til museet for å gi barna mulighet til å delta i lærerike og morsomme aktiviteter inne i og mellom de maleriske museumsbygningene.
I går var det riktig mange til stede - trass i gråvær og mørke truende skyer i sig inn over Frogn.
Og værgudene fornektet seg ikke.
Mens ungene var på det mest aktive, og de voksne slappet av i det grønne, lot de regnet strømme og legge en demper på entusiasmen og aktivitetene.
Heldigvis varte ikke regnværet lenge.
Men lenge nok til at en del sa takk for seg og vendte nesa hjemover.

Sånn var det da
Det er viktig at den oppvoksende slekt lærer at det fins en fortid, og at ikke alt alltid har vært slik det er i dag.
Follo museum er et fantastisk anlegg og en utmerket pedagogisk ramme for barnas møte med fortiden.
Både med hardt arbeid som klesvask med vaskebrett og balje, arbeidsteknikker som saging og spikking, tidsfordriv som å gå på stylter, kjøring med hest og vogn, mating av dyr, utvasking av jord som skjuler spor fra svundne tider og laging og servering av mat som ikke kommer fra frysedisken i kjøpesenteret.
På dette unike anlegget bør det stadig være aktiviteter som presenterer fortiden for stadig nye generasjoner.

Inngangspenger
I går kostet det 50 kroner per person å komme inn.
Også barn ned til tre år måtte det betales for.
50 kroner er ikke all verden og museet trenger penger.
Likevel lurer jeg på om ikke inngangspengene avholder noen fra å møte opp.
Er man en familie på tre barn og to voksne må man ut med 250 kroner.
Om opplevelsen som venter, er verdt pengene, vet man ikke før man er kommet inn.
Trolig vil noen tenke at det fins andre måter å bruke 250 kroner på.
Museet er - og skal være! - en misjonerende formidlerinstitusjon med et pedagogisk oppdrag.
Det bør gjøre om ikke alt, så i alle fall svært mye, for å få folk - og spesielt barn - i tale.
Kjennskap skaper vennskap!
Mitt råd er derfor at man i framtiden sløyfer inngangspengene for å lokke flest mulig og venne dem til å bruke museet som arena for læring og opplevelse.
Hyppig bruk og stort oppmøte vil befeste museets plass i Follos "kulturlandskap" og i innbyggernes bevissthet.
I det lange løp vil en slik "investering" kanskje til og med lønne seg økonomisk.

torsdag 7. juni 2012

Lupiner ved golfbanen

Foto: Kow d.e. 04062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Uglesette lupiner pynter opp ved golfbanen.


Lupinen er en vakker blomst å se til, men den frør seg mer enn villig og er kommet på svarteliste.


Lupinen er kommet på svarteliste.
Den gamle kulturplanta er uønsket fordi den fortrenger andre planter og er en fare for norsk natur.
Det er direktoratet for naturforvaltning som har kommet til denne dramatiske konklusjonen.

Overdrivelse
Jeg mener at direktoratet overdriver.
Hadde lupinen vært så farlig og formert seg så raskt som myten vil ha det til, hadde vi vært overgrodd av lupiner for lenge siden.
Lupinen var fattigfolks blomst.
De fantes ved så godt som alle husmannsplasser som det på et tidspunkt fantes mange hundre av i Norge.
Hadde den utgjort noen trussel, burde de gamle husmannstuftene og skogene omkring, vært overgrodd av lupiner.
Lupinen er derfor knapt noen trussel mot norsk flora og norsk natur forøvrig.
Den er tvert i mot en plante med solide røtter i norsk husmannskultur - m.a.o. arbeiderkultur - og historie.
Lupinen bør vi derfor ta vare på.
Ikke ved ukritisk å fylle hager og fellesarealer med dem slik vegvesenet har gjort med vegskråningene, men ved å bruke dem under kontroll i hager og i parkbeplantninger i nærmiljøet.

Lupiner ved golfbanen
I skråningen mellom golfbanen og Bergsvea er det et område med lupiner.
Det er dekorativt, utgjør ingen fare og bør få stå.
Det holdes i sjakk av den asfalterte vegen, av påpasselige hageeiere, og av dem som har ansvaret for en veldrevet golfbane hvor uvedkomne blomster neppe har noen sjanse til å overleve.
La oss håpe at ingen overivrige "naturvernere" som følger direktoratet i tjukt og tynt, kommer på den ideen at lupinfeltet bør fjernes.
Lupinene bør få stå.
Til glede for de fleste av oss.

Loppestasjon?


Foto: Kow d.e. 04062012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Dette er ikke papir eller plast og heller ikke glass eller metall, og det er slett ikke klær, så hva dette har på returpunktet å gjøre er en gåte.

Bruk og kast-mentaliteten griper om seg.
Folk kaster fullt brukbare ting.
Heldigvis fins det loppemarkeder.
Der skifter mye brukt og gammelt eier og kommer til nytte hos personer med andre behov og preferanser.
Dette er aldeles utmerket.

Skyggeside
Verre er det med folk som bare hiver.
Uten tanke på gjenbruk og på at noen med glede vil overta det de selv ikke lenger trenger.
Fullt brukbare gjenstander går i containere, kjøres på dynga - og destrueres.
Bruk og kast er en av velferdssamfunnets skyggesider.

Fine barnemøbler
Noen velger en mellomløsning.
De setter fra seg det de ønsker å bli kvitt, på returpunktene.
Kanskje i håp om at noen skal rydde opp og få søplet dit det hører hjemme.
Eller i håp om at folk som kan bruke deres avlagte bruksgjenstander, skal forsyne seg.
For noen dager siden fant jeg fire fullt brukbare barnestoler på returpunktet ved Drøbak City.
De ble ikke stående lenge.
Først forsvant de to gyngestolene og deretter den peneste av "pinnestolene".
Hvordan det gikk med den mest slitte "pinnestolen" vet jeg ikke.

Loppestasjon?
Det er klart at disse møblene ikke hadde noe på returpunktet å gjøre.
Men sant skal sies: De kom til nytte.
Men de burde vel egentlig vært gitt til et godt formål.
Til et loppemarked.
Men hva om loppemarkedarrangørene ikke ville ha dem?
Kanskje blir de overdynget med gjenstander som folk ikke lenger trenger - eller ikke syns at de har plass til?
Kanskje burde vi hatt en loppestasjon der folk kunne sette fra seg brukbare ting som andre fritt kan komme og hente?
Men det ville vel bare bli et tilbud til østeuropeere som ville ta med seg gjenstandene ut av landet?
Hva så?
Ville det være så galt at vi deler med oss av vår overflødige rikdom?
Follo Ren kunne vel holde orden der?
Og rydde vekk søppel og skrot som det åpenbart ikke er marked for?
En "grønn" sak hvor Frogn kanskje kunne gå foran med et godt eksempel og bli trendsetter?
Gi ideen en sjanse.

tirsdag 5. juni 2012

Mat i mange varianter på torget

Foto: Kow d.e. 02062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Torget fungerte som "storkjøkken", spiseplass og møteplass under matfestivalen lørdag. Været var fint og stemningen høy.


Det er 50 år siden kommunene Drøbak og Frogn slo seg sammen og tok "familienavnet" Frogn. "Gullbryllupet" feires hele 2012 til ende. Også den årlige matfestivalen blir "bokført" som en del av feiringen i "jubileumskommunen".


Mange falt for fristelsen og kjøpte seg en - eller flere - av de mange innbydende eksotiske rettene med røtter i matkultur og tradisjoner fra de fjerneste deler av verden.


Maten gikk unna i upåklagelig fart, og det minket raskt i grytene.



En ungdommelig saksofongruppe fra Latvia gledet Frogn-folk og gjester med liflige toner.

Torget var som en stor utendørsrestaurant lørdag formiddag.
Matentusiaster og kokekyndige fra de forskjelligste kanter av verden hadde kokt og stekt og gjort seg flid, og kunne friste matglade Drøbak-folk og mer langvegsfarende gjester med matretter fra helt andre matkulturer enn dem vi har utviklet her på berget.
Her var det lite kjøttkaker i brun saus.
Det duftet liflig av orientalske og søreuropeiske råvarer og kjøkkentradisjoner, og mange lot seg friste til å ta fram lommeboka etter hvert som duftene økte matlysten og viljen ikke kunne motstå synsinntrykkene av lekre og spennende matretter fra fremmedartede og eksotiske kjøkken med fargerike og smakssterke ingredienser i grytene.
Midt på torget var det avsatt plass til de som ville sitte ned og spise, men mange fant det like greit å balansere papptallerkener og plastikkbestikk mens de ruslet rundt mellom bodene og så på herlighetene eller innledet en passiar med kjente.
Det blåste litt, og det var kjølig i skyggen, ellers var været bra.
Regnet holdt seg borte, og sola fant det rett som det var for godt å kikke innom.
Meteorologene mente at det kunne bli regn, men været var så avgjort på arrangørens side.
Og bra var det, for å sitte kalde og våte mellom boder på et glissent besøkt torg, er ikke mye å trakte etter.
Nå fikk vi i stedet oppleve fint arrangement med yrende liv på et solfylt torg.
M.a.o.: Drøbak på sitt mest drøbakske!

søndag 3. juni 2012

Praktfull kastanje i Båthavna

Foto: Kow d.e. 02062012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kastanjetreet i Båthavna er praktfullt til enhver tid, men akkurat nå står det fullt av blomster og overgår seg selv.


Kastanjens blomster har en særegen skjønnhet. Som lysende små tårn står blomsterpyramidene tett i tett og gir en enestående skjønnhetsopplevelse.

 Et tre er ikke bare et tre.
Og slett ikke de majestetiske, store - og åpenbart gamle - trærne som fins i Drøbak sentrum og i nærmeste omegn.
Akkurat nå er det kastanjetrærne som har mest å by på.
Det fins noen av dem - både ved innkjørselen til Lehmannsbrygga, utenfor Tento i Båthavna og andre steder i Drøbaks "grønne belte".
Kastanjetreet i Båthavna er spesielt praktfullt, og har den fordelen at det står fritt og kan sees i sin helhet fra alle kanter.
Slik kommer det til sin rett der det akkurat nå en stakket stund står med alle sine vakre hvite "lykter".
En skjønnhetsopplevelse som man bør få med seg.