torsdag 29. mars 2012

Trøbbel med Blogger

Blogger opplyser at nettleseren min ikke lenger "støttes" av Blogger.
Jeg blir derfor rådet til å prøve Google Chrome.
Etter at jeg lastet inn Bloggers nye mal samt Google Chrome er det ingen ting som lenger fungerer som det skal.
Problemene gjelder bloggene http://drobaknotater.blogspot.com, http://sarpsborgnotater.blogspot.com og http://hagekroken.blogspot.com
Disse bloggene er ikke lagt ned, men kan vanskelig oppdateres med nye innlegg før problemene som er nevnt ovenfor, er rettet opp.
Men hilsen
Kay Olav Winther d.e.

onsdag 28. mars 2012

Sleipt "virusvarsel"

Foto: Kow d.e. 28032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Du har blitt invadert av en "delfin" og sprer virus når du sender e-post, påstod oppringerne som hevdet at de ringte på vegne av Windows.

Idag har jeg mottatt to telefonhenvendelser om virus på PC'en.
Oppringerne hevdet at de satt i London og ringte på vegne av Windows.
Etter som jeg hadde fått virus på PC'en og dermed "smittet" de jeg sendte mail til, ville de hjelpe meg å fjerne viruset.

Dårlig engelsk
Først ringte en mann som snakket så gebrokkent engelsk at det var vanskelig å høre og forstå.
Da han ble spurt om navn, mumlet han noe uforståelig, og da han ble bedt om å stave, ble det bare ulyd.
Hvis "Windows" hadde kontaktet folk på denne måten, ville de formodentlig brukt en person som kunne gjøre seg forstått.
I bakgrunnen kunne man høre barn som ropte.
Alt i alt regnet jeg med at det var en svindler som var på ferde for å skaffe seg adgang til min PC.
Samarbeid om å fjerne den ondartede "delfinen" som hadde invadert min datamaskin, ble derfor avvist.

Ny samtale
Men det stanset ikke der.
Et par timer senere ringte en kvinne i samme ærend.
Hun var åpenbart ikke orientert om at jeg allerede var blitt kontaktet.
Hun snakket bedre engelsk, men også hun med noe som kunne vært asiatisk brytning.
Og de samme barnestemmene kunne høres i bakgrunnen.
Da jeg sa Microsoft i stedet for Windows, rettet hun på meg: Hun ringte ikke på vegne av Microsoft, men på vegne av Windows.
Hun kunne ikke skjønne at jeg ikke ville gå inn på PC'en og rette opp feilen sammen med henne.
Jeg ba henne sende et brev om saken.

Advarsel
Jeg går ut fra at jeg ble utsatt for et forsøk på svindel.
Microsoft - eller Windows som de begge sa - ville neppe velge en så klønete og hjelpeløs framgansmåte, eller la seg representere av personer som snakker så dårlig engelsk.
Jeg skriver om saken for å advare andre.
Og for å tipse Microsoft om hva som foregår i deres navn.
Ingen bør la seg lure til å oppgi personlige opplysninger eller innloggingsdata til personer som gir seg ut for å representere firmaer eller myndigheter.
Det gjelder å ikke la seg snakke rundt.
Blank - og kategorisk - avvisning er det eneste rette svaret på henvendelser som dette.
Sikkerhetssystemet forteller forøvrig at min maskin er sikker og fri for virus.
Jeg stoler mer på dette programmet enn på sleipe personer som prøver å snakke seg til opplysninger om mine data, og hvordan de skal kunne invadere min PC.

mandag 26. mars 2012

Reddet fra bålet - Morten M i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Morten M har laget dette bildet som en homage til ytringsfristedet Drøbak.


Et par eksempler på den underfundige humoren til den "snille" Morten M. Er du på jakt etter ytringer med mer "snert", bør du ta en tur til Avistegnernes Hus før 15. april.

Bildene henger tett i tett. 1000 i tallet. Som man ser, forsvinner bildene ut av samlingen etter hvert som de blir solgt. Førstemann til mølla ...

Tegneren Morten M Kristiansen er noe for seg sjøl.
Hans mål er åpenbart å provosere og å tøye - og bryte! - grenser.
Ikke bare trykkefrihetens.
I tre 10-år tegnet han daglig en tegning i VG hvor han med forakt for konvensjoner, god takt og tone og anerkjente grenser for hva som "går an", irriterte og gledet avisens lesere med elleville tegninger og kommentarer som ofte fikk gode borgere til å sette middagsmaten i halsen.
Da VG etter 32 år mente at nok fikk være nok, ble Morten M forbannet og satte i gang å brenne originaltegningene.
Om det var en PR-gimmick eller en uansvarlig barnslig reaksjon på skuffelsen over å bli underkjent og forsmådd, er usikkert.
Kanskje begge deler?
Av folk som tegner slike tegninger og har et slikt fantasi- og følelsesliv som de avslører, skal man kanskje ikke vente rasjonelle reaksjoner i A4-format.
Heldigvis grep Avistegnernes Hus inn og stanset autodafeen.
Fram til 15. april henger 1000 av de mer enn 10 000 tegningene som har vært offentliggjort i VG, i avistegnerhuset i Drøbak.
Der kan du se dem - og riste megetsigende på hodet av så mye frekkhet, respektløshet og burlesk fantasi, eller humre medrykket og imponert over slagferdighet og ellevill humor.
Og skulle du ha en tusenlapp til overs, kan du kjøpe din favorittegning og henge den på din hjemlige vegg.
For dette er en salgsutstilling.
Og hvem vet hva Morten M vil gjøre med det som ikke blir solgt.
Resten av tegningene kan bli brent siste dag av utstillingen, skriver galleriet.
Skjer det, blir keiser Nero for en dilettant uti pyromanien å regne.
Ett er i alle fall sikkert: Kjøper du en tegning, får den skuffede, illsinte tegneren i alle fall ikke brent opp den.
Slik sett, har du nå en anledning til å delta i en kulturell redningsaksjon og til å glede deg selv - eller noen andre du setter pris på.
Hvilket kan være en tilfredsstillelse i seg selv.
Spesielt stor veggplass trenger du heller ikke.
Her er det snakk om kleinkunst - i ordets egentlige forstand.
Men "klein" tegnekunst er det ikke.
For tegne kan den "forsmådde" VG-tegneren.
Kanskje han nå - etter hvert som han får lagt "drit-og-dra-perioden" bak seg og får blodtrykket og det furtne drittsinnet under kontroll - burde benytte den nyvundne friheten til å gi slipp på det provoserende og burleske og prøve seg på andre motiver og formater.
Livet er fullt av muligheter.
For den som ikke setter seg til og furter.



onsdag 7. mars 2012

Vår i Niels Carlsens gate

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Optimismen råder i Niels Carlsens gate. En utålmodig butikkeier med gener og erfaringer fra sydligere egner, mener at vårblomstene nå kan settes ut. Men hva mener de som steller med været her nord?

Sanger og gallerieier Benjamin Galvan, som sammen med kona Winnie driver spisestedet "Galleri Teskje" i Niels Carlsens gate, har åpenbart bestemt at våren er kommet.
I alle fall har han tatt sjansen på å plante i det unike blomsterbedet som han har etablert på fortauet utenfor galleri-caféen.
Om værgudene lar seg provosere av slik vørdsløs optimisme, er usikkert.
Sikkert er det imidlertid at været 7. mars ikke akkurat var vårlig.
Sur vind og lett snø feide gjennom Drøbak og fikk Niels Carlsens gate til å minne mer om en fjellovergang enn en vårlig gate i en badeby.
Og da kvinnedagen opprant, var ikke forholdene blitt mer vårlige.
Et dypt lag av tung snø lå knugende over landskapet - og byens gater.
Forhåpentlig tok det ikke knekken på de optimistisk utplantede blomsterplantene.
Forhåpentlig tåler de - og den standhaftige vinranken ved veggen - i likhet med Benjamin Galvans ukuelige optimsme, en trøkk.
Forhåpentlig var snøen som falt i går natt, vinterens siste.
Det ville være deilig om blomstene i Niels Carlsens gate - og alle vi tobente som holder et våkent, men nervøst øye med dem - nå kunne få sol og varme.
Vinteren har vært kort - men lang nok.

søndag 4. mars 2012

Nybakt brød i Buggen

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Ina Johansen kan by på flere slag lekre, ferske bakervarer.

Flere har prøvd seg i det vesle kjellerlokalet ved foten av Buggebakken. La oss håpe at Håndverksbakeriet får et langt liv der.

Det er ikke lett å overleve som forretningsdrivende i Drøbak.
Det forhindrer ikke at folk etablerer ny virksomhet.
Siste skudd på stammen er Håndverksbakeriet i bunnen av Buggebakken.
Det drives av Mette Ulriksen.

Norges minste?
Enkelte bukker kanskje under fordi de slår for stort på.
Det gjelder ikke det nye bakeriutsalget som bør gjøre det skarpt i konkurransen om å være Norges minste butikk.
Hvis to kunder er innenfor døra samtidig, er butikken full.
Her gjelder det å handle og komme seg ut igjen.

Ferske bakervarer
Når man først er kommet innenfor, er det imidlertid ikke noe å si på stemningen.
Eller servicen.
I det intime lokalet som dufter forførerisk av ferske bakervarer, tar Ina Johansen fra Drøbak i mot kundene med et hyggelig smil og presenterer varene butikken har å by på.
Ferske bakervarer av aller ypperste kvalitet.

Godt besøkt
Om folk har oppdaget det nye bakeriet, bør vi ikke spørre om.
Vi kan ved selvsyn konstatere at kunder stadig stikker innom for å kjøpe noe ferskt og godt.
Noen åpenbart i all hast fra jobben for å finne en erstatning for matpakka, og andre for å handle inn brødvarer til familien.
Store lekre, velduftende brød som får tennene til å løpe i vann.
Problemet blir hvordan man skal kunne slutte i tide og ikke spise seg altfor sprengmett altfor ofte.
Fristelsene er nesten uimotståelige.

lørdag 3. mars 2012

Slutt for ferskvarebutikken

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Drøbak Ferskvarehandel har sett seg nødt til å stenge dørene og avslutte virksomheten. Det er et stort tap for Drøbak sentrum - og for eierne.

Plakaten holder døra på "klem", men så vidt jeg kan forstå, er stengningen permanent.

Det er ikke lett å drive forretning i Drøbak.
Det har Drøbak Ferskvarehandel fått erfare.
Til slutt måtte butikken gi opp.
Nå er den stengt.

Folk handler i kjøpesentre
Felicia Øystå, Alf Samuelsen, Siv Klynderud og Roy Erland Funner overtok forretningen etter Sharif Moghal i slutten av 2010.
Moghal la da inn årene etter å ha drevet slakterbutikken på Pavelstorget i vel 25 år.
De fire startet med stor entusiasme og håpet på at Drøbak-folk ville sette pris på en fornyet og oppgradert nærbutikk og gjøre sine innkjøp der.
Men folk flest handler ikke for å sikre forretningene levevilkår i lokalsamfunnet.
De kjøper der det er billigst.
Eller i kjøpesentra hvor de likevel er i et eller annet ærend.
En liten spesialforretning kan vanskelig konkurrere med store kjedeforretninger når det gjelder tiltrekningskraft og pris.

Turistsesong og julehandel
Drøbak er et "turiststed".
Folk kommer for å besøke småhusidyllen, badebyen og julebyen - og så drar de igjen.
Forretningene tjener derfor penger om sommeren og rundt juletider.
Ellers i året er det stille - for det meste og for de fleste.
Uten at man får turistene til å komme hele året, vil det være vanskelig for enkelte forretningsdrivende å klare seg i Drøbak.
Det gjelder både for spisesteder og forretninger.
Og særlig for butikker med varer som går ut på dato.

Avhengig av tilreisende
I tillegg til pris og tilbud, avgjør tilgjengeligheten hvor folk handler.
De færreste bor i Drøbak senrum.
Slik har det vært siden kommunesammenslåingens dager - altså i 50 år.
Og selv hele Frogn er et lite marked.
Forretningene er avhengig av at folk kommer utenfra for å handle.

Parkering
De fleste bruker bil, og må ha et sted å sette fra seg bilen.
Utenom turistsesongen er det som regel plass på Bankløkka.
Og det er to timers gratis parkering.
Mange har likevel en forestilling om at det er trangt eller fullt, og velger i stedet kjøpesentra hvor de så å si kan kjøre inn til disken.
For å fjerne "kjørefobien" og gi folk parkeringsplass til enhver tid, bør det anlegges parkeringsplasser på den igjenfylte Holme-dammen mellom lensmannsgården og Råkeløkka.
Inn til det er gjort, må Drøbak regne med flere konkurser - eller at forretningsdrivende lukker dørene og etablerer seg i eller i nærheten av, de stadig flere kjøpesentrene.

Dominoeffekt
Det er beklagelig at Drøbak Ferskvare fant å måtte stenge.
Beklagelig for de fire entusiastene som så sin visjon blekne og forsvinne bak utgifter og varer som ikke ble solgt, men ubønnhørlig gikk ut på dato.
Og beklagelig for Drøbak.
Som nå er blitt et ferskvaretilbud fattigere.
Noen har tross alt handlet i sentrum.
La oss håpe at ferskvareforretningens sørgelige endelikt ikke fører til at enda flere gir opp Drøbak som handelssentrum og lukker dørene for godt.
I domino er det slik at brikken som faller, drar de andre med seg i fallet.
La oss krysse fingrene og håpe at vi slipper en dominoeffekt blant forretningsdrivende i Drøbak.

fredag 2. mars 2012

Aktivitet på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Hva kan dette være? Bente Bjørnstad (t.h.), Solfrid Kristoffersen og Therese Mo har det godt i sola mens de holder øye med lekende barn og svarer på intrikate spørsmål.

Mye å utforske på Hamborgstranda for små vitebegjærlige og lekelystne barn.

En flokk med unger utforsker Hamborgstranda sør i Drøbak.
Aktiviteten er stor, og lydnivået høyt.
I overkant av stranda sitter tre voksne og følger med.
- Er det en barnehage på utflukt?
- Ja, Montesorri, sier Bente Bjørnstad, mens hun samtidig prøver svare på hva et av barna har funnet.
- Her har ungene det fint. Er dere ofte her?
- Ja, bekrefter Bente, mens Solfrid og Therese istemmer.
Den vesle stranda ved innkjøringen til Gjestehavna er et populært utfartssted.
- Her er vi ofte. Det har vært gravd og jobbet her i vinter, men nå er det fint igjen. Så nå kan ungene utfolde seg.
- Mye "skrot" som stormene i vinter har kastet opp på land, er det også. Her er det sikkert mye som det er spennende for ungene å lete i og leke med?
Det kan de tre bekrefte.
De har til og meg tatt med seg ting fra stranda tilbake til barnehagen for å bruke det i formingsarbeidet.
Så stranda er litt av en skattkiste.
Men det beste er at ungene kan leke i det fri i sjøkanten uten at de voksne mister oversikten.
Og når sola varmer og skaper vårvær den første dagen i mars, er det bare herlig.
Både for små og store.

torsdag 1. mars 2012

Hestehov på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Titt, titt her er jeg, sier hestehoven og løfter det gule hodet mot solstrålene.


Denne har gjemt seg godt mellom gravmyrt, purpurjonsokkoll og Pink Grootendorst-roser med torner som ikke akkurat innbyr til blomsterplukking.

Følger hestehoven kalenderen?
Man skulle nesten tro det.
I går var det ikke antydning til blomster, men ikke før er februar over, så titter de gule vårtegnene fram i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Det er som om de roper: Nå er våren her. Det er slutt på vinteren.
Om vi bare torde tro dem.