Vår i Niels Carlsens gate

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Optimismen råder i Niels Carlsens gate. En utålmodig butikkeier med gener og erfaringer fra sydligere egner, mener at vårblomstene nå kan settes ut. Men hva mener de som steller med været her nord?

Sanger og gallerieier Benjamin Galvan, som sammen med kona Winnie driver spisestedet "Galleri Teskje" i Niels Carlsens gate, har åpenbart bestemt at våren er kommet.
I alle fall har han tatt sjansen på å plante i det unike blomsterbedet som han har etablert på fortauet utenfor galleri-caféen.
Om værgudene lar seg provosere av slik vørdsløs optimisme, er usikkert.
Sikkert er det imidlertid at været 7. mars ikke akkurat var vårlig.
Sur vind og lett snø feide gjennom Drøbak og fikk Niels Carlsens gate til å minne mer om en fjellovergang enn en vårlig gate i en badeby.
Og da kvinnedagen opprant, var ikke forholdene blitt mer vårlige.
Et dypt lag av tung snø lå knugende over landskapet - og byens gater.
Forhåpentlig tok det ikke knekken på de optimistisk utplantede blomsterplantene.
Forhåpentlig tåler de - og den standhaftige vinranken ved veggen - i likhet med Benjamin Galvans ukuelige optimsme, en trøkk.
Forhåpentlig var snøen som falt i går natt, vinterens siste.
Det ville være deilig om blomstene i Niels Carlsens gate - og alle vi tobente som holder et våkent, men nervøst øye med dem - nå kunne få sol og varme.
Vinteren har vært kort - men lang nok.

Nybakt brød i Buggen

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ina Johansen kan by på flere slag lekre, ferske bakervarer.

Flere har prøvd seg i det vesle kjellerlokalet ved foten av Buggebakken. La oss håpe at Håndverksbakeriet får et langt liv der.

Det er ikke lett å overleve som forretningsdrivende i Drøbak.
Det forhindrer ikke at folk etablerer ny virksomhet.
Siste skudd på stammen er Håndverksbakeriet i bunnen av Buggebakken.
Det drives av Mette Ulriksen.

Norges minste?
Enkelte bukker kanskje under fordi de slår for stort på.
Det gjelder ikke det nye bakeriutsalget som bør gjøre det skarpt i konkurransen om å være Norges minste butikk.
Hvis to kunder er innenfor døra samtidig, er butikken full.
Her gjelder det å handle og komme seg ut igjen.

Ferske bakervarer
Når man først er kommet innenfor, er det imidlertid ikke noe å si på stemningen.
Eller servicen.
I det intime lokalet som dufter forførerisk av ferske bakervarer, tar Ina Johansen fra Drøbak i mot kundene med et hyggelig smil og presenterer varene butikken har å by på.
Ferske bakervarer av aller ypperste kvalitet.

Godt besøkt
Om folk har oppdaget det nye bakeriet, bør vi ikke spørre om.
Vi kan ved selvsyn konstatere at kunder stadig stikker innom for å kjøpe noe ferskt og godt.
Noen åpenbart i all hast fra jobben for å finne en erstatning for matpakka, og andre for å handle inn brødvarer til familien.
Store lekre, velduftende brød som får tennene til å løpe i vann.
Problemet blir hvordan man skal kunne slutte i tide og ikke spise seg altfor sprengmett altfor ofte.
Fristelsene er nesten uimotståelige.

Slutt for ferskvarebutikken

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drøbak Ferskvarehandel har sett seg nødt til å stenge dørene og avslutte virksomheten. Det er et stort tap for Drøbak sentrum - og for eierne.

Plakaten holder døra på "klem", men så vidt jeg kan forstå, er stengningen permanent.

Det er ikke lett å drive forretning i Drøbak.
Det har Drøbak Ferskvarehandel fått erfare.
Til slutt måtte butikken gi opp.
Nå er den stengt.

Folk handler i kjøpesentre
Felicia Øystå, Alf Samuelsen, Siv Klynderud og Roy Erland Funner overtok forretningen etter Sharif Moghal i slutten av 2010.
Moghal la da inn årene etter å ha drevet slakterbutikken på Pavelstorget i vel 25 år.
De fire startet med stor entusiasme og håpet på at Drøbak-folk ville sette pris på en fornyet og oppgradert nærbutikk og gjøre sine innkjøp der.
Men folk flest handler ikke for å sikre forretningene levevilkår i lokalsamfunnet.
De kjøper der det er billigst.
Eller i kjøpesentra hvor de likevel er i et eller annet ærend.
En liten spesialforretning kan vanskelig konkurrere med store kjedeforretninger når det gjelder tiltrekningskraft og pris.

Turistsesong og julehandel
Drøbak er et "turiststed".
Folk kommer for å besøke småhusidyllen, badebyen og julebyen - og så drar de igjen.
Forretningene tjener derfor penger om sommeren og rundt juletider.
Ellers i året er det stille - for det meste og for de fleste.
Uten at man får turistene til å komme hele året, vil det være vanskelig for enkelte forretningsdrivende å klare seg i Drøbak.
Det gjelder både for spisesteder og forretninger.
Og særlig for butikker med varer som går ut på dato.

Avhengig av tilreisende
I tillegg til pris og tilbud, avgjør tilgjengeligheten hvor folk handler.
De færreste bor i Drøbak senrum.
Slik har det vært siden kommunesammenslåingens dager - altså i 50 år.
Og selv hele Frogn er et lite marked.
Forretningene er avhengig av at folk kommer utenfra for å handle.

Parkering
De fleste bruker bil, og må ha et sted å sette fra seg bilen.
Utenom turistsesongen er det som regel plass på Bankløkka.
Og det er to timers gratis parkering.
Mange har likevel en forestilling om at det er trangt eller fullt, og velger i stedet kjøpesentra hvor de så å si kan kjøre inn til disken.
For å fjerne "kjørefobien" og gi folk parkeringsplass til enhver tid, bør det anlegges parkeringsplasser på den igjenfylte Holme-dammen mellom lensmannsgården og Råkeløkka.
Inn til det er gjort, må Drøbak regne med flere konkurser - eller at forretningsdrivende lukker dørene og etablerer seg i eller i nærheten av, de stadig flere kjøpesentrene.

Dominoeffekt
Det er beklagelig at Drøbak Ferskvare fant å måtte stenge.
Beklagelig for de fire entusiastene som så sin visjon blekne og forsvinne bak utgifter og varer som ikke ble solgt, men ubønnhørlig gikk ut på dato.
Og beklagelig for Drøbak.
Som nå er blitt et ferskvaretilbud fattigere.
Noen har tross alt handlet i sentrum.
La oss håpe at ferskvareforretningens sørgelige endelikt ikke fører til at enda flere gir opp Drøbak som handelssentrum og lukker dørene for godt.
I domino er det slik at brikken som faller, drar de andre med seg i fallet.
La oss krysse fingrene og håpe at vi slipper en dominoeffekt blant forretningsdrivende i Drøbak.

Aktivitet på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva kan dette være? Bente Bjørnstad (t.h.), Solfrid Kristoffersen og Therese Mo har det godt i sola mens de holder øye med lekende barn og svarer på intrikate spørsmål.

Mye å utforske på Hamborgstranda for små vitebegjærlige og lekelystne barn.

En flokk med unger utforsker Hamborgstranda sør i Drøbak.
Aktiviteten er stor, og lydnivået høyt.
I overkant av stranda sitter tre voksne og følger med.
- Er det en barnehage på utflukt?
- Ja, Montesorri, sier Bente Bjørnstad, mens hun samtidig prøver svare på hva et av barna har funnet.
- Her har ungene det fint. Er dere ofte her?
- Ja, bekrefter Bente, mens Solfrid og Therese istemmer.
Den vesle stranda ved innkjøringen til Gjestehavna er et populært utfartssted.
- Her er vi ofte. Det har vært gravd og jobbet her i vinter, men nå er det fint igjen. Så nå kan ungene utfolde seg.
- Mye "skrot" som stormene i vinter har kastet opp på land, er det også. Her er det sikkert mye som det er spennende for ungene å lete i og leke med?
Det kan de tre bekrefte.
De har til og meg tatt med seg ting fra stranda tilbake til barnehagen for å bruke det i formingsarbeidet.
Så stranda er litt av en skattkiste.
Men det beste er at ungene kan leke i det fri i sjøkanten uten at de voksne mister oversikten.
Og når sola varmer og skaper vårvær den første dagen i mars, er det bare herlig.
Både for små og store.

Hestehov på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Titt, titt her er jeg, sier hestehoven og løfter det gule hodet mot solstrålene.

Denne har gjemt seg godt mellom gravmyrt, purpurjonsokkoll og Pink Grootendorst-roser med torner som ikke akkurat innbyr til blomsterplukking.

Følger hestehoven kalenderen?
Man skulle nesten tro det.
I går var det ikke antydning til blomster, men ikke før er februar over, så titter de gule vårtegnene fram i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Det er som om de roper: Nå er våren her. Det er slutt på vinteren.
Om vi bare torde tro dem.

Vår i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 28022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Snøklokkene hilser våren i Badehusgata.

Februar er til vanlig ingen utpreget vårmåned.
Men det er det ikke alle planter som bryr seg om.
Snøklokkene for eksempel.
I Badehusgata har de bestemt seg for å se bort fra kalenderen og hilse våren.
Det kan vi for så vidt forstå.
Årets februar må - på tross av noen riktig kalde netter og dager i begynnelsen - være den mildeste og vennligste på mange år.
De siste dagene har minnet om en sen påske, og i morgen er det for sent å snu vrangsiden til.
Da er det 1. mars.
Og krokus, scilla og perleblomster kan belage seg på å følge snøklokkenes modige eksempel.
For ikke å snakke om hestehoven.
Den dukker nok snart fram i sørhellingene - og i avisredaksjonene.
Hvor den ikke om altfor lenge får følge av blåveis og hvitveis.
Joda, det går den riktige vegen nå.

Siste hand på verket

Foto: Kow d.e. 28022012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gunnar Slettingdalen og Kenneth Mathiassen fra firmaet Maskinentreprenør Arne Rød fra Sandefjord utfører gjenstående arbeider i Gjestehavna.










Små bilder: Det er ikke bare å fylle stein og overlate resten til været, bølgene og tilfeldighetene. Det er mye som skal på plass før sluttstrek kan settes.

I et tåkete, men vårlig Drøbak legger folk fra maskinentreprenør Arne Rød i Sandefjord siste hånd på anleggsarbeidet i Gjestehavna.
I tjukk tåke hakker en iherdig gravmaskin opp steinbelegningen som vender inn mot havnebassenget i sørkant helt ytterst mot fjorden.
- Er det behov for reparasjoner allerede?
- Nei, nei. Vi utfører litt arbeid som vi ikke har fått gjort tidligere, opplyser Kenneth Mathiassen, som sammen med gravemaskinfører, Gunnar Slettingdalen, gjør jobben på vegne av entreprenøren.
- Så det er vestfoldinger som har bygd gjestehavna?
- Ja, det er vi som har bygd moloene og bryggene, konstaterer Mathiassen før han med sikker hand rygger firmabilen utover den smale gangvegen på lesiden av moloen.
Ytterst ute på moloen står den store gravemaskinen som Gunnar Slettingdalen håndterer i tåka, uten å la seg skremme av muligheten for å havne i den kalde fjorden på utsiden av moloen eller i havnebassenget.
Selv om gravemaskinen tar de tyngste takene, er ikke jobben uten fysiske utfordringer for Slettingdalen og Mathiassen.
Rør og slanger skal på plass før moloen bygges opp og brygga forlenges.
Så her er nok å gjøre for både maskin og folk, og det gjelder å benytte tiden mens været er gunstig slik at Gjestehavna står fullt ferdig når ferietrafikken kommer i gang og båtfolket strømmer til for å benytte Oslofjordens nyeste og fineste Gjestehavn.