Blemme (9): Hvem knakk?

Ei mor på Nesodden kom i klammeri med datteren.
Resultatet var at jenta "Knakk nesa på mamma", kan amta.no fortelle.
Det gjorde hun ikke.
Det var nesa som knakk.
Fordi jenta knekte den.

Hundetiss

Foto: Kow d.e. 211109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et skilt som burde vært unødvendig, men nok dessverre er helt på sin plass.

Det er liksom greit at hunder gjør fra seg der det faller seg.
Synes en del hundeeiere.
Hadde man gitt mennesker de samme rettighetene, ville det blitt ramaskrik.
Men hunder gjør jo bare det naturen bestemmer at de skal gjøre.
Løfter på beinet og skvetter litt her og der.
For å markere. Eller tre av på naturens vegne.
Om så på busker og trær og andre planter. Som f. eks. er satt ut for å glede oss.
Det kan da ikke være så farlig?
Bortsett fra for "hundehatere" da, som synes at alt som angår hunder er problematisk.
Tenker nok noen.
Utenfor biblioteket er det en "minihekk" av buksbom.
Den er grønn og fin - så lenge ingen ødelegger den.
Ved å la hunden tisse på den f. eks. Men det skjer. Utrolig nok.
Man skulle tro at hundeeiere hadde bedre vett enn å la hunden skvette på plantene. Men kommunen har tydeligvis gjort andre erfaringer.
De som har ansvaret for plantene, og står i for å glede oss ved å holde Drøbak pent, har derfor sett seg nødsaget til å rykke ut med en oppfordring.
Midt i buskbombedet står det en plakat som ikke burde være til å misforstå.
Men som - selvfølgelig - burde vært totalt unødvendig.
Ikke la hunden tisse på plantene!
Selvfølgelig gjør du ikke det.
Hvis du er en ansvarsbevisst hundeeier. Og har den minste snev av omtanke for annet enn akkurat deg selv og ditt.
Og er du ikke av det slaget som forstår ting på egen hånd, håper jeg at du følger oppfordringen på plakaten.
Til felles beste.
God tur med "bikkja"!

Jubileumsrevy med trøkk og kvalitet

Bilder:

Øverste bilde: Kow d.e. 211109 ©

To nederste bilder: Fra jubileumsrevyens programhefte
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverste bilde: Striden mellom naturvernere og fotballentusiaster om hvor kunstgressbanen skal ligge, ble godt dramaturgisk illustrert av flinke skuespilere til Lars-Helge Myklebusts gode tekst.

Midten: Dyktige skuespillere som helhjertet går inn i rollene og gir liv til en rekke gode tekster. Instruktør, produksjonsleder, musikalsk leder og revysjef fortjener sin del av æren for en fin-fin jubileumsrevy.

Nederst: "Värka, men inte synas" sier Wallenbergfamilien. Det er det mange som gjør når en revy settes opp. Her er en oversikt over de fleste som har deltatt i arbeidet med jubileumsrevyen. Æres alle som æres bør.

Drøbak studiescene fyller 60 år.

Det feirer den med en heidundrende jubileumsrevy.

Med fine tekster, fin musikk, fine fellesopptredender, en rekke eksempler på fint gruppespill - og mange fine enkeltprestasjoner.

Kort sagt: Kvalitet og god underholdning over hele linja.

Garvede lokale revyskuespillere av begge kjønn gikk under gårdsdagens premiere sine profesjonelle kollegaer i faget en høy gang.

Og ikke minst viktig: Nye, unge aktører stod fram og gjorde sine ting utmerket.

Gavle travere er flott! Vi håper de vil delta lenge.

Men unge påleggskalver er fantastisk. De bidrar til å sikre rekrutteringen.

Rekrutteringen til tekstforfatternes rekker er jeg mer bekymret for.

De som skriver, holder høyt nivå.

Skremmer det bort nykommere? Rekrutter? Fra de yngre årsklasser.

Kanskje burde studiescenens driftige og dyktige ledelse gjøre enda mer for å sikre rekrutteringen av skrivende?

Tekstene til jubiluemsforestillingen er stort sett "framifrå", og er skrevet av Lars-Helge Myklebust, Espen Olafsen, Erna Johannessen, Anne Berit Millstein og Øyvind Angeltveit.

Lars-Helge Myklebust ble begavet med "Gullpennen" for beste tekst der han tolker Heer-beboernes følelse av å ikke være riktige Drøbaksfolk.

I det hele tatt er denne forestillingen et 6o-årsjubileum verdig.

Du bør gå for å se den.

Du har 14 muligheter.

La ikke sjansen gå fra deg.

For da går du glipp av høyverdig underholdning.

"Hel 60" er en riktig Drøbakopplevelse.

Unn deg den.

Hva andre mener: ØB, Amta.

Lekker nordlandsdame

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jeg går ut fra at det er en nordlandsbåt som pynter opp i Båthavna. Mellom trauste joller og eker og sjekter og snekker - og diverse utgaver av sosialt ambisiøs plast.

Det er kommet en liten skjønnhet i Båthavna.

I alle fall har ikke vi sett henne tidligere.

Men her forleden var hun bare der.

Litt "loslitt", tydelig brukt og åpenbart litt inkontinent, ligger hun helt innerst. Like ved Tento.

Men der har hun har vel ikke fast tilhold?

Eller?

Er hun en innflytter?

Eller bare en tilfeldig besøkende?

"Veldreid", smekker og fin i linjene, var hun i alle fall.

Ikke akkurat yppig med svulmende former, men heller slank. Og rank.

Og elegant.

Absolutt elegant.

Den skjønne er etter alle solemerker nordfra.

Ikke at jeg er noen ekspert på sånt, men jeg mener å ha sett en hel del av samme støpning der nord.

Samt i dertil egnede trykksaker. Som har bilder av skjønnheter som viser seg fram for alle som vil se.

Uten tekstiler eller ekstrautstyr av noe slag. Verken i hekken eller midtskips.

Nei, hun ligger der i all sin nakenhet slik at vi kan nyte synet av henne akkurat som hun er.

Fra skaperens hånd, så å si.

Litt av et "schtøkke". Det må sies.

Lykkelig den som kan borde en sånn.

Men hvem er den heldige?

Og tøffe?

Som gir avkall på motorisert hjelp, eller seil, men åpenbart foretrekker å håndtere den skjønne ved hjelp av egne muskler?

Ingen hvem som helst, men en personlighet utenom det vanlige, må det være.

Så vidt vi kan skjønne.

Kastanjetreet i Båthavna

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kastanjetreet i Båthavna. Naturens eget kunstverk.

Kastanjetreet i Båthavna er imponerende til alle årstider.
Men det er nesten finest når bladene er falt av.
Da tegner de svarte greinene seg som tusjstreker mot den grå vinterhimmelen.
Et naturens kunstverk.
Hva er de to kvistansamlingene høyt der oppe, mon tro?
Er det reir? Eller bare kvist?
Og hvis det er reir: Hvem har bygd dem? Og er de i bruk?
Hvor gammelt dette flotte treet er, er det vanskelig å ha noen formening om.
Men gammelt er det.
Det har opplevd krig og fred, fattig-Drøbak og økonomisk oppblomstring og sosial utjeving.
Og store endringer i nærmiljøet.
At det som nå er Tentosameiet, har vært både elektrisitetsverk oppført i 1911, hermetikkfabrikk, og - fra 1936 - fabrikken Tento, opprinnelig fra Toten, som produserte Printon vasketapet, farge til rotasjonstrykk, skipsmaling, blekk, tusj og skismøring.
Da var det om lag 40 arbeidere som tjente til livets opphold der.
Før det altså rundt 1980 ble boliger.
Uansett naboskap og omskiftelige forhold: Kastanjetreet har fått stå.
Det har sikkert gjennom årene vært dem som har ønsket beskjæring - og mer radikale tiltak - for å få bedre utsikt til sjøen.
Uten at dette har vunnet fram. Heldigvis.
For ikke å si: Selvfølgelig.
For kastanjetreet i Båthavna, er et tre av stor verdi som må skjøttes ut fra sine egne forutsetninger.
Verdifullt som det er: For historien. For miljøet.
Og rett og slett fordi det er et usedvanlig vakkert tre. En estetisk opplevelse.
Ikke minst når det - som nå - står med svarte greiner og kvister mot en grå vinterhimmel.
Ta en tur og se.

Snilepost?

Postlagt i Oslo den 11. Ankommet Skorkeberg den 17. Hvor har boka vært i mellomtiden? Vanlig post kalles gjerne "snilepost", i motsetning til elektroniske forsendelser. Denne sendingen gjør seg uten tvil fortjent til betegnelsen.

Skal en enkel bokpakke - som ikke er særlig tung, og som det er rikelig plass til i postkassa - bruke 6 dager fra Oslo til Skorkeberg?
Hvis det er standard fart, skjønner jeg at posten sliter med å konkurrere med mer moderne tjenester.

Onsdag 11.11.2009 klokka 08:21 fikk jeg e-post som fortalte at Bokklubben samme dag hadde sendt meg den boka jeg hadde bestilt.
Ved 12-tiden i dag, 17.11. lå boka i min postkasse.
Tar en enkel, liten pakke normalt 6 dager fra Oslo til Drøbak?
Eller har boka vært på vidvanke?
Verken pakka - eller innmaten - har lidd overlast.
Det er i det minste noe.
Jeg klager egentlig ikke.
Jeg undres.

Vaksinering på høygir

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Øverst: God plass ute. Også på parkeringsplassene. Men innenfor sitter de som venter på å bli vaksinert, tett i tett. Pågangen er upåklagelig.

Nedenfor t.v.: Kommunen annonserer, men sier lite om når vanlige, friske voksne kan regne med å bli vaksinert.

Frognfolk vaksineres i hopetall.
I går var det dagen for de over 65 som har nærmere definerte sykdommer.
Da fikk jeg mitt stikk.
Frivillige fra det stedlige Røde Kors hjalp til. Leverte ut egenmeldingsskjema som skulle fylles ut - selv om skrivebekvemmelighetene var så som så - og tildelte plassnummer.

Noen gikk ut for å ta seg en røyk. Men ingen behøvde å stå ute. Det var plass til alle innendørs.
Det satt folk og ventet på kommunale sitteplasser, medbrakte stoler, på trappetrinn - og over alt ellers hvor det var mulig å slå seg nedpå.
Jeg hadde nummer 79 og var forberedt på lang venting, men da vaksineringen først begynte, gikk det unna.
Trenet personell satte sprøyter, og ropte "neste" i et imponerende tempo, og rådhusets kantine, korridorer og kommunestyresalen ble raskt fylt opp av vaksinerte som måtte vente 20 minutter før de forlot stedet.
I tilfelle ubehag og bivirkninger.
Men alle så ut til å befinne seg vel.

Når slipper friske voksne til?
Godt for alt som er unnagjort, tenker de vaksinerte sikkert i dag. Vanlige voksne mennesker uten spesielle sykdommer, lurer imidlertid på når det blir deres tur.
For som de fleste sier: Det er ikke meg selv jeg tenker på. Det er først og fremst barn og barnebarn og eldre som jeg nødig vil smitte hvis jeg blir syk.
Fornuftig tenkt, selvfølgelig.
Kanskje kommunen burde gå ut og fortelle når de friske voksne kan regne med å slippe til?
Det er ikke like lett - ja, ikke en gang mulig - for alle å følge med på kommunens nettside.