torsdag 25. april 2013

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

fredag 19. april 2013

Ottarsrud: Veg over eller tunnel under?

Er Vegvesenet for korttenkt?
Ser det seg blind på nåtiden uten å ta tilstrekkelig hensyn til framtiden?
Er det å spare penger på eget budsjett, viktigere enn samfunnets samlede kostnader for et prosjekt?
Og dilter lokalpolitikerne bare hodeløst etter "ekspertisen"?

Tunnel best
Det er planene om vegforbindelse fra Gislerud til tunnelinnfarten på Måna, som får meg til å stille spørsmålene.
Vil ikke en tunnelløsning være best for miljøet?
For dem som bor på Heer?
For Ottarsrud gård?
For dem som skal bruke vegen?
Og i sum: For oss alle sammen?

Må tåle støy og forurensning
De fleste synes å mene det.
Flertallet av dem som har uttalt seg i løpet av høringsrunden, sier at de ønsker tunnel.
Blant tunneltilhengerne finner man mange som bor på Heer og som blir direkte berørt av det valget som tas.
De ber om ikke å få ødelagt bomiljøet sitt.
Det har vi ikke råd til å ta hensyn til, svarer Vegvesenet.
Og får tilslutning fra flertallet i kommunestyret.
Tunnel blir for dyrt.
Dere som bor på den kanten av Heer, får leve med ulempene.

Ofrer dyrka mark
En veg oppe i dagen legger beslag på dyrka jord og forringer gårdens verdi som produsent av landbruksprodukter, sier bonden på Ottarsrud.
At noe dyrket jord bygges ned her og der fra tid til annen, er ikke til å unngå.
I dette tilfellet kan det unngås.
Det er ikke en tilstrekkelig tungtveiende innvending, mener Vegvesenet.
Som ikke vil betale ekstra for å spare miljøet og dyrka mark.
Nok en gang får det støtte av flertalet i kommunestyret.
Heller ikke det syns at dyrka mark og miljøgevinster er verdt å betale ekstra for.

Lite forutseende
Det fins et uttrykk som sier at man at ikke tenker lenger enn nesa rekker.
Jeg er redd det passer her.
Her velger man billigste løsning uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.
En stor del av innbyggerne på Heer vil med all sannsynlighet få redusert sin livskvalitet fordi de får mer trafikk - og dermed mer støy og mer forurensning - tettere innpå seg.
En veldrevet produsent av landbruksprodukter får dårlige vilkår.
Men det gjør ikke inntrykk på vegmyndighetene.
Og dessverre ikke på flertallet i kommunestyret heller.

Ingen ting lært
Først etterpå - når det er for seint - kommer de til sannhets erkjennelse og tenker: Kanskje skulle vi valgt en annen løsning.
Slik etterpåklokskap har de jo en viss tradisjon for.
For noen år siden var bru over Oslofjorden et uaktuelt prosjekt.
Da var en tunnel uten varslings- og sikkerhetstiltak det beste og billigste og derfor foretrukne alternativet.
Senere har "ekspertene" måttet innrømme at varslingsystemer var nødvendig.
Og nå lurer de på om de må bygge bru.
Likevel.
På tross av disse erfaringene, har de åpenbart ingen ting lært.
Derfor overkjører de folkeviljen og turer fram over jordene på Ottarsrud.
Så får senere generasjoner ordne opp i problemene.
Men det er jo et annet budsjett.

lørdag 13. april 2013

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

fredag 12. april 2013

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!