torsdag 5. juni 2014

Drøbak - en blomst i Norden


Foto: Kow d.e. 18052014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Idylliske sitteplasser med blomstrende magnolia i bakgrunnen mellom Drøbak kirke og Drøbak Hospital.


Storslagen magnolia full av rosa blomster gir forbipasserende en unik skjønnhetsopplevelse.

Drøbak har mange fine hager og vakre idyller.
Både private hager og kommunale beplantninger.

En slik vakker plett er hagen ved Drøbak Hospital.
I mai pryder flere magnoliatrær med store blomster i hvitt og rosa hageromme mellom Drøbak Hospital og kirken.
Magnolia blomstrer på bar kvist.
Blomstene kommer altså før bladene og før sommerblomstene springer ut for alvor.

I år blomstret magnoliatrærne i Hospital-hagen ekstra rikelig.
Nå er imidlertid blomstringen over - for denne gang.
Det betyr ikke at Drøbak ikke har mer å by hageinteresserte og dem som søker idyll og skjønnhetsopplevelser i "Norges nordligste sørlandsby".

Drøbak kalles også rosenes by.
Med rette.
Om det er Drøbak eller Molde som fikk betegnelsen først, og derfor har mest rett til den, er likegyldig.
Drøbak er rosenes og blomstenes by.

På 70- og 80-tallet kjørte vi rundt med dekaler - dvs. klistremerker - som viste at vi var fra "Drøbak - en blomst i Norden".
Det er en betegnelse Drøbak forsvarer den dag i dag.

søndag 4. mai 2014

Vakkert ved torget

Foto: Kow d.e. 01052014 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Langs veggen på biblioteket er det et bugnende bed med liljer. Nyt synet før de har blomstret fra seg.

Det er mange vakre private hager i Drøbak.
Men kommunens folk ligger heller ikke på latsiden.
Akkurat nå står et liljebed utenfor biblioteket i fullt flor.
Om det er påskeliljer eller pinseliljer - eller noe midt i mellom - er ikke godt å si.
Det fins hybrider som ikke bryr seg om kalenderen og kirkelige høytider.
Bedet mellom bibliotekveggen og buksbomhekken fortjener å bli beskuet.
Drøbak lever utvilsomt opp til betegnelsen "en blomst i Norden".
Sørg for å få med deg synet før blomstene blomstrer av.

søndag 30. mars 2014

Ikke ødelegg ved å kaste skrot

Foto: Kow d.e. 25032014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Begrepet hageavfall er tydeligvis mer vidtfamnende enn man i utgangspunktet skulle tro. Denne avdankede sofaen fant vi i gropa for hageavfall på Ottarsrud. Riktignok lagt til side. Er den kastet blant hageavfallet i håp om at noen skal frakte den videre? 


Dette er altså åpenbart hageavfall etter noens oppfatning.


Og dette. For meg ser det ut som hel ved som det kunne vært fyrt med. Enkelte lider tydeligvis av "kastesyken". Å ta vare på verdier gjennom å utnytte ressursene, er tydeligvis ikke på moten hos alle.

Hageavfallmottaket på Ottarsrud er gjenåpnet.
De upraktiske containerne er borte.
Det samme er kjettingen som hindret gjennomkjøring.
Nå kan man bruke mottaket som tidligere.

Den "nødløsningen" som nå er fjernet, var upraktisk - og trafikkfarlig.
All ære til den som har latt prestisjen fare og har åpnet for en leveringsordning og trafikkavvikling som fungerer.

Nå gjelder det at brukerne tar vare på den nye sjansen vi har fått.
F. eks. at vi ikke bruker mottaket som søppelfylling og kaster andre ting enn hageavfall der.
Hva hageavfall er, skulle være lett å forstå.
For de fleste.

Men noen har åpenbart litt tungt for det.
De mener åpenbart at gamle sofavrak, kapp av bygningsmaterialer o.l. er hageavfall.

Forhåpentlig vil mottaksplassen nå kunne brukes inntil vegen fra Gislerud til Ottarsrud skal bygges.
Men blir plassen misbrukt, vil de som ønsker den stengt, få vann på mølla.
Den som kaster søppel av diverse slag der, vil altså ikke bare ødelegge for seg selv, men høyst sannsynlig for alle som setter pris på og benytter det lokale hageavfallsmottaket.
Og det er mange.
Bruk derfor hodet til å tenke med.
Det er kanskje uvant - men det gjør ikke vondt!

søndag 16. mars 2014

Kulturskolens FAME-linje med velspilt ungdomsteater

Foto: Kow d.e. 15032014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tallulah (Ann Helen Kleiven) t.h. jobber som danser hos Fat Sam. Her flirter hun med en noe motvillig Bugsy Malone (Marie Camilla Winther)


Bugsy prøver å få snøret i bånn hos Dolly (Maria Kvist) som prøver å få jobb som sangerinne på restauranten til Fat Sam og drømmer om Hollywood.


Restauranteieren og gangsterlederen Fat Sam (Karoline P. Ulfsdatter Schau) med bart og rød overdel, og gjengen hans, kjemper med gangsteren Lapse Danny (Heidi Mørkhagen Granum) med bart og blank hatt, og hans gjeng om hegemoniet i Chicagos underverden. Blodet flyter.


Leder i Frogn Kulturråd, Gunnar Bjerknes Haugen, overrekker blomster og takker skuespillerne, musikerne, og alle som står bak forestillingen, for vel utført arbeid.


Regissør og instruktør Elisabeth Seljevold Fladmoe tar mot rosen og blomstene på vegne av teamet og deler den velfortjente takken med de aktive og med sine medarbeidere.


Oversikten over roller og oppgaver viser hvem som gjorde hva for å bringe den meget vellykkede forestillingen vel i havn. Tre fulle hus satte kronen på verket.


FAME-linja ved Frogn kulturskole har brukt studieåret til å innstudere ungdomsmusikalen Bugsy Malone.
Fredag og lørdag viste musikerne og de unge skuespillerne resultatet for tre fulle hus i kultursenteret på Dyrløkkeåsen skole.

Skuespillere, musikere og instruktører har ikke ligget på latsiden.
Det syntes på resultatet.
Musikken var upåklagelig, og de unge skuespillerne spilte og sang med stor spilleglede.
Flere av prestasjonene var imponerende.
Lederne har åpenbart gjort en god jobb.

Mange barn om unge har vært innom i løpet av de tre forestillingene.
Spillegleden, de fine sangene som ble overbevisende framført, og kvalitetsnivået på skuespillerprestasjonene, fikk nok mange av de yngre til ønske å være med ved en seinere anledning.

Som man ser av deltakerlista ovenfor, var det denne gangen jenter som besatte alle rollene - også "gutterollene".
I sin takketale ytret Kulturrådets leder, Gunnar Bjerknes Haugen, ønske om at også noen gutter skulle komme med.
Forhåpentlig vil årets meget vellykkede forestilling føre til at også noen av kommunens gutter og unge menn søker seg inn ved FAME-linja ved neste anledning.

torsdag 13. mars 2014

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud


Foto: Kow d.e. 08032014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.


Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?


Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.


tirsdag 11. mars 2014

Ungdomsteater på Dyrløkkeåsen


Unge lokale talenter gir liv og stemme til skumle gangstere fra Chicagos underverden på 20-tallet. Aktører og ledere håper på stor publikumsoppslutning til denne lokale musikk- og teaterbegivenheten.

Kommende helg inntar en flokk skumle gangstere kultursenteret på Dyrløkkeåsen.
Det er Fame-linjen ved Frogn kulturskole som oppfører gangstermusikalen Bugsy Malone.
Handlingen foregår i Chicago under forbudstiden på 1920-tallet.

Det er sanger og replikker, og de unge, lokale skuespillerne har øvd i månedsvis.
Nå er de ivrige etter å vise fram hva de har fått til.
Både voksne ledere og unge aktører håper på stor oppslutning fra publikum.

Det er lagt opp til tre forestillinger.
Første forestilling finner sted i Kultursenteret på Dyrløkkeåsen skole fredag 14. mars klokka 1900.
De to neste forestillingene går av stabelen dagen etter, dvs. lørdag den 15.
Første forestilling på lørdag begynner klokka 1400, mens andre, og siste, forestilling begynner klokka 1800.

Frogn roser seg av å være en kulturkommune.
At dette er mer enn ord, kan kommunens innbyggere vise ved å møte opp og støtte opp om kommunens unge talenter som har lagt ned både tid og krefter på å skape en severdig - og hørverdig - forestilling.

Det foregår litt av hvert på TV i helgen, bl.a. er det nasjonal Grand Prix finale.
Det burde ikke være vanskelig å velge eksklusiv lokal kultur framfor massekultur på TV.
Hvem som blir Norges representant i den internasjonale finalen, får du under enhver omstendighet vite.
Og må du absolutt se på TV-sendingen, så sørg for å få med deg Bugsy Malone forestillingen på fredag kveld eller lørdag middag.
Det vil du ikke angre på.
Møt opp på Dyrløkkeåsen.
De unge aktørene og de dedikerte lederne fortjener din interesse.
La det derfor bli fulle benkerader!

mandag 10. mars 2014

Hva i all verden tenker kommunen på?

Foto: Kow d.e. 25022014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Brannstasjonen ble revet i en fart. Her skulle ingen få anledning til å ombestemme seg. Nå ligger tomta brakk og ubenyttet.


Her kunne pendlerne satt fra seg bilen og tatt bussen til jobben i byen. Nei, sier kommunen uten å fortelle hvorfor. En merkelig og miljøfiendtlig avgjørelse.

Frogn er en pendlerkommune.
En betydelig andel av innbyggerne reiser jevnlig ut av kommunen til arbeid andre steder.
De fleste reiser til Oslo.
Hver dag går hundrevis av biler fra Frogn ut på E6 hvor de bidrar til å slite ned vegnettet og forurense naturen.
Som regel sitter det én person i hver bil.
Det er særdeles lite gunstig - for privatøkonomien og for samfunnsøkonomien.

I Frogn fins det ikke noe organisert "park-and-ride"-system.
Kommunen burde bidratt til at det ble opprettet lokale plasser hvor pendlerne kunne satt fra seg bilen og tatt bussen videre til Oslo.
Det har kommunen ikke gjort.
Kommunen har nøyd seg med å prate om saken.
Handlingen er uteblitt.
Ikke fordi kommunen ikke er klar over behovet.
Og ikke fordi det ikke er kommet forslag.
Men fordi Frogn ikke har prioritert en slik miljøvennlig løsning.
Frogn kommune "rir ikke den dagen den saler".

Da kommunen i hui og hast rev brannstasjonen på Dyrløkke, meldte det seg en konkret, praktisk mulighet til å anlegge en midlertidig parkeringsplass som kunne gjøre det mulig for flere å sette fra seg bilen og reise kollektivt videre.
Men nei, slik ville ikke kommunen ha det.
Ingen biler her, sa den.
Og dermed har den åpne, tomme plassen etter brannstasjonen ligget ubenyttet i flere måneder, mens pendlerne har fortsatt å kjøre en og en i egen bil på jobben, i stedet for å reise kollektivt.
Og ettertrykkelig inngjerdet, avstengt, tom og ubenyttet ligger tomta der ennå.
Det skal den gjøre til det bygges flerbrukshus der.
Når det blir, vet ingen.
I mellomtiden fortsetter privatbilene som kunne vært parkert på Dyrløkke, å spy ut eksos og forpeste lufta
langs E6 ved helt unødvendig å kjøre fram og tilbake mellom Drøbak og Oslo dag ut og dag inn.
Mens den tomme plassen etter brannstasjonen ligger som en påminnelse om kommunal dårskap.

Hvem er kommunen i denne saken, forresten?
Administrasjonen?
Eller politikerne?
Politikerne i Frogn har funnet seg i at skrotaksjonen i Ottarsrudgropa er sløyfet, og at mottaksstedet for hageavfall på toppen av gropa i praksis er stengt.
Og dessuten har de avfunnet seg med at plassen etter brannstasjonen skal ligge ubenyttet til det bygges der, selv om behovet for parkeringsplasser er stort og følbart.
Drives det ikke politisk arbeid i Frogn kommune?
Fins det ikke en eneste politiker som anser seg som folkets representant, og som har mot og tæl nok til å tale innbyggernes og miljøets sak?

torsdag 6. mars 2014

Post i butikk

Foto: Kow d.e. 25022014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak postkontor er historie. Kontoret er lagt ned, og sporene er omhyggelig fjernet. 


Postkassa er flyttet ned på bakkenivå og står nå ved siden av inngangen til Matkroken. En ubestridelig fordel for folk som ikke er så spreke til beins.

Postkontoret i Drøbak fins ikke mer.
Skal du sende eller hente pakkepost - eller kjøpe frimerker - må du nå gå i butikken.
Bor du i eller nær sentrum, har du postkontoret ditt i Matkroken.
Vi andre bruker Meny-butikken i Drøbak City.

Jeg syns det er like greit og kommer ikke til å savne det gamle postkontoret.
Åpningstiden er vesentlig utvidet, og servicen er like god - eller bedre.

Mange endringer i tilbudet på offentlige tjenester, er endringer til det verre.
Det gjelder ikke rasjonaliseringen av postkontortjenestene.

Bare Postverket nå ikke skjærer så mye ned på postombæringen at vi ikke får viktig post i tide.
Ombringing på lørdager henger trolig i en tynn tråd.
Men fem dagers postombæring bør vi få beholde.

Og skulle ombæringen bli konkurranseutsatt og overlatt til markedskreftene, overlever vi nok det også.
Overflytting av posttjenester fra postkontorer til post i butikk har i alle fall ikke gitt oss dårligere forhold.
I det minste, ikke foreløpig.

mandag 20. januar 2014

Anonyme eller glade boder?

Foto: Kow d.e. 06122013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Salgsbodene som skal stå på torget fra tid til annen, skal males. Men i hvilke farger?

Drøbak torg er et naturlig samlingspunkt og sted for handel - sommer som vinter.
Men vær og vind bidrar ofte til å holde så vel handlende som kunder innendørs.
Bodene som Drøbak byforening har skaffet, gjør torghandelen mindre avhengig av godvær.
I alle fall for de som har noe å tilby.

I førjulstida vi nettopp har lagt bak oss, ble bodene satt opp umalte.
Nå skal de få farger. 
Amta har fått inn flere ulike forslag på sin Facebook-side fra engasjerte Drøbak-boere.
Så vidt vi forstår Byforeningens styre, går det mot grå vegger og hvite vindusrammer og vindskier.

Det lyder "solid" - men kjedelig og anonymt.
Og lite "julete" og oppkvikkende.
Jeg er klar over at bodene ikke bare skal brukes ved juletider, men også midt på sommeren tåler nok landets nordligste "sørlandsby" farger.

Gi bodene sterke, glade farger.
Farger som står i kontrast til hvit snø, og som syns i solskinn og tåke.
Farger som skaper stemning.
Jeg ville gitt bodene ulike, sterke farger.
Et par røde, et par grønne og ellers blå og gule - eller orange boder ville kvikket opp. 

Skulle det være ønskelig å bruke bodene - eller noen av dem - i Havnegata eller på moloene under arrangementer som finner sted der - vil iøynefallende farger passe godt inn - mot den hvite og pastellfargede bebyggelsen og den blå fjorden.
Den faste bebyggelsen i Drøbak bør ha "sørlandsfarger".
Handelsbodene derimot bør danne en kontrast.
Bodene skal jo ikke stå på torget permanent.
Ved spesielle anledninger trenger vi noen fargeklatter.
Denne saken syns jeg Byforeningen bør bruke mer tid på og tenke igjennom én gang til.