mandag 30. september 2013

Hospitalet pleies

Foto: Kow d.e. 24092013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Sammen med kirken representerer Hospitalet Drøbaks historiske røtter. Bygningene må pleies der etter. Nå gjennomgår Hospitalet forhåpentlig en behandling som vil vise oss den praktfulle trebygningen slik vi ønsker at den skal framstå.

Drøbak Hospital er et praktbygg som det bør tas godt vare på.
Det er ikke alltid blitt gjort.
Og det har huset båret merker av.
Nå får hospitalet åpenbart nødvendig pleie.
La oss håpe på at pleien utføres av kyndige hender.
Ikke bare slik at bygningsstilen respekteres, men også slik at de materialene som benyttes, har riktig kvalitet.
Det er heller ikke alltid blitt gjort.
Dugnadsånd er prisverdig.
Og de som gir av sin tid til fellesskapets beste, skal ha takk.
Men bevaringsverdige, historiske bygninger må pleies av profesjonelle.
Selv om det koster en del.
Når den blå innpakningen faller, og bygningstillaset fjernes, håper vi å se et profesjonelt oppusset Drøbak Hospital i all sin prakt.
Et Hospital som står seg mot vær og vind i nye generasjoner framover.
Og som vi kan vise fram med stolthet.

lørdag 28. september 2013

Kirken er ikke bortgjemt

Foto: Kow d.e. 27092013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak kirke er ikke vanskelig å se der den ligger vakkert til mellom tunge trær.


Kirken sett fra et litt annet ståsted. Heller ikke herfra er det vanskelig å danne seg et fullstendig bilde av den gamle ærverdige trebygningen. Trærne står ikke i vegen.

Noen har klaget over at Drøbak kirke nesten ikke kan sees fordi store, løvtunge trær hindrer sikten.
Det er en betydelig overdrivelse.

Trær en torn i øyet
Da alléen langs Kirkegata og trærne mot Wienerbrødskjæringa så meningsløst ble fjernet, tillot jeg meg å spå at det ikke ville ta lang tid før noen ville mene at trær i Badeparken burde fjernes.
Så galt har tilsynelatende ikke skjedd ennå, men trærne ved kirken og kirkegården står altså i vegen for noen.
Det er praktfulle trær det er tale om.
Trær som rammer inn kirken, og gir kirkegården preg av park og minnelund.
Men trærne som er en fryd for øyet for noen av oss, er altså en torn i øyet på andre.

Pleie, men ikke felling
Trær i byrom må pleies.
De skal fungere i harmoni med omgivelsene.
Det betyr at de ikke uten videre kan vokse fritt og fullt ut i samsvar med sitt naturlige potensial.
Trær som kommer i konflikt med sine omgivelser, må noen ganger vike plassen.
Men miljøskapende trær som ikke representerer fare eller alvorlige ulemper, skal ikke felles.
Og de skal ikke snaues eller beskjæres i strid med sin naturlige voksemåte og fasong.

Grønn fondvegg
Trærne ved inngangen til parken, er majestetiske.
Det samme er trærne langs kirkegården.
De gjør inntrykk både ved sin størrelse og sin form.
De store trærne ved porten til Badeparken markerer overgangen mellom kirken og den grønne lungen som parken er.
Sammen med trærne langs kirkegården på den andre siden av kirkedøra, rammer de inn kirkebakken som ellers lett ville blitt oppfattet som en visuell del av trafikkarealet utenfor.
En fjerning av disse trærne - eller en altfor kraftig beskjæring - vil fjerne løvtaket og de majestetiske stammene med det resultat at romvirkningen uteblir eller forminskes.
Området ville blitt åpent og nakent.
Trærne ved kirken er ikke vegetasjon som skygger for kirkebygget, men en levende grønn fondvegg som bidrar til å framheve kirken og kirkegården ved hjelp av den grønne bakgrunnen og rammen de danner.

Bruk hodet!
La oss derfor håpe at de ansvarlige bruker hodet og tenker seg godt om, og søker hjelp hos faglig ekspertise, før de eventuelt gjør noe med trærne langs kirken.
Hvem som helst kan bruke motorsaga.
Men vi ønsker ingen motorsagmassakre ved kirken.
Det fikk vi nok av ved Bankløkka.
Skal det gjøres noe med trærne ved kirken, bør man denne gangen søke hjelp hos folk som vet hva de snakker om.
Trepleie er ikke for amatører.
Og ikke for folk som ikke forstår at historiske trær har egenverdi.