onsdag 31. august 2011

Skap virksomhet i gjestehavna

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Gjestehavna sett fra Jørnsebakken. Servicebygget bærer videre viktige karakateristika fra den nedrevne bensinstasjonen og bidrar til kontinuitet i det arkitektoniske uttrykket.


Innkjørselen etterlater et i dobbelt forstand solid uttrykk. Forhåpentlig vil det ikke virke fullt så massivt når aktivitetsområdet til høyre i bildet er ferdig utstyrt.



Flott utsikt og en fin flate som innbyr til diverse aktiviteter i vannkanten hele året rundt. Forhåpentlig vil gjestehavna og aktivitene her bidra til å trekke opplevelsessøkende til denne delen av sentrum.



WC og andre servicerom ligger på rekke og rad. Men dørene er låst. Skal du på do, må du gå et annet sted. Men alternative toalettmuligheter er ikke lette å oppdrive i denne delen av Drøbak.

Ikke helt ferdig ennå, og restaurantvirksomheten som skal trekke også andre enn båtfolket til området, lar vente på seg.
Men fasilitetene ligger endelig der.
Servicebygget og aktivitetsområdet ser innbydende ut og bør kunne skape rammer for livlig, allsidig aktivitet.
Men styggdyrt er det blitt.
Nesten det dobbelte av hva man først regnet med.
Omlag 40 millioner har det kostet, kan Amta fortelle.
Og nesten 20 millioner i økte utgifter under vegs.
Men det kan kommunen og det lokale næringslivet tjene inn igjen hvis man bare klarer å få havna til å virke etter hensikten.
"Lønnsomheten" er avhengig av stor trafikk av båtfolk som legger igjen penger mens de tar for seg av det Drøbak - og Frogn forøvrig! - har å by på.
Men også av at landevegsturister og en aktiv lokalbefolkning bruker havna og bidrar til å skape liv og rørelse der.
I mange år har denne delen av Drøbak-sentrum vært et nærmest "avfolket" trafikk- og parkeringsområde.
Folk har bodd der, bevares.
Men lite har foregått som har kunnet trekke nysgjerrige på jakt etter opplevelser til området.
Forhåpentlig vil gjestehavna rette på dette.
Men da må den være åpen og inkluderende.
Ikke lukket og avvisende.
Folk som våger seg til denne delen av Drøbak må f.eks. kunne gå på do.
Servicebygget har fine toaletter.
Men dørene er låst.
Den som har behov for å foreta et besøk og prøver å åpne døra, vil derfor få følelsen av å være på et sted hvor han eller hun ikke er velkommen.
Fasilitetene er anlagt for andre.
Ikke for dem.
Noen slike opplevelser, og folk vil sannsynligvis tenke at her er jo alt akkurat som før.
Et påkostet anlegg, båter ved bryggene - og stengte dører.
Har kommunen hørt om betinging?
Både mennesker og dyr lærer av de erfaringene de gjør.
Venn dem til at ingen ting foregår og at alt er stengt, så lærer de snart å holde seg borte.
Derfor:
Lås opp døra til WC'en.
Få overleveringen unnagjort.
Få liv i café-delen.
Og aktiviteter på det forseggjorte landområdet.
Så kan folk begynne å komme.
Det vil bidra til en lenge etterlengtet utvikling i området.
Og avkastning på de 40 millionene som gjestehavna har kostet oss.
For det er vel vi som har betalt?
Så langt?

"Selvvannet" jolle

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det gror og blomstrer i jolla i Badehusgata selv om sommeren nå er på hell og høsten stunder til.

Jolla i Badehusgata har blomstret frodig denne sommeren.
Og den som har ansvar for planting og stell, har neppe slitt seg ut med vanning.
Vanning har naturen sørget for.
Langt i overkant av hva de fleste av oss setter pris på.
Ja, så mye har det regnet at det vel må ha vært en viss fare for at jolla igjen skulle bli flytende.
Selv har vi tømt underskåler og kar for å redde plantene våre fra drukningsdøden.
Men jolla i Badehusgata går øyensynlig ikke full.
Formodentlig er spunsen - eller bunnventilen - trukket ut. En gang for alle.
Hadde ikke det vært gjort, kunne eieren trolig ha plantet vannliljer og siv og satt ut karper der.
For makan til regnfull sommer kan vi ikke huske å ha hatt.
Er det noen som vet hvor mange milliliter - eller liter - som har lavet ned i løpet av den såkalte varme årstiden, mon tro?

mandag 29. august 2011

Våte cruiseturister i Drøbak

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tynnkledde turister uten regntøy trodde formodentlig at det var en sommerlig idyll de skulle besøke, men dessverre strømmet regnet ned i strie strømmer.

Guiden gikk foran med blå paraply, og turistene hastet mot julehuset hvor de forhåpentlig fant både tak over hodet, varme og julegaver til kjente og kjære.

Først ser cruise-turistene Drøbak fra fjorden.
Så setter de seg i busser i hovedstaden for å se sol- og sommerbyen på nært hold.
Busslast på busslast bringer turister fra hele verden til idyllen - hele sommeren.
Men ikke alle er heldige med været og får like mye ut av oppholdet.
Sist lørdag regnet det fra åpen himmel.
Men turistene kom.
Og ble møtt av kystby som regnet gjorde så utrivelig som vel mulig.
Bortsett fra noen lokale politikere og en standhaftig frimarkedsrepresentant som stod ensomme og hutrende under tak i bodene sine, var gatene og torget mennesketomme.
Lokalbefolkningen var ikke å se.
Guiden snakket kort og fort under sin blå paraply for ikke å gjøre oppholdet i regnet lenger enn nødvendig, og de tynnkledde turistene som nok ikke hadde trodd at de skulle få bruk for paraplyer og regnkapper i sommerbyen, fulgte skyndsomt etter mot dørene i julehuset for å komme under tak.
Og innendørs - for å få varme i kalde kropper.
For varmen utendørs var borte med sola.
Riktig hustrig var det.
Da jeg gikk gjennom Badehusgata luktet det umiskjennelig av vedfyring.
Så de innfødte satt nok hjemme og koste seg foran ovnen denne tidlige, våte og kalde høstlørdagen.
Mens turistene travet i samlet flokk gjennom et Drøbak som viste seg fra sin aller mest ugjestmilde side.

lørdag 27. august 2011

Regn og torden

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Blygrå himmel over blygrå fjord. Regn og torden nærmer seg.

Vestsiden av fjorden har regn allerede.

Sommeren er nok over for denne gang.
Den siste lørdagen i august ble en våt affære.
Jeg rakk å gå fra Skorkeberg til bunnen av Jørnsebakken uten å bli våt.
Men så kom regnet.
Og da jeg gikk under de store trærne i Badehusgata, flerret lynene himmelen og tordenen rullet innover fjorden.
Mens regnet bøttet ned.
Og sprutet opp.
Så jeg ble våt fra tå til topp.
Da jeg ventet for å ta bussen hjem i stedet for å traske i regnet, så jeg at flere delte min skjebne.
Både lokale personer som lengtet i hus, og franske og svenske turister.
Svenskene var egentlig på seminar i Oslo, men hadde tatt seg en liten semästerresa til Drøbak, som de sa.
Det var jo i og for seg en fornuftig tanke, men de kunne avgjort valgt en bedre dag.
Hvis de ville oppleve vår vesle perle ved fjorden.
Lørdag 27. august 2011 passet utvilsomt best til inneaktiviteter.

Våt og grå førvalgslørdag på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


På en grå og regnvåt lørdag 14 dager før stemmeseddelen skal leveres - og valgkampen derfor skulle være på det heftigste - hadde de partiene som hadde trosset griseværet, Drøbak torg så å si for seg selv.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Rita Hirsum Lystad, lot seg ikke skremme av regn og torden, men lukket øynene, bet tennene sammen og holdt ut. Skal man bli ordfører, må man stå på.

Amta-journalist Pål Brikt Olsen, samlet valgmedarbeiderne fra de ulike partiene til en "fotosesjon" foran de regnvåte valgbodene. DrøbakNotater tok bilde av journalisten som tok bilde av partirepresentantene.

Arbeider-partiet og SV lokket ikke med valgflesk, men med karameller. AP med røde karameller med islett av grønt - eller svart. SV bød på brune fløtekarameller. Her til høyre. Hvilken symbolsk betydning man nå kan få ut av det.

Regnet strømmet ned, og rett som det var skrallet tordenen over Drøbak mens partiene prøvde å påkalle velgernes oppmerksomhet og interesse fra sine boder på torget.
Men det var ytterst få som hadde våget seg til Drøbak denne grå og våte lørdagen.
Både gatene, havna og torget var så godt som tomme.
Jeg er redd partiene fikk lite igjen for strevet.
Da fikk de trolig flere i tale på kjøpesentre og andre steder hvor de kunne dele ut materiell og få de potensielle velgerne i tale under tak og innenfor fire vegger

Noen lot velgere være velgere
Ikke alle partiene var på plass.
Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre viste mest initiativ og utholdenhet og stilte trofast opp i regnet, men de øvrige partiene som stiller til valg i Frogn, hadde øyensynlig gitt opp på forhånd.
De lot velgere være velgere denne dagen.
Og det kan man i grunnen forstå.
Det var avgjort ikke dagen - og stedet - for politiske overtalelser og diskusjoner.
De få som var ute, hastet av gårde for å komme i ly for regnet så raskt som mulig.
Uteliv innbød været ikke til.

onsdag 24. august 2011

Hos PC-doktoren

Foto: Kow d.e. 19082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rino Glenne Smedsrud ser vurderende på pasienten som har oppgitt ånden. Skyldes det alderdomssvekkelse?

Da jeg trykte på startknappen, skjedde det ingen ting.
Absolutt ingen ting.
Jeg kjente et snev av panikk.
Alt jeg skulle ha gjort. Alt jeg skulle ha svart på.
Abstinenssymptomene meldte seg ganske snart.
Hva gjør jeg nå?

PC-doktoren
Heldigvis er det hjelp å få.
Ut med alle kablene, PC'en opp i originalesken som jeg har tatt vare på, men håpet at jeg aldri skulle få bruk for - og avgårde til PC Spesialisten AS på Drøbak City.
- Noe er alvorlig galt. Maskinen starter ikke. Startknappen lyser ikke engang. Hva kan det være? Virus? Mekanisk feil? Programfeil?

Batteriet, kanskje?
Rino Glenne tar det hele med ro.
Denne antydningen til panikk har han trolig sett før.
- Vanskelig å si før vi har fått sett nærmere på den og stilt diagnosen. Trolig er det strømtilførselen, eller kanskje batteriet, sier han.
- De siste dagene har jeg måttet stille kalenderen og klokka på ny hver gang jeg har slått på maskinen. Hva forteller det? Spør jeg.
- Da er det nok kanskje batteriet, sier Rino sindig og bærer maskinen inn i den indre delen av lokalet hvor den skal undersøkes og repareres.
Hvis det går.

Raskt gjort
Det blir noen dager å vente.
- I midten av neste uke, kanskje sier Rino, og forbereder oss på flere dager uten vårt viktigste arbeidsredskap.
Men allerede om ettermiddagen ringer han.
- Det var batteriet. Nå starter PC'en og går som den skal igjen, men den er treg. Den trenger rensing.
- Hvor lang tid tar det?
- Vanskelig å si, men det tar noen timer.
- OK. Sett i gang.

Natta til hjelp
Etter å ha stått på natta over har renseprogrammet ryddet opp slik at farten på prosesene er blitt høyere og ventetiden mindre.
Og lørdag morgen er PC'en tilbake der den hører hjemme.
Men ikke tilkoblet.
Det tar imidlertid sønnen i huset seg av.
Han håndterer det forvirrende mengden av kabler og får alt på riktig sted, som om han aldri skulle ha gjort annet.
Og PC'en funker igjen.
Forhåpentlig for godt.
Neste gang det blir trøbbel, må jeg vel kjøpe ny.
Betryggende å tenke på at jeg har Telenor Sikker Lagring.

Solberg-gården i blomsterskrud

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Maken til blomsterskrud skal man lete lenge etter. Årets verandakasser i Solberg-gården overgår selv tidligere års overdådige blomsterprakt.

Babylon hadde sine hengende hager.
Drøbak har Solberg-gården.
Den som ikke har gått noen skritt opp i Tamburbakken fra Båthavna, og beundret blomsterveggen på Solberg-gården, har ikke sett sommer-Drøbak.
Her er en frodighet og skjønnhet som må gjøre inntrykk på selv den mest blaserte.

Hengende hage
Eierne av Solberg-gården restaurerte på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet den omlag 250 år gamle bygningen, og gjorde den til et staselig midtpunkt i det maritime miljøet i Båthavna.
Siden har de fulgt opp med å gjøre optimalt ut av uteområdet.
Til og med det som vel må karakteriseres som "den skyggefulle nordveggen", er omdannet til en overveldende, hengende hage som blomstrer og forskjønner området - og er til glede for fastboende og forbipasserende - hele sommeren.

Carlsen, Krohg og Skramstad
I følge "Verneforeningen Gamle Drøbak" ble Solberg-gården reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760.
En stor del av trelasten til utlandet ble da skipet ut fra Fiskerstranda, og Verneforeningen antar at Christen Carlsen i den forbindelse lot oppføre bygningen som et kombinert bolig- og lagerhus.
Seinere har huset hatt mange eiere.
Fra begynnelsen på 1900-tallet har det vært et rent bolighus.
Som bl.a. har huset kjente personer som malerne Christian Krohg og Ludvig Skramstad.

Reddet huset
I årene etter krigen forfalt huset stadig mer, og i 1970 "stod huset til nedfalls", som Verneforeningen uttrykker det.
I 1978 ble det imidlertid kjøpt av en gruppe unge mennesker som hadde sans for gamle Drøbak og tro på at det ville være mulig å sette huset i brukbar stand etter den lange forfallsperioden.
Mange ristet nok på sine kloke hoder, og beklaget de overoptimistiske, unge kjøperne som investerte penger, tid og arbeidskraft i et så håpløst prosjekt.
Men etter 4 år var huset satt i stand og eierne kunne flytte inn i denne "perlen" av en bygning, som Verneforeningen kaller den.
Og det er ikke for sterkt sagt.
Det kan enhver forvisse seg om ved selvsyn.
Det er bare å ta en tur i Båthavna og en liten spasertur opp i Tamburbakken, så kan man nyte synet av det flotte huset med det imponerende blomsterfloret, på nært hold.

torsdag 18. august 2011

Mange vil se Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Julenisse og turistsjef, Tom Kristiansen, og Heidi Evensen bemanner turistkontoret og hjelper turister slik at de får mest mulig ut av oppholdet her.

En gruppe japanere inntar Båthavna med egen tolk som åpenbart har mye å fortelle. Det kunne vært interessant å vite hva tolken - i blått - sier om vår vesle by og folket her som nok er rimelig eksotiske for de langvegsfarende gjestene.

Tidligere fedevarehandler i Ås, nåværende julenisse og turistsjef i Frogn med sete i Drøbak, Tom Kristiansen, ligger ikke på latsiden.
Sammen med Heidi Evensen styrer han turistkontoret i Båthavna.
- Mange turister om dagen?
- Hele tiden. I dag har vi allerede hatt besøk av grupper med spanjoler, italienere og franskmenn, og klokka er ikke mer enn kvart over ti på formiddagen.
- Hva er det folk vil se, da?
-Først og fremst Julehuset. Det går i christmas, Noël og navidad. Her på turistkontoret skal de ha bilder både av inventaret, veggene med alle oppslagene, oss som jobber her - og av tåtesmukkene som barna sender til julenissen for å vise at de har vokst fra den vanen. Og så får de jo vakre Drøbak med på kjøpet. Kameraene står ikke stille verken inne eller ute.
- Da deler de sikkert opplevelsen med andre når de kommer hjem. Det er fin Drøbaks-reklame.
- Ja, helt opplagt. Når vi først snakker om reklame. Det er kommet en ny video om Drøbak. Den ligger på nettet, sier turistsjefen og taster litt her og der og plutselig trer en rikholdig, levende presentasjon av Drøbak fram på PC'en.
- Og nettstedet heter?
- Ja, nå skal vi se ... Drøbakguiden.no ...
- Den ligger på Norway TV, sier Heidi Evensen og hjelper sjefen ut av knipa.
- Nå kommer det forresten en gruppe japanere, sier hun diskret slik at turistsjefen ikke skal snakke seg helt bort i samtale med lokale personer som ikke trenger omvendelse, men kjenner kommunen og attraksjonene fra før.
Drøbak må presenteres for fremmede som har reist verden rundt for å studere den maleriske kystidyllen som har selve julenissen som turistsjef.
Og for å besøke det merkelige Julehuset som har åpent året rundt. Også midt på sommeren.
Hva heter jul på japansk, mon tro?

onsdag 17. august 2011

Svær redskap i lille Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lett å ta feil av Båthavna og Gjestehavna. Jimmy Risan leter forgjeves etter Gjestebåthavna.


- Gjestebåthavna - hvor er den? Ikke noe som heter det? Men det står det her!
Sjåfør Jimmy Risan har nettopp tatt en telefon for å finne ut hvor han skal, men ikke blitt klokere av den grunn.
Han vifter med et ark og mener at han skal til gjestebåthavna for å hjelpe til med å legge ut betong på en stor flate.
- Det finnes to båthavner her i sentrum. Båthavna hvor du er nå, og Drøbak gjestehavn lenger syd. Navnelikheten er forvirrende. Du skal nok til gjestehavna som er nyanlagt.
- Ja, her skal det tydeligvis ikke leveres betong, sier Jimmy Risan, og ser ut over Båthavna.
Men hvordan komme videre?
Gatene er smale og svingene krappe i Drøbak, og Jimmy håndterer stor redskap.
- Jeg får snu her og kjøre tilbake samme vegen som jeg kom, så finner jeg det vel, sier Jimmy, og starter opp, snur den svære doningen og kjører bort Havnegata for å dreie opp Carlsebakken og ut Storgata.
Forhåpentlig finner han Gjestehavna.
Som ligger anonym innerst i Hamborgveien og ikke er så lett å finne når man ikke er lokalkjent.
Størsteparten av dem som skal dit, kommer sjøvegen, naturligvis.
Men for dem som kommer landverts, kunne det vært greit med et skilt som viser veg.
Det er jo ikke alle som er lokalkjente.
Eller klarer å holde styr på de forvirrende like begrepene Båthavna og Gjestehavna.
Da blir det lett Gjestebåthavna - og hvor er den?

lørdag 13. august 2011

Østfoldinger bygde gjestehavna

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Journalist Gunnar Fjellengen - som forøvrig er fetter av min kone - intervjuer prosjektleder Kennet Heimseter fra Hærland om istandsettelsen av landdelen av gjestehavna.

Her blir Drøbak og gjestehavna presentert for Indre Østfolds avislesende publikum.






Smaalenenes Avis dekker størstedelen av Indre Østfold.

Da landdelen av gjestehavna skulle bygges, måtte det østfoldinger til.
Firmaet "Askim entreprenør a.s." - som på tross av navnet hører hjemme i Spydeberg - fikk totalentreprisen.
Også underentreprenørene er østfoldfirmaer.

God reklame
Nå har Smaalenes Avis vært i Drøbak og laget reportasje på firmaet og arbeidet det har utført i gjestehavna.
Smaalenenes Avis har storparten av indre Østfold som dekningsområde.
Omtalen av entreprenøren, og den indirekte presentasjonen av Drøbak og gjestehavna for publikum i Indre Østfold, er god reklame.
For Drøbak, for gjestehavna - og for dem som har utført jobben.

Mye Indre Østfold
Av reportasjen framgår det at entreprisen - som altså kun omfatter landdelen av gjestehavna - har beløpt seg til omlag 13 millioner kroner, og har gitt kjærkomment arbeid til mange østfoldinger.
Elektrikerarbeidene er utført av et Rakkestad-firma, ventilasjonsarbeidet av Indre Østfold Ventilasjon og rørleggerjobben av Comfort Spydeberg.
For egen regning legger jeg til at asfaltarbeidet er utført av B & S Asfalt AS fra Sarpsborg.
Sjødelen av gjestehavna har vært ferdig en stund.
Landdelen ble - hvis alt gikk etter planen - ferdig i går, fredag.
Alt skulle derfor nå ligge til rette for en storstilt innvielse med dertil hørende festligheter.

mandag 1. august 2011

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.


Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.









Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.