fredag 24. september 2010

Ny fyrlykt på Molo B

Foto: Kow d.e. 23092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
En ny fyrlykt som bedre tåler sjøsprøyt og hardt vær pynter opp i Båthava.

Fyrlykta i Båthavna er uansett hvilken nytte den har for båt- og skipstrafikken, et stemningsskapende element både for båtfolk og bryggeseilere.







Små bilder:
T.v.: Til utpå våren 2008 hadde fyrlykta en "luftehatt" på toppen, men den blåste av.
T.h.: Før var fyrlyktene 8-kantete og laget av materialer som trengte jevnlig vedlikehold. Den tiden er nå over.


- Har du sett den nye fyrlykta? spør Helge Hinbjørgmo i forbifarten når vi treffes på et helt annet sted enn i Drøbaks maritime omgivelser.
Han er synlig fornøyd.
Den gamle lykta led - i likhet med tilsvarende lykter langs vår værharde kyst - hardt under påkjenning av sjøsprøyt og hardt vær, og så ikke alltid nyoppusset ut. Den måtte stadig vedlikeholdes.

Glassfiber og aluminium
- Den nye lykta er vedlikeholdsfri, kan Hindbjørgmo fortelle. Vi fikk tak i et glassfiberrør - eller egentlig to rør. Det ene står inne i det andre, og det er betong i mellom. Dette utgjør veggene.
- Og hatten?
- Er laget av sjøvannsbestandig aluminium. Rustfritt.
Selve lyskilden er et unikum forstår jeg. Strømbesparende og nærmest evigvarende.
- Den bruker bare 8 watt og skal vare i 70.000 timer, sier Hindbjørgmo engasjert. Det tilsvarer 6-7 år.
- Men den blinker ikke?
- Etter at det kom nye lykter ute i fjorden skal lampa i lykta på moloen ikke blinke. Den har nå konstant lys. Som kan ses på en avstand av 3 nautiske mil.

Rundt og tidsmessig
- Men noe "spir" på taket er det ikke, slik som før i tiden?
- Det var ikke noe spir, ler Hindbjørgmo. Det var et lufterør. Det skrev seg fra den gangen man brukte parafinlamper. Da trengte man avlufting. Avluftingsrøret på vår lykt hadde ingen praktisk funksjon. Det skulle bare bidra til at lykta så autentisk ut. Men så blåste det ned for et par år siden.
- Og så er lykta blitt rund, før var den ...
- 8-kantet, sier Hindbjørgmo som forklarer at nye materialer muliggjør ny utforming. Det skjer mange steder. Ikke bare i Drøbak. Den nye lykta på Molo B er derfor slik en moderne fyrlykt skal være, forteller Helge Hindbjørgmo villig.

Hindbjørgmo og Hindbjørgmo
Når det blir spørsmål om hvem som har laget herligheten, sitter svarene noe lenger inne, men med litt lirking kommer det fram.
- Det er Ivar, sønnen min, som har utført det praktiske konstruksjonsarbeidet og monteringen på Molo B, sier Helge Hindbjørgmo. Han har laget det hele her på verkstedet hos oss. Det var litt av en jobb. Bare det å få kappet rørene ...
- Og tegningen og formgivingen?
- Det har jeg stått for, sier Helge Hindbjørgmo beskjedent og understreker at det er Båtforeningen som er byggherre.
Og som skal ha æren for at dette landemerket fortsatt er å finne i Båthavna og er en del av Drøbaks ansikt mot sjøen.
Slik vi er vant til å se det.
Og vil ha det.

lørdag 18. september 2010

Friskt og frodig på Folkvang

Foto: Kow d.e. 18092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været viste seg fra sin beste side de første timene, og folk nøt lokal bakst og andre kortreiste varer i det fine solskinnet. Og innendørs ble det servert fårikål. Ingen trengte å gå sultne fra "Friske, frodige, fantasifulle Frogn".

Thoresens Gartneri fra Havsjødalen fikk god avsetning på lekre, lokalproduserte grønnsaker.











Marie (t.v.) og Mina tok seg en ridetur på hestene fra Gulbjørnrud. Kanskje ble spiren lagt til vedvarende hesteinteresse?



Etterforsker og knivmaker Asbjørn Hansen - denne gang sammen med et barnebarn - var som vanlig på plass og viste fram noen av de vakre knivene han har laget.










Knivene til Asbjørn Hansen er både redskaper - altså bruksgjenstander - og smykker. T.h. kniven Hansen selv mente var den fineste.











T.v.: Den lokale kunstneren Lara Sand midt i skapelsesprosessen. Hun stilte ikke bare ut bilder, men skapte nye bilder på stedet.

T.h.: Ender, høner og kaniner vakte barnas interesse. Men det burde vært mange flere dyr. Mange flere.

At kreative krefter stiller opp to høstdager på Folkvang og viser hva Frognbygda kan by på, er blitt en tradisjon.
En hyggelig og lærerikt arrangement som både små og store kan ha glede av.
I år finner det sted for sjuende gang.

Mer utstilling?
Forhåpentlig vil det fortsette.
Vi krysser fingrene for at Bygdekvinnelaget som trekker i trådene, skal finne det umaken verdt. Og at alle de fantasirike frogningene som har noe å vise fram - og selge - slutter opp om tiltaket.
Ja, ikke bare de som har noe de vil selge, forresten.
Hva med å supplere det som nå er, med en ren, ikkekommersiell utstilling? Av grønnsaker? Og blomster. Og nye vekster og produkter fra landbruket?
Det lokale Hagelaget har lagt ned spaden. Her er det ledig plass. For frisk og frodig fantasi.

Stort arbeid bak
Det foregår litt av hvert i Frogn. Det vet vi, og det får vi bekreftet når vi vandrer rundt på utstillingsområdet til "Friske, frodige og fantasifulle Frogn".
At det ligger langvarige forberedelser og et omfattende arbeid bak arrangementet, forstår vi også.
Takket være ildsjelene som holder i tømmene, kan vi glede oss over tiltaket. Som også i år var vellykket.

Flere dyr
Men: Det er ennå rom for forbedringer.
Jeg har tidligere etterlyst flere dyr. Jeg gjentar det her.
Barn av i dag møter sjelden dyr i naturlige omgivelser. Mange møter ikke dyr i det hele tatt. Bortsett fra hund og katt og hest. Og en og annen undulat.
Det er spelsau på Øyerud, sier forhåndsomtalen. Og det er geiter og sau på universitetet på Ås.
Og et par ikke altfor forskremte griser må det vel kunne gå an å få tak i? Og ei ku med melk i kyret. Gjerne med kalv.
Den som har gris og ku har sikkert også flyttbare innhegninger.

Investering i interesse for bygda
Forslagene fremmes i aller beste mening.
Og skulle noen komme på den innvending at dyrene må være fra Frogn, så se på dyreskuet som en investering i oppvoksende generasjoners interesse for og kunnskap om bygde-Norge og landbruk. Om livet på landsbygda.
Vil dere bevare den kulturen dere representerer, så sats på å opplyse de unge.
Da er dyr en uovertruffen hjerteåpner.

tirsdag 14. september 2010

Ny scene i Badeparken?

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Scenen i Badeparken er ingen skjønnhet og kan ikke brukes til så mye, men hva bør vi få i stedet?

Tre bolde herrer har lagt fram plan for en ny scene i Badeparken.
Ny scene trengs.
Men til hva? Hvordan bør den se ut?
Og hvem bør ha styring med prosjektet og ansvar for driften?

Sommerby med sommerteater
Drøbak er et vakkert sted hele året.
Men stedet har først og fremst historie og ry som sommerby.
Som sommerby burde Drøbak ha sitt sommerteater.
Ikke bare revy som er viktig og koselig nok, for all del, men teater. I tillegg.
Et skuespill med røtter i byens historie og lokalmiljø. Skrevet spesielt for oppførelse her. Og spilt av lokale krefter. Kanskje forsterket med en og annen kjent skuespiller. For kvalitetsnivåets - og PR-effektens! - skyld.
Noe á la Fredriksdalteatern i Sverige som Nils Poppe drev, og Eva Rydberg driver.

Scene for teater og konserter
Badeparken egner seg bra til konserter. Og vil egne seg enda bedre med ny scene.
Men skal det bygges nytt, må begge uttrykksformer tas hensyn til. Både ordet og musikken.
Scenefaglig teknisk ekspertise må inn og se til at en ny scene oppfyller forusetningene for både teater- og konsertframførelser.
Det må kommunen sørge for.

Interessant prosjekt, men ...
Badeparken er et værhardt sted. Selv i Drøbak fins det ikke bare stille dager med sol og opphold. Vil et så høyt og steilende tak som bildene i dagens Amta viser, ta av for regn og blåst?
Eller blir det som på enkelte bensinstasjoner, hvor taket over pumpene er mer til pynt enn nytte når været står på?
Jeg er ingen ekspert. Jeg har ikke svarene.
Men kanskje noen av de spørsmålene som bør stilles før noen - om enn aldri så velment og prisverdig - får lov til å realisere planene sine i vårt felles rekreasjonsareal, Badeparken.
Jeg vil ikke stikke kjepper i hjulene. Men ønsker å minne om at det kan være greit å vite hvor bremsen sitter før man kommer til de utfordrende svingene.
Er man først der, er det som regel for seint både å bremse og stanse.

Ennå tid for sommerlige opplevelser

Foto: Kow d.e. 04092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ennå gir blomstene i Båthavna en følelse av sommer, men snart settes urnene i skjul og "Redaktør Aage Hansens Promenade" vil ligge strippet for sin fargerike prakt. Våte høstdager og dager med snø og kulde vil dempe trafikken i havneområdet til en ny vår og sommer byr på lange, lyse dager, varmende sol og nye planter som skal glede turister og andre bryggeseilere.

Høsten forsøker å skaffe seg overtaket, men ennå gir blomstene i Båthavna oss skjønnhetsopplevelser som vi kan laste ned i minneskuffen og ta med oss inn i en goldere årstid.

Regn og blåst og stadig kortere dager forteller at nok en sommer er på veg inn i historiebøkene.
Høsten har festet grepet.
Kortere dager og lengre og mørkere netter med temperaturer farlig nær frysepunkter, forteller med tydelighet at sommeren er over. For denne gang.
Fortsatt er det blomsterknopper på en rekke planter.
Den store engletrompetplanta i hagen ventet i det lengste med å vise at den har tenkt å blomstre.
Et stort og to mindre blomsteranlegg virker lovende, men vil de rekke å slå ut i blomst før nattekulda kommer for alvor, og plantene må flyttes innendørs?
I gamle Drøbak viser sommerblomstene ingen respekt for høsten selv om den brisker seg med både stormkast og ruskevær.
I Båthavna er det fortsatt sommer.
Når sola kommer og tørker opp etter regnværet og varmer treverket, kan det fortsatt være deilig å slappe av og nyte idyllen på en av benkene med utsikt over fortøyde båter som danser i fortøyningene, eller over fjorden hvor rutebåtene til Danmark og kontinentet, elegante cruiseskip, containerbåter og andre koffardiskip skifter på å haste inn og ut av fjorden og gi bryggevandrerne noe å hvile øyet på.
Det gjelder å forsyne seg med sommerinntrykk før det er for sent.
De kan være gode å ha når "nettene blir lange og kulda setter inn".

lørdag 11. september 2010

Fuglevaag hos Vera

Foto: Kow d.e. 11092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Rie Bistrup åpnet utstillingen og intervjuet kunstneren som vandret tilsynelatende ubesværet omkring i en kreasjon av brukte plastposer.


Skuespilleren Henny Moan leste André Bjerkes kjente prolog "Kunstneren" hvor han på sin slagferdige og elegante måte avviser at kunst er "et annet navn på lediggang".












Små bilder, over: Brit Fuglevaags bilder er preget av en god, varm stofflighet som sammen med utsøkte farger og høyt utviklet vevteknikk gir de vakreste kunstneriske uttrykk. Det er langt herfra til de monokrone bildene hun tidligere var kjent for.











Nederst t.v.: Men Brit Fuglevaag bruker heller ikke i dag alltid sterke farger. Resultatet blir ikke mindre vakkert av den grunn.

T.h.: Denne monumentalvevnaden som viser at Brit Fuglevaag ikke har mistet sin eksperimentelle lekenhet, kan ikke henge hvor som helst. Den er spesiell og krever at det er høyt under taket. I dobbelt forstand.


Galleri Vera har gjort et varp.
På veggene i hovedhuset og "Hanehuset" henger det bilder laget av tekstilkunstneren Brit Fuglevaag.
Åpningen av utstillingen i går, lørdag, ble foretatt av journalist og forfatter Rie Bistrup, som intervjuet kunstneren om hennes virksomhet og kunst.
Deretter leste skuespiller Henny Moan André Bjerkes kjente prolog "Kunstneren".
Galleristen selv holdt seg beskjedent i bakgrunn, men kunne med god grunn stått fram og tiltatt seg mer av oppmerksomheten og æren for denne kunstneriske begivenheten i vårt lokalmiljø - som samlet interesserte fra fjern og nær.

Vel fortjent
Brit Fuglevaag er ikke hvem som helst i norsk kunst.
I nærmere 40 år har hun spilt en sentral rolle i norsk kulturliv. Både som utøvende kunstner, lærer og professor - og gjennom et utrettelig engasjement som aktiv deltaker i kulturlivets organisasjoner.
Sammen med Hanna Ryggen er hun utvilsomt den dyktigste og mest toneangivende bildeveversken i norsk kunst.
At hennes anerkjennelse så vel i utlandet som på hjemlige trakter, er vel fortjent, kan enhver konstatere ved å legge vegen til Galleri Vera i Elleveien 13.

Reiser
- Du er produktiv og har holdt på lenge, hvordan bevarer du din vitalitet og fyller på med nye krefter? spurte Rie Bistrup under åpningen.
- Ved å reise. Da får jeg nye krefter og ny inspirasjon, svarte kunstneren som har vevstuer i så vel Oslo som Paris.
Brit Fuglevaags kunst har solide røtter i norsk tradisjon, men ikke bare det. Hun har aldri vært noen heimføding. I tillegg til utdanning fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, har bl.a. studert ved kunstakademiet i Warszawa. Noe hennes kunstneriske formspråk bærer preg av. Og hun har foretatt en rekke studiereiser til ulike deler av verden.

Henger mange steder
Brit Fuglevaag har i årenes løp vært en flittig deltaker på utstillinger i inn- og utland.
Og hun har hatt en mengde utsmykkingsoppdrag som f.eks. på Universitetet i Oslo, i Oslo Tinghus, bygget til Det Norske Veritas, SAS Scandinavia Hotel i Oslo, Norges Bank i Oslo og Kristiansand og Statens lånekasse for utdanning i Oslo. For bare å nevnne noen.
Fuglevaag er dessuten representert i Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Norsk kulturråd, Sandvigske samlinger, Oslo kommunes samlinger, kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim og i American Wind Symphony Orchestra i USA.
I 1986 mottok hun Oslo bys kunstnerpris og i år 2000 ble hun tildelt medaljen Mérite et dévouement Français for sitt kunstneriske virke i Frankrike.

Til 3. oktober
Åpningen av utstillingen i går var godt besøkt
Men mange flere bør kjenne sin besøkelsestid.
Galleriet er stengt på mandager, men utstillingen henger til 3. oktober.
Det er derfor nok av muligheter for den som vil se vakre vevde bilder av en spennende kunstner som nyter betydelig nasjonal og internasjonal anerkjennelse.
Legg derfor vegen til Elleveien 13.
Først som sist.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia og Galleri Vera

mandag 6. september 2010

Sjarmører i pels

Foto: Kow d.e. 05092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dyr har som regel en spesiell tiltrekningskraft på barn. Men også på mange voksne. Disse tre små hjerteknuserne i pels som er å treffe på Follo Museum, sjarmerer både store og små.

Mange som besøkte Follo Museum i helga, stanset opp ved kaninburet.
Der var det ikke bare voksne kaniner - som er interessante nok for de minste - men også kaninunger.
Søte, små kaninunger som var tamme og folkekjære og kom helt bort til nettingen og lot seg mate.
Barn har godt av kontakt med dyr.
Vi håper derfor at publikum behandler kaninene slik at de holder seg friske og kan bli værende der de er.
Til glede for de minste blant oss.
Og for dem av oss som aldri blir riktig store.

Stylter, vandringsstaver, soppsuppe og kaker på Museet

Foto: Kow d.e. 05092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dag Guttormsen kokte og serverte soppsuppe og svarte på intrikate spørsmål om sopp.

Anna Nesje solgte lekre kaker og varm kaffe på "Kaffetunet". Mange lot seg friste.

Uteområdet ved Follo Museum er en oase.
Det egner seg både til konserter, teater, håndverkspregede sysler, leker - og andre friluftsaktiviteter.
I går stilte museet utearealene - og et par av sine ansatte - til disposisjon slik at aktiviteter på museumsområdet kunne inngå i den store familiedagen som Frogn kommune arrangerte på Skansen, tvers over vegen.

Sopp
På museet kunne man foruten å spise soppsuppe og kose seg med kaker, sveler og kaffe, gå på stylter og spikke vandringsstaver.
Og få svar på om soppene man hadde plukket, var spiselige.
- Stor pågang av folk som er sendt ned fra Skansen for å få soppene sine kontrollert, Dag Guttormsen?
- Nei.
- Ikke?
- Jeg tror det har vært to stykker her. Eller kanskje tre. Han ene var litt av en ekspert selv, men hadde en sopp han ville diskutere. De fleste har nok fått den hjelpen de trenger av Nyttevekstforeningens damer på Skansen, sier Dag Guttormsen før han jevner og rører i soppsuppa som han med rund hånd serverer til alle som vil smake. Og det er det mange som vil.
Selv holder Guttormsen til daglig til på UMB på Ås. Og forstår seg på sopp. Det får vi håpe at de lokale soppsankerne også gjør.
Etter som de ikke benyttet ekspertisen når den først var tilgjengelig.

Vandringsstaver og gamle høvler
Foruten å nyte soppsuppe på gressbakken mellom gamle vegger på museet, kunne man i går ta den nye samlingen av gammel snekkerredskap i stabburet på museumsområdet i øyesyn. Instruksjonene for dem som skulle spikke vandringsstaver, og guidingen i "snekkerbua" tok Øyvind Larsen seg av. Han jobber på museet og kunne entusiastisk fortelle om en rekke kommende tiltak og begivenheter i museets regi.
Familiedagen i det vakre høstværet i går var en fulltreffer. På begge sider av Belsjøveien.
Og enda er det mye å glede seg til i tiden som kommer.

Flott familiedag på Seiersten skanse

Foto: Kow d.e. 05092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

T.v.: Under primus motor Eva Rudshaugs ledelse gikk familiedagen av stabelen på Seiersten skanse. Folk koste seg i det grønne i det fine høstværet.

Under: Lizzi Hvidsten og Bente Rian hjalp folk til å se forskjell på spiselig og uspiselig sopp. I høyre kant av bildet pakker Frognmarkas Venner sammen. For dagen.













Små bilder: Selv etter at familiedagen formelt sett var over, dro mange ut tiden for å få med seg mest mulig sol og flest mulig timer i det grønne.

- Har folk sluttet opp om familiedagen, Eva Rudshaug?
- Gressbakkene har vært fulle, svarer den blide entusiasten som på kommunens vegne sørger for å få Frognfolket ut i marka. Ikke bare om høsten, men fire ganger i året. I Badeparken. På Skiphelle. Og om vinteren på golfbanen.
Målet er å gi familiene muligheter til å oppleve naturen. Sammen. Og uten at det koster skjorta.
Noe folk tydeligvis setter pris på. Både store og små.
De minste laget pil og buer og malte seg som indianere og gav utløp for sin energi i lek på skansevollene. Og når sulten meldte seg, var det mulig å steke pinnebrød og grille på to store fellesgriller i skogkanten.

Soppkontroll
De som benyttet dagen til å plukke sopp i soppeldoradoet i Seierstenmarka, og var usikre på hva de hadde fått med seg i kurven, kunne innhente hjelp fra Follo sopp- og nyttevekstforenings utsendte medarbeidere, som hadde etablert seg høyt og synlig oppe på skansen.
- Vi er imidlertid ikke sertifiserte soppspesialister, sier Lizzi Hvidsten bak et bord med sopper og rikholdig instruktivt materiale. Er vi i tvil sender vi folk ned på Museet til Dag Guttormsen som kan alt som er verdt å vite om sopp. Så folk kan være trygge.
Også Frognmarkas Venner benyttet anledningen til å markedsføre seg for friluftselskende familer denne fantastiske høstlørdagen.

Juss på torget

Foto: Kow d.e. 04092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Som ledd i avviklingen av den landsomspennende juristdagen gir jurister og jusstudenter råd om juridiske forhold på Drøbak torg.

Lørdag kunne man få juridisk hjelp - eller i alle fall vegledning og råd - på Drøbak torg. Gratis.
Det var Norges Juristforbund som hadde stand med jusstudenter og erfarne jurister som ledd i avviklingen av den nasjonale juristdagen.
En dag juristforbundet har tatt initiativet til for å "synliggjøre juristenes rolle i samfunnet".
Arrangementet fant sted på mer enn 2o steder. Bl.a. altså i Drøbak.
Det har vært ganske mange innom, sier Trine Friberg Skaug som er en av de lokale juristene som stiller opp for å profilere juriststanden og gi råd om hvordan man finner fram i paragrafjungelen.
Selv arbeider hun mest med forretningsjuss, og er ikke den som har mottatt flest spørsmål denne lørdagen. De fleste som tar mot til seg og benytter sjansen til å skaffe seg gratis rådgivning, har spørsmål i forbindelse med sivilrettslige forhold - alt fra skilsmisser og arvespørsmål til nabotvister.
For mange er kanskje juss og jurister noe fjernt og vanskelig - og dyrt! - som man nødig nærmer seg før det er uomgjengelig.
Å få møte jurister til en uformell samtale på torget, kan kanskje bidra både til å avklare enkle forhold, og til å gjøre avstanden til jussen og juriststanden mindre.
Slik sett er juristdagen til fordel både for den menige mann som har spørsmål og - som meningen vel er - for juristene som gjerne vil markedsføre seg i lokalsamfunnet.