fredag 31. desember 2010

Kunstgressbanen må få undervarme

Foto: Kow d.e. 17062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den lenge etterlengtede kunstgressbanen skulle gi brukerne øket banekapasitet og bedre treningsmuligheter året rundt. Nå er den mer kilde til frustrasjon enn til glede.

Kunstgressbanen er stengt.
Den kan ikke brukes før det blir varmt nok i været.
Det burde ikke overraske noen.
Å bygge kunstgressbane uten undervarme i Norge, er å be om problemer.
Det må de ansvarlige for byggingen av banen i Frogn ha visst.
Eller de burde ha visst - eller skjønt - det.
Noen vil sikkert hevde at problemene ikke ville oppstått, hvis underlaget hadde vært riktig anlagt.
Det tviler jeg på.
Et underlag som drenerer bedre, ville sikkert medført at banen kunne vært brukt lengre i overgangen mellom kjølig vær og kulde.
Men at en bane uten undervarme skal være problemfri og brukbar hele vinteren i vår del av landet, er så lite sannsynlig at det bør ses bort i fra.
Dette bør Frogn kommune, DFI og fylkeskommunen representert ved Frogn videregående skole, ta konsekvensen av.
Når banen likevel skal avkles og underlaget forbedres, bør eiere og brukere solidarisk sørge for at undervarme monteres.
I motsatt fall må de regne med tidvis vinterstengt bane i vinterhalvåret.
I det lange løp vil montering av anlegg for undervarme både være regningssvarende fordi grunnlagsinvesteringen da ikke er gjort til liten nytte.
Og mest gunstig for brukerne som ellers blir uten bane, eller må leie i dyre domme andre steder. Konklusjonen er derfor enkel: Kunstgressbanen må få undervarme!
Til en eventuell påstand om at kommunen - og brukerne! - ikke har råd, er det bare én ting å si:
De har ikke råd til å la være.
Derfor: Ikke gå i den fella å tro at et forbedret underlag vil sikre at banen kan brukes om vinteren.
Anlegg undervarme!
Det er eneste sikre løsning på problemet!

tirsdag 28. desember 2010

Mot lysere tider

Foto: Kow d.e. 24122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lav vintersol over Frogn kirkegård julaften.

Jula er over for denne gang.
Reelt - om ikke formelt.
Formelt varer den vel til 13. dag. Og for noen til 20. dag.
Men for de fleste av dagens travle mennesker varer nok ikke jula lenger enn til og med 2. dag; altså 26. desember.
27. desember er det på ny "striskjorte og havrelefse" for mange.

Lysere dager
Året har vært på det mørkeste.
Nå blir dagene lengre og lysere. Riktignok sakte, men likevel sikkert.
Og etter hvert blir det mildere.
Slik at vi som midtvinters fryser bare ved tanken på å gå utendørs - og opplever turen til postkassa som en polarekspedisjon - igjen kan tilbringe tid utendørs, få mosjon og trekke frisk luft.

Mangt skal vi døyve
Men ennå har vi mye å grue oss til.
Før sola får skikkelig overtak på kulda og mørket.
Januar og februar er som regel ekstra kalde på våre breddegrader.
Og mars er en luring som erfaringsmessig kan slå til med både kulde og snø.
Så nei, det er nok ikke over. Ennå.
Til lyset og varmen kommer, får vi trøste oss med at det den rette vegen.
Og så får vi la være å tenke på at etter noen altfor korte vår- og sommermåneder, går det mot mørke og kulde igjen.
Merkelig at vi holder ut.

fredag 17. desember 2010

Upraktisk deponi på Bankløkka

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Minst fire - kanskje flere - biler kunne fått plass her.

Hver vinter legger brøytemannskapene igjen hauger med snø på Bankløkka.
Denne vinteren er ikke noe unntak.
Vi har ikke flere parkeringsplasser i Drøbak sentrum enn vi trenger.
Derfor bør all snøen kjøres vekk. Straks etter hvert snøfall.
Bankløkka bør være så tilgjengelig - og innbydende - til en hver tid, at kun de færreste lar seg friste til å parkere i den trange Storgata.
Å tro at folk vil bruke kollektivtransport, bare parkeringsproblemene blir store og framkommeligheten liten nok, er helt urealistisk.
Blir det for kronglete og vanskelig, kjører man heller til et kjøpesenter.
Det hjelper verken med forretninger, spisesteder eller attraksjoner hvis folk ikke kan besøke dem.
Skal vi holde liv i næringslivet i Gamle Drøbak - og bevare et levende Drøbak sentrum - må vi sørge for at folk kommer fram og kan sette i fra seg bilen, uten altfor mange vanskeligheter.
Snøhauger på Bankløkka er en "luksus" vi ikke har råd til.

mandag 13. desember 2010

Nerdrum-elever i Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Monika Helgesen er en av flere kunstnere som har gått i skole hos Odd Nerdrum, og som nå stiller ut hos Ann Hoel i Creative Galleri.

Har du sett juleutstillingen i Creative Galleri i Niels Carlsens gate?
Hvis ikke, bør du snarest ta en tur innom for nå lakker det mot slutten.
21. desember er siste sjanse.
Noen mener at man enten kan like "moderne" maleri eller maleri i klassisk stil.
Og noen oppfatter klassisk maleri som utidsmessig. Som avleggs. For ikke å si epigoneri.
Hva du skal mene, bør du avgjøre selv. Ved selvsyn.
Du skal få et råd med på vegen: Ikke la fordommer stenge for opplevelsen!
Gå innom og se. Med åpent sinn.
Ikke vent til det er for seint.

Hei, savner du meg?

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er det ingen som savner oss?

I to måneder har skoen på bildet ovenfor hengt på parkeringsautomaten på Bankløkka.
Men det har eierens familie formodentlig vært uvitende om.
Nå har skoen fått selskap av ei lita dokke som sannsynligvis er dypt savnet.
At folk viser omtanke og henger gjenstander som åpenbart er tapt, slik at eieren kan finne dem igjen, er hyggelig.
Enda hyggeligere ville det vært om eiendelene fant vegen tilbake til den rettmessige eier.

onsdag 24. november 2010

Rudi Kreul

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi Kreul og hunden Emma var et hyggelig innslag i Båthavna. Nå har de stelt blomstene på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og i "Rudi Kreuls Havnehage" for siste gang.

Aldri mer skal vi treffe på Rudi Kreul med hagespade, saks, vannkanner og trillebår i Båthavna.
I forrige uke sovnet han fredfullt inn på Grande. 85 år gammel.
Rudi Kreul kom til Norge fra et splittet Tyskland.
Han var fiolinbyggmester. For noen år siden reparerte han min fiolin.
Vi hadde da lange samtaler hvor han fortalte åpenhjertig om sin bakgrunn i den okkuperte delen av Tyskland, og om livet i den fredelige idyllen Drøbak.
Vi delte interessen for hagestell og blomster. Når jeg traff ham i Båthavna, ble det derfor gjerne interessante samtaler om felles interesser.
Hver vår fylte Rudi den vesle forhagen ved det hvitmalte, idylliske huset på Tamburbakken med blomster.
Når jeg skriver ”fylte”, er det ingen overdrivelse. Det var knapt plass til å gå mellom blomster og urner.
Sommerblomstene dyrket han fram fra frø. Både dem han beholdt i hagen, og dem han sjenerøst delte med oss alle ved å plante dem i bed og urner i Båthavna.
Planter han stelte omsorgsfullt sommeren igjennom.
Noe han fortsatte med lenge etter at sterkt svekket syn egentlig skulle gjort blomsterstell og vandringer langs bryggekanten umulig.
Når jeg slo av en prat, ba han frimodig om hjelp til å finne visne blomster som han klipte vekk. Hadde han ingen til å se for seg, følte og luktet han seg fram.
Interessen var sterkere enn handikappet.
Heldigvis rakk Drøbak Båtforening å hedre ham for hans utrettelige miljøskapende innsats før nedsatt syn og svekket helse hindret ham i å fortsette sitt uegennyttige arbeid.
Nå har Rudi Kreul lagt ned hageredskapene for godt.
Selv om andre - forhåpentlig - sørger for at det fortsatt blir blomster å se i Båthavna, blir det aldri som før.
Rudi Kreul er borte.
En epoke er ugjenkallelig slutt.
Takk for innsatsen, Rudi.

fredag 5. november 2010

Årets bokaften: Betale for reklame?

Foto: Kow d.e. 16062008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige presentasjonen av bøker og forfattere, men bør det ta betalt for å drive reklame?

Frogn Bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige bokaftenen på Reenskaug Hotell.
Det er bra. Det sikrer kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet.
Men vil du oppleve Kjell Ola Dahl, Vigdis Hjort, Jørg Lier Horst, Tove Nilsen, Morten Strøksnes og Knut Nærum live og på nært hold, må du ut med 100 kroner.
Det er ikke bra.

Pølse i slaktetida
Nå er ikke 100 kroner all verden. Det etablerte borgerskap vil neppe la 100-lappen holde det borte fra årets litterære happening.
Men vil ubefestede, søkende unge mennesker betale? Eller vil inngangspengene - og forhåndskjøp av biletter - hindre impulsdrevet frammøte og få dem til å stanse i døra?
At man skal måtte betale for å få lov til være tilstede på bokbransjens lanseringsframstøt, er et paradoks. Og en urimelighet.
For bokmesser, bokaftener og bokbad er egentlig reklameframstøt. For forlagene. Og for forfattere.
Målet er ikke primært å gi deg en opplevelsesrik aften, men å gi deg lyst til å kjøpe - eller i nødsfall låne - bøkene til de forfatterne som deltar.
Det er altså i forlagenes - og også i forfatternes - interesse at du møter fram. Forfatterne skal selge.

Ferskvare?
Det lesende publikum derimot skal oppleve.
For den som leser, burde være likegyldig om en bok er gammel eller fersk. Det er like mye opplevelse i en gammel bok som i en ny. Ofte mer.
Og det burde biblioteker og litteraturformidlere fortelle deg.
Man skulle tro at bibliotekene ville se det som en viktig oppgave å tilby kulturarven. Dvs. inspirere deg til å lese både gammelt og nytt.
Men merkelig nok ser de stadig oftere på bøker som ferskvare med "best før ..."- og "siste forbruksdag"-stempel.
De kvitter seg med "utgåtte" bøker. Og de promoterer nye.

Betale for smaksprøver?
Nå vil litteraturens formidlere altså at folk skal betale for å bli kjent med ny litteratur.
Hvordan ville du reagert hvis Coop, Meny eller Rema innbød til presentasjon av nye vareslag og merkevarer og forlangte at du skulle betale for å få være tilstede?
Eller at de begynte å ta betalt for smaksprøver som tilbys i butikken og som skal stimulere din kjøpelyst?
Slik bokaftenen til sjuende og sist skal?

Spleiselag
Jeg stiftet første gang bekjentskap med "bokmesser" på biblioteket i Sarpsborg tidlig på 1950-tallet.
Den årlige "messa" strakte seg over to-tre dager. Programmet var rikholdig. Adgang var gratis.
Siden har jeg vært tilstede på mange bokmesser og "bokaftener" på ulike steder. Også i Drøbak.
Jeg har hatt stor glede av det jeg har opplevd.
Men det har vært reklamejippoer. Hvor forfatterne selger seg og sine produkter. Det kan ikke stikkes under stol.
Utgiftene ved arrangementene bør forlagene bære.
Må arrangementet subsidieres, bør kommunen spytte i kassa. Fordi kommunen har et formidlings- og forvaltningsansvar. Også når det gjelder kultur. Ja, ikke minst når det gjelder kultur.
Bokaftener er reklamevirksomhet. Og folkeopplysning. Og misjonsvirksomhet.
Derfor bør de være gratis for publikum.

tirsdag 2. november 2010

Ny rådmann


Store oppgaver venter Frogns nye rådmann, Harald K. Hermansen, som inntar den administrative kommandobrua 1. februar neste år. (Foto: Ullensaker kommunes nettside.)

Rådmenn kommer - og går.
Hvor mange rådmenn kommunen har hatt siden Einar Saxebøl slapp roret og forlot skuta, har jeg ikke tall på.
Men det er blitt en del. Flinke folk som etter en tid har funnet at gresset er grønnere andre steder.
Nå kommer en ny kost - eller svaber, som det vel bør hete i kystkommunen Frogn.
Harald Karsten Hermansen, heter han.
Han er 50 år gammel, bor i Oslo og er kommunaldirektør for "plan, eiendom og teknisk drift" i Ullensaker kommune. Erfaring fra kommunal forvaltning har han altså.
Hermansen fikk jobben av kommunestyret mandag. Han tiltrer 1. februar neste år.

Bør bli lenge
– Frogn er en spennende kommune, og jeg gleder meg til å ta fatt, uttaler den nye rådmannen til ØBs nettsted badebyen.no.
La oss håpe at begeistringen holder seg, og at han blir lenge.
Opparbeidet, personlig kjennskap til og kunnskap om den kommunen og de innbyggerne en rådmann skal være administrativ leder for, er en forutsetning for kontinuitet og kvalitet i forvaltningen.
Viktig er det også at rådmannen kjenner, respekterer - og tar hensyn til - rollefordelingen i kommunens ledelse. At han m.a.o. vet hvem som skal gi godt begrunnede råd, og hvem som skal fatte de politiske beslutningene.
At det å få flertallet mot seg ikke er et prestisjetap.
Og: At han skal være "alles mann" og verken "tilhøre" dem som er i posisjon eller opposisjon.

Boliger og arbeidsplasser
Frogn har mange utfordringer.
Helt fra Drøbak og Frogn var egne kommuner, har politikerne vært uenige om behovet for arbeidsplasser i kommunen.
Den debatten pågår i dag også. Med full styrke.
Noen mener at vi bør overlate "nedbyggingen" og ulempene til andre, mens vi selv bevarer vår kommune som en grønn lunge.
Det er en lite solidarisk holdning.

Balansert utvikling
Frogn kommune og menneskene som bor - og i framtiden skal bo - her trenger arbeidsplasser.
Og vi trenger boliger. Frogn må ta sin del av omkostningene ved utviklingen.
Her har det politiske flertallet hittil ført klar tale.
Frogns rådmann skal fungere i spenningsfeltet mellom ønskene om utvikling og bevaring, og veilede politikerne slik at de kan fatte fornuftige balanserte vedtak som ivaretar behovet for boligområder og arbeidsplasser uten at dette i unødvendig grad går ut over miljøbevarende grøntarealer og mulighetene til å dyrke friluftsliv i nærmiljøet.
Rådmannen vil bli forsøkt satt under press. Fra flere hold.
Å motstå press i en liten kommune hvor "alle kjenner alle", kan koste.
Men det må til.
Hvis rådmannen skal bevare troverdighet.

Enestående "tettsted"
I Frogn kommune ligger det et enestående "tettsted".
Et levende, kystkultursenter som jevnlig utsettes for mange slags påtrykk og påkjenninger. Fra ulike hold. F.eks. fra utbyggere og arkitekter med stor selvbevissthet, men med begrenset sans for historie og bygningskultur.
I Frogn trenger vi en rådmann som er instilt på og innforstått med at den gamle kyst- og kulturbyen Drøbak skal forvaltes på grunnlag av stedets egne forutsetninger.
Det betyr at rådmannen og hans stab må stå i mot påtrykk fra personer som vil fremme egne interesser - f. eks. å tjene penger - på å bruke Drøbak som kulisse for større og mindre utbyggingstiltak som bryter med stedets stil og historie.
Og det betyr at rådmannen - og hans stab - stadig må ta initiativ over for politikerne for å føre utviklingslinjene videre; dvs. ivareta og utvikle den egenartede, historiske perlen som Drøbak er, i samsvar med de historiske forutsetningene og aktuelle utfordringene.

Velkommen
Den nye rådmannen ønskes velkommen til Frogn - og Drøbak.
Rådmannens funksjon i lokalsamfunnet kan sammenliknes med den losen har på en stor skute i trangt og vanskelig farvann.
Den nye rådmannen kommer - i likhet med sine forgjengere - ikke for å ta del i en lystseilas.
Men for å møte utfordringer og løse problemer.
I dette arbeidet vil han møte motgang og frustrasjoner. Og medgang og tilfredshet.
Det gjelder å tåle begge dele uten å miste perspektivet, det mentale overskuddet og evnen til å gå løs på stadig nye utfordringer med friskt mot og entusiasme.
Det Frogn kommune nå trenger er administrativ kontinuitet.
La oss håpe at den nye rådmannen kan gi oss det.

Familien Kreul står på

Foto: Kow d.e. 02112010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Katrin Kreul gir rosene i "Rudi Kreuls Havnehage" et ekstra jordlag omkring røttene for å forberede dem på vinteren.


Sekk etter sekk med jord tømmes på og verner roserøttene mot frost slik at de neste år på ny kan glede oss med sitt blomsterflor.

- Har du overtatt stellet av plantene i havnehagen?
- Egentlig ikke, sier Katrin Kreul som tømmer sekk etter sekk med jord rundt røttene på rosebuskene i det Drøbak Båtforening har døpt "Rudi Kreuls Havnehage".
- Jeg bare dekker rosene slik at de forhåpentlig vil overleve vinteren.
Katrins innsats som vikar og stand in, varsler at en epoke i Drøbak Båthavn er slutt. Formodentlig for godt.
Rudi Kreuls trofaste følgesvenn, hunden Emma, er borte, og selv har Rudi problemer med synet. De store urnene som Rudi pleide å fylle med blomster fra tidlig vår og hele sommeren igjennom, står nå uten vegetasjon på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og varsler at en sommer og en epoke er over.
- Er det du som skal få disse i hus før vinteren kommer for alvor?
- Nei, sier Katrin Kreul. Det skal noen andre sørge for.
- Men neste vår er de på plass igjen med blomstrende tulipaner?
- Det går jeg ut fra, men det vet jeg ikke, svarer Katrin Kreul og griper en ny sekk med jord som hun bare halvveis får tømt før hun blir avbrutt av andre som gjerne vil slå av en prat og høre om hun har overtatt blomsterstellet og om hvordan hennes far, Rudi Kreul, har det.

mandag 1. november 2010

Gratulerer, NIF!

Illustrasjon fra Nesodden idrettsforenings nettsider.

NIF har gjort sine saker meget bra i år. La oss håpe at de makter å følge opp kommende sesong.

Det er ikke ofte at denne bloggen beveger seg utenfor Frogns grenser. I dag gjør den imidlertid et av få unntak.
En anonym NIF-tilhenger har - lett hoverende - lagt inn en kommentar på innlegget "Gammelt tre ble til stor C".
Der skriver han "Nei du,Winther, det ble kanskje ikke 1. runde i cupen, men det blir 2. divisjon neste år!"
Jeg kunne latt kommentaren dø hen i anonymitet og glemsel.
I stedet trekker jeg saken og innlegget fram i lyset her.
For det fortjener NIF. Som har levert en sesong som det står respekt av.
Av lokale lag holder jeg, som god Drøbakpatriot, med DFI. Selvfølgelig.
Men jeg har råd til å glede meg over NIFs suksess.
Derfor: Gratulerer Nesodden-folk. Laget deres har gjort en utmerket innsats.
Nå gjelder det at oppholdet i 2. divisjon ikke bare blir en "fransk visitt". Altså pinlig kort.
Hold dere der, så får dere snart selskap av DFI.
Da ligger forholdene til rette for skikkelige lokalderby, patriotisme og kamp mellom gode naboer.
Og mens jeg er i det sjenerøse hjørnet: Forhåpentlig får dere ikke selskap av Follo.
Et under er i ferd med å skje.
Ikke bare er Follo i cupfinalen med reell mulighet til å bli cupmester, men kanskje kan Follo - mot alle odds - også berge plassen i 1. divisjon. La oss håpe at de klarer det.
Heia DFI, heia NIF og heia Follo.

Harald Skoglund og "60pluss" satt pris på

Over: Drøbakmannen Harald Skoglund holder et høyt tempo, og er ikke av dem som sliter buksebaken blank i godstolen. Nå arbeider han for at heller ikke andre skal tilbringe alderdommen i passivitet.
(Foto: Kow d.e. 31102010 ©)


T.h.: Harald Skoglund og prosjektet "60pluss" mottar Oslo folkehelsepris 2010 av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson.
(Foto: Oslo kommunes nettsider)

Klikk på bildene for å se større versjon!

Harald Skoglund fra Drøbak er en aktiv mann.
Når jobber han for å få andre aktive.
I tillegg til å ha en rekke jern i ilden i organisasjonslivet og ellers, er Skoglund leder for prosjektet "60pluss" som Oslo Idrettskrets står bak.
"60pluss" er et "organisert opplegg for eldre, normalt friske, men inaktive mennesker", opplyser prosjektets nettsider.
Målet er å skape glede og helse gjennom å få personer over 60 år med på fysisk og sosial aktivitet.

Tildelt helsepris
Det er vanskelig å tenke seg noen som er bedre rustet til å ta seg av et slikt arbeid enn entusiasten Harald Skoglund.
Så har da også prosjektet han leder, blitt lagt merke til. Og satt pris på.
Fredag 22. oktober ble Harald Skoglund og prosjektet han leder, tildelt "Folkehelseprisen 2010".
Overrekkelsen ble foretatt av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og fant sted i Gamle Logen i Oslo.

Lokker de eldre ut
- Mange eldre vegrer seg for å bevege seg bort fra sofakroken, sier Harald Skoglund til DrøbakNotater.
Han mener at han har funnet motargumenter mot de vanligste unnskyldningene, og forsiktige, men effektive, måter å lokke de eldre ut på.
Hemmeligheten er å sørge for at de passive er aktive uten at de merker det, mener han. Dermed trår de over en terskel og blir lettere å overtale til fortsatt aktivitet fordi de opplever at de klarer.
De erfarer at aktivitet gir fysisk og mentalt overskudd og sosial kontakt.
Sier Harald Skoglund og mener at langt flere eldre burde komme seg opp av godstolen og bli mer aktive.
Både i Oslo hvor han leder prosjektet"60pluss" - og i Norge forøvrig.
Det er aldri for sent å begynne.
Uten at det er en oppfordring til å vente i det lengste.

lørdag 23. oktober 2010

Gammelt tre ble til stor C

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Om Camilla Wallin tar den høye C, vet jeg ikke, men den store C tok hun da et innhult tre ble offer for motorsaga utenfor biblioteket.

Da et stort tre måtte i bakken utenfor arbeidsplassen Frogn bibliotek, var Camilla Wallin våkent på pletten.
Den innhule og stedvis åpne stammen liknet i oppskåret tilstand, umiskjennelig på en stor C.
Den ville hun ha en bit av, og kommunens mann på stedet, Bjørn Jensen, hjalp beredvillig og serviceinnstilt til slik at hun fikk sitt ønske oppfylt.
Tynnkledt i kuldegradene stiller hun opp til fotografering når bloggeren ber om det, men intervjuet blir av meteorologiske og helsemessige årsaker ikke langt.
- Hva skal du bruke den til?
- Vet ikke, sier hun og hutrer mens hun niholder på C'en og småspringer for å komme seg i hus.
Hun vil tenke over det.
Men heter man Camilla med C, kan man ikke godt la en slik anledning gå fra seg.
Forståelig nok.

Flere trær felt i Drøbak

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Her er fine emner til fuglekasser og litt av hvert annet, sier Bjørn Jensen fra kommunens tekniske etat. Han gjør jobben når et tre på kommunal grunn skal i bakken. Og dette treet var det ikke håp for. Stubben står igjen på baksiden av gjerdet.

Felte trær fraktes bort. Også bjørk som ser både frisk og massiv ut, når sant skal sies. De mest interessante elementene ligger imidlertid igjen. Foreløpig.



At dette treet ikke lenger hadde "livets rett", kan selv vi treelskerne forstå. ". Men må så fine elementer ende som ved i ovnen? Den som ikke er redd for det utradisjonelle, ser her straks i likhet med Bjørn Jensen, potensielle fuglekasser. Og "blomstepotter" og potteskjulere til hagen. Og har man ekstra frodig fantasi, finner man sikkert andre muligheter og bruksområder også.


Her f. eks. er jo fuglekassene så å si ferdige. De mangler bare tak og gulv og entrehull. En smal sak å lage for litt fingernemme.

Stadig flere trær i Drøbak sentrum må i bakken.
Noen fordi de utgjør en fare for omgivelsene.
Andre fordi noen prioriterer andre verdier.

Gammel tre i bakken
Det gamle treet mellom Drøbak gamle skole, hvor biblioteket holder til, og den gamle kommunegarasjen i Kroketønna hadde ikke kjerneved igjen.
Det var innhult som et rør - med ganske tynne vegger her og der. Det var nok like greit at det ble tatt ned. Før det falt av seg selv. Og kanskje skadet noe eller noen.

Litt av hvert å fortelle
Hvor gammelt treet var, er vanskelig å avgjøre. Men det er ikke usannsynlig at det har sett generasjoner av Drøbakbarn komme og gå til dagens dont bak skolepulten, og vært vitne til glad barnelek i friminutter og aktivitetstimer i den gamle skolegården.
Hvis den grønnmalte benken i hagen kunne fortelle det den hadde sett, fantaserer visekunstneren Otto Nilsen om.
Hvis treet med orkesterplass ved gjerdet til skolegården hadde kunnet, ville det nok også hatt litt av hvert å fortelle.
Men nå er det bare et minne.
Drøbak forandrer stadig ansikt.

Fine emner til litt av hvert
Bjørn Jensen i kommunens Tekniske etat er en av dem som må ta i bruk mottorsaga når kommunale trær skal i bakken.
- I dette tilfellet var det ingen veg utenom, sier han og peker på noen deler av stammen som ikke bare er innhule, men til og med åpne i forkant.
Jensen synes imidlertid at det nesten er for galt at noen av de innhule delene, skal ende som ved. De kan jo f. eks. bli fine fuglekasser.
Det må vi gi ham rett i. Her er forresten emner som fingernemme og fanatsifulle kunne benyttet til litt av hvert.
Om bare folk hadde visst om det, og om de interessante delene hadde fått ligge slik at de som ville, kunne forsyne seg.
Et oppslag på gjerdet om at det bare er å forsyne seg, ville gjort nytten.
Nå blir nok rubbel og bit flammenes rov.
Synd!

onsdag 20. oktober 2010

Behov for å levere miljøfarlig avfall i Frogn!

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

... men det burde det vært. Og hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?

Ved den forlatte brannstasjonen på Dyrløkke har brannvesenet satt opp et skilt som forteller at miljøavfall ikke kan leveres på stedet, men må fraktes til Teigen eller "Bjølstad miljø mottak"og leveres der.
Det er minst to ting å si om dette.

Søppel på avveger
Jeg er klar over at mulighetene til å levere miljøavfall på Dyrløkke ikke forsvant med brannvesenet. Men situasjonen blir ikke mer akseptabel av at den har vært uholdbar lenge.
Lang veg og kronglete leveringsprosedyre øker sjansene for at søpla havner der den ikke skal være. Kan den ikke leveres lokalt, havner spesialsøpla med største sannsynlighet i "restavfallet" eller i naturen.
Spesielt hvis man har "bare lite grann" - størknede malingrester i et spann eller to for eksempel - er sjansen for at man setter seg i bilen og kjører til nabokommunen for å levere, mindre enn minimal.

Hvor er Bjøstad og hva mottar de der?
Hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?
Mener brannvesenet "Bølstad gjenvinningsstasjon" i Ås?
Da hadde det kanskje vært en idé å skrive det.
Miljømottak skrives forøvrig i ett ord, men burde - logisk betraktet - ikke skrives i det hele tatt, for det et er vel ikke "miljø" som mottas?
Det er vel et søppel- eller avfalls-mottak det handler om?

Levere i kommunen
Her bør Frogn kommune gripe inn. Og få endret realiteten.
Hvis man mener noe med miljøvern og fornuftig avfallshåndtering, sørger man for at kommunens innbyggere kan levere enkelt, men trygt rimelig nær der hvor de bor.
Inntar man det standpunkt at det er ikke så langt til Nesodden eller Ås, sier man samtidig, uten å uttale det, at det ikke er så farlig at miljøfarlig avfall havner i naturen. Eller i søppelsekken.
For det er det som blir konsekvensen.
Sørg derfor for at miljøavfall kan leveres i Frogn. På Dyrløkke - eller et annet egnet sted.
Den menneskelige natur skifter ikke karakter selv om noen skulle ønske det.
De fleste velger minste motstands veg.
Det er noe vi alle vet.
Politikk er å ville - og å legge forholdene til rette for å oppnå ønskede resultater.
Så sett i gang.

mandag 18. oktober 2010

Vakkert og spennende i Creative

Foto: Kow d.e. 14102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Turid Bogstad har i løpet av relativt kort tid utviklet seg til en betydelig bildekunstner med en personlighet og et særpreg som skiller henne fra det store gross. Her sammen med bildene "Summer of good Hope (t.v.) og "The Summer we will always remember".

" Summer of Love" har Turid Bogstad kalt dette bildet som både er "lettfattelig" og har flere dimensjoner og lag hvor betrakterens fantasi kan hente inspirasjon og opplevelse.

Bildekunstneren Turid Bogstad fra Son viser vakre - og spennende! - bilder i Creative galleri. Soft-bilder kaller hun de største og mest iøyenfallende av dem. På grunn av materialvalget.

Soft-bildene hun viser i Creative, er inspirert av poeten Rick Klaus Theis' dikt ”Summer of Life” som handler om hippiebevegelsen. Et dikt hun ble kjent med da hun for noen år siden bodde i USA.

Lange opplevelsesreiser
Men Turid Bogstads bilder er ikke programkunst. De kan sees - og oppleves – uavhengig av hennes inspirasjonskilde.
For det er uttrykksfulle og spennende bilder. Bilder hvor betrakteren kan finne stadig nye teknikker og tematiske enkeltheter å fordype seg i. Her er grunnlag for lange opplevelsesreiser. Dette er ikke bilder man blir ferdig med på én gang.

Aldri noen hippie
- Hippie-liv er ikke akkurat det jeg forbinder med deg. Det ligger et stykke unna den Turid Bogstad jeg kjenner fra en felles fortid i det statlige byråkratiet.
- Nei, jeg var aldri noen hippie. Men da jeg kom over det aktuelle diktet under mine år i USA, ble jeg sterkt fascinert og inspirert av det. Av frihetslengselen. Motet til å bryte broer og realisere sine innerste ønsker. Kanskje er forklaringen på denne fascinasjonen nettopp motsetningen til mitt eget straighte liv, svarer Turid Bogstad.
Siviløkonomen som selv la sin merkantile og byråkratiske fortid bak seg, og ble bildekunstner.

Tid til meg selv
- Jeg fulgte min mann til USA. Plutselig hadde jeg en masse tid til overs for meg selv. Ungene var voksne og selvstendige. Jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve noe nytt? Hvorfor ikke realisere sider av meg selv som til nå har måttet vike. Så jeg begynte å delta i diverse workshops. I batikk, i trykkemetoder, i farging og fotooverføringer, komposisjon, design og fargelære, portrett og bildesøm – og mye, mye mer. Jeg kom i kontakt med miljøer og personer som lærte meg en masse. Fra bunnen av. På det grunnlaget har jeg så fortsatt å arbeide. Jeg håper at jeg stadig utvikler meg videre.

”I utgangspunktet er alt hvitt”
Og resultatene er ikke uteblitt. Det kan enhver forvisse seg om ved å legge Drøbak-turen innom Creative Galleri i Niels Carlsens gate før 2. november.
Det er forresten ikke bare soft-bilder og bilder i stort format Turid Bogstad viser. Hun arbeider i flere teknikker og diverse formater.
- I utgangspunktet er alt hvitt, forteller Turid Bokstad. Så trykker eller maler jeg de ulike elementene og appliserer; lag på lag. Det er en omstendig og møysommelig prosess.
- Hvor langtid bruker du på en slikt stort bilde?
Turid Bogstad ler. Litt oppgitt.
- Ikke spør om det du også. Jeg har mange tanker i hodet på en gang, og arbeider sjelden med ett bilde om gangen. Bildene vokser fram av en kontinuerlig prosess hvor jeg kan gå fra bilde til bilde. F. eks. er de bildene jeg viser her, skapt slik. Tidligere har jeg skapt bilder med andre motivkretser på samme måte. Jeg tar ikke tiden.

Firenze neste
Turid Bogstad har stilt ut mange steder. I inn- og utland. Nå stiller hun altså ut hos Ann Hoel i Creative Galleri i lille Drøbak. Neste år står verdens største tumleplass for samtidskunst, Firenze Biennalen, for tur.
- Dit kommer vel ikke hvem som helst?
- Nei, at jeg er valgt ut til å være med der, er helt uvirkelig, uttaler Turid Bogstad.
Min tidligere kollega fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Som har lagt byråkrati og andre mer og mindre borgerlige sysler bak seg og blitt bildekunstner.
På heltid.
Med stor suksess.
Gå innom Creative Galleri og se selv.

Se også: http://www.oblad.no/vestby/frihet-og-drommer-og-ofret-sommerferie-1.5563568, http://www.moss-avis.no/kultur/turid-bogstad-apner-utstilling-i-galleri-soon-1.5554706

søndag 17. oktober 2010

Får vi ikke gå på golfbanen?

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er dette skiltet en levning fra golfsesongen? Eller får vi ikke lov til å gå over golfbanen?

Golfsesongen er slutt.
I det fine, tørre høstværet vi har hatt de siste dagene, går turgjengerne over golfbanen.
Jeg har gått der jeg også.
Å gå på gressmatta er sundt for både ryggen, knærne og musklene.
Men ikke for banen?
Nær bunkeren ved Dyrløkke står det et skilt som ber folk om ikke å krysse golfbanen.
Er det en gjenglemt oppfordring fra spillesesongen? Eller ønsker man ikke trafikk der nå? Når sesongen er over?
Jeg fikk først se skiltet etter å ha gått fra Heer, og beklager hvis jeg har gjort noe galt.
Men har jeg det?
Riktignok drives det vedlikeholdsarbeid på banen, men de som bruker golfbanen som rekrasjonsområde uten å benytte ball og køller, vet sikkert å holde seg unna, slik at de ikke går i vegen for folk og maskiner som sørger for at banen opprettholder den høye standarden som den er kjent for.
Et avvisningsskilt burde derfor være unødvendig.
Men skiltet gjelder kanskje, som sagt, ikke lenger?
Skulle det vært tatt ned da golfsesongen tok slutt?
Da bør det fjernes nå.
For så lenge det står der, kommer de mer pliktoppfyllende av oss i anfektelse. Vi vil nødig gjøre noe galt.
På den annen side ligger banen innbydende og så å si roper på å bli brukt av trimmere som ellers er henvist til gater og asfalt.
Hva sier du, Jens? Kan vi gå?

fredag 15. oktober 2010

Barnesko på vidvanke

Foto: Kow d.e. 14102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvilken liten fot savner denne skoen som henger på parkeringsautomaten på Bankløkka og venter på sin eier?

Noen har mistet en pen og helt brukbar sko på Bankløkka - eller deromkring.
Finneren har pent og ordentlig hengt den opp på parkeringsautomaten slik at den er lett synlig for alle.
F. eks. for eieren eller foresatte som lurer på hvor i all verden den "andre skoen" er blitt av.
Takket være den ærlige og omtenksomme finneren - som ikke har falt for fristelsen til å kaste skoen i UFF-containeren - kan den rettmessige eieren nå få skoen tilbake.
Eller var den kanskje på veg til UFF?
Og har sneket seg unna sin skjebne ved å havne på bakken mellom bilene på Bankløkka?
Uansett: "Rette vedkommende" er med dette tipset.

torsdag 14. oktober 2010

Uheldig plassering

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvor skal fotgjengerne gå? I vegen sammen med bilene?

Det er ikke lett å bygge når det er trangt om plassen.
Men å ta i bruk gang- og sykkelvegen slik at de gående og syklende må ut i vegbanen for å komme fram, er en uakseptabel løsning.
Ved byggeprosjektet "Innseilingen", der gamle Sogsti skole lå, fant jeg denne containeren - midt på gang- og sykkelvegen.
Der bl.a. skolelever - og eldre som er dårlig til bens - skal gå.
Ville du følt deg trygg om dine barn skulle gå eller sykle forbi her?
Hvem fører kontroll med at slike ting ikke skjer?
Ingen?
Satser man på selvdisiplin? Og selvkontroll?
Det er tydeligvis ikke nok.

mandag 4. oktober 2010

Betaling i Drøbak Gjestehavn?

Foto: Kow d.e.2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal det være gratis å bruke Drøbak Gjestehavn? Nei, mener rådmannen.


T.h.: Slik er det i Tønsberg.


Gjestehavna i Drøbak ble åpnet før det var bestemt om det skulle koste noe å ligge der, og før et eventuelt betalingssystem kunne tas i bruk.
Noen har ment at slik bør det fortsette. Å besøke Drøbak Gjestehavn bør være gratis.
Nei, mener rådmannen og foreslår avgift.

Ikke skremme bort båtturistene
Liggeavgift er ikke urimelig.
Avgiftens størrelse og betalingssystemet bør imidlertid ikke virke avskrekkende.
Vi ønsker besøk!
Det øker handelen - og trivselen.
Flere butikker i Drøbak holdes gående av det de tjener i den mest hektiske turistsesongen.
Et levende Drøbak er avhengig av at penger går fra hand til hand.

Bør innføre avgift
Men det er grenser for hvor rundhåndet Frogn kommune kan være.
Derfor bør det innføres liggeavgift.
Satsene bør være rimelige og avgiftsprinsippene brukervennlige.
Som i Tønsberg gjestehavn hvor dagopphold er gratis og pris for overnatting er gradert etter båtens størrelse.
Båter som ligger i havn klokka 2000, skal betale.
Prisene er:
Båter opp til 12 m: Kr 180,-
Båter fra 12 til 15 m: Kr 280,-
Båter fra 15 til 24 m: Kr 460,-
Tilleggsavgift for ikke å betale: Kr 500,-
Tømming av septik er så vidt jeg skjønner, inkludert i prisen.

Billigere i Drøbak
I Drøbak tenker rådmannen seg graderte avgifter fra 100 kroner for mindre båter og 300 kroner for større - samt en tilleggsavgift på 300 kroner for dem som bryter bestemmelsene.
Det lyder rimelig.
50 kroner for daggjester uansett liggetid virker derimot noe drøyt.
Her bør et par timers opphold være gratis som på Bankløkka.
Og skal det innkreves dagavgift, bør den graderes etter tid. Som på en hvilken som helst bilparkeringsplass.
I stedet for dagavgifter på bryggeplass, bør det være avgifter på bruk av tjenester i servicebygget. Når det kommer.

Båthavna i stedet
Det er minst to grunner til at man bør være tilbakeholdende med avgifter for dagopphold.
Skjønner båtfolket at de oppfattes som melkekuer, kan de seile forbi Drøbak.
Eller de som er godt kjent her, vil fortsette å bruke Båthavna som gjestehavn. Spesielt på dagtid.
Det gjelder derfor å ikke stirre seg blind på kommunekassa, men tenke turist- og besøksstrategi.
En gjestebåthavn som bidrar til å opprettholde Drøbak som et levende samfunn med butikker og "folk i husan", har verdi for kommunen og alle oss som bor her, langt ut over det avgiftene for dagopphold kan tilføre kommunekassa.

Druer i Drøbak

Foto: Kow d.e. 03102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drueranken utenfor "Galleri Teskje" er et eksotisk innslag i fjordbyen Drøbak.

Store klaser med fine, blå druer pryder veggen mot fortauet. Og de får stort sette henge i fred!

Utenfor "Galleri Teskje" i Niels Carlsens gate får man følelsen av å befinne seg på sørligere breddegrader. Der prydes den hvite veggen av klaser med blå druer.
Ikke påmalte eller kunstige som pynt eller staffasje, men ekte saker.
- Har druene vokst fram her?
- Ja, sier Winnie Galvan.
- Men her er det ikke mye jord. Vinstokken overvintrer vel ikke her på fortauet i dette grunne jordsmonnet?
- Joda, sier Winnie. Og legger skyndsomt til at det ikke er hun som er gartneren.
- Dette er noe mannen min, Benjamin, driver med. Han er spansk og setter sin ære i å få denne vinstokken til å overleve, vokse og sette druer her på fortauet utenfor kaféen.
Og det har den syngende kaféverten, Benjamin Galvan, klart på en ikke mindre enn imponerende måte.
Det bærer klasene med maleriske blå druer overbevisende bud om. Gode er de også.
Men det burde jeg kanskje unnlate å skrive for ikke å friste svake sjeler. Over evne.
- Noen har nok tatt seg en drue i forbifarten, men stort sett har de fått være i fred, sier Winnie Galvan.
Som tar seg tid til en liten omvisning i de koselige, lavloftede cafélokalene med all kunsten på veggene før hun fortsetter å gjøre alt klart til åpning - og ikke usannsynlig storinnrykk - på en riktig innendørsdag av en nordisk, våt og kald søndag i Drøbak.
Men altså ikke kaldere og mer ugjestmildt enn at det dyrkes sydfrukter i ranke på veggen utenfor.

søndag 3. oktober 2010

Jeg har vunnet 9 millioner kroner!

Jeg er kjempeheldig!
Uten engang å vite at jeg har deltatt, har jeg vunnnet 1.350.000 britiske pund.
Etter som kursen akkurat nå er 9,267 kroner, blir gevinsten på nærmere 9,3 millioner kroner.

Her er meldingen om det fantastiske lykketreffet:

"Attn Vinner:
Din e-post har nettopp vunnet summen av L 1,350,000.00 pund med den irske National Lottery. Din e-postadresse knyttet til: Billettnummer: 09-11-11
Referansenummer: SL/07/4009 for krav, Kontakt med din informasjon:
====================================
Navn: Mr Gary Millington
Lotteri KRAV / PAY-OUT INSTITUTT
E-post: process.clmfuds1@live.co.uk
=====================================
1.Name:Kay Olav Winther d.e.
2.Address: Skorkebergåsen 13, 1440 Drøbak, Norge/Norway
3.Nationality:Norsk/Norwegian
4.Age:73
5.Occupation:Pensjonist/retired og/and blogger
6.Phone:64930801
PS: dette er en gyldig datagenerert brev og krever ingen signatur.
========================================
Internasjonal koordinator Senior
Mrs Helen Albert"

Mange takk skal du Mrs Helen. Du er jammen snill.
Bare sendt meg pengene. Du har jo mail-adressen min, og da vet du sikkert også hvor jeg bor og alt det der. Men for sikkerhets skyld har jeg fylt ut skjemaet ovenfor. Alle opplysningene du finner der, er tilgjengelige flere steder på nettet. Både hver for seg og samlet.
Men OK. Her får du dem igjen.
Jeg gleder meg!
Nå skal det bli råd med både det ene og det andre.
Både for meg, barna og barnebarna mine.
For du lurer oss vel ikke, Mrs Helen Albert?
Det ville være gement.
Nå som du har spent forventningene så høyt.
Bare send pengene! Jeg kan knapt vente.
Og atter en gang: Tusen takk!

Vinterbåten klargjøres



Foto: Kow d.e. 031092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon



Øverst: Vinterbåten gjøres klar. Fisken i fjorden går en utrygg framtid i møte.


Nederst: Regnet skremmer ikke Egil Wilhelms som polerer vinterbåten før sjøsetting i Båthavna.

I en kald og grå Båthavn står en enslig mann i regnet og polerer båt.
- Tar du båtpussen nå når vinteren nærmer seg?
- Ja, dette er en vinterbåt.
- Vinterbåt? Som ikke brukes ellers i året?
- Om sommeren bruker vi mer familievennlige båter. Dette er ingen feriebåt akkurat. Denne bruker vi når vi skal fiske i den kalde årstiden, sier Egil Wilhelms. Han tar en liten pause i gnikkingen og forteller at han har båten liggende i Vindfangern, men foretar sjøsettingen i Båthavna. Og da passer det fint å stå der og gi skuta den avsluttende finpussen. Selv om regnet siler ned.
Wilhelms er Drøbakbeboer og ivrig bruker av fjorden. Sommer som vinter. Han har lar seg ikke avskrekke av litt regn - eller kulde.
- Er det umaken verdt, da? Er ikke fjorden tom for fisk? Men du reiser kanskje langt ut?
- Nei, vi holder oss her inne i fjorden. Det er mange fine fiskeplasser her. Rundt sjeteen er det bra. For eksempel. Og tomt for fisk er det jo ikke. I alle fall ikke når vi er på fjorden. Vi får både det ene og det andre.
Derfor må det gnikkes og pusses videre. Så båten kan komme på vannet.
Fisken i fjorden går en usikker framtid i møte.

fredag 24. september 2010

Ny fyrlykt på Molo B

Foto: Kow d.e. 23092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
En ny fyrlykt som bedre tåler sjøsprøyt og hardt vær pynter opp i Båthava.

Fyrlykta i Båthavna er uansett hvilken nytte den har for båt- og skipstrafikken, et stemningsskapende element både for båtfolk og bryggeseilere.







Små bilder:
T.v.: Til utpå våren 2008 hadde fyrlykta en "luftehatt" på toppen, men den blåste av.
T.h.: Før var fyrlyktene 8-kantete og laget av materialer som trengte jevnlig vedlikehold. Den tiden er nå over.


- Har du sett den nye fyrlykta? spør Helge Hinbjørgmo i forbifarten når vi treffes på et helt annet sted enn i Drøbaks maritime omgivelser.
Han er synlig fornøyd.
Den gamle lykta led - i likhet med tilsvarende lykter langs vår værharde kyst - hardt under påkjenning av sjøsprøyt og hardt vær, og så ikke alltid nyoppusset ut. Den måtte stadig vedlikeholdes.

Glassfiber og aluminium
- Den nye lykta er vedlikeholdsfri, kan Hindbjørgmo fortelle. Vi fikk tak i et glassfiberrør - eller egentlig to rør. Det ene står inne i det andre, og det er betong i mellom. Dette utgjør veggene.
- Og hatten?
- Er laget av sjøvannsbestandig aluminium. Rustfritt.
Selve lyskilden er et unikum forstår jeg. Strømbesparende og nærmest evigvarende.
- Den bruker bare 8 watt og skal vare i 70.000 timer, sier Hindbjørgmo engasjert. Det tilsvarer 6-7 år.
- Men den blinker ikke?
- Etter at det kom nye lykter ute i fjorden skal lampa i lykta på moloen ikke blinke. Den har nå konstant lys. Som kan ses på en avstand av 3 nautiske mil.

Rundt og tidsmessig
- Men noe "spir" på taket er det ikke, slik som før i tiden?
- Det var ikke noe spir, ler Hindbjørgmo. Det var et lufterør. Det skrev seg fra den gangen man brukte parafinlamper. Da trengte man avlufting. Avluftingsrøret på vår lykt hadde ingen praktisk funksjon. Det skulle bare bidra til at lykta så autentisk ut. Men så blåste det ned for et par år siden.
- Og så er lykta blitt rund, før var den ...
- 8-kantet, sier Hindbjørgmo som forklarer at nye materialer muliggjør ny utforming. Det skjer mange steder. Ikke bare i Drøbak. Den nye lykta på Molo B er derfor slik en moderne fyrlykt skal være, forteller Helge Hindbjørgmo villig.

Hindbjørgmo og Hindbjørgmo
Når det blir spørsmål om hvem som har laget herligheten, sitter svarene noe lenger inne, men med litt lirking kommer det fram.
- Det er Ivar, sønnen min, som har utført det praktiske konstruksjonsarbeidet og monteringen på Molo B, sier Helge Hindbjørgmo. Han har laget det hele her på verkstedet hos oss. Det var litt av en jobb. Bare det å få kappet rørene ...
- Og tegningen og formgivingen?
- Det har jeg stått for, sier Helge Hindbjørgmo beskjedent og understreker at det er Båtforeningen som er byggherre.
Og som skal ha æren for at dette landemerket fortsatt er å finne i Båthavna og er en del av Drøbaks ansikt mot sjøen.
Slik vi er vant til å se det.
Og vil ha det.

lørdag 18. september 2010

Friskt og frodig på Folkvang

Foto: Kow d.e. 18092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været viste seg fra sin beste side de første timene, og folk nøt lokal bakst og andre kortreiste varer i det fine solskinnet. Og innendørs ble det servert fårikål. Ingen trengte å gå sultne fra "Friske, frodige, fantasifulle Frogn".

Thoresens Gartneri fra Havsjødalen fikk god avsetning på lekre, lokalproduserte grønnsaker.











Marie (t.v.) og Mina tok seg en ridetur på hestene fra Gulbjørnrud. Kanskje ble spiren lagt til vedvarende hesteinteresse?



Etterforsker og knivmaker Asbjørn Hansen - denne gang sammen med et barnebarn - var som vanlig på plass og viste fram noen av de vakre knivene han har laget.










Knivene til Asbjørn Hansen er både redskaper - altså bruksgjenstander - og smykker. T.h. kniven Hansen selv mente var den fineste.











T.v.: Den lokale kunstneren Lara Sand midt i skapelsesprosessen. Hun stilte ikke bare ut bilder, men skapte nye bilder på stedet.

T.h.: Ender, høner og kaniner vakte barnas interesse. Men det burde vært mange flere dyr. Mange flere.

At kreative krefter stiller opp to høstdager på Folkvang og viser hva Frognbygda kan by på, er blitt en tradisjon.
En hyggelig og lærerikt arrangement som både små og store kan ha glede av.
I år finner det sted for sjuende gang.

Mer utstilling?
Forhåpentlig vil det fortsette.
Vi krysser fingrene for at Bygdekvinnelaget som trekker i trådene, skal finne det umaken verdt. Og at alle de fantasirike frogningene som har noe å vise fram - og selge - slutter opp om tiltaket.
Ja, ikke bare de som har noe de vil selge, forresten.
Hva med å supplere det som nå er, med en ren, ikkekommersiell utstilling? Av grønnsaker? Og blomster. Og nye vekster og produkter fra landbruket?
Det lokale Hagelaget har lagt ned spaden. Her er det ledig plass. For frisk og frodig fantasi.

Stort arbeid bak
Det foregår litt av hvert i Frogn. Det vet vi, og det får vi bekreftet når vi vandrer rundt på utstillingsområdet til "Friske, frodige og fantasifulle Frogn".
At det ligger langvarige forberedelser og et omfattende arbeid bak arrangementet, forstår vi også.
Takket være ildsjelene som holder i tømmene, kan vi glede oss over tiltaket. Som også i år var vellykket.

Flere dyr
Men: Det er ennå rom for forbedringer.
Jeg har tidligere etterlyst flere dyr. Jeg gjentar det her.
Barn av i dag møter sjelden dyr i naturlige omgivelser. Mange møter ikke dyr i det hele tatt. Bortsett fra hund og katt og hest. Og en og annen undulat.
Det er spelsau på Øyerud, sier forhåndsomtalen. Og det er geiter og sau på universitetet på Ås.
Og et par ikke altfor forskremte griser må det vel kunne gå an å få tak i? Og ei ku med melk i kyret. Gjerne med kalv.
Den som har gris og ku har sikkert også flyttbare innhegninger.

Investering i interesse for bygda
Forslagene fremmes i aller beste mening.
Og skulle noen komme på den innvending at dyrene må være fra Frogn, så se på dyreskuet som en investering i oppvoksende generasjoners interesse for og kunnskap om bygde-Norge og landbruk. Om livet på landsbygda.
Vil dere bevare den kulturen dere representerer, så sats på å opplyse de unge.
Da er dyr en uovertruffen hjerteåpner.

tirsdag 14. september 2010

Ny scene i Badeparken?

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Scenen i Badeparken er ingen skjønnhet og kan ikke brukes til så mye, men hva bør vi få i stedet?

Tre bolde herrer har lagt fram plan for en ny scene i Badeparken.
Ny scene trengs.
Men til hva? Hvordan bør den se ut?
Og hvem bør ha styring med prosjektet og ansvar for driften?

Sommerby med sommerteater
Drøbak er et vakkert sted hele året.
Men stedet har først og fremst historie og ry som sommerby.
Som sommerby burde Drøbak ha sitt sommerteater.
Ikke bare revy som er viktig og koselig nok, for all del, men teater. I tillegg.
Et skuespill med røtter i byens historie og lokalmiljø. Skrevet spesielt for oppførelse her. Og spilt av lokale krefter. Kanskje forsterket med en og annen kjent skuespiller. For kvalitetsnivåets - og PR-effektens! - skyld.
Noe á la Fredriksdalteatern i Sverige som Nils Poppe drev, og Eva Rydberg driver.

Scene for teater og konserter
Badeparken egner seg bra til konserter. Og vil egne seg enda bedre med ny scene.
Men skal det bygges nytt, må begge uttrykksformer tas hensyn til. Både ordet og musikken.
Scenefaglig teknisk ekspertise må inn og se til at en ny scene oppfyller forusetningene for både teater- og konsertframførelser.
Det må kommunen sørge for.

Interessant prosjekt, men ...
Badeparken er et værhardt sted. Selv i Drøbak fins det ikke bare stille dager med sol og opphold. Vil et så høyt og steilende tak som bildene i dagens Amta viser, ta av for regn og blåst?
Eller blir det som på enkelte bensinstasjoner, hvor taket over pumpene er mer til pynt enn nytte når været står på?
Jeg er ingen ekspert. Jeg har ikke svarene.
Men kanskje noen av de spørsmålene som bør stilles før noen - om enn aldri så velment og prisverdig - får lov til å realisere planene sine i vårt felles rekreasjonsareal, Badeparken.
Jeg vil ikke stikke kjepper i hjulene. Men ønsker å minne om at det kan være greit å vite hvor bremsen sitter før man kommer til de utfordrende svingene.
Er man først der, er det som regel for seint både å bremse og stanse.

Ennå tid for sommerlige opplevelser

Foto: Kow d.e. 04092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ennå gir blomstene i Båthavna en følelse av sommer, men snart settes urnene i skjul og "Redaktør Aage Hansens Promenade" vil ligge strippet for sin fargerike prakt. Våte høstdager og dager med snø og kulde vil dempe trafikken i havneområdet til en ny vår og sommer byr på lange, lyse dager, varmende sol og nye planter som skal glede turister og andre bryggeseilere.

Høsten forsøker å skaffe seg overtaket, men ennå gir blomstene i Båthavna oss skjønnhetsopplevelser som vi kan laste ned i minneskuffen og ta med oss inn i en goldere årstid.

Regn og blåst og stadig kortere dager forteller at nok en sommer er på veg inn i historiebøkene.
Høsten har festet grepet.
Kortere dager og lengre og mørkere netter med temperaturer farlig nær frysepunkter, forteller med tydelighet at sommeren er over. For denne gang.
Fortsatt er det blomsterknopper på en rekke planter.
Den store engletrompetplanta i hagen ventet i det lengste med å vise at den har tenkt å blomstre.
Et stort og to mindre blomsteranlegg virker lovende, men vil de rekke å slå ut i blomst før nattekulda kommer for alvor, og plantene må flyttes innendørs?
I gamle Drøbak viser sommerblomstene ingen respekt for høsten selv om den brisker seg med både stormkast og ruskevær.
I Båthavna er det fortsatt sommer.
Når sola kommer og tørker opp etter regnværet og varmer treverket, kan det fortsatt være deilig å slappe av og nyte idyllen på en av benkene med utsikt over fortøyde båter som danser i fortøyningene, eller over fjorden hvor rutebåtene til Danmark og kontinentet, elegante cruiseskip, containerbåter og andre koffardiskip skifter på å haste inn og ut av fjorden og gi bryggevandrerne noe å hvile øyet på.
Det gjelder å forsyne seg med sommerinntrykk før det er for sent.
De kan være gode å ha når "nettene blir lange og kulda setter inn".

lørdag 11. september 2010

Fuglevaag hos Vera

Foto: Kow d.e. 11092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Rie Bistrup åpnet utstillingen og intervjuet kunstneren som vandret tilsynelatende ubesværet omkring i en kreasjon av brukte plastposer.


Skuespilleren Henny Moan leste André Bjerkes kjente prolog "Kunstneren" hvor han på sin slagferdige og elegante måte avviser at kunst er "et annet navn på lediggang".












Små bilder, over: Brit Fuglevaags bilder er preget av en god, varm stofflighet som sammen med utsøkte farger og høyt utviklet vevteknikk gir de vakreste kunstneriske uttrykk. Det er langt herfra til de monokrone bildene hun tidligere var kjent for.











Nederst t.v.: Men Brit Fuglevaag bruker heller ikke i dag alltid sterke farger. Resultatet blir ikke mindre vakkert av den grunn.

T.h.: Denne monumentalvevnaden som viser at Brit Fuglevaag ikke har mistet sin eksperimentelle lekenhet, kan ikke henge hvor som helst. Den er spesiell og krever at det er høyt under taket. I dobbelt forstand.


Galleri Vera har gjort et varp.
På veggene i hovedhuset og "Hanehuset" henger det bilder laget av tekstilkunstneren Brit Fuglevaag.
Åpningen av utstillingen i går, lørdag, ble foretatt av journalist og forfatter Rie Bistrup, som intervjuet kunstneren om hennes virksomhet og kunst.
Deretter leste skuespiller Henny Moan André Bjerkes kjente prolog "Kunstneren".
Galleristen selv holdt seg beskjedent i bakgrunn, men kunne med god grunn stått fram og tiltatt seg mer av oppmerksomheten og æren for denne kunstneriske begivenheten i vårt lokalmiljø - som samlet interesserte fra fjern og nær.

Vel fortjent
Brit Fuglevaag er ikke hvem som helst i norsk kunst.
I nærmere 40 år har hun spilt en sentral rolle i norsk kulturliv. Både som utøvende kunstner, lærer og professor - og gjennom et utrettelig engasjement som aktiv deltaker i kulturlivets organisasjoner.
Sammen med Hanna Ryggen er hun utvilsomt den dyktigste og mest toneangivende bildeveversken i norsk kunst.
At hennes anerkjennelse så vel i utlandet som på hjemlige trakter, er vel fortjent, kan enhver konstatere ved å legge vegen til Galleri Vera i Elleveien 13.

Reiser
- Du er produktiv og har holdt på lenge, hvordan bevarer du din vitalitet og fyller på med nye krefter? spurte Rie Bistrup under åpningen.
- Ved å reise. Da får jeg nye krefter og ny inspirasjon, svarte kunstneren som har vevstuer i så vel Oslo som Paris.
Brit Fuglevaags kunst har solide røtter i norsk tradisjon, men ikke bare det. Hun har aldri vært noen heimføding. I tillegg til utdanning fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, har bl.a. studert ved kunstakademiet i Warszawa. Noe hennes kunstneriske formspråk bærer preg av. Og hun har foretatt en rekke studiereiser til ulike deler av verden.

Henger mange steder
Brit Fuglevaag har i årenes løp vært en flittig deltaker på utstillinger i inn- og utland.
Og hun har hatt en mengde utsmykkingsoppdrag som f.eks. på Universitetet i Oslo, i Oslo Tinghus, bygget til Det Norske Veritas, SAS Scandinavia Hotel i Oslo, Norges Bank i Oslo og Kristiansand og Statens lånekasse for utdanning i Oslo. For bare å nevnne noen.
Fuglevaag er dessuten representert i Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Norsk kulturråd, Sandvigske samlinger, Oslo kommunes samlinger, kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim og i American Wind Symphony Orchestra i USA.
I 1986 mottok hun Oslo bys kunstnerpris og i år 2000 ble hun tildelt medaljen Mérite et dévouement Français for sitt kunstneriske virke i Frankrike.

Til 3. oktober
Åpningen av utstillingen i går var godt besøkt
Men mange flere bør kjenne sin besøkelsestid.
Galleriet er stengt på mandager, men utstillingen henger til 3. oktober.
Det er derfor nok av muligheter for den som vil se vakre vevde bilder av en spennende kunstner som nyter betydelig nasjonal og internasjonal anerkjennelse.
Legg derfor vegen til Elleveien 13.
Først som sist.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia og Galleri Vera