Årets bokaften: Betale for reklame?

Foto: Kow d.e. 16062008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige presentasjonen av bøker og forfattere, men bør det ta betalt for å drive reklame?

Frogn Bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige bokaftenen på Reenskaug Hotell.
Det er bra. Det sikrer kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet.
Men vil du oppleve Kjell Ola Dahl, Vigdis Hjort, Jørg Lier Horst, Tove Nilsen, Morten Strøksnes og Knut Nærum live og på nært hold, må du ut med 100 kroner.
Det er ikke bra.

Pølse i slaktetida
Nå er ikke 100 kroner all verden. Det etablerte borgerskap vil neppe la 100-lappen holde det borte fra årets litterære happening.
Men vil ubefestede, søkende unge mennesker betale? Eller vil inngangspengene - og forhåndskjøp av biletter - hindre impulsdrevet frammøte og få dem til å stanse i døra?
At man skal måtte betale for å få lov til være tilstede på bokbransjens lanseringsframstøt, er et paradoks. Og en urimelighet.
For bokmesser, bokaftener og bokbad er egentlig reklameframstøt. For forlagene. Og for forfattere.
Målet er ikke primært å gi deg en opplevelsesrik aften, men å gi deg lyst til å kjøpe - eller i nødsfall låne - bøkene til de forfatterne som deltar.
Det er altså i forlagenes - og også i forfatternes - interesse at du møter fram. Forfatterne skal selge.

Ferskvare?
Det lesende publikum derimot skal oppleve.
For den som leser, burde være likegyldig om en bok er gammel eller fersk. Det er like mye opplevelse i en gammel bok som i en ny. Ofte mer.
Og det burde biblioteker og litteraturformidlere fortelle deg.
Man skulle tro at bibliotekene ville se det som en viktig oppgave å tilby kulturarven. Dvs. inspirere deg til å lese både gammelt og nytt.
Men merkelig nok ser de stadig oftere på bøker som ferskvare med "best før ..."- og "siste forbruksdag"-stempel.
De kvitter seg med "utgåtte" bøker. Og de promoterer nye.

Betale for smaksprøver?
Nå vil litteraturens formidlere altså at folk skal betale for å bli kjent med ny litteratur.
Hvordan ville du reagert hvis Coop, Meny eller Rema innbød til presentasjon av nye vareslag og merkevarer og forlangte at du skulle betale for å få være tilstede?
Eller at de begynte å ta betalt for smaksprøver som tilbys i butikken og som skal stimulere din kjøpelyst?
Slik bokaftenen til sjuende og sist skal?

Spleiselag
Jeg stiftet første gang bekjentskap med "bokmesser" på biblioteket i Sarpsborg tidlig på 1950-tallet.
Den årlige "messa" strakte seg over to-tre dager. Programmet var rikholdig. Adgang var gratis.
Siden har jeg vært tilstede på mange bokmesser og "bokaftener" på ulike steder. Også i Drøbak.
Jeg har hatt stor glede av det jeg har opplevd.
Men det har vært reklamejippoer. Hvor forfatterne selger seg og sine produkter. Det kan ikke stikkes under stol.
Utgiftene ved arrangementene bør forlagene bære.
Må arrangementet subsidieres, bør kommunen spytte i kassa. Fordi kommunen har et formidlings- og forvaltningsansvar. Også når det gjelder kultur. Ja, ikke minst når det gjelder kultur.
Bokaftener er reklamevirksomhet. Og folkeopplysning. Og misjonsvirksomhet.
Derfor bør de være gratis for publikum.