fredag 29. februar 2008

Næringsområdene på Måna og Holt

Foto: Asplan Viak AS
Klikk på bildet og se større versjon.

Bildet viser de planlagte næringsområdene på Måna og Holt i forhold til omgivelsene. Byggeområdene har lilla farge. Den stiplede linjen angir grensen for utredningsområdet. Det er de lilla områdene som skal bygges ut. Debatten i Amta har gitt inntrykk av at utbyggingen vil ta fra oss alt som er av grøntområder. Som bildet viser, er det en betydelig overdrivelse.

Debatten om utbyggingen på Måna og Holt har vært preget av liten presisjon. Det har gitt rom for skremsler og skrekkvisjoner.

Som bildet ovenfor viser, er ikke inngrepet i den såkalte Frogns nordmark så voldsomt som debatten i Amta har gitt inntrykk av.

Som den orienterte leser vil legge merke til, er utredningsområdet på bildet ovenfor – dvs. området innenfor den stiplede hvite linjen - noe utvidet i forhold til forsiden på plandokumentet som har vært på høring. Det er fordi utbyggerne ønsker å se konsekvensene av industriområdene i større sammenheng. Men det er ikke dette området som skal bebygges med næringsbygg.

Planområdene, eller byggeområdene, er farget med lilla. Det er innenfor disse avgrensede områdene utbyggingen av næringsområdet skal finne sted. Disse områdene er ikke utvidet

Av hensyn til bebyggelsen på Dammen, skisseres det en ny veg utenom bebyggelsen. Om en slik avlastende veg blir bygd, er et politisk spørsmål.

Jeg mener at Frogns grønne områder tåler den belastningen som næringsutviklingen representerer. Det vil forundre meg om ikke mange er av samme oppfatning, når de får se hva det egentlig dreier seg om.

Mer saklig informasjon vil gi folk flest bedre grunnlag til å gjøre seg opp en selvstendig mening. Debatten hittil har ikke akkurat bidratt til det.


Kommunalt vann og kloakk i Gylteåsen

Skal det området i Gylteåsen som skal omdisponeres fra hytte- til boligformål, knyttes til det kommunale vann- og kloakknettet, eller skal kommunen legge til rette for ”desentraliserte avløpsløsninger”, som det heter?
Det er utvalg for miljø-, plan- og byggesaker som har bedt rådmannen foreta en avklaring fordi det foreligger ulike føringer fra kommunestyret.
Rådmannen har rådført seg med ”Bioforsk jord og miljø” som anbefaler at ”avløpet fra Gylteåsen ledes til kommunalt nett, og at det samtidig legges kommunalt vann”.
Vel´ene i området ønsket i utgangspunktet en desentralisert løsning, men ber nå om å få offentlig vann og avløp, opplyser rådmannen til formannskapet som skal behandle saken onsdag i neste uke.
Formannskapet bør følge anbefalingen fra Bioforsk. Storstilte eksperimenter med ”desentraliserte løsninger” er ikke å anbefale. Verken her eller andre steder.
Plutselig sitter vi med detonerte eller udetonerte miljøbomber. Det er ingen tjent med.

Velkommen til Gamle Drøbak


Byskilt for Gamle Drøbak utarbeidet av Verneforeningen Gamle Drøbak. Det tiltalende skiltet er formgitt av Ola Borg og Per Willy Færgestad. Skiltet vil bidra til å markere Gamle Drøbak som severdighet og attraksjon og bør komme på plass snarest.


Verneforeningen ønsker større oppmerksomhet om Gamle Drøbak. Foreningen har derfor laget et byskilt som skal markere den gamle byen og brukes i markedsføringen.

Skiltet tenkes satt opp der innfartsvegene krysser den gamle bygrensen; nærmere bestemt i Jørnsebakken om lag 5o meter ovenfor huset til Øystein Øystå, nær nisseskiltet i Lensmannsvingen og ved Prestegården, rett før busstoppet Lysne.

Logoen på skiltet er identisk med byvåpenet Drøbak hadde før kommunesammenslåingen med Frogn kommune i 1962.

Verneforeningen opplyser at våpenskjoldet er et felles familievåpen for familiene Paludan/Muller. Anne Paludan var enke etter Christen Carlsen, og giftet seg igjen med Otto Friderich Muller. Han var en meget betydelig vitenskaps- og foregangsmann innen marinbiologi. Han startet den marinbiologiske forskningen i Drøbak i 1770-årene. På dødsleiet testamenterte Anna Muller Paludan alle sine grunneiendommer - dvs. Vennebecheiendommen som besto av hele det sentrale Drøbak - til Drøbaks Hospital, som hun fikk bygd sammen med sin svoger, Niels Carlsen.

Det meget tiltalende skiltet er formgitt av grafisk designer Ola Borg og Per-Willy Færgestad.
Kommunen er enig i at skiltet settes opp, men oppsetting ved fylkesveg må godkjennes av Akershus fylkets vegmyndigheter, og der ligger saken nå.

Godkjenningen bør være en kurant sak. Det er vanskelig å tenke seg relevante innsigelser eller betenkeligheter.

Dette er i det hele tatt et utmerket tiltak som bør settes ut i livet snarest – og i god tid før turistsesongen begynner for alvor.

torsdag 28. februar 2008

Ikke fartshump i Vestbyvegen?

Av Gjensidigefondet har en beboer ved Vestbyvegen fått tilsagn om 50.000 kroner i støtte til bygging av fartshump i form av et opphøyd gangfelt nær Skogvegen.
Rådmannen anbefaler at kommunen ikke lager fartshump inneværende år etter som dette ikke står på den vedtatte prioritetslista. Behovet for fartsdempende tiltak er heller ikke dokumentert. Det må gjennomføres fartsmålinger først, mener rådmannen.
Dette lyder meget formalistisk.
Tiltaket kan da umulig koste mer enn 50.000 kroner? Da er det jo fullfinansiert uten at kommunen må endre sine økonomiske prioriteringer.
Hvis kommunen ikke kan omdisponere sine mannskaper, finnes det jo firmaer som utfører slikt arbeid.
Og behovet kan det vel ikke være tvil om?
Når det gjelder nødvendigheten av å få folk til å sette ned farten, stoler jeg mer på skolebarn og bekymrede foreldre enn fartsmålinger.
Bruk empatiprøven: Hvordan ville du like å sende dine små barn eller barnebarn ut i Vestbyvegen?
Formannskapet har bare en ting å gjøre, nemlig å vedta at humpen skal bygges slik at barna i området får tryggere veg!

Bussen i Drøbak sentrum

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Her har bussene snudd, og her har de vært oppstallet når de har vært ute av trafikk. Et konsulentselskap foreslår å bruke Apotekerhagen eller Nils Carlsens gate til oppstillingsplass. Det er en håpløs ide. Fordi Frogn kommune ikke var framsynt nok til å skaffe seg råderett over Lehmannsbrygga, får den problemer med å tilby busselskapet en akseptabel løsning når Thon bygger ut.

Kirsten Færgestad vil ikke ha bussterminal utenfor butikken sin i Nils Carlsens gate. Det kan jeg godt forstå.

Hun spør i Amta om dette er en litt for tidlig aprilspøk. Det er det nok dessverre ikke. Kommunen har malt seg inne i et hjørne ved ikke å skaffe seg råderett over Lehmannsbrygga. Ettersom bussterminalen ikke kan kombineres med Thons planer der, må kommunen lete etter alternativer. Eller for å si det på en annen måte: Kommunen må skyve problemet over på noen andre.

Kommunen har til og med engasjert Rambøll Norge til å finne en løsning. En så dårlig løsning som å ødelegge miljøet i Apotekerhagen og Nils Carlsens gate, kunne vi gitt kommunen helt gratis.

Hvor avhengig er for øvrig busselskapet av å ha en ”terminal” eller ”oppstillingsplass” i gamle Drøbak? Ville det ikke være nok å stikke ut en trasé som gjør det mulig å ta opp og sette av passasjerer uten å måtte snu?

For eksempel slik: Kjøring inn Nils Carlsens gate, ned forbi Hospitalet og kirken, bort Kirkegata, opp forbi Torget, ut Torggata og opp forbi Lindtruppen.

Folk sørpå får litt lenger å gå. Det er upraktisk fordi mange av dem har langt å gå fra før, men med et bedre park-and-ride-system vil de kunne kjøre til en plass hvor de kan sette fra seg bilen og ta bussen. Det vil redusere behovet for busstrafikk i Drøbaks trange gater.

Eller man kan ta i bruk en ordning med mindre tilbringerbusser som kan kjøre i mindre gater der de store bussene ikke kommer fram. Med slike busser kan folk nordpå og sørpå få et bedre tilbud enn i dag.

Eller man kan kombinere disse løsningene.

Oppstalling, venteparkering m.v. bør skje utenfor sentrum. For eksempel på Holter.

Disse ideene kan kommunen overta. Helt gratis.

onsdag 27. februar 2008

Tuskhandel på strendene i Vennebekk og Drøbak

DrøbakNotater har tidligere gjengitt et utdrag av Bjørn Cato Wiigs artikler om Drøbaks tilblivelse. Her kommer en ny del:

Før trelasten skapte havner, solgte bøndene sin trelast i tusk, kan Wiig fortelle. Bønder fra Nesodden, Ås og Frogn handlet direkte på stranda, kanskje særlig i nord. Hollenderne på sin side hadde korn, brennevin og juggel.

Hollenderne søkte bevisst bønder, ikke byer. Det var likevel enkelte småbyer som vokste fram av trelasthandelen på 15-1600-tallet. Son/Hølen en av dem.


Drøbak var en viktig trelasthavn tilbake til 1500-tallet, men folka bodde ”overbjergs”, forteller Wiig og fortsetter:

”Hans Krag hadde en kvalifisert gjetning om Drøbaks oppkomst. Den beste gjetning jeg har sett. Han mente at det skjedde en gang mellom 1690-årenes økonomiske opp og nedgang, og de tidlige 1700-årenes nedgang. Da kom Drøbak opp. Det startet med bygging av boliger for storfolk, tjenere, matroser, båtsmenn, fraktemenn. Fart i det ble det når konjunkturene så smått begynte å bedre seg i Holland, Frankrike, Spania, England. Men vi startet med opptur da de andre gikk på nedturen.”


Drøbak startet ikke i Vennebekk, men vokste opp der.
Wiig mener at ”Vi vet lite, men noe om Vennebekk før 1700.(Se forrige artikkel. w’s kommentar.) Det var aktivitet der. Stor aktivitet. Trelast til Hinlopen. Amsterdam. Harlingen og Edam. Det ble gitt viktige privilegier i siste halvdel av 1600-tallet. Bekkesager ble ulovlige for eksportskurd, trelasthandel skulle egentlig alltid gå gjennom byenes kjøpmenn. Altså: Ingenting skulle gå fra bønder i Holmsbu, Son, Hølen, Drøbak, Grisebu (i dag ”Fagerstrand”) og Ildjernet. Alt skulle gå gjennom borgere av Christiania. Sånn ble det ikke helt. Men kjøpmenn tok over bøndenes trelastsalg. Og da ble noen strender havner. I Drøbak tre stykker. Et rikt trelastborgerskap vokste raskt fram, rikere enn det store gamle i Hølen. Trelasthandelen på 1700-tallet kan sammenliknes med oljen i dag. Den gav norske kjøpmenn store profitter. Rike handelshus vokste fram i byer og ladesteder flere steder på østlandet.”



Kjedelige boliger på Rånåsjordet

Foto: Kow d.e. 270208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon

Neida, bildet viser ikke arbeidsbrakker. Dette er de nye boligene på Rånåsjordet. De er ikke pene og ikke morsomme, og de ligger altfor tett; kjedelig oppmarsjert på rekke.

Husene gir større følelse av frihet og uavhengighet enn blokk- og rekkehusleiligheter, men ikke mye. Hører man godt, må man nesten kunne høre naboen snorke i nabohuset.

Synsinntrykket blir nok bedre når vegetasjonen kommer på plass, men arealutnyttelsen, plasseringen av boligene og den nødtørftige urformingen kan ingen vegetasjon skjule.

Jeg går tur i området og treffer andre turgåere. Jeg har tilgode å treffe noen som har noe pent å si om dette feltet.


Sogstieika en praktfull gigant

Foto: Kow d.e. 270208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon

Den fredede Sogstieika er et praktfullt tre. Det er nesten finere uten løv enn med. Vi får håpe at trafikkbelastningen ikke blir større enn treet tåler, slik at vi kan nyte synet av den majestetiske giganten i mange år ennå.

mandag 25. februar 2008

Vennebekk – Drøbaks vogge?

Bjørn Cato Wiig har forsket i det nåværende Drøbaks historie. Kildematerialet har han funnet i Riksarkivet.

Det er interessant lesning og DrøbakNotater har fått lov til å bruke deler av stoffet som trolig vil bli å finne på badebyen.no I dag skal vi se på forholdet mellom Drøbakstrand og Vennebekkstrand før tettbebyggelsen kom i stand:

Wiig mener at det området i det senere Drøbak som først ble bebodd, var Vennebekk. Gamle protokoller viser at det rundt 1700 bodde rundt 90 ”sjeler” i Vennebekk. Til sammenlikning bodde det på samme tid rundt 12 familier under Drøbak gård. Wiig mener derfor at tettbebyggelsen Drøbak egentlig hadde sin opprinnelse i Vennebekk.

1765 var trolig det året da det vi i dag kjenner som Drøbak, eksporterte mest trelast til Holland. Da gikk det fra Vennebekk alene mer enn fra Son og Moss til sammen. Og mer enn Oslo eksporterte til London.

De hollandske skutene lå ved Drøbak mens bjelkene ble lastet inn. Wiig forteller:

”Mesteparten av arbeidet skjedde ved folk som ikke bodde i Vennebekk eller Drøbak. De bodde på gårdene i Frogn, Ås, eller gjerne på andre siden av fjorden. Tømmeret ble transportert om vinteren, da kjerringene drev fjøset. Mellom onnene førte mennene virket til Nesset, til Vindfangerbukta og til Båthavna, og telgjet hollandsbjelker. Så kom hollenderskutene fra Hinlopen, Edam osv. - ca 8-10 av gangen - til Drøbak ved påsketider. Mannskapene satt på kneiper i 5-20 dager før skuta var klar for retur. De kom hjem med litt norskkunnskaper og navnene Zoon, Droegbak og Vennebeck sammen med tømmeret i fra de Frognske skoger!”

Se også bind 2 av Frogn bygdebokverk.


Behov for park-and-ride-plasser på Heer

Frogn Arbeiderparti vil ha fortgang i utbyggingen av park-and-ride-plasser på Heer. Derfor stiller de spørsmål om saken i neste kommunestyremøte.

Behovet for plasser hvor kollektivreisende kan sette fra seg bilen og gå over på bussen, har vært påpekt i årtier. Selv ivret jeg for saken da jeg var aktiv i lokalpolitikken på 1970- og 80-tallet.

Det er greit at saker må ha sin modningstid, men det bør være grenser. Nå er det visst opprettet parkeringsplasser for kollektivreisende på Seiersten og Bakker, men på Heer må bilene fortsatt stå langs boligvegene.

Spørsmålene fra Frogn Arbeiderparti er nokså vage i formen, men det partiet mener, er vel: Se å få laget de nødvendige parkeringsplassene straks, uten mere sommel.

Det er en oppfordring jeg slutter meg til.

onsdag 20. februar 2008

Vi trenger ny veg og boligtomter

Frognmarkas venner har bestemt at vi ikke trenger nye områder for utbygging i Frogn. Verken til industri eller boliger.
I tillegg til å bekjempe planene om industrifelt i Holtskogen, er vennene derfor i mot å frigjøre områder til boligbygging mellom Åsvegen og Vestbyvegen øst for Skorkeberg. Et område de kaller Kolstad, men som vel består av grunn fra flere bruk.
Hvor framtidig utbygging skal skje, er uklart. Man får lett inntrykk av at alliansen er i mot utbygging i det hele tatt.
Jeg mener imidlertid at vi trenger en ny veg mellom Åsvegen og Vestbyvegen. Det vil utløse ny byggegrunn og kanskje vel så viktig: Fjerne presset for å få føre trafikk gjennom etablerte boligområder til nye utbyggingsfelt.
Trafikksikkerhet er viktig. Å kunne slippe små barn ut i frisk luft utenfor boligen er viktig. Trygge veger til skoler og barnehager er viktig. Hver for seg og samlet er dette viktigere enn å bevare øde skogsområder øde.
Jeg har bodd i Frogn godt over 30 år. Jeg er kjent med kulturminnene i utbyggingsfeltet Kolstad, men mener at beskrivelsen av området som turterreng, er betydelig overdrevet. Dessuten kan utbyggingen ordnes slik at kulturminnene bevares og blir et verdifull, tilgjengelig innslag i miljøet. Området er forøvrig avsatt til boligbygging i kommuneplanen.
Dette er det ingen grunn til å gjøre om på.
Og: Jo, fortere vi får en ny tverrveg i området, desto bedre.
Kom i gang.
w

tirsdag 19. februar 2008

Årets første hestehov på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 190208 ©
Klikk på bildet og se større utgave


Mitt barnebarn, Marie Camilla, viser fram årets første hestehov fra hagen på Skorkeberg. Den ble plukket i sørhellinga i dag, tirsdag 19. februar. Slik været har vært i vinter, er det nesten rart at den ikke har stukket hodet fram for lenge siden. Det var flere knopper der den stod, så snart er vel våren her for alvor - et stykke ut i februar.

Vi trenger industri på Holt

Tiden er inne til å bekjenne standpunkt til planen om industrifelt på Holt.

Meningene blant folk er delte. Noen mener at den foreslåtte utbyggingen vil ødelegge Frognmarka.

Det er en overdrivelse. Men utbygging vil forringe områdets verdi som natur- og friluftsområde. Det betyr ikke at vi blir fratatt en hver mulighet til å drive friluftsliv. Det blir fortsatt mye urørt natur.

Hvor stor del av utbyggingsområdet som bør snauhogges og legges øde umiddelbart, vil være avhengig av den dokumenterte interessen fra dem som vil legge sin virksomhet dit. Og av tekniske og økonomiske forhold.

Jeg forutsetter at utbyggingen skjer trinnvis, og at det lages grønne korridorer på feltet og mellom feltet og friluftsområdene på alle kanter. Det vil tilføre kvaliteter til feltet, og øke brukbarheten for det naturbrukende publikum.

Sarpsborg kommune vil ha industriområder på dyrket mark langs E6 mot Svinesund. Landbruksmyndighetene protesterer og henviser til ikke dyrket mark.

På Holt skal det bygges på ikke dyrket mark. Men naturinteresserte personer vil ikke ha utbyggingen der heller. Hvor skal det bygges? For industri, logistikkfirmaer, transportvirksomhet og kontorlokaler må vi vel ha?

Vil Frognmarkas venner stanse utviklingen? Eller vil de at noen andre skal ofre av sine naturarealer for å holde samfunnet i gang?

Jeg er altså for utbygging på Holt. Det er ikke omkostningsfritt. Frognsamfunnet må ofre noe, men jeg er kommet til at prisen vi alle må betale, er overkommelig.

Frogn Arbeiderpartis gjenvalgte leder, Kjell Engebretsen, sier i dagens Amta at partiet er i mot å etablere lagerarbeidsplasser på Holt/Måna. Det er en distinksjon jeg vil advare mot. Logistikk er en viktig del av moderne næringsliv. Slik virksomhet er Holtområdet særlig godt egnet for.

Motstanderne mot utbyggingen på Holt er aktive, veltalende - og til dels hensynsløse - i sin kritikk. Jeg skjønner at de lokale partiene blir påvirket – for ikke å si skremt.

Nå gjelder det å holde hodet kaldt!
w

Politiet bør ta enda flere sjåfører som bruker mobiltelefon

Folk i Follo gir blanke i bilbelte og mobilregler, forkynner ØB. Det står ikke noe om Drøbak i avisas oppslag, men det kunne det godt ha gjort.
Om folk bruker bilbelte, vet jeg ikke så mye om. Det får bli deres egen sak, for å si det sånn. Det går først og fremst ut over dem selv.
Men mobilbruk er farlig for andre – dvs. for deg og meg.
Jeg går en del turer langs vegene i Frogn. Det er nesten ikke en dag uten at jeg ser sjåfører som snakker i en mobiltelefon som de holder i handa.
Det samme opplever jeg når jeg er ute og kjører. Folk holder og prater. Det er mer handsfree kjøring enn handsfree telefonering.
ØB forteller at politiet i Follo skriver ut stadig flere forelegg for bruk av mobiltelefon i bil.
Folk er muligens blitt sløvere, sier trafikkoordinator i Follo politidistrikt, Geir Mjøsund.
Det tror jeg ikke. Det har vært riktig ille hele tiden.
Det er flott at politiet vil skjerpe kontrollen. Med hyppigere kontroller, kan de lett ta mange flere. Det hadde trafikksikkerheten tjent på. Statskassa også.

Brannforebyggende arbeid i Drøbak

Gamle Drøbak har en uerstattelig trehusbebyggelse. En brann vil være en katastrofe. Uansett omfang.
Nå skal to branningeniørstudenter skrive hovedfagsoppgave om brannforebyggende arbeid i det antikvariske verneområdet.
Det er Amta som bringer denne nyheten. Anders Fyrileif og Nikolai Thoresen Fjeld som studerer ved høgskolen i Haugesund, skal kartlegge området, finne brannfeller og foreslå forebyggende tiltak.
Brannsjef Ole Bjørn Kaasa sier til Amta at de to hovedfagsstudentene skal kartlegge "hva som lønner seg, og hva som ikke lønner seg å gjøre i Drøbak sentrum". Da håper vi at han ikke snakker om penger, men om hva det er praktisk og fornuftig å gjøre.
Trehusbebyggelsen i Drøbak er unik - og uerstattelig. Den varslede gjennomgangen, analysen og forslagene til tiltak, kan riktig behandlet være et verdifullt supplement til det løpende sikringsarbeidet som kommunen og brannvesenet driver.
Vi imøteser med forventning resultatene av arbeidet som skal være utført innen utgangen av mai.

Dyrløkkeåsen skole: Mursteinen sprekker

De utvendige mursteinsveggene på Dyrløkkeåsen går i oppløsning. Amta bringer bilder av avskallingen - som er verst nær bakken.
I likhet med rektor Kjell Gunnar moen, har jeg ikke "teknisk kompetanse". Likevel har jeg en klar oppfatning av årsaksforholdet.
Mursteinene er porøse og trekker vann. Når det regner mye, trekker de mye vann. I kuldeperioder fryser vannet og sprenger steinen i stykker.
Ved bakken er det våtere enn lenger oppe på veggen. Derfor er ødeleggelsene størst der.
Konklusjon: Steinen egner seg ikke til å stå utendørs i det klimaet vi har i Drøbak.
Det burde ikke være uoverkommelig å fastslå ansvarsforholdet, og å finne ut om kommunen kan kreve erstatning.
Hva som kan gjøres for å rette på mangelen, er en helt annen - og sikkert langt mer komlisert - sak.

Småskjærsaken i lagmannsretten i juni

Påtalemyndigheten har anket frifinnelsesdommen i Småskjærsaken til lagmannsretten som vil behandle den 24. juni.
Hva som er riktig dom, vet jeg ikke, men skulle tiltalte bli frikjent i denne rettsinstansen også, bør lagmannsretten sørge for at han ikke blir pålagt å betale erstatning.
At en frikjent, skal måtte betale erstatning for noe han er frikjent for, er en uverdig rettstilstand.
Jeg liker å oppfatte Norge som en rettsstat.
Å måtte betale erstatning for noe man etter rettens mening ikke bevislig har gjort, er ikke rettferdighet, men et rettslig overgrep som rettsstaten Norge ikke er tjent med eller kan være bekjent av.
w

lørdag 16. februar 2008

Mannvond hund i Vestbyvegen

Man venter ikke å bli angrepet av en mannvond hund når man går tur i Drøbak. Spesielt ikke når hunden er i band. Men det skjedde meg i dag.
I Vestbyvegen, like ved Bergerudhuset, kom en godt voksen kvinne med en meget lys Golden Retriever i mot meg. I det de skulle passere meg, gjorde hunden flere utfall mot meg mens den bjeffet og glefset iltert. Den var åpenbart innstilt på å ta meg, og det vare bare centimetere som skilte den fra å klare det.
Kvinnen ble slept framover med hunden, men klarte til slutt å hale den til seg. Uten et ord slepte hun den motvillige, angrepslystne hunden med seg oppover Vestbyvegen.
Man kan ikke gå tur der andre folk befinner seg, når man har en mannvond hund. Og man kan ikke ha den i løs lenke som gjør det mulig for den å hoppe på forbipasserende. Hadde jeg ikke vært så rask og hoppet unna, ville jeg opplagt blitt bitt.
Det var en skremmende opplevelse som satt i lenge etterpå.
w

fredag 15. februar 2008

Hamborgstranda - en perle som trenger opprydding

Hamborgstranda er en naturperle som dykkere setter pris på. Dykkingen bidrar til å skape liv i strandkanten.
Jeg har bodd i Drøbak i vel 32 år, men jeg tror jeg har til gode å se badende på Hamborgstranda. Jeg påstår ikke at det ikke har skjedd, men da har det gått meg hus forbi.

Foto: Kow d.e. 100208 Copyright ©
Klikk på bildet og se større versjon.
Hvis det er like mye skrot i vannet som på stranda, er det forståelig at folk ikke ønsker å gå i vannet der.
Hva med en skikkelig opprydding - både på stranda og om nødvendig i vannet? Og et skilt som sier at det er tillatt å bade og trygt å bade der? For det er det vel?

torsdag 14. februar 2008

Leirevelling og kald Frogn kirke

Jeg følger et barnebarn til korøvelse i Frogn kirke. Det er en kjær plikt.

Men sist tirsdag måtte vi først forsere en Kirkeveg som hadde konstistens som leirevelling, og bestod av hull, tildels dype groper og hjulspor. Det var vanskelig å holde bilen på vegen, og en av lyspærene gikk i stykker av ristingen. Etter kjøreturen så bilen ut som om den skulle være begittet med sikte på keramikkbrenning.

Og da vi kom i kirken, var det kaldt. Ubehagelig kaldt. Det har det ikke vært tidligere. Var det et uhell? Eller et signal?

Norol-stasjonen på Hamborgbrygga

Foto. Kow d.e. 100208 ©

Dette er bensinstasjonen som har gitt Hamborgbrygga navnet Norol-tomta. I kampens hete har de som gjerne vil ha den revet, karakterisert den som falleferdige.

Det er en betydelig overdrivelse. Noen strøk med maling, utbedring av asfalten og interessant aktivitet, så kan stasjonen egentlig bli rene trekkplasteret.

De store portene er et funn for dem som skal ha noe større enn en stol og et bord ut og inn. Seilklubben har vært nevnt som mulig leietaker og bruker. Ja, hvorfor ikke.

Det viktige er at det blir liv og røre der. At publikum får noe å se på, og kanskje delta i. Og at de ikke møter stengt port og blir hindret i å komme fram til sjøkanten.

Hvis seilklubben har tenkt å bruke stedet som båtopplag og verksted, og ellers møte punlikum med stengte dører, er de ikke de rette til å leie her.

Brygger som er avstengt med netting og porter med sinte spyd på toppen, vil vi ikke ha! Drøbak skal være åpen og inkluderende. De som kommer, skal være velkomne, og det skal "merkast i meir enn i ordi", som dikteren sier.

Den stygge, avvisende jernporten som i dag stenger publikum ute fra Hamborgbrygga, bør fjernes. Snarest. Hvis den er låst for at folk ikke skal skade seg, burde den stått langt andre steder i kommunen - hvor faren er betydelig større.

Piggtrådgjerdet mot Badehusgata bidrar heller ikke til å forskjønne området.


søndag 10. februar 2008

Turiststed – med stengte butikker

Drøbak er turiststed. Det vil si den tidligere byen Drøbak.

Det innebærer at butikkene - eller utsalgsstedene som det heter i forskriften - galleriene m.v. er unntatt fra de alminnelige åpningstidsbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred. I klartekst betyr det at de selv fritt kan bestemme sine åpningstider og for eksempel holde åpent på søndag.

Men kan en familie som en søndag får lyst til å sette seg i bilen og kjøre hit for å gå en tur i byen, stole på at forretningene er åpne? Eller er sjansene store for at de kommer til et fåtall åpne og et flertall lukkede dører?

Søndag 10. februar kjente DrøbakNotater på butikkdører i Drøbak sentrum. Det ble en nedslående opplevelse. Så si alt var stengt. Det Norske Hus i Torggate var til og med stengt med en stor hengelås.

Hederlige unntak var Antikvitetsbutikken en trapp ned i Torggata hvor vi traff hyggelige innehavere fra Spydeberg, og gavebutikken Lyst og møbelforretningen Esbjug, begge i Storgata. Ekspeditøren på Lyst kunne fortelle at det stadig kom folk innom. Og så var kioskene Torgbua og Narvesen tilgjengelige for det avishungrige publikum.

I Storgata var ellers Creative galleri og rammeverksted og Havstads galleri og forretning åpne.

Og en del spisesteder – både i Storgata og Nils Carlsens gate. Der var belegget, så vidt vi kunne konstatere, upåklagelig.

Helhetsinntrykket er negativt. Hvis Drøbak skal få troverdighet som turiststed, må åpningstidene være forutsigbare. Ingen ting er mer skuffende enn å gå og kjenne på stengte dører. Skal folk sette seg i bilen og reise til Drøbak på søndagstur, må de vite at butikkene ønsker dem velkomne med åpne dører.

Dette må Drøbak Byforening få en orden på. Hva med en felles annonse før helgen i avisene i indre Østfold, i Østfoldbyene, på Romeriket og på vestsiden av Oslofjorden? Og mer kustus på de forretningsdrivende!

torsdag 7. februar 2008

Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus

At folk løper fra ansvaret når det er ebbe i kassa, er på en måte forståelig. At de trekker seg når krisen ser ut til å være over, er vanskeligere å forstå.

Museet ser ut til å ville ta Fredrik Stabel og AvisTegnernes hus under sine vinger. Fylkeskommunen har, etter initiativ fra Jens Petter Hagen fra Drøbak og Akershus Arbeiderparti, bevilget penger og gitt løfte om mer. Frogn kommune griper dypere i lommene. Alt ser lysere ut. Men det ser ikke ut til å blidgjøre verken avistegnerne eller familien Stabel.

Da trekker en ekstern observatør den konklusjonen at det ikke først og fremst er økonomien som er problemet.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål:

Hva ønsker familien Stabel å få ut av samarbeidet? Slik jeg ser det, er FS og ATs Hus et gedigent minnesmerke over - og et effektivt middel i markedsføringen av - en egenartet kunstner. Han bodde i Drøbak og minnes i Drøbak. Kan de regne med større oppmerksomhet noe annet sted?

Og avistegnerne. Hvilke ambisjoner har de? Her har de et galleri som de må kunne gjøre mye mer ut av enn de har gjort hittil. Som menig publikummer har jeg vært overrasket over at de ikke gjør mer av seg. At de ikke markerer seg bedre, og trekker flere strå til stakken – for å si det sånn. Det må da være rom for flere kollektivutstillinger og flere utstillinger av verker fra den enkelte tegner. Det mangler jo ikke på tegnere – verken nålevende eller fortidige.

Ubetalte ildsjeler har tatt tunge tak. I medvind og motvind. Ingen kan beskylde dem for å være medbørseilere. Det er imponerende.

Kan noen virkelig se seg tjent med å trekke seg ut og legge denne saken død? Gresset virker alltid grønnere på den andre siden av gjerdet. Men som regel er det verken bedre eller saftigere. Bare vanskeligere å få tak i.



onsdag 6. februar 2008

Kirkevegen i Frogn en krøttersti

Foto: Kow d.e. 260108 ©
Klikk på bildene og se større utgave.
I teleløsningen og når det ellers er vått, ligger Kirkevegen som en elv av leire. Når det er tørt, er den som et vaskebrett. Vi har en grav på Frogn kirkegård og kjører dit på all slags føre. Det er en påkjenning - både for bil og sjåfør.


Vegen fra Bjerke til Frogn kirke er i en elendig forfatning. Noen ganger er den nesten ikke farbar.


Kommunen opplyser at vegen ligger direkte på en morene og ikke er en anlagt vei, men et veifar som gjennom bruk og utbedringer gjennom tidene har utviklet seg til dagens vei. Det kan man forstå. Enkelte ganger er det som å kjøre på gele. I tillegg til å være gjørmete, sporete og hullete flytter veglegemet seg slik at det kan være vanskelig å holde bilen under kontroll.

Men det må de som besøker kirken og kirkegården - for ikke å snakke om de som bor langs vegen - finne seg i, mener fylkeskulturmyndighetene.
De har definert vegen som et automatisk fredet kulturminne. Det betyr at det er begrensninger på hva som kan tillates. Vedlikeholdet blir der etter, og asfaltering er ikke aktuelt da dette er et brudd på kulturminnelovens § 3, opplyser Frogn kommune til DrøbakNotater. Kirkevegen vil derfor til tider ha en lavere standard enn andre kommunale veier.


DrøbakNotater har kontaktet fylkeskommunen om saken, og venter på svar.



Foto: Kow d.e. 060208 ©

Slik presenterte Kirkevegen seg for brukerne i dag, onsdag 6. februar. P.g.a. restriksjoner pålagt av fylkets kulturmyndigheter, er det ikke tillatt å sette vegen i farbar stand. Det er kulturvern på sitt verste.




Vi trenger en søppelplass !

Follo Ren klager på at folk bruker de såkalte "returpunktene" som søppelplasser.
Er det så rart? Å komme seg til en "fylling" som er åpen når du trenger den, er jo nesten umulig.
Selvfølgelig skal ikke folk kaste søppel der det faller seg. Verken i skogen, langs vegkantene eller på "returpunktene".
At de likevel gjør det, er enkel psykologi. Slik kommer de "slappeste" blant oss til å oppføre seg helt til det er like lett å bli kvitt søppel som det er å få levert papir, plast, glass og metall.
- Vi har ingen søppelplass i Follo, sier Remi A. Sagli i Follo Ren til Amta. - Og vi vil ikke ha det heller, legger han til.
Jo, det vil vi. Man kan kalle det hva man vil, men vi trenger en plass der folk kan kaste søpla si. En plass som er åpen døgnet rundt, og hvor det er gratis å levere. Ellers havner søpla der den ikke skal være. Det er enkel logikk.


Håndball: Nytt damelag?

Skal DFI på ny få damelag i håndball? Mye tyder på det - hvis vi skal tro ØB. Det er fire år siden sist. Mer enn ti damer i alderen 19 og til godt over 30 år, venter nå på å komme i gang.

Jørn Halvorsen, som er leder i DFI håndball, mener at det er for tidlig for juniorene å dra lasset på et A-lag. Han etterlyser rutinerte spillere som kan utgjøre grunnstammen. Og så trenger laget en trener. Målet på sikt er å ha et damelag i 3. divisjon, sier Halvorsen.

Det er merkelig at det skal være vanskelig å holde et damelag på beina i Drøbak. DFI har lag i alle aldersgrupper fra 8-18 år. Underskogen av jenter som spiller håndball er derfor stor. Hvor blir det av dem? Går de lei? Eller legger de opp av mangel på tilbud?

Vi håper interesserte tar kontakt med DFI, og at tanken om et slagkraftig damelag lar seg realisere før 31. mars. Da utløper fristen for å melde på lag til neste sesong.

Når Ski kan, bør Drøbak kunne.


søndag 3. februar 2008

Kompakt og dominerende

Foto: Kow d.e. 280108 ©
Klikk på bildene og se større format.
Bygningsmassen er kompakt og tung og virker alt for dominerende øverst på åsen.


Hadde blokkene vært brutt opp i mindre enheter og trukket tilbake fra åskanten, ville de ikke virket så overveldende. Det ville dessuten gitt plass til vegetasjon i forkant uten at det ville tatt utsikten fra beboerne.


Blokkene på toppen av Ullerudåsen viser hvordan en tett, massiv bygningsmasse påvirker det visuelle inntrykket.

Tilnærmet på samme måten vil det virke dersom det bygges en vegg av hus mot sjøen på Lehmannsbrygga. Arkitekturen vil være forskjellig, men bygningsmassen vil trolig ikke virke mindre dominerende.


Elevopplysningene på Dyrløkkeåsen: Kan ikke garantere at feil ikke skjer

Rektor Moen på Dyrløkkeåsen skole er ærlig. Tre ganger er opplysninger om elevene kommet uvedkommende for øye.
Tabber skjer, sier Moen til Amta og vil ikke garantere at det ikke skjer igjen. Sensitive opplysninger kommer imidlertid ikke på avveie, sier han.
Atle Årnes i Datatilsynet er i følge Amta, ikke enig i at man må regne med at denne typen opplysninger kommer på avveie.

Nei, man må ikke regne med eller godta at det skjer, men hvem kan garantere at menneskelig svikt ikke vil forekomme?

Det betyr selvfølgelig ikke at skolen ikke gjør alt den kan for at feilen ikke skal gjenta seg. Skolen har mange lærere og mange elever. Og dataverktøyet skal tross alt være tilgjengelig og i bruk. Muligheten for feil kan neppe elimineres. Etter hvert vil de involverte imidlertid bli sikrere i sin bruk av skolens dataverktøy.

Data er et lunefullt verktøy. Feil blir gjort, misbruk forekommer og folk med uærlige hensikter tar seg inn i systemene. Sikkerhet krever kunnskap, erfaring og kontroll.

Men 100 prosent sikkert blir det ikke. Det er helt sikkert.


Skolevegen må prioriteres

Riksveg 156 i Nordre Frogn er farlig. Ikke minst for skoleelever.
At Frogn Venstre mener at kommunen bør nedprioritere Rv 156 til fordel for Åsvegen, opprører i følge Amta, Aksjon vegsikring og Heidi Resch.
Det er forstålig. Farlige skoleveger bør utbedres så snart det lar seg gjøre. Før ulykkesstatistikken blir enda mer nedslående.
Men kanskje vegmyndighetene kunne ha to tanker i hodet på en gang? Vi trenger trygge sykkelstier, og svingene i Trolldalen bør rettes ut. Ikke for at vi skal få en "fartsetappe", men for å hindre ulykker og uhell.
Men må det prioriteres, må skolebarna komme først. Selvfølgelig.



fredag 1. februar 2008

Pizza på Molle

Det blir pizza på Molle, forteller Amta.
Jo, jo. Åpne dører er bedre enn stengte dører, og pizzabaking er bedre enn mye annen virksomhet. Og når Drøbaktorget Pizza inngår en leieavtale på 15 år, tyder jo på at det tenker seriøst på å lykkes der.
Det jeg er spent på, er om pizzabakingen og serveringen vil bli kombinert med noe annet som kan skape liv og rørelse. Noe som er spennende, men "rettet mot familier, noe som passer bedre i et bygg der det bor folk, som Rolf Midtgarden sier. For der han selvfølgelig et poeng.
– Vi regner med å selge den første pizzaen på Molle 1. mai, sier Skule Rønning til Amta. Han blir daglig leder.