mandag 28. oktober 2013

Litterært tidsbilde av Oscarsborg og Drøbak

Foto: Kow d.e. 25102013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Det er ikke stor litteratur Hjalmar Bømark har skrevet, men interessant lesning for den som er er interessert i Oscarsborg og Drøbak. Boka kan lånes på Biblioteket.

Tilfeldig kom jeg over boka "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet" på Frogn bibliotek.
Den er skrevet i løpet av de par  første tiårene etter 2. verdenskrig.
På omslaget står det at den skildrer livet ved en underoffiserskole i 1920-årene.
Det er bare delvis riktig.
Boka handler om fattiggutten Sondre Sagroms slit og strev, og hans nederlag og seire i kampen for å komme bort fra fattigdom og usle kår.
En stor del av handlingen foregår på Borgen - og noe i Drøbak.

Familiekrøniken
For meg er dette dobbelt interessant.
Jeg hadde en onkel som var kadett på underoffiserskolen på Oscarsborg på 20-tallet.
Hans yngre søster - min mor - besøkte ham der.
Jeg er flasket opp med fortellinger om onkel Sverres tid på Oscarsborg og i Drøbak.
Hvis han opplevde noe som tilnærmelsesvis liknet det Hjalmar Bømark skriver om, burde jeg åpenbart - mens det ennå var tid - skaffet meg mer kunnskap om denne delen av familiekrøniken.

"En deilig by"
Bømarks bok er ikke stor litteratur.
For den som bor i Drøbak og har interesse for lokalhistorien, er boka likevel av interesse.
Forfatteren legger ikke skjul på sin begeistring.
"Drøbak er en deilig by, en vakker by, et smil mot kveldsolen," skriver han.
"Og for en ungdom der vokser opp! Det har sin forklaring: Badestrender langs hele byen og det fineste skiterreng innover i Frogn, idrettsplasser og parkanlegg. Damene svømmer som havfruer og har de samme former, bortsett fra fiskehalen."

"Kyklopen"
Bømark leverer nådeløse beskrivelser av kadetter og befal  - og av bipersoner i utkanten av fortellingen.
Og han børster støvet av gammel overtro knyttet til Borgen og til Drøbak.
De mørke gangene og grottene på festningsanlegget på Kaholmen, gav fantasien næring.
Når høstmørket falt på, hørte og "så" kadettene "Kyklopen" - kjempen som drev sin eksersis med Borgens kanoner som han slengte på ryggen som om de skulle være karabiner.
Han kunne skremme den modigste.

Forførerske i gjennomsiktige gevanter
Og han var ikke alene.
To spøkelser til kunne man oppleve i mannssamfunnet der ute.
Den ene var en ung vakker dame som holdt til i vollgrava og i de underjordiske gangene.
Hun svevde omkring kun kledd i et tynt, gjennomsiktig slør.
Hun var av normal størrelse, men passerte gjennom lukkede dører og minimale åpninger.
Soldatene kunne våkne av at hun stod bøyd over dem ferdig til å gi dem et kyss, men når de våknet og grep etter henne, forsvant hun sporløst.
I mørke høstnetter kunne hun vise seg ved midnatt på plassen ved fortet.
Der vinket hun innbydende og prøvde å lokke med seg vaktsoldaten ned i mørket under festningen.
Denne svevende, unge vakre kvinnen skal også ha vist seg ved Villa Parr i Drøbak.

Den sorte dame
Denne forlokkende, svevende damen var ikke den eneste som viste seg i mørke netter på Oscarsborg.
Konkurrenten, "Den sorte dame", holdt til under brua mellom Kaholmene.
På tross av navnet, kunne hun ha ulike farger - til og med lyse gevanter.
Fargen vekslet med årstidene.
"Den sorte dame" gikk ikke, hun beveget seg som en skygge og svevde skrittløst omkring.
Også denne "damen" er "sett" av flere gjennom tidens løp.
På 1890-tallet en gang, påstod en soldat som sovnet på vakt, at han ble hentet av den svevende damen og fraktet til Morgedal hvor han var fra.
Der satte hun seg til å stryke ham gjennom håret og kose med ham slik kjæresten pleide å gjøre.
Da han våknet igjen, var han tilbake på Borgen, men vakta var over.
Generalen hadde patruljert for ham, mens han var "borte".
At det var "Den sorte dame"s  skyld at han hadde sovnet på vakt, var han ikke i tvil om.

Gått av med pensjon?
I tidligere tider ble "Kyklopen" og de svevende damene sett stadig vekk.
Etter at elektrisiteten kom, viste de seg stadig sjeldnere.
I dag er de "gode, gamle Drøbak-spøkelsene" gått av moten.
Kanskje er de gått av med pensjon - uten at nye har trådt inn og overtatt jobben?
Den som vil stifte nærmere bekjentskap med overjordiske som Drøbak-folk og soldater på Borgen, trodde på og levde med, kan ta en tur innom biblioteket og låne Hjalmar Bømarks "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet".
Det er som sagt, ikke stor litteratur.
Men - kanskje likevel - et leseverdig stykke littertur fra et Drøbak og et soldatliv på Borgen, som hører den ikke altfor fjerne fortiden til.


onsdag 23. oktober 2013

Takk for i år

Foto: Kow d.e. 03102013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Kiosken i Båthavna gjør ikke mye av seg, men den fungerer og er en del av havneidyllen Drøbak. Nå er den stengt etter en varm og god sommer med båtliv og badeliv.


Besøkende som går innom molo B kommer til en lukket kiosk, men møtes av en hyggelig plakat som takker for "den 10. sesongen" og ønsker velkommen våren 2014.

Høsten er kommet, og vinteren står for døra.
Sommer-Drøbak takker for seg - for denne gangen.
Båthavna og kiosken der, er noe av det som gir Drøbak karakter av sommerparadis.
Her kan besøkende og fastboende slå seg ned, nyte en is eller en vaffel og en kopp kaffe, og beundre sjøutsikten eller livet ved krana og i Båthavna forøvrig.
I leden utenfor stevner lystbåter og store skip forbi.
Rutebåtene som går til Kiel og til diverse byer i Danmark, er ikke "ferjer" lenger, men flytende palass som under luksuriøse forhold for en relativt billig penge frakter folk og biler over havet til mer og mindre eksotiske bestemmelsessteder.
Fortsatt går de store hotellbåtene i sine ruter uanfektet av årstider, vær og vind.
Men på land tar vinteren så smått over.
Lystbåtene heises på land.
Vinden blir stadig skarpere og mer bitende.
Det blir stadig lengre mellom bryggeseilere og andre betraktere.
Kiosken i Båthavna stenger luka, setter lemmen foran vinduet, og takker for seg med en siste hilsen for sesongen.
"Vi ses til våren"!

lørdag 5. oktober 2013

Gråmåsen merkes i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03102013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Jon Evenrud måler og merker sjøfugl i Båthavna. I bilen har han alt han trenger for å merke, måle og registrere.


Denne unge gråmåka blir ringmerket, studert og fotografert.


Måka bør ikke fanges på ny for at man skal finne opplysninger om den. Ringen fra Stavanger Museum kan leses elektronisk på lang avstand.


Fuglene som merkes, blir undersøkt fra topp til tå før de blir sluppet løs til et liv i frihet.

Jon Evenrud merker sjøfugl.
Han er ikke utdannet ornitolog, men mer enn gjennomsnittlig interessert i fugler.
Han har holdt på lenge og stiller gjerne opp med sin erfaring og fagkunnskap og bidrar til å fange inn og ringmerke sjøfugl langs kysten.
Evenrud merker fugl med ringer fra Stavanger Museum og fra Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe som han har tilknytning til.

Jorda rundt
Sjøfugler og andre fugler som han har merket, påtreffes ikke bare langs norskekysten.
Ringene gjør det bl.a. mulig å følge og kartlegge fuglenes vandringer til vinteropphold lenger sør i Europa og til langt fjernere himmelstrøk.
Fugler som er merket i Norge, har de mest utrolige reiseruter til vinteropphold i sørlige egner.
Noen følger den afrikanske kysten nedover, kanskje så langt som til Sør Afrika, mens andre flyr til Tenerife, krysser Atlanteren, flyr til Sør Amerika eller Sørishavet hvor de har vinterkvarter, for så å fly nordover igjen via Afrika, over til Kanariøyene og hjem til Norge.
Denne utrolig lange og krevende flyturen gir fuglene seg ut på hvert år.
En av de fuglene Evenrud har merket, er forøvrig observert på et bestemt sted ute i Europa til samme tidspunkt flere år etter hverandre, forteller han og legger ikke skjul på at han setter pris på tilbakemeldinger hvis noen kommer over fugler han har merket.

Fanges med tau
Når vi treffer ham, sitter han i bakrommet på bilen sin i Båthavna med en ung gråmåke i fanget.
- Den er brunspraglete, så den er ikke gammel?
- Nei, det er en av årets kull. Først når de er omlag fem år gamle blir de grå og hvite.
Ungfuglen har fått ringer på.
Nå blir den målt og vurdert - og fotografert.
- Hvordan får du tak i fuglene du merker?
- Når det gjelder måker legger jeg ut mat med en renneløkke omkring. Når fuglen står innenfor løkka, strammer jeg til.
- Det skader ikke fuglen?
- Nei, jeg er forsiktig og hensynsfull, og det går rolig for seg. De fuglene som spiser sammen med fuglen som fanges, merker som regel knapt at naboen blir tatt ut av flokken. De spiser rolig videre.

Sjøfugl og sidensvans
Jon Evenrud har merket mange fugler i tidens løp.
I Drøbak merker han alle slags sjøfugler  - både store og små - i Vindfangerbukta, Båthavna og Gjestehavna.
Ellers har han f. eks. vært langs kysten nedover i Østfold og ved Tunevannet i Sarpsborg.
På bloggen til Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe blir Jon Evenrud spesielt berømmet for innfanging og merking av sidensvans.
Hvis du ser en mann som legger ut snare og fanger fugl ved vannkanten i Drøbak, er det altså ingen fare på ferde, og ingen grunn til forargelse.
Det er med all sannsynlighet den erfarne amatørornitologen og ringmerkeren Jon Evenrud fra Ås,  som utstyrer fugler med sporbare ringer som forteller hvor de reiser - og hvor de til slutt ender sine liv.
Enten det nå skjer på våre breddegrader - eller på den andre siden av kloden.