torsdag 29. desember 2011

Flere nisser i julebyen Drøbak

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På veggen på O. B. Hansen-gården i Lindtrupen henger dette julestemningskapende bildet av julenissen som tar seg et julebad. Stort mer julete kan det ikke bli. Kunstneren er ukjent.


Julenissen pryder også veggen på den gamle Middelskolen. Litt vel mye St. Claus i stilen, kanskje, men en helt grei julenisse i nissebyen.

På veggen til Skipperstua har galgenhumoren fått plass. Grisen har neppe grunn til å være så glad og fornøyd som bildet viser, for før og under julefeiringen blir tonnevis av flesk i form av ribbe og andre lekkerheter fortært av det norske folk.

De to julehusbutikkene og julenissens postkontor har befestet Drøbaks status som nisseby.
1000-vis av barn skriver til julenissen i Drøbak, og barn og voksne invaderer julebutikkene så å si hele året.
Og flere huseiere følger opp og dekorerer husveggene med bilder av nissefar.
Koselige innslag i bybildet.
Innslag som det egentlig godt kunne vært flere av.
Ikke nødvendigvis i overdrevet, glorete amerikansk stil, men slik at store og små som besøker vår idyll ved fjorden, får oppfylt sine forventninger og bekreftet at de er kommet til nissens hjemsted.
Det er ikke St. Claus og Cola-nissen jeg ønsker mer av, men en gavmild, blid fjøs- eller bynisse som hører hjemme i rotnorsk folketro og tradisjon.
Nå er jula over for denne gang, og huseierne i Drøbak har et snaut år på seg til å forberede neste julefeiring med langt flere Drøbaksnisser på vegger og tak og i hager og på andre tenkelige og utenkelige steder, enn vi har sett hittil.
La bildene over disse linjene virke som inspirasjon til framtidig innsats.

onsdag 28. desember 2011

Om trær som står og trær som faller

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.


Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.













Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?


Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

tirsdag 27. desember 2011

Dårlig med parkeringsplass

Foto: Kow d.e. 19122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Her bør det opparbeides parkeringsplasser.

Det er altfor få parkeringsplasser ved Frogn kirke.
Ved spesielle anledninger er de små parkeringsområdene ved kirken og den nye delen av kirkegården fort fulle, og folk må parkere langs alléen.
Kanskje på begge sider.
Helt bort til Stubberudveien. Eller enda lenger.
Ved juletider når det er mørkt - og ofte glatt - er det et vågestykke å gå fra bilen og like problematisk å gå tilbake igjen.
Og de parkerte bilene langs vegen gjør det meget vanskelig for utrykningskjøretøyer å komme fram.

Trenger flere plasser
Det må ikke være slik.
Med relativt små midler må en ganske beskjeden del av jordet vis a vis kirken kunne opparbeides til parkeringsområde.
Det vil ikke gå ut over den staselige alléen, og kun legge beslag på en ubetydelig del av jordekanten og jordet og derfor ikke komme i konflikt med jordverninteressene.
Og etter som en slik plass vil bli liggende utenfor Kirkeveien som vernemyndighetene ønsker å bevare som den er - og ikke vil berøre alléen, som bør bevares - burde et slikt tiltak ikke møte innsigelser fra det hold.
Når grunnavståelsen er ordnet, bør selve anleggsjobben kunne gjøres på kort tid og med minimale utgifter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort for lenge siden.
Nå er det ingen grunn til å drøye lenger.
Vi trenger ikke brukne armer og bein eller flere sølete fottøy, før noe blir gjort.

tirsdag 20. desember 2011

St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori i Drøbak kirke

Foto: Kow d.e. 16122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Solistene, sopranen Karoline Kongsten (t.v.) og kontratenoren Rasmus Dugstad (t.h.), som sang sammen med Drøbak Kantori, samt dirigenten Hans Martin Molvik, som dirigerte både Drøbak Kantori og St. Hallvard-guttene, fikk blomster som takk for innsatsen. Det var vel fortjent. Foran står 8 år gamle Mathis Manger Winther fra Drøbak som sang solo sammen med St. Hallvard-guttene.

Små bilder: T.v.: Mathis synger "Nå tennes tusen jule-lys ..." T.h.: Hans Martin Mol-vik akkompagnerer Mathis.

Små bilder: T.v. Tre "tenorer" fra Hallvard-guttene. Det er ikke størrelsen det kommer an på.
T.h. Hans Martin Molvik svinger taktstokken. I bakgrunnen noen av Drøbak Kantoris dyktige sangere.

Førjulstid er konsertid.
Det er ikke alt som har like høy kvalitet når kor og orkestre skal opptre i førjulsstria, men St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori stiller i en klasse for seg.
Både når det gjelder stemmemateriale og utførelse.
Fredag gav de en fullsatt Drøbak kirke en stor musikalsk opplevelse.

Vakre guttestemmer
St. Hallvard-guttene er et velrenommert guttekor av høy standard som har sin base i St. Hallvard-kirken i Oslo.
Koret er 50 år i 2012.
Dirigent er Hans Martin Molvik.
I tillegg til å være kunstnerisk leder for St. Hallvard-guttene og dirigent for flere andre kor, er han kantor i Drøbak og Frogn kirker.
Molvik har sørget for å få med gutter fra Drøbak i koret han er kunstnerisk leder for.
En av disse er 8 år gamle Mathis Manger Winther som for fullsatt Drøbak kirke - slik han har gjort det i korets øvrige adventskonserter - alene sang første vers av Emmy Köhlers vakre "Nå tennes tusen julelys ..." før koret falt inn.
Det var et vakkert og rørende innslag i en konsert som både bød på skjønnhet og inderlighet etter hvert som guttekoret gav tilhørerne musikalske opplevelser som strakte seg fra gregoriansk julemusikk via lovsang som "Puer natum est" til mer tradisjonelle og velbrukte juletoner.
Etter som Mathis er fra Drøbak, syntes jeg at jeg ville nevne ham spesielt, selv om han er mitt barnebarn, og selv om jeg derfor knapt kan sies å være noen objektiv iakttaker.

"Messias"
Det er 270 år siden Georg Friedrich Händel skrev verket "Messias".
Men det er ikke noe alderdomlig eller uaktuelt over musikken.
Til å begynne med ble verket oftest framført ved påsketider, men etter Händels død er det gjerne brukt i adventstiden.
nettsiden sin presenterer Drøbak Kantori seg som et "høykvalitets amatørkor".
Det er ikke å ta for hardt i.
Under adventskonserten fredag framførte koret under Hans Martin Molviks kyndige ledelse,¨utdrag fra Händels Messias med styrke, fylde, presisjon og skjønnhet.
Et par ubetydelige uhell under vegs forringet ikke prestasjonen - eller opplevelsen.
Koret og solistene gav tilhørerne en stor musikalsk førjulsgave.
Et par av korets medlemmer sa i etterkant at framførelsen blir bedre for hver gang.
Som musikkelsker - men uten fagkyndighet på området - mener jeg at Drøbak Kantori - til amatørkor å være - er meget nær toppnivå allerede.
Koret er med på å plassere Drøbak sentralt på kulturkartet over Follo.

lørdag 10. desember 2011

Med ryggen mot fjorden

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Utsikten er upåklagelig, men det har den som setter seg på denne krakken liten glede av.


Det kan være ulike grunner til at folk setter seg på en benk i Badeparken, selvfølgelig.
Men de fleste ønsker trolig å nyte den vakre utsikten.
Fjorden og båttrafikken øver en sterk tiltrekning på de fleste.
Men ikke på alle må de ha tenkt som har satt opp krakkene der.
For en av krakkene som står der hvor utsikten er som vakrest, vender ryggen mot fjorden.
Og det vil de som setter seg der, også gjøre.
Istedet får de utsikt til fontenen og hekkene til tomtene langs Niels Carlsens gate.
Utmerket det også , selvfølgelig, hvis man skal holde øye med barn som leker ved eller i fontenen.
Skjønt, rundt fontenen er det jo andre krakker.
Og så er det noe helt spesielt med fjorden, båtene og den høye himmelen, da.
Så spør du meg, så har de som har satt opp krakken, gjort en bommert her.
Skulle du nå tenke at det er vel bare å snu krakken, og ikke noe å klage over, så kan jeg fortelle at krakken er ettertrykkelig boltet fast i fjellet den står på.
Skal du snu den, får du lit av en jobb.

fredag 9. desember 2011

Fin bildekunst i varmbadet

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Disse yppige damene som Anne Tveterås har malt, kan du stifte nærmere bekjentskap med i Varmbadet i morgen og på søndag. Bildet heter "Røde sko" og er malt i akryl.

Heidi Resch - som de fleste kanskje kjenner som en utrettelig forkjemper for tryggere skoleveg på Dal - har kalt dette uttrykksfulle bildet av bilvrak for "Side effects", dvs. bivirkninger. Flott bilde - og talende tittel.

Har du behov for en pust i bakken og en avveksling fra juleforberedelsene?
Da anbefaler jeg et besøk i Varmbadet.
Der har Drøbak Kunstforening medlemsutstilling.
Men du må smi mens jernet er varmt.
Utstillingen henger oppe lørdag 10. og søndag 11. desember - begge dager mellom 1200 og 1600 - og så er det slutt for denne gang.
Som bildene over disse linjene viser, er det litt av hvert å se.
Medlemmene av Drøbak Kunstforening er ikke amatører.
Her er bilder av høy kvalitet - i de forskjelligste teknikker og med de forskjelligste motivvalg.
Enten du ønsker å oppleve god kunst, eller bare er nysgjerrig på hva de lokale kunstnerne "driver med", vil du neppe angre en tur innom utstillingen i Varmbadet.
Men du må altså skynde deg.

søndag 4. desember 2011

Sliten havsule i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Havsulen tok en rast i Båthavna mens det blåste som verst lørdag formiddag.


Den utmattede fuglen prøvde å få seg en pust i bakken, men det var ikke lett for mange skuelystne og velmenende mennesker samlet seg for å se - og for å hjelpe.

Vinden den siste tiden har virket utmattende på noen og enhver.
Lørdag formmidag vandret en strandet havsule rastløst omkring i Båthavna.
Den beveget vingene, og virket ikke skadd, men klarte ikke å lette.

Ikke mat, men hvile
Mange samlet seg om den tilsynelatende utmattede fuglen, som bryskt avviste enhver tilnærmelse.
En velmenende ung mann hadde utstyrt seg med brødskiver som han knep biter av og kastet foran fuglen - som imidlertid ikke viste noen interesse.
Det var øyensynlig ikke mat, men ro og hvile den trengte for å komme på vingene igjen.
Mot et fjernt bestemmelsessted.
Langt fra Båthavna i Drøbak.
Trolig til Afrikas vestkyst.

Ungfugl?
Dit drar ungfuglene om vinteren, kan faglitteraturen fortelle.
Helt unge havsuler er brune med hvite flekker.
De blir hvitere og hvitere inntil bare vingespissene er svarte.
Godt voksne havsuler har gul hodetopp.
Etter som den havsulen som tok seg en mellomlanding i Båthavna, ikke hadde gult hode, trekker vi den slutning at det var en ungfugl som var over det brune stadiet, men ennå ikke var fullt utvokst.
Og ikke hadde krefter nok til å mestre den ekstreme vinden som sannsynligvis ble for mye for den ellers så elegante flygeren og stupfiskeren.
Trolig tok kreftene slutt slik at det ble nødvendig å ta en stopp i Båthavna for å samle krefter for å fortsette ferden sørover - til varmere land.

Trolig ikke skadd
Mange av dem som samlet seg for å få en nærmere kikk på denne elegante, men relativt sjeldne fuglen i våre farvann, gav uttrykk for at de var redd den var skadd.
Noen snakket om å få tak i dyrlege.
Det er vanskelig å fastslå om den var skadd eller ikke.
Men egentlig svarte den vel selv på det, ved å strekke ut og flakse med begge vingene.
Og ved å ta fart, løpe bortover Havnegata og forsøke å lette.
Men vingene bar ikke så lenge jeg var der.
Fuglen virket utmattet.
Forhåpentlig kom den til krefter og fikk luft under vingene slik at den kunne vende nebbet mot sitt bestemmelsessted.
Hvor det nå måtte være.

torsdag 1. desember 2011

Fred Flintstone in town?


Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Denne lekre doningen stod parkert i Drøbak lørdag og vakte berettiget oppsikt.



Et riktig glis med lykter og det hele.

Store og små som passerte Frelsesarmeens bygning i Storgata lørdag, stanset opp og beundret kjøretøyet som var plassert på fortauet der.
Beundrende blikk saumfor den forseggjorte, elegante doningen.
Som så avgjort ikke var noen masseprodusert standardmodell.
Så: Hvem eide den?
Og hvem hadde laget den?

Frelsesarmeen fant den savnede
Alf Ryno Samuelsen i Drøbak Ferskvarehandel mente at Frelsesarmeen hadde noe med bilen å gjøre.
Og det lød jo ikke urimelig, etter som bilen stod parkert utenfor hos dem.
Men der hadde de driftige og gjestfrie damene ingen kjennskap til saken.
Hvis det da ikke skulle være NAV som holder til i etasjen over, som eide den?
Nå var det ingen der, men de kunne undersøke nærmere.
Og Frelsesarmeen fant fram til den savnede - som så ofte før.
Jan Solberg på Frelsesarmeens kafé lot høre fra seg.
Han hadde hørt med NAV om den “feilparkerte” bilen, og joda, det var NAV som eide den. Ta kontakt med Hessen.

Laget med motorsag
Etter flere forsøk lyktes det å komme i kontakt med Halvor Hessen i NAV Frogn.
Og Hessen kunne fortelle at bilen er laget av en arbeidstreningsgruppe som NAV har i gang.
Gruppa lærer bl.a. å bruke motorsag.
Først felte de treet som bilen er laget av - så lagde de bilen.
- Med motorsag som redskap?
- Ved hjelp av motorsag.
- Men hvem har designet dette vesle, formfullendte underverket?
- Dette er gruppas design og produkt. Altså et samarbeidsprosjekt mellom gruppa og meg, forteller arbeidsleder Halvor Hessen som forteller at gruppa ikke bare har lagd bilen, men også benker i solid tre og litt av hvert annet.

Til en barnehage
- Men det blir vel ikke med denne ene bilen når resultatet er så vellykket?
- Neida, vi har en til under produksjon.
- Og hva skal skje med bilene?
- De skal selges. Vi har fått bud allerede.
- Kan hvem som helst kjøpe dem?
- Ja, for så vidt, sier Hessen. Men de skal til lokale barnehager. Den ene er allerede bestemt for en av barnehagene. Den andre kan kjøpes av kommunen eller av private som vil skjenke den til en av de andre barnehagene i kommunen.

En til hver?
Jeg for min del er ikke snauere enn at jeg mener at alle de lokale barnehagene burde ha en slik bil hver.
Det bestyrkes av den interessen de yngste viste bilen i Storgata.
Hvem som skal betale?
Tja, hva med NAV?
Eller noen som sitter ekstra godt i det?
En fin julegave ville det være.
Og så ville deltakerne på NAV-kurset få gleden av å se at de kan prestere noe som andre virkelig setter pris på.
Snakk om vinn-vinn-situasjon.