søndag 15. desember 2013

Helt unødvendig navnebytte

Frogn eldresenter skal skifte navn.
De gamle vil ikke være eldre lenger.
Nå skal de være seniorer.

Litt av et anstaltmakeri, spør du meg.
Jeg er 76 år - og jeg er gammel.
Jeg har en sønn med samme navn som meg selv.
Jeg skriver derfor d.e. etter navnet mitt.
Det betyr "den eldre".
Jeg er norsk og bruker derfor en norsk betegnelse.
En betegnelse som er brukt av nordmenn i århundrer.

Senior er ikke synonymt med eldre - eller gammel.
Seniorer brukes som regel om personer som er over 50 år.
Noen lar grensen gå ved 40 år.
I arbeidslivet er personer helt ned i 20-30-årsalderen seniormedarbeidere.
Senior brukes ikke der som en aldersangivelse, men som uttrykk for at enkelte er litt høyere på strå enn andre.
Seniorbegrepet er altså mangetydig, uklart og forvirrende.

Skammer folk seg over å være eldre - eller rent ut sagt gamle?
Noen gjør visst det.
Frogn seniorsenter betyr altså at det er et sted for folk fra 40
Jeg syns det er på tide med et navnebytte, sier daglig leder på Frogn eldresenter, Sissel Johansen.
Hun mener i følge Amta, at begrepet "eldresenter" gir inntrykk av at senteret er for "eldre som er dårlige og kanskje ikke så oppegående."
"Mange identifiserer seg ikke med "eldre". De føler seg ikke som eldre, og da har de heller ikke lyst til å komme hit", forteller Sissel Johansen.

Det tror jeg ikke noe på.
Ordene gammel og eldre forteller ikke om fysisk eller psykisk form og status.
En gammel eller eldre person er ikke per definisjon hjelpetrengende.
De gamle - eller eldre - bruker senteret.
Oppslutningen har vært enestående - i alle år.
Navnet - dvs. betegnelsen eldre - har aldri skremt bort noen.
Og betegnelsen "seniorsenter" vil neppe tiltrekke seg noen som ikke ville kommet selv om begrepet "eldresenter" var blitt beholdt.

Flertallet av de som bruker Frogn eldresenter, ønsket å beholde dagens navn. 
Men for den daglige lederen, Sissel Johansen, har det vært viktig å skifte, forteller Amta på nett.
Lederen hevder nemlig at hun har snakket med folk som bekrefter at de gjerne kommer til et seniorsenter, men ikke til et eldresenter.
Frogn seniorsenter vil være et senter for alle som enten er uføretrygdede eller har gått av med pensjon, uttaler hun.

Her er det en brist i logikken.
Man blir ikke senior av å bli ufør eller fordi man av annen grunn blir satt utenfor arbeidslivet.
For personer i denne situasjonen må begrepet "seniorsenter" oppleves som like misvisende som "eldresenter".
Storm i vannglass?
Kanskje det.
Men jeg er tilhenger av å kalle en spade for et spade.
Flertallet av dem som bruker tilbudene i Hospitalet er gamle.
Noen av brukerne er til og med eldre enn de øvrige.
Og noen er eldst.
Det betyr ikke at de er senile, fysisk handikappede eller av andre grunner hjelpetrengende.
Og er de det, er de fullverdige brukere likevel.
Verken de friske eller de hjelpetrengende får endret sin status om senteret skifter navn.
Et navneskifte er - som sagt - bare anstaltmakeri.
Eller for å si det rett ut: Jåleri!

torsdag 12. desember 2013

Stengt for hageavfall

Foto: Kow d.e. 07092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mottaket på Ottarsrud har i flere år omdannet hageavfall til nyttig biomasse. Lokale hageeiere har benyttet plassen flittig. Dette vil Follo Ren nå ha en slutt på. 



Hageavfall blir til miljøvennlig biomasse som ved kompostering tilfører jorda næring og forbedrer jordstrukturen. 

Mottaksplassen for hageavfall på Ottarsrud har vært en suksess - for hageeierne og for miljøet.
Nå er den stengt.
Uten begrunnelse.
Kjør til Teigen gjenvinningsstasjon og levér hageavfallet der, skriver Follo Ren i annonsen hvor de bekjentgjør stengningen.
Levering av hageavfall er gratis der også.

Greit for Frogn kommune?
Deponiet på Ottarsrud ligger i vegen for den nye tilførselsvegen som skal bygges fra Kykkelsrud til Måna og må før eller siden legges ned. 
Men den vegen skal ikke bygges nå.
Det må derfor være en annen grunn til at Follo Ren allerede har stengt plassen.
Mottaket er kommunalt, men det er det interkommunale selskapet Follo Ren som har "driftet" plassen og disponert den biomassen som produseres der.
Har Frogn kommune godkjent stengingen?
Eller har den ingen innflytelse på det som skjer?

Vinn-vinn-vinn
Når du leverer hageavfall på Ottarsrud i stedet for å slenge det i skogen eller grøftekanten, bidrar du aktivt til naturens kretsløp.
Du blir kvitt hageavfallet på en miljøvennlig måte, Follo Ren får gratis materiale som selskapet kan lage kompost av, og hagebrukere, gartnerier og bønder får jordforbedrende masse som gjør jorda rikere og mer fruktbar.
Altså: Ikke bare en vinn-vinn, men en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Kortreist og greit
Mottaket på Ottarsrud har vært en suksess fordi det har ligget laglig til i lokalmiljøet.
Kort veg og grei adkomst har stimulert til bruk.
Nå vil Follo Ren - som skal være et miljøtiltak - at hageeiere i Frogn skal kjøre til nabokommunene Nesodden eller Ås med hageavfallet sitt.
Altså mer og lengre bilkjøring, mer forurensning - og mye mer tungvint.

Mer forurensning
Resultatet er ikke vanskelig å forutsi.
Mange kommer til å finne mer lettvinte og "smarte" lokale løsninger i stedet for å kjøre et par-tre mil fram og tilbake til Teigen eller Bølstad.
Nærmiljøet blir forsøplet, og det produseres mindre biomasse til kompostering.
M.a.o.: Mer Co2 og Nox i lufta og mindre hageavfall kommer til nytte.
Stengningen fremmer altså en utvikling som ingen ønsker, og som det brukes mange ord og mye energi på å forklare oss at vi må unngå.

Kan ikke måles i penger
Da politikerne og administrasjonen i Frogn kommune forstod at mottaket på Ottarsrud ville måtte vike for den framtidige vegen mellom Kykkelsrud og Måna, burde de straks begynt å lete etter lokale alternativer.
Har de ikke gjort det?
Har de bare sittet passive og latt utviklingen gå sin skeive gang?
Har de ikke forstått hvilket betydningsfullt og lønnsomt miljøtiltak hageavfallsmottaket er?
Eventuelt økonomisk underskudd ved driften, betyr ikke at mottaket er ulønnsomt.
Mottakets verdi og betydning kan ikke måles i penger.
Mottaket på Ottarsrud er et storstilt miljøtiltak - og må vurderes der etter!

Hold åpent og lag noe nytt
Å henvise folk til Teigen eller Bølstad er et slag i løse lufta.
De færreste kommer til å kjøre Follo rundt for å bli kvitt hageavfallet sitt.
Den som vil vite, vet det.
Kommunen har derfor to ting å gjøre:
1. Sørge for at mottaket på Ottarsrud holdes åpent og i drift så lenge det lar seg gjøre.
2. Sørge for at et nytt, lokalt leveringssted står klart, når mottaket på Ottarsrud må stenges fordi den nye vegen gjør det umulig å fortsette der.

Minste motstands veg?
Syns Follo Ren at det blir for mye å drive mottak både i Ås, Frogn og på Nesodden, fins det kanskje en bonde i Frogn - eller flere bønder i samarbeid - som kan tenke seg å produsere biomasse av gratis råmaterialer som blir levert på stedet.
Som sagt: Har Frogn kommune undersøkt mulighetene?
Eller har den rett og slett valgt minste motstands veg, lukket øynene for utfordringene og mulighetene, og tenkt at folk kjører nok til Teigen eller Bølstad når det lokale tilbudet forsvinner?
Det er ikke sånn man yter service over for kommunens innbyggere - eller tar vare på miljøet!




mandag 9. desember 2013

Drøbak - stedet med det store hjertet

Foto: Kow d.e. 06122013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Julebodene på Drøbak torg ønsker velkommen med store, røde hjerter. Et symbol for jul og gjestfrihet.

De foreløpig umalte bodene på torget har fått store, røde hjerter på bakveggen.
Hjerter som ønsker små og store hjertelig velkommen til julebyen Drøbak.
Drøbak sentrum er fint pyntet med dekorasjoner, girlander og lys.
Og nå er snøen kommet.
Bedre dekorasjon kan den ikke få som ønsker seg førjuls- og markedsstemning.
Nå gjelder det at torghandlerne strømmer til, slik tilreisende og lokale personer med løstsittende lommebøker, ikke møter tomme boder når de kommer for å handle - eller for å kjenne på førjulsstemningen i julebyen Drøbak.

Drøbak slapp billig fra det

Foto: Kow d.e. 06122013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Julegrana på torget stod ikke helt rett etter stormen forrige uke. At den i det hele tatt ble stående i de voldsomme vindkastene, viser at de som satte den opp, gjorde skikkelig arbeid.


Også juletrærne ved turistkontoret og akvariet ble på sin post, selv om det ene inntok horisontalen. Storm eller ikke, juletrelysene lyser ufortrødent.

Drøbak ligger utsatt til for vind og vær - så å si uansett hvilken retning det blåser fra.
Stormen som har herjet store deler av landet den siste tiden, lot imidlertid Drøbak slippe relativt rimelig fra det.

Juletreet på hell
Julegrana på torget, bikket litt, men ble stående.
Ikke bare kunne den falt, men den kunne også brutt opp deler av torget i fallet.
En observant engelsktalende dame som jeg kom i snakk med, bemerket at julegrana hellet mot vindretningen.
Det betyr formodentlig at bevegelsene den har foretatt i vindkastene, har gjort åpningen den står i, større enn den burde være.
Godt at den ble stående.

Horisontal jul
Grantrærne ved inngangen til turistkontoret var festet godt fast i rekkverket, men ikke så godt at vinden ikke klarte å rive løs det øverste festet på det ene.
Treet "knelte" og inntok horisontalen.
At trærne ved det åpne havnebassenget ble på sin plass og ikke forsvant over alle hauger, er mer enn bemerkelsesverdig.
Rundt omkring i Frogns skoger og hager gikk mangt et tre over ende.
På det mest utsatte stedet av alle, i båthavna i kanten av den åpne fjorden hvor vinden så å si uhindret kan vise sin styrke, ble trærne værende.

Ingen båter i nød?
Når vinden herjer slik den gjorde i et par døgn forrige uke, er man glad man ikke har båt.
Ikke alle båteiere er like heldige, men i Båthavna ser båtene stort sett ut til å ha klart seg bra.
Det må bety at moloene gjør jobben sin - selv i orkanliknende vind.
Og det kan være godt å vite for den som har store verdier liggende på vannet når naturkreftene legger vrangsiden til.