tirsdag 20. januar 2009

Dårlig beredskap?




Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Det kom enorme mengder snø. Men hvor var brøyterne? Her har de tross alt vært. Det var langt verre andre steder
Nederst: Bildet sier noe om mengden som kom på kort tid.


Søndag falt det enorme mengder med snø over Østlandet.
Frogn fikk sin vel tilmålte del.
Det begynte midt på dagen, og snøen la seg fort i sjenerende mengder, men ved firetiden på ettermiddagen var det fortsatt ikke brøyteredskap å se, verken på riksvegene, fylkesvegene eller lokalvegene.
Jeg skjønner at man må vente til det har falt så mye at det er bryet verdt å brøyte, men ved tre-fire-tiden var det kommet så rikelig at trafikken hadde alvorlige problemer.
Det sies at bilistene ikke takler snøen, og at den kommer som julekvelden på kjerringa uansett når den kommer, men det er vel egentlig ikke sant.
Uheldige unntak finnes, men sannheten er nok heller den at folk er utrolig flinke til å mestre de mest ekstreme situasjoner.
F. eks. ubrøytede veger som gjør det vanskelig både å styre og få veggrep - selv på flat mark.
Derfor oppstår det kritiske situasjoner. Materielle skader med store utgifter.
Og dessverre personskader.
Mye av dette kunne vært unngått med bedre beredskap.

lørdag 17. januar 2009

Hva er "kundeparkering"?



Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hva kan man sette fra seg her?

Denne bloggen er opptatt av språk og språklige finurligheter.
På Drøbak City har de kundeparkering. Hva er det?
Vi vet hva barneparkering er.
Noen kjøpesentra har egne rom hvor barna kan oppholde seg mens de voksne shopper. Det er barneparkering. Altså et sted hvor man "parkerer" barn.
Og så vet vi hva sykkelparkering er. Og bilparkering. Der hensetter man henholdsvis sykler og biler. Til og med "hundeparkering" vet vi hva er.
Men altså kundeparkering. Hva er det for noe? Hva parkerer man der?
Kunder?
Men parkerte kunder er det vel ikke mye å tjene på? Når man ikke engang tar parkeringsavgift.
Vi aner nok hva senterledelsen og skiltmakeren har ment.
De har ment at kundene kan sette fra seg bilene sine slik skiltet forteller. Men hvorfor da ikke skrive det?
Er begrepet "håndvask" brukt om vasking av biler for hånd, "selvvask" for at du kan vaske bilen din selv, "myntvask" for at du kan kjøpe vasketid ved å putte på mynter og "kundeparkering" for det forholdet at kundene kan sette fra seg bilen sin, en sunn språklig utvikling?
Eller er det slurv? Bristende logikk? Eller kanskje uvitenhet og manglende språkbeherskelse?
Vi er åpne for endringer, men er dette endringer til det bedre?
Eller er det forflatning av språket?

fredag 16. januar 2009

Sjøtorget: Ikke kast penger i sjøen!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hva skal Sjøtorget brukes til? Hvorfor skal "Skilthuset" i bakgrunnen rives? Arbeiderpartiet lanserte i sin tid spennende planer for området. Før planene for framtidig bruk er klare, bør det ikke brukes penger på "opprusting" som mister verdi når stedet blir bygd ut.

Sjøtorget står på vent.
Det er ikke bestemt hva det skal brukes til i framtiden, men det finnes leieavtaler for bruken av området slik det er i dag.
26. november i fjor utsatte formannskapet saken, som kommer opp til behandling i formannskapsmøtet 21. januar.
Rådmannen innstiller på at det inngås avtale med ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik AS og Stiftelsen Drøbak Akvarium om leie av lokaler.
For øvrig foreslår rådmannen at Stiftelsen Drøbak Akvarium får et driftstilskudd på kr. 150.000 for 2008.
Så langt virker innstillingen grei - så fremt interessemotsetningene mellom brukerne kan bilegges - men i tillegg inneholder den et forslag som det ikke er lett å bli klok på.
Der heter det: Forslag til tiltaksgjennomføringer avklares i forbindelse med økonomidiskusjoner knyttet til investeringer våren 2009 i formannskapet/kommunestyret.
Og lenger nede er følgende tiltak foreslått:
"Riving av skilthus kr 100.000, fjerning av bilvekt kr 105.000, trafikktiltak i Havnegata (skilting og fortau) kr 160.000, gangbane mellom molo A og kai på Sjøtorget (utkraget gangbane på vegg mellom molo A og kaia på Sjøtorget) kr 315.000, oppgradering av eksisterende bygg kr 750.000, oppgradering av kaidekke kr 900.000 og skilting for DA (Drøbak Akvarium) i henhold til avtale kr 50.000. Sum kr 2.580.000."
Er dette tiltak som er vedtatt, og i denne omgang skal finansieres, eller er det forslag om tiltak som de folkevalgte skal ta standpunkt til?
Vi liker å ha det pent rundt oss, og ønsker at besøkende skal møte et presentabelt Drøbak, men er fjerning av "skilthus" og bilvekt og bygging av gangbane til molo A og oppgradering av kaidekke oppgaver som bør prioriteres? I den aktuelle økonomiske situasjon?
Og er det riktig å fjerne ”skilthuset” og vekta og koste en million kroner på kaidekket før en vet hva som ellers skal skje med området?
Her bør politikerne ha is i magen og hvile på årene til de vet hvilken retning de skal ro i.
Sett pengene i varige verdier.

Parkeringsavgiften på Bankløkka nok en gang


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vedtaket om å ta 25 kroner i parkeringsavgift per time fra første time i sommermånedene, har vakt bestyrtelse hos brukerne og harme hos de næringsdrivende i Drøbak sentrum. Det er forstålig.





Vi har skrevet om parkeringsavgiften på Bankløkka tidligere.
Sommeren 2008 var det Høyre som foreslo å ”ta ut” gratisparkeringen fra 20. juni til 20. september, m.a.o. at du og jeg og turistene skulle betale for å parkere i sommermånedene.
Nå er rollene byttet.
Nå later Høyre som om de alltid har hatt Drøbak sentrums ve og vel i tankene, mens "styringsflertallet" har gått i sin egen felle, og vil tappe turister og fastboende Frognfolk for mest mulig i sommermånedene.
Parkeringsavgift om sommeren vil neppe gå ut over handelen i Drøbak sentrum, mente Høyre da.
Siden er de kommet til andre resultater, og det har har de gjort klokt i.
Bare så synd at flertallet har havnet i den råka som Høyre nettopp har karet seg ut av.
Et argument for Høyre var at avgift vil føre til ”økt rullering av parkeringsplassene" og dermed til at "flere får mulighet til å parkere i sentrum, noe som kan gi økt omsetning for næringslivet.”
Nå har budsjettflertallet adoptert dette synspunktet.
Men nå var det, som tidligere påpekt, akkurat det motsatte som skjedde forrige gang politikerne ble for grådige og overvurderte Bankløkkas kapasitet som inntektskilde.
Det var derfor først én, så to timers gratis parkering ble innført.
Men badegjestene opptar plassene uten å betale, blir det sagt. De ligger på stranda mens ungene løper og henter ny lapp for nye gratistimer uten at bilen blir flyttet en gang.
Det går det an å sette en stopper for, uten å innføre avgifter som vil få folk til å velge andre "destinasjoner", som det heter.
Bedre - dvs. si hyppigere og mer effektiv - kontroll samt bøtelegging av overtredelser, vil raskt sette en stopper for misbruk.
Kommunen trenger selvfølgelig inntekter, og flertallet har regnet med inntekter fra parkeringen for å få balanse i budsjettet sitt.
Der kan de fort bli skuffet - for når avgiften blir 25 kroner timen, kan mange besøkende utebli og inntektene svikte.
Da sitter det politiske flertallet igjen med skjegget - og de næringsdrivende med regningen - i postkassa.
"Vend om i tide", og "Det er ingen skam å snu" sier fjellvettreglene.
Det er kloke regler.

mandag 12. januar 2009

Søppel på returpunktet ved Drøbak City

Foto: Kow d.e. 110109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Enkelte tror at returpunktet ved Drøbak City er et søppelmottak.

Det finnes folk som ikke eier ordenssans og finner det i orden å belemre andre med søpla si.
Returpunktene i kommunen gir allmennheten en kjærkommen anledning til å kvitte seg med slikt som kan brukes av andre eller resirkuleres, og folk flest opptrer forstandig, putter det de skal kvitte seg med, i containerne og holder orden.
Andre derimot gir blaffen.
De gider ikke bruke tid på å kaste etterlatenskapene i beholderne, men slenger det fra seg der de står og går. Så får andre rydde opp.
På Bankløkka er det ikke verst - selv om vi har sett malplasserte returvarer der også, f. eks. vinflasker, men ved Drøbak City ser det ofte ikke ut.
Det er egentlig ikke overraskende for der er containerne plassert slik at sluskete personer kan kaste ifra seg uten altfor stor fare for å bli sett.
I går fant vi et avsjelet juletre blant annet søppel der.
Etter som juletrær verken er glass, metall, papir eller klær, trekker vi den slutning at det ikke dreier seg om en misforståelse, men mer sannsynlig et ekstremt utslag av likegladhet med omgivelsene og manglende omtanke for miljøet og for andre mennesker som må rydde opp.
Hva slags oppfostring har slike personer fått?

Besværlig plastikkband

Foto: Kow d.e. 110109
Klikk på bildene for å se større versjon

Hvem har bundet dette plastbandet ved Åsveien, og latt det bli en fare for trafikken?

Et plastband i nasjonalfargene skapte i går problemer for trafikken på Åsveien mellom Drøbak City og bilverkstedet.
Bandet lå ute i vegbanen, og i de kraftige vindkastene flagret det slik at bilistene bremset ned.

Det kunne lett ha endt i påkjørsler bakfra.
Bandet virket sterkt, men elastisk. For en bil som viklet seg inn i det, ville det neppe holdt, men for tohjulinger kunne det nok lett ført til alvorlige konsekvenser.

Vi vet ikke hvorfor bandet befant seg der. Om det hadde vært brukt til avsperring, burde rette vedkommende enten sørget for at det holdt seg på plass, eller fjernet det. Men kanskje var det hengt opp og strukket over vegen av andre grunner? Uansett: Det så ikke bra ut.

lørdag 10. januar 2009

Lise Arvesen på 2. plass


Foto: Henne

Virre Vapp-innehaver Lise Arvesen fra Drøbak ble ikke ”Årets kvinnelige gründer”, men endte på 2.-plass. Rankingen foretas av bladet Henne.


2. plass blant 10 nominerte kandidater må uansett være en oppmuntring.
I løpet av ti år har Arvesen, som i følge Henne er ”diplom eksportøkonom” og har ledelseserfaring fra næringslivet, bygd opp en blomstrende virksomhet i Drøbak.
Arvesen selger barneklær via internett og gjennom et system av salgsvertinner á la Tupperware.
Oppbyggingen av Virre Vapp, som feirer 10-årsjubileum 9. april i år – og den nye oppbyggingen med overgang til egen design etter at den opprinnelige leverandøren gikk konkurs – avtvinger respekt
–Det føles veldig bra, sier Lise Arvesen om 2.plassen i rankingen. Hun er spesielt fornøyd med at hun fikk sagt ifra så statsråd Sylvia Brustad og direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge hørte det - at det ikke holder med glass og brosje for å stimulere til at kvinner starter eget. Det må settes inn kroner for at det skal bli synlige resultater av å satse på kvinner, erklærer Lise Arvesen.
I følge ØB har Arvesen avtalt å møte ministeren igjen for å fortsette dialogen.
DrøbakNotater gratulerer med utmerkelsen og sier: Stå på! Vi trenger kvinnelige næringslivsledere med tæl.

fredag 9. januar 2009

Musikalsk på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 080109 ©

Ved hjelp av en lysende G-nøkkel slår en huseier på Ottarsrud an tonen.

Mange gleder seg selv og andre med et lysstreif i vintermørket.
De fleste er tradisjonelle og setter opp lys som på et juletre ute.
Andre har forsett seg på amerikanske filmer og pynter hus og eiendom i overdreven overdådighet.
Men noen har funnet en personlig vri.
Som f.eks. familien på Ottarsrud som har en G-nøkkel på husveggen.
Den er både flott og passe diskret, og får betraktere til å undres over hva som er årsaken til nettopp dette motivvalget.
Familien er kanskje usedvanlig musikalsk - eller musikkelskende - eller begge deler?
Fint er det i alle fall.

onsdag 7. januar 2009

Ikke akkurat velholdt

Foto: Kow d.e. 010109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne veggen kunne trenge et strøk maling eller to, både for utseendets skyld og for å bevare trevirket på en byggning som så å si står i vannkanten.

De aller fleste hus i Drøbak sentrum er godt vedlikeholdte og framstår som en pryd for stedet.
Noen av de husene som skiller seg negativt ut, tilhører det offentlige.
Det gjelder f. eks. Drøbak Hospital som Frogn kommune eier, og huset på bildet som tilhører Universitetet i Oslo.
Biologen i Båthavna er holdt i god hevd og framstår som en parktbygning, men Biologen ved Hamborgstranda ser middels talt lurvete ut.
Spesielt den veggen vi har avbildet, har universitetet liten ære av.
Her venter vi en skikkelig oppussing så snart været tillater det.
Dagens tilstand kan ikke universitet være bekjent av - og ikke Drøbak heller.

tirsdag 6. januar 2009

Storkommuner i Follo skaper problemer


Foto: Frogn kommunes nettside

Frognordfører Thore Vestby vil ha storkommuner fordi han tror at det vil løse problemer. Men hvor mange problemer vil det skape?

Høyreordførerne Georg Stub i Ski og Thore Vestby i Frogn mener at kommunene i Follo bør slås sammen til to, nye Follokommuner. Den ene med jernbanen som sammenbindende element, og den andre med fjorden som felles anliggende. En slik sammenslåing vil sette en stopper for ”mange av de uenigheter og diskusjoner som stadig oppstår”, sier Thore Vestby til ØB.

Det er lov å håpe, men sannsynligheten taler for det motsatte. Frogn, Nesodden og Vestby – eller deler av Vestby – har ikke et naturlig felles sentrum. Verken geografisk, kommunikasjonsmessig, næringsmessig eller kulturelt. En slik kommune vil bli en lang slange med hodet i Oslo og halen i Moss. Det er derfor all grunn til å frykte at en sammenslåing for sammenslåingen skyld, vil skape flere problemer enn den løser.

Bedre blir det ikke om Oppegård, Ski, Ås og deler av Vestby slås sammen fordi jernbanen tilfeldigvis går gjennom dem. Jernbanen er ikke et sammenbindende element. De innbyggerne som bor nær jernbanen, kan gå på toget. De øvrige må i bil, og da kjører de like gjerne dit de skal, som til jernbanen. I en slik kommune vil Oppegård med 100 prosent sannsynlighet bli kommunesenter. At den Oslo-nære kommunen Oppegård skulle finne seg i å bli administrert fra Ski, er utopisk. Dette vil gjøre Vestby og Ås til utkanter.

Da Scheikomiteen vurderte kommunestrukturen på slutten av 1950-tallet, fikk noen den ”lyse” ideen å splitte opp Frogn, og dele kommunen mellom Drøbak og Ås. Nå er det Vestby som skal stykkes ut og fordeles.

Faktum er at man i dag har med 7 velfungerende Follo-kommuner å gjøre. Noen vil likevel mene at de bor i forsømte utkanter. Å lage større enheter, vil skape større avstand – mentalt og kommunikasjonsmessig – og svekke følelsen av tilhørighet.

Uansett hvem som til en hver tid styrer i de respektive kommunene, bør de kunne samarbeide om saker av felles interesse. Kommunegrensene hindrer ikke dialog og samvirke.

Tanken om storkommuner er delvis utslag av gigantomani, og delvis et forsøk på å utmanøvrere fylkeskommunen. Ønsket å bli kvitt fylkeskommunen er forståelig, men forutsetter ikke endringer i kommunestrukturen. Derimot krever det interkommunalt og regionalt samarbeid.

Glem kommunesammenslåingene, og vis ved praktisk samarbeid at fylkeskommunen er overflødig.

Amta-redaktøren får ny jobb


Foto: Privat/Origo/BA

Redaktør Anders Nyland i Akershus Amtstidende ansettes i dag etter alle solemerker som redaktør i Bergensavisen.

Hvis ikke taket ramler ned, blir Amta-redaktør Anders Nyland i dag ansatt som redaktør i Bergensavisen.
Han er innstilt av et enstemmig ansettelsesutvalg, kan BA fortelle, og over for ØBs nettsider bekrefter han at han tar stillingen.
Nyland er 33 år, og har vært redaktør i Amta fra 2006.
Før det var han nyhetsleder og utviklingsleder i ØB.
Det er usikkert når Nyland skal tiltre, men uansett betyr ansettelsen at Amta skal ha ny redaktør.
Redaktøren i en liten avis er altmuligmann – eller -kvinne.
Vedkommende er teamleder, personalsjef – og journalistisk leder, inspirator og koordinator.
Redaktørens suksess måles i evnen til å skape en stadig bedre avis.
Administrere det bestående kan nesten hvem som helst gjøre.
Men ”bedre avis”, hva er det?
Vår definisjon er at det er en avis som på en saklig, men leseverdig og interessevekkende, måte avspeiler det samfunnet avisen skal fungere i og setter et kritisk søkelys på forhold som allmennheten bør holdes orientert om.
Det er ikke en avis som ufortrødent kjører i gamle spor år etter år så å si uansett hva som skjer i dekningsområdet.
Det er ikke en avis som har et fast sett av hjemmelspersoner og intervjuobjekter som det trekker opp av hatten uansett hvilket tema som behandles.
Det er ikke en avis som ikke klarer å skjule egne sympatier og antipatier i det journalistisk behandlede stoffet.
Men det er en oppsøkende avis, som søker etter nytt stoff – både nyheter, historie og feature – i nærområdet, og som stadig overrasker ved å avdekke nye forhold og ved å bringe nye personer fram i rampelyset.
Det er en avis som saklig og veloverveid belegger nyheter med fakta slik at leserne blir korrekt informert, men som på redaksjonell kommentarplass, ikke nøler med å gi utvetydig uttrykk for sine egne begrunnede meninger.
Det er en avis som oppretter – og opprettholder – god kontakt med den skrivende andelen av sine lesere, en avis som ser kvalitet der den er å finne, og som utnytter kompetansen i lokalsamfunnet til å skape et enda mer interessant nyhets- og opplevelsesmedium.
Det er en avis som fungerer på lokalsamfunnets premisser, og som er trygg – og pålitelig – i sin rolle som lokalavis, og ikke opptrer som tabloidmedium selv om forholdene fra tid til annen skulle by seg.
I lokalsamfunnet oppstår det interessemotsetninger.
Lokalavisens rolle er ikke å ta standpunkt for den ene parten i en konflikt, men å slippe alle til og presentere konfliktenes grunnlag for leserne slik at de selv kan trekke slutninger uten hjelp av journalister med upedagogiske pekefingre.
Redaktørens oppgave er å sørge for at dette skjer, og for at journalistene ledes og beskjeftiges slik at de stadig utvikles og fornyer sitt virkefelt og sin evne til å avspeile hele lokalsamfunnet - ikke bare den delen som de selv i utgangspunktet er mest interessert i.
Er dette en kritikk av Amta slik den har vært til i dag?
Nei – og ja.
Amta har både under tidligere redaktører og i dag, oppfylt mange leseres krav til en interessant lokalavis.
De fleste som blir spurt, sier at Amta er en god avis som de må ha.
Men for den som er mer enn alminnelig interessert, er det klart at Amta har stort forbedringspotensial.
Når det nå skal letes etter ny redaktør, bør eierne ha dette for øye.
En ny redaktør bør ha en unik og ubestridelig evne til å utvikle avisen videre.
Avisen trenger en leder med journalistisk teft og med en integritet som gir respekt og autoritet både innad og i lokalsamfunnet.
Selv om det kan ta tid før Anders Nyland flytter til Bergen, ønsker vi ham allerede nå lykke til ”med ansvarsfull gjerning”, som det heter.
Det kan nok være på sin plass, for Bergen er ikke Drøbak.
Amta er så å si uten konkurranse.
Bergensavisen er en nummer to avis.
Bergens Tidende er Norges største regionavis, og en formidabel konkurrent.
I Bergen kan man ikke ligge på årene.
Der må man ro i motvind og i bølgeskvulpet fra BT – hele tiden hvis ikke avdriften skal ta overtaket.
Som sagt: Lykke til - både til Anders Nyland og dem som skal finne hans etterfølger.
Både BT og Amta går spennende tider i møte.

mandag 5. januar 2009

Nymalt i januar?

Foto: Kow d.e. 010109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne opplysningen er vel gått ut på dato? Eller?

Nymalt?
Ja, jo - en gang, men neppe nå.
Stakittet i Badehusgata ved Sjøtorget har tydelig gjennomgått både det ene og det andre etter at siste strøk ble tatt.
Kanskje noen - f. eks. den eller de som har satt opp advarselen - skulle ta med skiltet hjem?
Så har de noe å sette opp neste gang folk bør passe seg for et nymalt gjerde.
Slik det nå står der, virker det vel bare uryddig, samtidig som det er med på å bryte ned respekten for skilting.
Den respekten - og respekten for andres eiendom - er kanskje liten nok som den er.
Tydeligvis er det noen som har prøvd om malingen er tørket.
En uforsiktig - eller uheldig - bilist kanskje, som har strøket så tett opptil at noe av lakken - eller hva det kan være - sitter igjen på gjerdet.
Da sitter vel også noe av malingen igjen på bilen? Kanskje?
Hvis det er en bil som har forårsaket misfargingen da.
Skjønt, hva skulle det ellers være?
Vår aldri hvilende nysgjerrighet er vekket.

Jul om bord

Foto: Kow d.e. 010109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nissefar har gått ombord.

I Drøbak er til og med nissen maritimt orientert.
Her har han gått ombord, men ikke lagt i fra.
Det har han til felles med en del andre bryggeseilere i Drøbak som har båt, men føler seg tryggest på land eller når de får pusle i båten mens den ligger trygt fortøyd ved brygga i Båthavna eller i Vindfangern.

torsdag 1. januar 2009

Strålende vær, lite folk

Foto: Kow d.e. 010109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så det ut på Bankløkka ved 12-halv-ett-tiden 1. nyttårsdag. Ikke akkurat overfylt.

Været var strålende.
5-6 minusgrader og litt kaldt i skyggen kanskje, men sola skinte sjenerøst fra en nesten skyfri himmel og varmet.
Men Drøbak var så å si tom.
En og annen var å se, i Båthavna og byen ellers, men det var langt mellom dem som benyttet denne strålende 1. nyttårsdagen til å spasere bort noe av juleflesket i Drøbak sentrum.
Bare ved inngangen til Badeparken, nær kirken, var det en viss aktivitet.
Men så foregikk det heller ikke så mye, så vidt vi kunne se.
Skjønt, det er jo ikke nødvendig at det alltid foregår noe.
Drøbak er en attraksjon i seg selv.
Hvorfor folk holdt seg hjemme i det fine været, kan man bare spekulere over.
Sent i seng kanskje, eller inntak av drikke som ikke lar seg kombinere med bilkjøring dagen derpå.
Eller rett og slett bedagelighet.
Dørstokkmila kan være lang.
Det vet vi av egen erfaring.
Hvor nå bilene enn var, så var de ikke på Bankløkka.
Der var det usedvanlige god plass for en gangs skyld.
Ja, så god plass at vi ikke rekner med å se noe liknende før de nye avgiftsreglene begynner å gjelde.
Godt nytt år, forresten.
Må 2009 bli langt bedre enn det er grunn til å frykte.
Begynnelsen var i alle fall bra.

Ryddig og pent etter feiringen

Foto: Kow d.e. 010109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så det ut på Molo B klokka 1200 første nyttårsdag. Ryddig og rent - og presentabelt. Det er slik vi ønsker at innbyggere og besøkende skal oppleve Drøbak.

Første nyttårsdag i fjør kunne vi skrive om Søppel etter fyrverkeriet på moloen.
Det så så ikke vakkert ut.
I år ser moloene nesten ubenyttet ut.
12 timer etter årsskiftet er et par sjampagnekorker med tilbehør alt som ligger igjen etter at hundrevis av mennesker har feiret overgangen til et nytt år med fyrverkeri i Båthavna.
Vi vet ikke hvem som har ryddet, men all mulig honør til rette vedkommende.
Det var forresten ikke bare på moloene at det var ryddet.
Hele Båthavna inklusive Redaktør Aage Hansens Promenade, Kroketønna, Havnegata og Carlsebakken var ship shape.
Bedre kan det ikke gjøres.