Storkommuner i Follo skaper problemer

Foto: Frogn kommunes nettside

Frognordfører Thore Vestby vil ha storkommuner fordi han tror at det vil løse problemer. Men hvor mange problemer vil det skape?

Høyreordførerne Georg Stub i Ski og Thore Vestby i Frogn mener at kommunene i Follo bør slås sammen til to, nye Follokommuner. Den ene med jernbanen som sammenbindende element, og den andre med fjorden som felles anliggende. En slik sammenslåing vil sette en stopper for ”mange av de uenigheter og diskusjoner som stadig oppstår”, sier Thore Vestby til ØB.

Det er lov å håpe, men sannsynligheten taler for det motsatte. Frogn, Nesodden og Vestby – eller deler av Vestby – har ikke et naturlig felles sentrum. Verken geografisk, kommunikasjonsmessig, næringsmessig eller kulturelt. En slik kommune vil bli en lang slange med hodet i Oslo og halen i Moss. Det er derfor all grunn til å frykte at en sammenslåing for sammenslåingen skyld, vil skape flere problemer enn den løser.

Bedre blir det ikke om Oppegård, Ski, Ås og deler av Vestby slås sammen fordi jernbanen tilfeldigvis går gjennom dem. Jernbanen er ikke et sammenbindende element. De innbyggerne som bor nær jernbanen, kan gå på toget. De øvrige må i bil, og da kjører de like gjerne dit de skal, som til jernbanen. I en slik kommune vil Oppegård med 100 prosent sannsynlighet bli kommunesenter. At den Oslo-nære kommunen Oppegård skulle finne seg i å bli administrert fra Ski, er utopisk. Dette vil gjøre Vestby og Ås til utkanter.

Da Scheikomiteen vurderte kommunestrukturen på slutten av 1950-tallet, fikk noen den ”lyse” ideen å splitte opp Frogn, og dele kommunen mellom Drøbak og Ås. Nå er det Vestby som skal stykkes ut og fordeles.

Faktum er at man i dag har med 7 velfungerende Follo-kommuner å gjøre. Noen vil likevel mene at de bor i forsømte utkanter. Å lage større enheter, vil skape større avstand – mentalt og kommunikasjonsmessig – og svekke følelsen av tilhørighet.

Uansett hvem som til en hver tid styrer i de respektive kommunene, bør de kunne samarbeide om saker av felles interesse. Kommunegrensene hindrer ikke dialog og samvirke.

Tanken om storkommuner er delvis utslag av gigantomani, og delvis et forsøk på å utmanøvrere fylkeskommunen. Ønsket å bli kvitt fylkeskommunen er forståelig, men forutsetter ikke endringer i kommunestrukturen. Derimot krever det interkommunalt og regionalt samarbeid.

Glem kommunesammenslåingene, og vis ved praktisk samarbeid at fylkeskommunen er overflødig.