Klikk på bildene for å se større versjon
Guiden gikk foran med blå paraply, og turistene hastet mot julehuset hvor de forhåpentlig fant både tak over hodet, varme og julegaver til kjente og kjære.
Først ser cruise-turistene Drøbak fra fjorden.
Så setter de seg i busser i hovedstaden for å se sol- og sommerbyen på nært hold.
Busslast på busslast bringer turister fra hele verden til idyllen - hele sommeren.
Men ikke alle er heldige med været og får like mye ut av oppholdet.
Sist lørdag regnet det fra åpen himmel.
Men turistene kom.
Og ble møtt av kystby som regnet gjorde så utrivelig som vel mulig.
Bortsett fra noen lokale politikere og en standhaftig frimarkedsrepresentant som stod ensomme og hutrende under tak i bodene sine, var gatene og torget mennesketomme.
Lokalbefolkningen var ikke å se.
Guiden snakket kort og fort under sin blå paraply for ikke å gjøre oppholdet i regnet lenger enn nødvendig, og de tynnkledde turistene som nok ikke hadde trodd at de skulle få bruk for paraplyer og regnkapper i sommerbyen, fulgte skyndsomt etter mot dørene i julehuset for å komme under tak.
Og innendørs - for å få varme i kalde kropper.
For varmen utendørs var borte med sola.
Riktig hustrig var det.
Da jeg gikk gjennom Badehusgata luktet det umiskjennelig av vedfyring.
Så de innfødte satt nok hjemme og koste seg foran ovnen denne tidlige, våte og kalde høstlørdagen.
Mens turistene travet i samlet flokk gjennom et Drøbak som viste seg fra sin aller mest ugjestmilde side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar