Strålende Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak torg var smekkfullt av frimarkedsboder, optimistiske selgere og flanerende Drøbakbeboere og turister. Akkurat en slik sommerlørdagstemning som vi vil ha.

Uteservingene var fullsatte - både her ved Det Gamle Bakeri, ved Handelshuset og flere steder i Torggata og Storgata. Og ved kiosken på Molo B. Skikkelig sommer i Drøbak-idyllen.

Også på Skipperstua var det fullt. Stadig vekk. Sultne og tørste stod pent foran porten til uteserveringen og ventet på at det skulle bli ledig plass. Beliggenheten med utsikt over Båthavna og fjorden er nok ikke noe dårlig "salgsargument" på en vakker sommerdag.

Mange tok seg en tur til Oscarsborg i det deilige været. Både båtturen og oppholdet på Kaholmen er en sommer- og kulturopplevelse som det er vel verdt å få med seg. Og som ikke minst ungene setter pris på. Dette er også Drøbak.

Sommeren 2010 har ikke vært mye å skryte av. Hittil. Men lørdag 24. juli ble en sommer- og Drøbak-dag av de sjeldne.
Sol fra skyfri himmel. Blå fjord. Ikke for mye vind. Og et yrende folkeliv. Over alt.
Ole Bull-konsert i kirken. Kunstutstillinger. Masse salgsboder, selgere, nysgjerrige og livsnytere på torget. Åpne butikker. Fulle spisesteder både innendørs og i friluft. Og et vakkert Drøbak med blomsterdekorasjoner og frodige hager.
Og noen tilbrakte dagen på kommunens svaberg og strender. Langt borte fra hverdagens kjas og mas.
Kort sagt: En herlig Drøbak-lørdag ved fjorden.
Det var tydelig at folk koste seg. Barna lesket seg med is og utforsket sine omgivelser. Mens de voksne tok livet med ro, lot stress være stress og ladet batteriene med vakre synsinntrykk og herlig latskap i sommerbyen.
Forhåpentlig tjente de forretningsdrivende noen kroner. Slik at de ser seg i stand til opprettholde virksomheten og bidra til at Drøbak fortsetter å være et levende samfunn.
Til glede både for fastboende - og besøkende. Som ikke er så heldige å bo her. Men kommer for å ta del i stemningen, kulturen - og idyllen.
Noe jeg unner dem. Av fullt hjerte.
Og som sagt: Legger de igjen noen kroner når de først er her, har ingen noe i mot det.
Det er en investering i framtidige opplevelser.