fredag 25. april 2008

Bloggeren hos tannlegen

Bak kameraet: Tannlegeassistent Ann Kristin Frøysadal
Klikk på bildene og se større versjon

Først må den generelle tilstanden sjekkes - ved hjelp av avansert røntgenutstyr og manuell-visuell undersøkelse. Tannlege Anne Skadal går grundig til verks.

Et par ganger i året må man til tannlegen. For en sjekk. Det er en slags EU-kontroll for tenner.

For et par dager siden, var det min tur.

Jeg vet ikke hvor ”normal” jeg er, men jeg gruer meg ikke. Noe særlig.

Kanskje tannlegen gruer seg mer enn jeg gjør. For jeg har en usedvanlig fintfølende munnhule som ikke vil ha besøk av trykkluft eller sugeanordninger. Skal jeg unngå brekninger, må jeg kjøre den nøkterne stilen. Bor eller pirkeredskaper, går bra. Spesielt hvis munnhulen blir gitt en lett bedøvende dusj. Men flere remedier enn det, vil jeg helst ikke stifte bekjentskap med.


Se der ja. En amalgamfylling som sikkert er mer enn 40 år gammel, har gjort sitt, og er i ferd med å sprekke. Plomben må fjernes, og hullet fylles på nytt etter mer moderne prinsipper. Godt det blir oppdaget før det ender i tannverk.

Tannlegen sier at hun ikke gruer seg hun heller. Hun finner det stimulerende med pasienter med særegenheter. Hvis alle var like, ville det bli kjedelig, sier hun.

For min tannlege er en kvinne og heter Anne Skadal. Opprinnelig kommer hun fra Hammerfest, men etter hvert er hun blitt Drøbakmenneske, hun som de fleste av oss. Hun bor i selve Drøbak, men har kontor ved Drøbak City hvor det er greit for pasientene å få satt fra seg bilen, og hvor den som eventuelt venter mens pasienten sitter i stolen, alltids finner noe å fordrive tiden med.

Ved siste besøk ba jeg om å få dokumentert behandlingen. Er man blogger, så er man blogger.

Det var greit for tannlegen, og assistent Ann Kristin Frøysadal stilte beredvillig opp som fotograf. Med bloggerens medbrakte kamera.

For to av mine barnebarn må jeg stadig lese "Lillesøster hos tannlegen". Det er en replikk der som jeg er blitt glad i: "Her var det ingen hull."

Men man kan jo ikke alltid være like heldig. Alderen krever sitt. Også plomber eldes. Derfor må bloggeren belage seg på ny time.

Bildene taler ellers for seg.

1 kommentar:

Anonym sa...

Haha. Meget kult. Første gang jeg har sett eller hørt om noen som tar med seg kamera til tannlegen. Er man blogger så er man blogger...