DFI: Minus 3 poeng på hjemmebane

DFI har fått en kjelkete start på sesongen. Den første kampen ble utsatt, og den andre endte med tap. På hjemmebane.

På forhånd er det brukt store ord som topplag og opprykk. Treneren har beholdt hodet kaldt og advart, men det hører selvfølgelig verken fansen eller forståsegpåerne på. 0-8 i treningskampen mot Sarpsborg Sparta burde fått varselklokkene til å ringe. Ikke godt nok organisert, ikke konstruktivt nok, for lite sting framover, og for åpent bakover.

Nett-Amta sier at første omgang mot Mjøndalen var velspilt, men at andre omgang ble en gedigen nedtur.

Er det kondisjonen og ”orken” som svikter? I en forhåndsomtale skriver ØB at laget ikke kan ”bade seg til suksess”. Det er et slagferdig ordspill på begrepet ”Badebyen”, men også en nådeløs realitet. Fotball er lek. Glede. Og hardt arbeid! Mye hardt arbeid. Er ikke DFI mentalt og fysisk klar til å starte sesongen?

I en kommentar på ”follopuls.no” påpeker ”Johnny” at laget ikke var organisert med sikte på å nøytralisere Mjøndalens spillestil. At det ble for mange høye, lange baller opp mot spissene, og at dette ble veldig forutsigbart. Han savnet korte baller inn i bakrommet eller i beina på den møtende spissen.

Det høres ut som om han har et poeng, og kyndige publikummere skal man lytte til. ”Måk og mæl”-fotball hører fortiden til. Fotball er blitt en kontaktsport som krever evne til å gå i posisjon, motta ballen i trengt posisjon, takle, snu og vende, levere, spille vegg og løpe igjennom.

”Johnny” mener at årets DFI-lag absolutt har potensial. La oss håpe det. Neste motstander er Follo på Ski stadion. Det blir ingen badetur, for å si det sånn. Folloderbyer har DFI tapt før.

Kanskje laget kan starte en ny tradisjon? Å være best i Follo?