Rolf H. Gulbrandsen fra Drøbak stiller ut akvareller, monotypier og tegninger i Varmbadet. Det er idylliske bilder, bilder hvor han eksprimenterer med form og teknikk og bilder med humor - som "Drøbaksportretter 1 - 9" som er avbildet her. Publikum får ta en nærmere titt for å se om de kjenner igjen noen av sine bysbarn.
Åpningen av Rolf H. Gulbrandsens utstilling i Varmbadet gikk ikke upåaktet hen. Det var fullt hus, og de sist ankomne måtte stå i gangen mens åpningen pågikk. Der så vi ingen ting, men vi hørte vakkert fløytespill som utstilleren og Tanja Wilhelmsen foredro for de mange frammøtte.
Bildene i det store rommet fikk jeg ikke sett, men bildene i de andre rommene talte sitt tydelige, overbevisende språk. Her var det mye fin kunst. Ikke bare ufarlig idyll - selv om det heller ikke er å forakte - men også bilder som setter krav til følelser og intellekt.
Selv falt jeg for "suiten" eller "frisen" med ni Drøbaksportretter, som viser ni bakdeler som tydelig tilhører personer i ulike aldre og livsfaser. Her er mye levd liv.
Det minner meg om det diktet av Arne Paasche Aasen hvor to damer ser en naken mann som ligger på stranda med en avis over ansiktet, og hvor den ene raskt kan fastslå at denne mannen er ikke her fra byen.
Jeg anbefaler alle å gå og se utstillingen. Selv skal jeg gå nok en gang for å se de bildene jeg p.g.a. trengselen ikke fikk sett ved første besøk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar