Frogn kommunes innkjøp

Frogn kommune har fått kritikk fordi den ikke handler av lokale kjøpmenn.
Så enkelt er det selvfølgelig ikke.
Kommunen må etterleve bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Det kommer den ikke utenom.
Den som vil levere, må hevde seg i konkurranse med andre. Monopolordninger er det ikke plass til.
Men det er ingen sak å forstå at leverandører som har levert varer til kommunale organer og etater i årtier, føler at det er ergerlig å miste ”faste” inntekter. For noen kan det stå om livsgrunnlaget.
Hvis saken ikke hadde hatt en historie, ville de fleste sikkert ment at Follokommunene burde samarbeide for å få gunstigst mulige tilbud. Og det er akkurat det de gjør.
Det er gunstig for de kommunale budsjettene. Og derfor for deg og meg.
Men det er også gunstig for deg og meg å beholde forretningene i nærområdet.
Ikke minst i Drøbak. Vi har mistet nok, som vi har.
At kommunen leilighetsvis handler i lokale forretninger, er derfor bra. For forretningene. Lokalmiljøet. Og for deg og meg.
At lokale forretningsdrivende kan yte – og yter! – bedre service enn leverandører langt borte, er høyst sannsynlig. Men ingen naturlov.
Lokale leverandører som ønsker å vinne anbud på kommunale leveranser, må derfor konkurrere. På pris. Og tilgjengelighet. M.a.o.: Service.
Andre muligheter finnes ikke i dagens samfunn.
Det betyr ikke at de lokale er dømt til å tape. Det betyr at de må finne alliansepartnere. Kjeder eller andre lokale eller regionale leverandører som de kan fremme tilbud sammen med.
Og: Være best på service. Og miljø.
At Dal skole skal kunne ringe etter en bok og få den levert på døra samme dag, er etter mitt skjønn for mye av det gode. Skolen må planlegge bedre enn det. Og den lokale bokhandleren må sette foten ned.
Service må være å anstrenge seg for å skaffe ønskede varer innen rimelig tid, og til et optimum av kostnader.
På nettsidene sine erklærer Frogn kommune at gjeldende kriterier har tre elementer: Pris: 50 prosent. Service/oppfølging: 40 prosent. Miljø: 10 prosent. Vektleggingen kan varieres avhengig av anbudets art.
Det lyder rimelig.
I praksis bør det gi lokale forhandlere et fortrinn på 50 prosent.
Å komme i betraktning skulle derfor ikke være umulig. Hvis man samtidig har et prismessig gunstig tilbud.
Ved samarbeid burde også dette kriteriet være mulig å oppfylle.
Dette vil både den enkelte forretningsdrivende og lokalmiljøet tjene på.