Stier og snarveger merkes

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jan Erik Holter registrerer og merker stier.

Drøbak er på mange måter blitt til ved tilfeldigheter.

Hus er tradisjonelt ikke bygd etter en plan, men reist eller påbygd når folk fikk råd.

Vegsystemet ble der etter.

Da Drøbakbebyggelsen oppstod, hadde de færreste kjøretøy. Man brukte apostlenes hester.

Stier og gjenveger

Veger var for de kjørende. Gående tok seg stort sett fram på stier og gjenveger - både i tettbebyggelsen og gjennom skog og mark.

Etter hvert er stienes løp gått i glemmeboka. Mange er grodd igjen. Noen er kjent og brukt. Og atter noen har man minner om eller dokumenter på, men ikke alle er interessert i at de skal holdes åpne. Flere stier går inntil og over private tomter.

Kultur og historie

Å bevare det gamle stisystemet og holde det åpent for ferdsel, er kultur.

Dette har kultur- og historieinteresserte Drøbaks- og Frognfolk lenge vært bevisst på, og i årenes løp er det nedlagt mye uegennyttig arbeid for å merke stiene og snarvegene og holde dem farbare.

Torkildsbyen og Ullerud Vel har gjennom flere år vist stor interesse for de kulturhistorisk verdifulle stiene i sitt område. Øyvind Wilhelmsen, Tom Johansen, Kjell Gripstad, Herman Wethe og Jan Erik Holter har nedlagt et stort arbeid.

Ny registrering og merking

"Nå er Velet i gang igjen. Stier og gjenveger registreres og merkes. Og kanskje blir det laget et kart over stisystemet," forteller Jan Erik Holter til DrøbakNotater. "Men det blir ikke nå. Registrering og merking har førsteprioritet."

"Men får merkene stå i fred?"

"Ja, stort sett," svarer Holter som imidlertid kan fortelle om merker som er tatt opp av grunneiere eller andre som ikke ønsker at stien skal bli kjent for allmennheten.

"Men stort sett er det mulig å snakke seg fram til en løsning som begge parter kan leve med," sier Holter som kan fortelle at en tradisjonell sti f.eks. er flyttet et stykke til siden for å unngå at den går rett forbi inngansdøra til folk slik den gjorde i gamle dager.

"Folk kommer jo fram selv om løpet blir et annet," sier Holter som går opp i arbeidet med liv og sjel og nedlegger en betydelig innsats for fellesskapet og lokalkulturen.

Og Drøbak- og Frogn-historien.