Idyllen Tamburbakken

Foto: Kow d.e. 200709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tamburbakken er vel verd et besøk. Stokkrosene har gode vilkår i idyllen, sprer seg villig og gleder stedets folk og besøkende med sine vakre blomster.

Det er en fryd å gå over Tamburbakken.
Små idylliske hus.
Noen frimerker av noen hager.
Bakgårder og krinkelkroker som vekker nysgjerrighet og ønske om ta en kikk på det som skjuler seg bak gjerder, svakt hellende vegger og ikke alltid helt rette vinkler eller tak som er pinlig i water.
Roser, stauder og sommerblomster ved hver en tilgjengelig jordflekk langs vegen.
Også den overdådige hagen til Rudi Kreul, selvfølgelig.
Ja, ikke en gang den avvikende blokka midt i småhusmiljøet ødelegger inntrykket av små hemmeligheter, jordnærhet og frodig hagekultur, men bidrar på sin måte med velstelte beplantninger og blomsterbed og som vertskap for en del av de forvillede stokkrosene denne idyllen er så full av - både innenfor og utenfor de hvitmalte staikittgjerdene.
Det er en overdådighet og frodighet som må glede en hver med sans for grønne gleder.
Den som ikke har unt seg en rusletur over Tamburbakken fra Kirkegata til Båthavna med Solberggården og Tentosameiet - eller den motsatte vegen - kan nesten ikke sies å ha vært i Drøbak.
Skjønt Drøbak har mange sånne; idyller som du må forlate Storgata for å kunne nyte gleden av.
Men hvordan finner de besøkende vegen dit?
Hvis de ikke havner der ved en ren tilfeldighet?
Og hvor finner de opplysninger om husene og menneskene som har bodd der?
Dette er kultur.
Guidede turer er utmerket, men hva med dem som rusler på egen hånd?
Finnes det henvisninger og opplysninger for dem?
Tydelig skilting ved Bankløkka hvor folk setter bilen, og brosjyrer for dem som rusler på egen hånd?