Dekorativt rekkverk

Foto: Kow d.e. 141009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Trappegelenderne på Sogsti danner en fint avstemt hvit bord mot den grå muren.

En arkitekt skal ikke bare sørge for at at hus har tak og vegger.

Det estetiske er også viktig.

Alle de små detaljene. Som til sammen danner den store helheten.

Og utgjør folks utsikt og synsinntrykk.

Trapper er til å gå i. Men de kan også være dekorative.

I alle fall hvis de anlegges og utstyres som trappene ved blokkene bak "Sogstieika barnehage".

De er åpenbart resultat av mentalt overskudd og skaperglede.

Forhåpentlig har brukerne sett trappene på avstand slik at de vet hvilket "kunstverk" de går i.

Tommelen opp for arkitekten.

Krana svinger

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når krana ved gamle Sogsti skole ikke er i bruk, svinger den med vinden. Det er det tryggeste mener entreprenøren.

I blogginnlegget Skummel kran over Sogstiveien skrev jeg at krana ved byggeplassen til "Innseilingen" - dvs. ved gamle Sogsti skole - var forlatt med de tunge motvekstloddene over kjørebanen.

Noe jeg fant uheldig.

Krana blir ikke forlatt i noen bestemt stilling, opplyser prosjektleder Rune Magnussen i Solid Entreprenør AS. Krana dreier fritt med vinden når den ikke er i bruk.

- Så vidt jeg vet er dette vanlig for denne typen kraner og ikke noe spesielt med vår kran, sier han.

- For tiden pågår det kun gravearbeider på tomta og krana blir ikke brukt uansett dag eller tidspunkt. Den dreier da fritt med vinden hele døgnet.

Det er interessante opplysninger for uinnvidde, men det gjør ikke saken bedre for dem som betrakter krana som en trussel og overhengende fare.

Hvis det hadde dreid seg om en tett, massiv vegg, ville det værtforståelig at krana dreide slik at vindpresset ikke ble for stort.

Men den åpne armen, det vesle "styrhuset" og den begrensede overflaten vektene har, er det vanskelig å forstå at faren for ødeleggende sidevind skal være stor.

Skulle noe skje, vil det imidlertid være katastrofalt om motvektene falt ned på bebygd eller beferdet område.

- Vi har på andre prosjekter fått klager på at løftearmen har dreid med vindretningen over privatboliger. Nå er det betongloddene det reageres på. Vi har forståelse for at begge deler kan virke ubehagelig og skremmende men det er nettopp av sikkerhetsmessige hensyn at det skjer, sier Magnussen.
Jeg forstår at intensjonen er god, men løsningen ser bort fra to vesentlige faktorer.

Den psykologiske virkningen på dem som føler seg truet, og den reelle faren som følger av at uhellet kan være ute.

Kjempemessige byggekraner i bebygde og beferdede omgivelser er fremmedelementer, men er neppe til å unngå.

De som har ansvaret for monteringen og bruken, må derfor ta hensyn til såvel psykologiske som konkrete faktorer.

Å låse krana slik at loddene - og aller helst også armen - ikke står over steder der folk oppholder seg eller ferdes, ville nok være den beste løsningen.

For alle parter.

Ikke minst hvis noe skulle skje.

DFI: Samling i bånn

DFI - Rosenborg2 3-4

Noen liker tydeligvis seigpining.
De har fortsatt å håpe på at DFI skulle berge plassen i 2. divisjon lenge etter at nedrykket var åpenbart for alle som ville se.
Kampen i går viste hvorfor DFI ikke har noe i 2. divisjon å gjøre. Før klubben har bygd opp et nytt lag. Og et nytt miljø med vinnerinnstinkt.
DFI ledet 3-0, men klarte det mesterstykket å tape 3-4, forteller badebyen.no.
Etter en "glitrende" førsteomgang rotet laget i våre hjerter i løpet av 20 minutter bort den solide ledelsen. Og tapte!
At en fotballkamp varer i 2x45 minutter bør ikke komme som en overraskelse på noen. I hvert fall ikke på lag og spillere i 2. divisjon.
Dette er ikke første gang denne sesongen at lufta er gått ut av DFI-ballongen før kampen er slutt.
Hvem er skyld i det?
Fotballgruppas ledelse?
Neppe.
De som hadde ansvaret for grunnlagstreningen og oppladningen til årets sesong?
Så avgjort.
Spillerne selv som ikke har tatt sin oppgave alvorlig nok, og ikke har forberedt seg tilstrekkelig?
Helt klart.
Før sesongen ble laget omtalt som opprykkskandidat.
"Noen" fikk nok da dessverre inntrykk av at de var "verdensmestere".
Vi så det tydelig da treneren, Espen Haug, måtte gå. I stedet for å krumme nakken og samle seg til forsterket innsats for klubben, inntok de primadonnarollen.
Det viser at det var noe alvorlig galt med lagfølelsen. Med lojalitetsfølelsen. Til klubben.
Nå er nedrykket et faktum. Skikkelig understreket av gårsdagens fadese. På hjemmebane.
Nå gjelder det å legge årets sesong bak seg.
Men ikke erfaringene! Årets tabber må ikke gjentas.
Nå må klubben snarest skaffe en trener som kan bygge opp et nytt lag, trene spillergruppa så den har krefter og ferdigheter til å klare neste sesong, og gjøre et lag ut av - la oss si - 2o spillere. Uten primadonnanykker.
Men med to mål for øyet: Å lære mest mulig for å bli bedre og bedre. Å bringe DFI snarest mulig tilbake dit hvor laget naturlig hører hjemme: I 2. divisjon - eller enda høyere oppe.
De som hakker på fotballgruppas ledelse og utsetter gruppas leder for vedvarende, utidig og ukyndig kritikk, bidrar ikke til et slik konstruktiv løsning.
Dem bør man derfor overse.
Sats på de "byggende krefter"!
Anonyme kritikere har allerede i utgangspunktet diskvalifisert seg selv.
De er som mygg. De er irriterende og kan stikke så det svir i øyeblikket. Men de er uviktige.
Man får bare vifte dem vekk. Ikke bruke for mye tid og oppmerksomhet på dem. Og fortsette med det som er viktig.

Snørik vinter? Eller tvert i mot?

Foto: Kow d.e. 141009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Disse rognebærene på Skorkeberg bekrefter at det er et eksepsjonelt godt bærår. Men varsler de mye eller lite snø?

Etter nyttår holdt vi på å drukne i snø.
Året vi nå er inne i, må så langt ha vært et av de mest snørike i manns minne.
Vi var en stund redd for at vi skulle ha snøhauger til St. Hans.
Skal dette fortsette denne vinteren også?
Tja, sier rognebærene.
Det er masser av dem. Og i følge gammel folketro enkelte steder i landet, og i enkelte befolkningslag, er dette tegn på kald vinter og mye snø.
Slår det til, har vi som måker for hånd, noe å grue oss til.
Men av andre tas mye rognebær som tegn på at det blir lite snø. For rogna må aldri bære to bører samme år, heter det.
Det er ikke godt å vite hva man skal tro.
Kanskje er det tryggest å gå ut fra at det ikke er noen sammenheng.
At det var høsten i fjor som bestemte tilveksten og blomsterrikdommen i år, og at det er mengden av blomster som avgjør mengden av bær.
M.a.o. at mengden rognebær har sammenheng med fortiden. Ikke framtiden.
La oss i alle fall håpe det.
Eller at sannheten viser seg å ligge sånn omtrent midt mellom ytterpunktene.
F. eks. at det blir snø til godt skiføre, og nok til å ake og base i for glade barn, men ikke mer enn at vi klarer å holde unna, slik at vi får bilen på vegen uten å måtte ofre liv og helse.
I mellomtiden nyter vi synet av fargesterke røde bær som liver opp og er en glede for øyet.
Og hadde det vært våre bær, skulle vi sørget for at de hadde skjenket glede til ganen også.
Høyt henger de, og sure er de, sa reven.
Men det er ikke sant. Lett blandet med epler gir rognebær en utmerket gele.
Til kokte og stekte kjøttretter for eksempel.
Men det er en annen historie.

Sogsteika i høstskrud

Foto: Kow d.e. 141009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sogstieika i høstlig kveldssol.

Sogstieika er et staselig tre.
Som vi har omtalt og brakt bilde av flere ganger. Til forskjellige årstider.
Det fortjener den.
Nå har den tatt høstskruden på.
Etter et kald høstdag varmet den seg i ettermiddag forsiktig på strålene fra en synkende kveldssol som fikk det til å lyse i det gylne løvet som den akkurat nå pynter seg med.
Men den kan ennå skifte farge før den lar løvdrakten falle.
Eika - som på latin bærer det dramatiske navnet Quercus - kaster ikke bladene ved det første tegnet på frost. De kan derfor rekke å bli røde og brune før de faller til bakken og etterlater nakne greiner og kvister som tusjtegninger mot en høy, blå himmel.
Det finnes over 450 arter av eik.
Akkurat hvilken art Sogstieika tilhører, er jeg usikker på.
Quercus robur - også kalt quercus pedunculata - kanskje?
M.a.o. sommereik som denne heter på norsk.
Den kan bli opp til 25 meter høy.
Og - hold deg fast - opp til 1000 år gammel.
I Drøbak og Frogn er det flere gamle, store, imponerende eiker. Hvor gamle de er, vet jeg ikke, men Sogstieika er vel den som tar prisen i vårt område.
I Horten har de imidlertid et tre som heter "Tusenårseika".
Om den bærer navnet med rette, vet jeg heller ikke.
Men at eika er et imponerende tre - både når det gjelder alder og utseende, er i alle fall sikkert.
Og Sogstieika er ikke av de minst imponerende.

Se også Sogstieika i vinterskrud og Eik og Lønn

Dårlig kroppslukt?

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et natursvin har kastet søpla si på toppen av Jørnsebakken.

En eller annen har kastet fra seg en rekke "Wunder Baum"-innpakninger der Jørnsebakken går over i Vestbyveien.

Et natursvin, selvfølgelig.

Men i tillegg en person med usedvanlig dårlig kroppslukt?

Eller med omgangsvenner som det lukter "pyton" av?

I allefall en person med dårlig vurderingsevne.

Og slett oppdragelse.

Skikkelige folk kaster ikke søpla si i naturen. Eller andre steder der den kan være til sjenanse for andre.

Men det er det åpenbart noen som ikke har lært.

Eller forstått.

Enkelte har åpenbart tungt for det.

Vanvittig dyrt kunstgress

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgress på Ullerud? Øker det banekapasiteten?

Den aktuelle prisen for kunstgressbane ved Oppegaardtjernet i nærheten av Frogn videregående skole er formidable 22 millioner kroner. Minst!

For beløpet inkluderer ikke varmesentral. Som er et "must".

Og så må man rekne med overraskelser og påplusninger under vegs.

Blir prosjektet realisert som planlagt, kommer man neppe fra det med stort under 30 millioner.

Det er, med respekt å melde, vanvittig.

Jeg har hele vegen talt og skrevet til fordel for en kunstgressbane ved den videregående skolen.

Fordi det politiske flertallet og DFI ønsket det.

Fordi det kunne tjene idretten.

Og fordi det virket som om prosjektet var vel gjennomtenkt og forberedt.

Og hadde den udiskutable fordelen at skolen kan bruke anlegget og ta en del av utgiftene.

Ny bane ville bidra til utvidet banekapasitet, og kunstgresset ville sette DFI i stand til å trene optimalt ute hele året.

Altså: Mange fluer i ett smekk.

Penger ut av vinduet?

Så viser det seg at terrenget er slik at grunnlagsinvesteringene sluker millioner.

"Det er å sparke penger ut av vinduet," uttaler en representant for Akershus Idrettskrets til Amta.

Dette er trist og beklagelig.

For idretten! For kommunens administrasjon! For politikerne! Ja, for alle kommunens innbyggere. Enten de er interessert i idrett og fysiske aktiviteter, eller ikke.

Vi har nettopp hatt en tilsvarende - riktignok enda verre - sak. Utgiftene til flerbrukskirken har gått rett til himmels. For å si det litt respektløst.

Jeg minner også om planene for utvidet idrettsanlegg og svømmehall på Seiersten.

Luftslott etter luftsslott.

Uavklarte spørsmål forsinker

Hvorfor kommer Frogn kommune stadig opp i slike saker?

Jeg tror ikke at noen trikser bevisst med tall for å få ting igjennom det politiske nåløyet.

Men noen må være naive. Noen må ha trodd at ved å holde "utgiftene" på et lavmål, og ikke regne på seg "ekstrautgifter", ville det være mulig å bygge innenfor en akseptabel økonomisk ramme. Og tidsramme.

Men det er jo ikke slik det foregår. Prisen blir like høy selv om noen lukker øynene og håper det beste.

Og uavklarte spørsmål og problemer forsinker. Som det har gjort i dette tilfellet.

Kunstgress på eksisterende bane?

Nå foreslår enkelte å bruke pengene til å legge kunstgress på eksisterende baner. Da får man mye for pengene. Heter det.

Kanskje det. Men gir det større banekapasitet?

Og hva med samarbeidet med fylkeskommunen, dvs. den videregående skolen?

Skulle man - fordi man er kommet i en nødssituasjon - føle seg tvunget til å velge en slik løsning, må man anlegge èn fullskala - og aller helst et par små - baner.

Da slipper DFI å betale surt ervervede penger i leie i andre kommuner.

Men banekapasiteten blir, som sagt, ikke større ved en slik løsning. Den gir imidlertid mulighet til å fortsette arbeidet med en tradisjonell bane med naturdekke ved den videregående skolen, hvor man kan legge forholdene til rette for å legge kunstgress senere.

Da slipper man tidspresset, og man kan kanskje gjøre banen billigere ved at man ser flere oppgaver i sammenheng og flytter masser etter behov.

Konstruktive løsninger

Situasjonen kommunen har brakt seg selv, DFI og den videregående skolen opp i, er meget å beklage. Men bebreidelser og beskyldninger løser ingen problemer.

Uten kanskje noen mentale ved at de mest frustrerte får avreagere.

Kreftene og pengene må nå samles. Om konstruktive løsninger.

Som 1. Skaffer DFI kunstgress raskt. 2. Øker banekapasiteten så snart som mulig.

NB: Uten at kommunen ødelegger ryggen ved å forløfte seg økonomisk.