Når det arbeides, må motvekta fra tid til annen svinge over beferdet område, men når krana "settes bort" for helga, bør de tunge sementloddene plasseres over byggeplassen.
Det er nesten som om det skulle være en naturlov.
Når kranene stanser etter endt arbeid, settes de gjerne med ballansevekta over områder der folk bor eller ferdes.
Fra fredag til mandag f.eks.
Bildet over disse linjene er tatt på en fredag. Etter at arbeiderne har avsluttet arbeidet ved den nedrevne, gamle Sogsti skole og reist hjem for helga.
Nå skjer det jo sjelden noe med slike kraner.
I alle fall når de står stille.
Men hvorfor i det hele tatt ta sjansen? På at ingen ting skal skje, og at alt skal gå bra?
For skulle noe hende, vil ulykken være katastrofal.
Å sette motvekta mot vegen - eller bebyggelsen - virker skjødesløst.
Bildet ovenfor er tatt 11. september.
Senere har vi sett at krana i alle fall én gang er blitt plassert med vektloddene over byggeplassen.
I dag er det fredag.
La oss håpe at de ansvarlige viser seg ansvarsbevisste og setter fra seg kranarmen slik at en uklykke ikke under noen omstendighet skjer.
Og mener de som "har greie på sånt" at ingen ting kan skje, kan de jo i det minste ta hensyn til alle dem som ikke tar det for gitt.
Alle dem som vet at de færreste ulykker planlegges. Eller forutses.
De skjer når - og kanskje noen ganger fordi - man minst venter det.
Sikkerhet først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar