Koffardi på fjorden

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er mest skip for persontrafikk å se på fjorden. Desto hyggeligere å se et koffardiskip. Som forteller om næring og handel.

For et par generasjoner siden - og tidligere - var det mest handelsskip på fjorden.
I dag er de en sjeldenhet.
Nå er det krus- og ferjetrafikken som dominerer.
Varetransporten flytter mer og mer over på vegen.
Ikke noe galt sagt om persontrafikk, men varetransporten tar - på en måte - pulsen på næringslivet og handelen.
Det er den som forteller hvordan det går med oss.
Derfor kunne vi ønsket oss større og mer livlig koffarditrafikk.
På en fjord som ligger der, og er særdeles velegnet. Og som ikke krever allverden i form av anleggs- og vedlikeholdskostnader.
Et skifte fra veg til sjø, ville samfunnet åpenbart tjent på.
Helt slutt på handelstrafikken til sjøs er det dog ikke.
Tankskip forekommer. Bulkskip også. Og tradisjonelle stykkgodsbåter.
Og containerskip. Som ikke er elegante, men ser ut som de skulle ha tatt boligkomplekset Portalen på ryggen der de i god fart og med stor effektivitet siger gjennom sundet.
Moderne, rasjonelle - men ikke akkurat elegante.
Skjønt, funsjonalitet og effektivitet har også en slags skjønnhet ved seg.
Selv om proporsjonene blir gale når båten lastes som en lekter, og det vesle mannskapet som fortsatt trengs, er stuet demokratisk sammen akterut der vi også finner det eneste overbygget om bord, mens lasten dominerer resten - både under og over dekk.
Da jeg var til sjøs i min ungdom, var det andre tider.
Jeg jobbet i byssa midtskips. Men holdt ellers til sammen med resten av det menige mannskapet akterut, mens offiserene hadde lugarer midtskips og litt lenger forut. Der hadde skipperen og "gnisten" også kontorer.
Ja, det var da det.
Da båter så ut som båter.
I dag betyr skjønnheten mindre.
Men vi ser gjerne flere moderne koffardiskip på fjorden. Likevel.