Kyststi unødvendig ved Tollboden

Foto: Kow d.e. 251009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det bør ikke gjøres inngrep som svekker Tollbodens verdi som historiebærer.

I Drøbak bør allmennheten over alt hvor det er mulig, ha adgang til sjøen.
Som nordpå, i Badeparken og Båthavna, på Sjøtorget og området fra Hamborgstranda og sørover.
Men det er den "naturlige" - eller det som er igjen av den naturlige - sjøkanten, de bør få se.
I årtienes løp er strandlinjen endret. Med fyllinger og murer, og brygger og hus.
Mye av dette er kultur. Som må tas vare på. I tillegg til den naturen som er igjen.
Den tidligere losstasjonen har fått sin beliggenhet og utforming av hensyn til bruken. Den ble bygd for å være formålstjenlig.
Huset ligger så å si i vannkanten på toppen av en vakkert opplagt, ikke altfor høy, gråsteinsmur.
Slik må huset - og kontakten med sjøen - framstå. Historisk riktig. Ut fra tidligere bruk og datidens byggeteknikk og anleggskunst.
Å føre en natursti fram mellom sjøen og huset med den værbestandige, gedigne grunnmuren, ville være å vise ringeakt både for huset som historisk klenodium og miljøet det befinner seg i.
Hamborgstranda og sjøkanten derfra til Lehmannsbrygga tåler og tillater ingen ytterligere bygnings- eller anleggsmessige inngrep. Eller rettere sagt: Angrep.
Det betyr ikke at tanken om en kyststi bør gis opp.
Men det betyr at kyststien må tilpasses de stedlige forhold.
Den bør skaffe allmennheten adgang til sjøkanten, og passasje der det er oppført uheldige hindringer, men ellers inkludere eksisterende trafikkarealer der terrenget er åpent og sjøen synlig eller tilgjengelig.
Dette bør ikke være til hinder for at Universitetet får beskytte brukerne av huset - og selve huset - mot innpåsliten trafikk, brutal snøbrøyting og andre fysiske påkjenninger.
Dette mener jeg ikke først og fremst av hensyn til huseieren, Universitetet, men fordi enhver endring uten historisk forankring vil gjøre vold på et område som bærer en vesentlig del av Drøbaks historie som sjøfartsby, videre til stadig nye generasjoner.
Det er byens røtter det er snakk om.
Og historie.