Foto: Kow d.e. 141009 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Disse rognebærene på Skorkeberg bekrefter at det er et eksepsjonelt godt bærår. Men varsler de mye eller lite snø?
Etter nyttår holdt vi på å drukne i snø.
Året vi nå er inne i, må så langt ha vært et av de mest snørike i manns minne.
Vi var en stund redd for at vi skulle ha snøhauger til St. Hans.
Skal dette fortsette denne vinteren også?
Tja, sier rognebærene.
Det er masser av dem. Og i følge gammel folketro enkelte steder i landet, og i enkelte befolkningslag, er dette tegn på kald vinter og mye snø.
Slår det til, har vi som måker for hånd, noe å grue oss til.
Men av andre tas mye rognebær som tegn på at det blir lite snø. For rogna må aldri bære to bører samme år, heter det.
Det er ikke godt å vite hva man skal tro.
Kanskje er det tryggest å gå ut fra at det ikke er noen sammenheng.
At det var høsten i fjor som bestemte tilveksten og blomsterrikdommen i år, og at det er mengden av blomster som avgjør mengden av bær.
M.a.o. at mengden rognebær har sammenheng med fortiden. Ikke framtiden.
La oss i alle fall håpe det.
Eller at sannheten viser seg å ligge sånn omtrent midt mellom ytterpunktene.
F. eks. at det blir snø til godt skiføre, og nok til å ake og base i for glade barn, men ikke mer enn at vi klarer å holde unna, slik at vi får bilen på vegen uten å måtte ofre liv og helse.
I mellomtiden nyter vi synet av fargesterke røde bær som liver opp og er en glede for øyet.
Og hadde det vært våre bær, skulle vi sørget for at de hadde skjenket glede til ganen også.
Høyt henger de, og sure er de, sa reven.
Men det er ikke sant. Lett blandet med epler gir rognebær en utmerket gele.
Til kokte og stekte kjøttretter for eksempel.
Men det er en annen historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar