Stadig hestemøkk på skolevegen

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skolevegen Ekesvingen på Sogsti får stadig nytt påfyll av hestemøkk. Rytterne lar det ligge.

Hester store dyr. Og de skiter en masse.
Der de står og går.
Og de som bruker hestene tar ikke opp etter dem.
Det ser ut til at de mener at hestemøkk er noe folk får finne seg i. Noe hesteiere og hestebrukere har hevd på å la ligge. Om det så er på terskelen til huset ditt.
I Skorkebergåsen, hvor jeg bor, har jeg måtte fjerne hestemøkk fra vegen. Like ved postkassa og foran innkjørselen.
Møkka tar jeg opp og legger i komposten, så den kommer til nytte.
Men det er en uting, selvfølgelig. Å la dyreekskrementer ligge der folk ferdes.
Det vil de fleste skjønne. Bortsett fra dem som saken angår mest. De som bruker hestene.
Ekesvingen på Sogsti er et hjemsøkt sted.
Der er det nesten alltid hestemøkk på fortauet. Der skoleungene går. Det gjør skoleungene forresten også i Skorkebergåsen.
Er det uoverkommelig å stige av hesten, ta opp møkka og frakte den til et bedre egnet sted? For eksempel ridesenteret?
Det er ikke sikkert det kommer fra våre hester. Det er mange andre hester ute på vegene, pleier lederne ved senteret å si.
Hva skal man si til det?
Jeg kan ikke bevise at rytterne som har latt møkka ligge, bruker hester fra ridesenteret.
Som ligger like i nærheten. Både av Ekesvingen og Skorkebergåsen.
De som plages av hestemøkka foretar nok sine egne sannsynlighetsberegninger. Og tror det de tror.
Jeg har skrevet om fenomenet før. Flere ganger.
I min ukuelige, naive optimisme sier jeg igjen: Alle som eier eller låner ut hester bør pålegge rytterne å rydde opp når hestene skiter på fortau, i boområder, i villaveger og andre steder hvor folk ferdes. Og påse at pålegget blir fulgt. Tomme ord og løfter hjelper ingen.
Det dreier seg om omtanke for andre.
Og folkeskikk!

Se tidligere innlegg om hestemøkk i vårt nærområde.

Skrot på Molo B

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Godt å ha noe å sitte i, men dette er søppel. Ikke sant?

Nederst: Ikke akkurat vakkert.

På sørsiden av Molo B - utenfor krana - stod noen fine "hagemøbler".
De ble visst stjålet.
Nå er de erstattet av noen flettede stoler som har sett bedre dager. De er - for å si det rett ut - søppel.
De som eier - eller tror de har eid - dem bør ta bryet med å kjøre dem dit de hører hjemme: På dynga.
Når besøkende tar seg tur på moloen for å nyte utsikten, fjorden og båthavna bør de slippe å bli møtt av et syn som dette.
Rydd opp!
Skulle de eller den som bemektiget seg de fine tremøblene som stod på samme sted, lese eller høre om dette, bør de:
1. Skamme seg.
2. Sette møblene tilbake igjen.

Jenter fra Sogsti skole Norgesmestere i matpakke

To 11 år gamle jenter fra Sogsti skole -Silje Kristine Hagfors og Luna Emilie Røvig Falsia - lagde den beste matpakka under matfestivalen "Matstreif" i Oslo i helga.

Festivalen som ble arrangert for femte gang fant sted ved Karl Johans gate, på Universitstsplassen og i Spikersuppa med deltakere fra sjø og land, dagligvare og restaurant.

Og "Bondens Marked" viste produkter fra mer enn 70 produsenter fra hele landet, kan Visit Oslo fortelle.

Arrangementet rettet oppmerksomheten mot matmangfold og mat med lokal identitet og historie, sier arrangøren, Innovasjon Norge.

Kjente kokker lagde utsøkt mat og spredde kunnskap om råvarer, trender og teknikker.

Blant aktivitetene for barna var smaksopplevelser, dyr og konkurranser.

Blant annet konkurranse i å lage den mest næringsrike, lekre og fristende matpakka, og i denne konkurransen gikk altså to jenter fra Sogsti skole helt til topps og ble Norgesmestere i matpakke, beretter amta.no.

"Stert jobba jenter", som det heter på tidens språk.

Tegne-Tone i Niels Carlsens gate

Foto: Kow d.e. 270909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon



Øverst: Tegne-Tone sammen med noen av de de friske, festlige og fargeglade bildene hun presenterer seg med i lokalene i Niels Carlsens gate.

Nederst: Slik tilbyr Tegne-Tone sine tjenester til dem som gjerne vil sette en ekstra spiss på jubileer og arrangementer.

Midt i Niels Carlsens gate holder Tegne-Tone til.

Tone Eikestad - som er hennes borgerlige navn - tegner av overskudd og ren glede, men tar også oppdrag.

Trenger du illustrasjoner til konfirmasjoner, brylluper, dåp - eller andre høytider og jubileer kan du hente hjelp hos Tegne-Tone.

Som til daglig er ansatt ved Drøbak skole, men bruker mye av sin tid på tegning.

I lokalet i Niels Carlsens gate har hun holdt til et års tid.

Her holder hun fortrinnvis åpent i helgene.

Da viser hun fram en rekke friske, morsomme bilder som pryder veggene i det vesle galleriet på to rom, hvor det ene er et galleri i galleriet, og heter "Kjøkkengalleriet".

Men hun stiller også ut hos andre. F.eks. hos Creative galleri hvor hun prydet veggene og hadde mange entusiastiske besøkende for ikke så altfor lenge siden.

Men nå altså med egne arbeider i eget galleri. Også.

Ta en titt innom og få del i dette overskuddet av frisk strek og fargeglad glede i Niels Carlsens gate. Rett over for Wienerbrødskjæringa.

Dykkersport på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Dykkere fra Oslo går stadig i vannet i Drøbak.

Nederst: Avslappende pause med instruksjon på Hamborgstranda.

Enkelte av oss strever med å ikke "gå i vannet".

Andre går i vannet så ofte de kan. I Drøbak.

- Vi er her rett som det er, forteller Jonny Justnes fra Dykkersport i Oslo. Han er en av instruktørene på to kurs som holdes på Hamborgstranda på gamle Vennebekk en flott høstlørdag i slutten av september.

De fleste tilreisende nyter Drøbak på land, men Justnes og hans kolleger og elever foretrekker det våte element.

Grei plass, hyggelige folk

- Foreningen holder til på Lysaker brygge i Oslo. Der skulle det jo være vann nok. Hva bringer dere til Drøbak?

- Dette er en usedvanlig grei dykkeplass. Greit å komme uti og opp igjen, og fine forhold under vann. Dessuten er det koselig her. Og hyggelige folk.

- Og nå har dere kurs?

- Ja, to kurs med 7 deltakere på det ene og 6 på det andre, beretter Justnes, som kan fortelle at han tidligere har deltatt på marinbiologiske forelesninger og kurs på Tollboden like ved Hamborgstranda, i regi av Biologen i Båthavna.

Drøbakkråkebollen? Hvordan ser den ut?

- Da kjenner du vel til Drøbakkråkebollen (i parentes bemerket: Strongylocentrotus droebachiensis)? Er det noe å se til den der dere dykker?

Justnes kan fortelle at det er mye kråkeboller å se, men må innrømme at han ikke er sikker på hva som skiller Drøbakkråkebollen fra andre. Det kan ikke bloggeren svare sikkert på heller, så vi legger ut en lenke til alminnelig opplysning.

Simon Gjertsen er en ung mann og en av kursdeltakerne. Han legger dykkerdrakta i bilen.

- Gir du deg for dagen?

- Nei. Det er pause. Når vi har hvilt og fått instruksjon, er det på'n igjen med ny økt og mere dykking, sier Simon som haster ned til de andre på stranda der den teoretiske opplæringen gis.

Stor aktivitet

At det stadig dykkes på Hamborgstranda, bekreftes av naboene vis a vis.

- Vi tror sannelig det er aktivitet her hver eneste dag, i alle fall svært ofte, sier Anne Lise og Per Martinsen, som holder til i Badehusgata og har det privilegium å sitte i solveggen og se ut over stranda og bukta og den yrende aktiviteten av unge mennesker som kommer for å lære å utforske forholdene i og under vannet. Under trygge forhold.

Det finner de på Hamborgstranda.

Lykta lider

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Noen "festlige" typer har brent hull i ruta på fyrlykta.

Nederst: Lykta er ikke pen. Upraktisk å pusse opp før vinteren, selvfølgelig, men vedlikehold hindrer ytterligere slitasje og ødeleggelse.

Fyrlykta i Båthavna er et lite stykke Drøbak.
Den bidrar til å gi karakter til Båthavna og er et yndet fotoobjekt. Derfor bør den være presentabel.
Det er den ikke i dag.
Hvis dugnadsgjengen i båtforeningen tok et tak med rusthammeren og malerkosten ville mye være vunnet. Både i form av skjønnhet og vedlikehold.
Selv om vi er på tampen av sesongen.
Dessuten har noen - som må ha fått med seg litt mindre "håndbagasje" enn de fleste andre - brent hull i et av vinduene.
Det er sikkert ikke bra når høst- og vinterstormene setter inn for alvor, og regn og snø driver rundt lyktehuset der det står utsatt til ytterst på pynten av Molo B og blinker til båt- og skipstrafikken inn og ut av sundet.
Som regel er det på sin plass å foreta oppussing og vedlikehold etter en hard vinter.
I dette tilfellet er det kanskje vel så viktig å møte vinterens utfordringer med et ekstra malinglag og ny rute?
Hva sier dugnadsgjengen?

Familien Sheriff på besøk i Drøbak

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Finley, lille frøken Connal og Clare Sheriff på besøk i Drøbak. De har vært her før og kommer gjerne igjen.

Familien Sheriff kommer fra England, men bor i Oslo hvor Finley jobber i oljebransjen og faktisk har kontor på toppen av Steen og Strøm.
De har bodd i Norge i snart halvannet år, men våger seg nødig på å snakke norsk.
Men de lærer. Sakte men sikkert. Og flere norske ord dukker prøvende opp i løpet av samtalen. Riktig uttalt og riktig plassert.
Og vesle Connal går i norsk barnehage. Så språket siver inn. Ikke minst via familiens yngste.
Hele familien liker seg i Norge, og har funnet seg vel tilrette.
Spesielt godt liker de Drøbak. De har vært her før, og etter som det ble en slik vakker og solrik høstlørdag, bestemte de seg for å ta en tur hit og bruke dagen i sjøkanten og i den vesle byen med de koselige husene og det vennlige miljøet.
Og så vil de besøke Oscarsborg. Nå ser de seg om i Båthavna mens de venter på båten.
- Sheriff er et etternavn det står respekt av.
- Ja, smiler Finley. Tidligere bodde vi i Nottingham. Hvis du kjenner din Robin Hood, kan du sikkert tenke deg hva jeg ble kalt der.
Lille Connal er en aktiv dame som gjerne vil se nærmere på både det ene og det andre ved bryggekanten. Og mamma har sin fulle hyre med å passe på at hun ikke havner i vannet mens pappa snakker med mannen med kameraet.
Men så er det tid for båten til Borgen, og familien går for å få med seg enda en interessant side av idylliske Drøbak.
- Vi liker oss her og kommer nok helt sikkert igjen, bedyrer familien samstemmig før de forsvinner over Sjøtorget og ombord på Borgen-båten.