DFI banket Hødd

Har Trygve Velten i det hele tatt scoret før i år? Mot Hødd scoret han tre. Kommer han mer til sin rett når de tre renegatene er borte? (Bilde fra DFIs nettside.)

DFI – Hødd 6-2

DFI løftet seg selv etter håret.
Det er i følge naturlovene umulig, men DFI gjorde det likevel.
6–2 mot Hødd er mer enn solid. Det er overveldende.
Men det er et skår i gleden: At badebyguttene slapp gjestene fra Ulsteinvik inn i kampen på stillingen 2-0 og lot det bli 2-2 før de igjen dro fra, er et klart svakhetstegn. Et mer effektivt lag enn Hødd, kunne fort snudd kampen der, men heldigvis gikk det bare vel 5 minutter før René Elshaug brakte DFI i føringen igjen.
Trygve Velten ble dagens mann. Han scoret 3.
DFI har tydeligvis hatt godt av ”ferien” og gjorde sine saker bra.
På den annen side hadde Hødd maksimal ”uflaks” med avslutninger og dødballer rett på keeper, ballen i tverrliggeren og skudd rett utafor, mener Sunnmørsposten.
Når DFI vurderer situasjonen, bør trenerduoen derfor ikke glemme at de møtte et lag som ikke ”hadde dagen”.
Et avgjort lyspunkt ved denne kampen var i tillegg til seieren og de tre poengene at savnet av de tre renegatene som forlot klubben da Espen Haug måtte gå, ikke var følbart.
Primadonnaer kan DFI godt klare seg uten, viste det seg.
I neste runde skal DFI møte Lørenskog på Rolvsruds kunstgress.
Da gjelder det å holde oppe tempoet, gå-på-humøret, samspillet og scoringsevnen fra Hødd-kampen, for seieren over Ulsteinvikingene gav egentlig ikke DFI noe pusterom.
Ullern slo Strindheim og puster DFI i nakken.
Det er kortere veg til bunns enn noen gang før, så det gjelder å plukke poeng – hvis man vil unngå å gå den tunge vegen ned i 3. divisjon.
Follo vant igjen, topper tabellen og snuser på opprykk til 1. divisjon. Fotballhegemoniet i Follo ligger nå så avgjort i Ski.

Vi håper at dette tenner DFI-spillerne til ytterligere øket innsats.

DFI må starte på et nytt og bedre liv

Førstkommende lørdag starter fotballen igjen.

Da skal bunnlaget DFI vise hva det har fått ut av sommer-"ferien".

Vårsesongen var en gedigen skuffelse.

Før sesongen tok til, fablet enkelte om opprykk.

Akkurat nå frykter de mest pessimistiske av oss nedrykk.

Klikk på fotballmagasinet.no og se de harde fakta som viser hvordan DFI klarte å rote seg inn i bunnstriden i avdelingen.

Når høstsesongen nå starter, ligger badebylaget på nest siste plass med skarve 8 poeng etter 10 kamper.

Lørdag kommer Hødd til Seiersten.

Hødd har tilbrakt sommerferien på 3. plass med 19 poeng i fotballbagen, men de har spilt én kamp mer enn DFI.

Likevel - som poengene viser, var det klasseforskjell i vårsesongen.

Det betyr heldigvis ikke at styrkeforholdet nødvendigvis er det samme nå.

Hødd avsluttet vårsesongen med et solid tap på hjemmebane. Steinkjer som beklér plassen foran DFI på tabellen, og altså ikke er noe topplag i år, vant 4-2 på Høddvoll.

Det viser at ballen er rund, og at alt kan skje.

Det burde derfor - i alle fall teoretisk - være mulig for DFI å hale i land en hjemmeseier, bedre selvtilliten og legge grunnlag for en poenghøst som får oss til å glemme vårens fortredeligheter.

Og la meg minne om at Follo troner på toppen av tabellen med solide 25 poeng. De reiser til Levanger og henter trolig nye tre poeng der.

Disse utsiktene burde sette fart i badegjestene fra Frogn.

Follo på topp, og DFI på bunnen er et skrekkscenario som vi gjerne vil bli spart for.

Så la oss håpe at trenerne Stian Birkeland og Knut Norem, og de spillerne som fortsatt finner seg til rette i DFI-drakta, spiller skjorta av Hødd og pynter på poengstatistikken.

Tvi, tvi.

En blomst i Norden

Foto: Kow d.e. 070709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvorfor har vi gitt avkall på slagordet og markedsføringsdevisen "Drøbak - en blomst i Norden"?

På en ferge over Gullmaren i Bohuslän kom vi til å stå ved siden av en bil med en kjent sticker på støtfangeren.

"Drøbak - en blomst i Norden" stod det.

Det var et utmerket slagord.

Hvorfor brukes ikke det lenger?

Drøbak er jo en blomst - både i Norge og Norden.

"Drøbak - en blomst i Norden" er et slagord vi gjerne kan ta fram igjen og gjøre mer ut av - i den gode saks tjeneste.

Et levende, pulserende Drøbak sentrum er det vi vil ha.
Turisme er med på å holde det lokale næringslivet og dermed sentrum i live.

Bruk fantasien og vis initiativ.

Stier og snarveger merkes

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jan Erik Holter registrerer og merker stier.

Drøbak er på mange måter blitt til ved tilfeldigheter.

Hus er tradisjonelt ikke bygd etter en plan, men reist eller påbygd når folk fikk råd.

Vegsystemet ble der etter.

Da Drøbakbebyggelsen oppstod, hadde de færreste kjøretøy. Man brukte apostlenes hester.

Stier og gjenveger

Veger var for de kjørende. Gående tok seg stort sett fram på stier og gjenveger - både i tettbebyggelsen og gjennom skog og mark.

Etter hvert er stienes løp gått i glemmeboka. Mange er grodd igjen. Noen er kjent og brukt. Og atter noen har man minner om eller dokumenter på, men ikke alle er interessert i at de skal holdes åpne. Flere stier går inntil og over private tomter.

Kultur og historie

Å bevare det gamle stisystemet og holde det åpent for ferdsel, er kultur.

Dette har kultur- og historieinteresserte Drøbaks- og Frognfolk lenge vært bevisst på, og i årenes løp er det nedlagt mye uegennyttig arbeid for å merke stiene og snarvegene og holde dem farbare.

Torkildsbyen og Ullerud Vel har gjennom flere år vist stor interesse for de kulturhistorisk verdifulle stiene i sitt område. Øyvind Wilhelmsen, Tom Johansen, Kjell Gripstad, Herman Wethe og Jan Erik Holter har nedlagt et stort arbeid.

Ny registrering og merking

"Nå er Velet i gang igjen. Stier og gjenveger registreres og merkes. Og kanskje blir det laget et kart over stisystemet," forteller Jan Erik Holter til DrøbakNotater. "Men det blir ikke nå. Registrering og merking har førsteprioritet."

"Men får merkene stå i fred?"

"Ja, stort sett," svarer Holter som imidlertid kan fortelle om merker som er tatt opp av grunneiere eller andre som ikke ønsker at stien skal bli kjent for allmennheten.

"Men stort sett er det mulig å snakke seg fram til en løsning som begge parter kan leve med," sier Holter som kan fortelle at en tradisjonell sti f.eks. er flyttet et stykke til siden for å unngå at den går rett forbi inngansdøra til folk slik den gjorde i gamle dager.

"Folk kommer jo fram selv om løpet blir et annet," sier Holter som går opp i arbeidet med liv og sjel og nedlegger en betydelig innsats for fellesskapet og lokalkulturen.

Og Drøbak- og Frogn-historien.

Ikke for pyser

Foto: Kow d.e. 030709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Du skal ha gode ferdigheter og nervene under kontroll for å kjøre godstrafikk i Drøbak.

Det vil helst gå godt, heter det.

Men det skal mer enn flaks og sløv rutine til for å komme skadesløs fra varelevering med lastebil i Drøbak.

Det krever dyktighet.

Til tider usedvanlig stor dyktighet.

For dem som skal fram med varer, er Drøbak en prøvelse.

Lastebilen på bildet skal f.eks. rygge fra Wienerbrødskjæringa og opp mellom Sentrumsbygget og Polet.

Det krever sin mann - eller kvinne - for parkeringskulturen er så som så.

Skjønt ikke bare kulturen. Reglene burde også noen se på.

Hvor bør det være fritt for parkerte biler for å sikre at nyttetrafikken kommer fram?

Drøbak er en idyll med trange gater og vanskelige kjøreforhold.

Nyttetrafikken må imidlertid fram. Den er vi alle avhengige av.

Den burde derfor vært prioritert høyere.

Trass i alle vanskeligheter kommer den visst fram på en måte, men det skyldes utelukkende sjåførenes nesten utrolige dyktighet.

Men nervepirrende må det være. Og vanskelig. Og noen ganger umulig.

De som har ansvaret for å få nyttetrafikken fram, har derfor vår forståelse og udelte sympati.

De ansvarlige bør avgjort se på forholdene.

Uten nyttetrafikken kveles Drøbak.

Et levende sentrum

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frimarkedsvirksomheten på torget bidrar til folkeliv i Drøbak. Det har alle fordel av.

Liv skaper liv.

Jo mer som foregår på torget, desto bedre er det for forretningene.

Ikke bare for forretningene i umiddelbar nærnet, men også for dem som ligger i Niels Carlsens gate og et stykke nede i Storgata.

De som selger fra boder og telt på torget, "stjeler" ikke omsetning fra forretningene - hvis noen skulle tro det.

De stimulerer derimot til besøk og til handel og til at turistene kommer i handlemodus og åpner lommeboka.

Og er det noe Drøbak sentrum trenger, så er det omsetning.

Spesielt om sommeren når man skal dekke inn lange vintermåneder med begrenset tilstrømning, omsetning og fortjeneste.

Og som nevnt flere ganger tidligere: Kanskje burde flere av forretningene også bidra til å skape sommerlett markedsstemning ved å flytte ut under åpen himmel når været tillater det.

For å holde liv i idyllen, bør både de handlende selv gjennom sentrumsforeningen - eller hva de forretningsdrivendes organisasjon heter for tiden - og kommunen kaste ut garn for å fange inn enda flere som kan tilby sine varer og tjenester på torget og andre egnede plasser i sentrum og nærmeste omgivelser.

Som sagt: Liv skaper liv.

Og liv legger grunnlag for inntekter, overlevelse - og et levende sentrum.

Miljøet Drøbak

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak har for alvor kledt seg i sommerskrud.

Drøbak er vakker hele året.
Men sommerhalvåret er noe helt spesielt.
Omgivelsene, stedet og bebyggelsen skaper et intimt og hyggelig miljø, og når kommunens grønne etat sørger for å få blomstene på plass, er idyllen fullkommen.
Blomstersøylene i hver ende av torget er flotte - i år som i fjor.
Sammen med bedene langs veggen til biblioteket og blomsterkassene i 2. etasje utgjør de en malerisk fondvegg for et sommeraktivt torg med frimarkedsaktiviteter og formålsløse ruslerier.
Drøbak er sommer -for oss som er så heldige å bo her, og for besøkende som gjerne vil ha sin tilmålte del av idyllen, for en stakket stund.
Forhåpentlig gir besøkene mersmak slik at folk kommer igjen.
Det avhenger i stor grad av oss som bor her.
Om vi legger forholdene praktisk til rette - og om vi har noe å by på i tillegg til utsikten, vannkanten, arkitekturen og stiene og de trange og krokete gatene.
Små koselige butikker f.eks.
Som er åpne - eller som har trukket ut i friluft i sommervarmen.
Folk søker miljø.
Det er det vi må gi dem - hvis vi ønsker at de skal komme igjen.

Miljøet Drøbak!