onsdag 5. desember 2007

Kjørte ikke båten, men må likevel betale, sier retten

Politiadvokat Hilde Bøch Høyer sier til Amta at hun ikke ser noen vansker ved at en person som er frikjent for en forbrytelse, likevel blir dømt til å betale erstatning. Da bør hun tenke en gang til.

Jeg kan ikke ta standpunkt til skyldsspørsmålet i Småskjærsaken. Mitt utgangspunkt er at den anklagede er frikjent for å ha ført båten. At han da må betale erstatning, er i strid med enhver rimelig rettsforståelse og rettferdighetsfølelse. Begrunnelsen at det er forskjell på beviskravet i en straffesak og en sivilrettslig erstatningssak er en ren juridisk konstruksjon. Her bør både Høyesterett og lovgiverne gripe inn for å hindre rettsovergrep.

Se ellers min blogg http://winther.blogg.no/ hvor jeg har drøftet forholdet under tittelen "Uskyldig, men skyldig".

w

Oslo kommune forurenser fjorden!

Kjell’ene Aukrust og Syversen hadde for noen år siden noen radioinnslag hvor Edmund Bakken kvittet seg med søppel ved å legge den på trappa til andre. Resonnementet var at den som sist har søpla, har ansvaret for den. Ute av øye, ute av sinn.

Senere har Oslo kommune tatt opp denne ideen. Oslo kvitter seg med slam fra havnebassenget ved å legge det på trammen til andre. Riktignok bruker de penere ord på det. De kaller det deponering. Da høres det ufarlig – ja, nesten rent – ut.

Men det er selvfølgelig noe svineri. Slammet ødelegger ikke bare for Nesodden og de på ”den andre siden”, men etter hvert kommer det også utover fjorden – til oss og andre.

Om jeg kan bevise det? Nei. Det er ikke nødvendig heller. Sannsynligheten taler for at det er slik, og jeg er ikke villig til å ta sjansen på at frykten er ubegrunnet. Verken på vegne av meg selv eller mine etterkommere. Eller på vegne av allmennheten.

Men det er Oslo. Og en del såkalte eksperter. De er helt sikre. Og de er villige til å satse på det. Inntil det en dag viser seg at de tok feil. Da kommer de til å si: ”Dette skulle ikke skjedd! Men det er umulig å gi en absolutt garanti i en så komplisert sak som dette. All erfaring tilsa …, men dessverre …”

Hørt den før?

w

mandag 3. desember 2007

Innbrudd når folk er til stede

Jeg er en gammel mann. Hele livet har jeg lurt på hva som får folk til å bryte seg inn hos andre for å stjele eiendelene deres.

Er det mangel på empati? Klarer de ikke å sette seg i de bestjålnes situasjon og forestille seg følelsene deres? Eller gir de blaffen? Synes de kanskje til å med at folk kan ha det så godt? Er det ren dumhet og likegyldighet, eller har de et hevnmotiv? Eller er de rett og slett egoistiske og grådige?

I helga har en mann stjålet fra noen treningslokaler og en boligblokk i Drøbak. Fra en leilighet i blokka ble det stjålet en PC. Mannen gikk inn i leiligheten mens den kvinnelige eieren var til stede. Politiet tror at han har gått inn gjennom ulåste dører. Politiet brukte hund for å spore opp mannen, men fant ham ikke.

Innstigning eller innbrudd i leiligheter der det er folk til stede, er alvorlige forbrytelser, En ting er hva som blir stjålet. En annen, og langt viktigere, er det psykiske stresset som folk utsettes for. Slike forbrytelser bør ikke utelukkende vurderes på grunnlag av verdien på tjuvgodset. Vel så viktig er den skaden som er forvoldt ved at den fornærmede får sin livskvalitet forringet eller ødelagt. Det dreier seg ikke om bagateller.

w

Blemme (1)

Politiet fikk en henvendelse fra en beboer i en boligblokk i Drøbak "om at hun hadde våknet av at en mann sto inne på soverommet sitt", forteller ØB-nettstedet http://www.badebyen.no/.

Ja, det måtte han vel få lov til. Det hadde vært verre om han hadde befunnet seg ubedt inne på soverommet hennes.

w

Juletreet fra Drøbak på plass i Berlin

Julegrana fra Drøbak er på plass i Berlin. Ordfører Vestby talte og tente, og Wenche Myhre kastet glans over arrangementet, forteller "Amta".

Alle tyskere kjenner "die Wenche". Greit å knytte henne til Drøbak slik at tyskerne vet at treet kommer fra Norge. Familie i Drøbak har hun jo også.

Skjønt, ved nærmere ettertanke er det nok fortsatt noen tyskere som vet hvor Drøbak ligger. Stedet som senket Hitlers stolthet krigsskipet "Blücher" som trosset alle advarsler og seilte inn fjorden for å hærta oss. Ikke så få nålevende tyskere mistet en slektning her i 1940, så Drøbak er nok ikke helt glemt.

Om 100 år er allting glemt, heter det. Det er et stykke igjen dit. For begge parter. Men treet kan være et symbol på at fortid tross alt er fortid, og at vi er i stand til å se framover.

w

lørdag 1. desember 2007

Kjøttet i vasken

ØB-nettstedet www.badebyen.no forteller at mattilsynet for leden fant 15 kg indrefilet i en vask på La Paz i Drøbak. Kjøttet lå i vasken mens personalet arbeidet med det. I vasken ble det visstnok også funnet rester etter personlig hygiene.

Mattilsynet mente at håndteringen medførte stor helsefare. Kjøttet ble derfor beslaglagt på stedet. Det gikk m.a.o. rett i vasken, noe potensielle restaurantgjester sikkert er glad for.

Med import fra alle verdens kanter, mye langreist mat og faren for pandemier er hygiene ekstremt viktig. Det dreier seg om etikk og helse – ikke bare butikk. Vi må kunne stole på at de lokale utestedene setter hensynet til gjestene fremst. Alt annet vil undergrave Drøbaks ry som "utested". Det kan koste dyrt.

w

Privat veg til båthavna i Gylte?

I følge avisene er Høyres Jørn Beldring skuffet over at midler til vei til den nye båthavna i Gylte ikke har fått plass i forslaget til budsjett. - Det betyr enda et år uten båtplasser i Frogn, sier han.

Hva med privat vegutbygging? Helt ut finansiert av private? Kunne ikke det være noe?

Privatisering har vært en av fanesakene til det tidligere flertallet i Frogn kommunestyre. Her er en oppgave som flertallet ikke har funnet å kunne prioritere. Nå har Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet sjansen til å vise at privatisering fungerer på områder der kommunen ikke allerede har tråkket opp løypa. Slik tilfellet er når det gjelder renhold.

Så vidt jeg vet, strever kommunen for å bli kvitt ansvaret for det den betrakter som ”private” gater og veger. Det gjelder – om jeg ikke tar feil – også når vegen ligger på kommunal grunn.
Strekning ned til Gylte burde derfor ligge ypperlig an for privat initiativ og økonomi.

Og så kan man senere en gang foreta en omvendt privatisering ved at kommunen overtar driften hvis den skulle få usedvanlig god råd. Men det må altså skje etter at andre har anlagt vegen, betalt anleggskostnadene og stått for drift og vedlikehold i en vanskelig begynnerfase.

Kunne ikke det være noe å tenke på?

w