Foto: Kow d.e. 2008 © Ja, det er det nok noen "mannfolk" som har grunn til å være redd for. Det er ikke riskofritt å ljuge for kona.
I Vestbyveien står det en bil som jeg som regel stopper opp for å se på.
Over bakruta har den en inskripsjon som kan få noen og enhver til å tenke.
La oss ta det på norsk: Min største bekymring er at min kone (når jeg er død) skal selge lekene mine for det jeg sa at jeg betalte for dem.
Det er nok en bekymring bileieren ikke er alene om.
For enkelte er det en livsstil å lyve og trikse seg fram.
Kona skjønner ikke noe likevel. Tror de.
Men mange koner har nok sine mistanker, men later som ingen ting og tier stille for husfredens skyld.
Kanskje vet de derfor også hva ting er verdt - slik at bileierens bekymring er bortkastet.
Eller hun har ikke peiling, og da kan regnskapet lett gå i minus.
Jeg kjente en gang en som var glad i det sterke. Skulle de komme på besøk, gav han meg gjerne en flaske konjakk som jeg skulle skjenke av som om den var min.
Det var vanskelig å vri seg unna, og gjesten helte innpå, og når glasset var tomt, så han oppfordrende på meg.
Til slutt syntes kona hans at han var for grådig, og sa: Nei, nå må du ta det litt med ro. En skulle nesten tro at det er ditt eget brennevin, sånn som du drikker!
Jeg har alltid lurt på om hun skjønte mer enn hun lot som.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar