Medfølelse i sorgen

Foto: Kow d.e. 26072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frogns befolkning skrev sitt navn i protokollen og gav med det uttrykk for sorg og medfølelse.

Også i Drøbak la sørgende ned blomster og tente lys for ofrene for den verste ugjerningen i Norge i manns minne.

I Oslo har sjokkerte og sørgende nordmenn skapt et hav av blomster, lys og hilsner for å vise medfølelse med de rammede og avsky for ugjerningene på Utøya og i regjeringskvartalet.
Sprengningen i Oslo og drapene på AUF-øya i Tyrifjorden krevde 77 menneskeliv.
I tillegg ligger mange fortsatt hardt skadde på sykehus.
De som var direkte berørt - og deres pårørende - vil trolig være merket av disse nidingsverkene så lenge de lever.
Og også vi andre vil bære disse ugjerningene med oss som arr i sjelen i uoverskuelig framtid.
Ja, ikke bare den enkelte av oss, men den norske folkesjelen, dvs. vår kollektive bevissthet, vil bære merke av disse forferdelige - og helt meningsløse! - hendelsene.
I varetekt sitter en ung mann som med overlegg og kaldt blod har drept 77 personer for å "vekke" det norske samfunnet, "forsvare" norske verdier mot innflytelse utenfra og straffe Arbeiderpartiet fordi det fører en politikk han er uenig i.
Stikk i strid med hva ugjerningsmannen har ønsket å oppnå, har folk valgt å solidarisere seg med hverandre og stå sammen i sorgen.
Alle rettenkende mennesker - uansett bakgrunn - føler disse uhyrlige hendelsene som et angrep på Norge - og på seg.
Slik har også folk i Frogn reagert.
Noe navnene i sørgeprotokollen og blomstene og lysene på scenen ved torget er synlige tegn på.

Mye gromt i Båthavna

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På kjøretøyet skal storfolk kjennes, heter det. Ikke akkurat doninger for hvermann som stod "linet" opp til allmenn beundring på Molo B lørdag.

Mange fine former og mye blank lakk var å skue i Båthavna under Havneblues' markedsdag lørdag.
Både tohjulinger og firehjulinger vakte interesse - og kanskje litt misunnelse - blant motorinteresserte og fartsglade.
Deilige å farte rundt med og nyte sommeren fra når sola skrur opp temperaturen.
Men i regnvær - og når den kalde årstiden kommer, og gradene kryper nedover mot nullpunktet og vel så det, finnes det mer fornuftige "farkoster".
Det får være en trøst for den som må nøye seg med å se - og bruke fantasien.
Men flotte var de.

Kjempefin Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Tøffetoget sparer miljøet i Drøbak

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tøffetoget sparer miljøet og gjør livet lettere for den som skal ferdes i en av Drøbaks dryge bakker mellom Seiersten og Drøbak.

Bjørn Fredrikson som tidligere sørget for lov og orden i Drøbak, er en av dem som kjører Tøffetoget og ser til at folk kommer trygt fram og tilbake.

Havneblues var heldige med lørdagsværet.
Sola skinte fra en høy, skyfri himmel, og store og små strømmet til Drøbak.
Noen skulle på død og liv ned i det trange, overbefolkede Drøbak sentrum med bilen, men mange parkerte på Seiersten og spaserte ned.
Eller de tok Tøffetoget.
Som kommunen også denne sommeren har leid på travle "utfartsdager" for å hindre bilkaos i Drøbaks gater.
Lørdag under Havneblues-dagene fungerte denne tilbringertjenesten utmerket.
Tydelige skilt anbefalte parkering på Seiersten.
Folk fulgte oppfordringen, satte fra seg bilen og spaserte eller tok Tøffetoget ned.
Vi - som selv ikke er av de yngste - delte togreisen med medreisende i alle aldre. Både fram og tilbake.
Og folk strakte seg langt for at alle skulle komme med.
På veg fra Drøbak tilbrakte en mann i "nabokupeen" kjøreturen med en sammenslått rullestol i fanget.
Og det var ikke han som var avhengig av stolen.
Han var bare ekstremt velvillig.
Lettere oppgitt gav han uttrykk for at toget burde hatt en tilhenger for rullestoler, barnevogner o.l.
Det er egentlig en god idé, togeier Eddy.
Hermed er den overbrakt.
Gratis og franko.

Turistguide

Foto: Kow d.e. 18072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Til hjelp for turister - og stedets handelsstand.

Jeg har vært i Fjällbacka.
Et idyllisk sted på Sveriges vestkyst.
Udødeliggjort gjennom Camilla Läckbergs krimbøker.
Stedet er større, men har ellers mange likhetstrekk med Drøbak.
Bl.a. beliggenheten ved vannkanten, og det at de handlende der trolig skal leve hele året på det de tjener i turissesongen.
Så gjør de da også noe for å hjelpe turistene til å finne fram til forretningene.
Det burde også Drøbak gjøre.
På Drøbak torg står det en søyle med vegvisere. Til noen gallerier m.m.
Den har ikke plass til alle.
Og forretningene har ikke fått plass der.
I Fjällbacka har de løst det problemet ved å sette opp en guide som viser hvor forretningene er å finne.
Ikke tar den særlig plass. Og ikke er den skjemmende.
Derimot er den nyttig. For turistene og for handelsstanden.
En slik burde også Drøbak ha.
Sentralt plassert ved torget.
Så kunne det kanskje også bli plass til en pil til severdigheter som er en del av opplevelsen Drøbak, men ikke ligger i sentrum.
Idéen er hermed overlevert.

Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.
Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.












T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.

Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.

Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.
Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.

Hageavfallet flyter over

Foto: Kow d.e. 05072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ganske full og nesten uframkommelig.

Når folk ikke kommer til der hageavfallet skal losses, tømmer de det der det passer seg. F.eks. i kanten mot Skanseveien.

Når folk har ferie, tar de et ekstra tak i hagen.
Det blir det hageavfall av.
Men i ferietiden holder ikke kommunen unna på hageavfallsplassen på Ottarsrud.
Tirsdag i denne uka var det f. eks. nesten uråd å komme fram uten å måtte kjøre over ugress, kvist og greiner.
Sjansen for å få ripet opp bilen var stor.
Det er selvfølgelig ubeleilig at hageavfall må kvernes og kompostmasse kjøres bort i den perioden da de ansatte skulle ha ferie.
Men paradoksalt nok er det akkurat da publikum som mest trenger å bli kvitt hageavfallet sitt.
Å stenge gropa i "ferietiden" er ingen god løsning.
Da havner avfallet andre steder.
Hageavfall - og kompost - er en ressurs.
Muligheten til å deponere slikt avfall på en trygg og grei måte, er dessuten miljøarbeid på sitt beste.
Kommunen bør derfor sørge for at Ottarsrud-gropa er betjent og framkommelig til enhver tid.
Ikke minst når folk har ferie - og tid til å ta igjen det forsømte i hagen.