Kunstgressbanen må få undervarme

Foto: Kow d.e. 17062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den lenge etterlengtede kunstgressbanen skulle gi brukerne øket banekapasitet og bedre treningsmuligheter året rundt. Nå er den mer kilde til frustrasjon enn til glede.

Kunstgressbanen er stengt.

Den kan ikke brukes før det blir varmt nok i været.
Det burde ikke overraske noen.
Å bygge kunstgressbane uten undervarme i Norge, er å be om problemer.
Det må de ansvarlige for byggingen av banen i Frogn ha visst.
Eller de burde ha visst - eller skjønt - det.
Noen vil sikkert hevde at problemene ikke ville oppstått, hvis underlaget hadde vært riktig anlagt.
Det tviler jeg på.
Et underlag som drenerer bedre, ville sikkert medført at banen kunne vært brukt lengre i overgangen mellom kjølig vær og kulde.
Men at en bane uten undervarme skal være problemfri og brukbar hele vinteren i vår del av landet, er så lite sannsynlig at det bør ses bort i fra.
Dette bør Frogn kommune, DFI og fylkeskommunen representert ved Frogn videregående skole, ta konsekvensen av.
Når banen likevel skal avkles og underlaget forbedres, bør eiere og brukere solidarisk sørge for at undervarme monteres.

I motsatt fall må de regne med tidvis vinterstengt bane i vinterhalvåret.

I det lange løp vil montering av anlegg for undervarme både være regningssvarende fordi grunnlagsinvesteringen da ikke er gjort til liten nytte.
Og mest gunstig for brukerne som ellers blir uten bane, eller må leie i dyre domme andre steder. Konklusjonen er derfor enkel: Kunstgressbanen må få undervarme!
Til en eventuell påstand om at kommunen - og brukerne! - ikke har råd, er det bare én ting å si:
De har ikke råd til å la være.
Derfor: Ikke gå i den fella å tro at et forbedret underlag vil sikre at banen kan brukes om vinteren.

Anlegg undervarme!

Det er eneste sikre løsning på problemet!

Mot lysere tider

Foto: Kow d.e. 24122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lav vintersol over Frogn kirkegård julaften.

Jula er over for denne gang.

Reelt - om ikke formelt.

Formelt varer den vel til 13. dag. Og for noen til 20. dag.

Men for de fleste av dagens travle mennesker varer nok ikke jula lenger enn til og med 2. dag; altså 26. desember.

27. desember er det på ny "striskjorte og havrelefse" for mange.

Lysere dager

Året har vært på det mørkeste.

Nå blir dagene lengre og lysere. Riktignok sakte, men likevel sikkert.

Og etter hvert blir det mildere.

Slik at vi som midtvinters fryser bare ved tanken på å gå utendørs - og opplever turen til postkassa som en polarekspedisjon - igjen kan tilbringe tid utendørs, få mosjon og trekke frisk luft.

Mangt skal vi døyve

Men ennå har vi mye å grue oss til.

Før sola får skikkelig overtak på kulda og mørket.

Januar og februar er som regel ekstra kalde på våre breddegrader.

Og mars er en luring som erfaringsmessig kan slå til med både kulde og snø.

Så nei, det er nok ikke over. Ennå.

Til lyset og varmen kommer, får vi trøste oss med at det den rette vegen.

Og så får vi la være å tenke på at etter noen altfor korte vår- og sommermåneder, går det mot mørke og kulde igjen.

Merkelig at vi holder ut.

Upraktisk deponi på Bankløkka

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Minst fire - kanskje flere - biler kunne fått plass her.

Hver vinter legger brøytemannskapene igjen hauger med snø på Bankløkka.

Denne vinteren er ikke noe unntak.

Vi har ikke flere parkeringsplasser i Drøbak sentrum enn vi trenger.

Derfor bør all snøen kjøres vekk. Straks etter hvert snøfall.

Bankløkka bør være så tilgjengelig - og innbydende - til en hver tid, at kun de færreste lar seg friste til å parkere i den trange Storgata.

Å tro at folk vil bruke kollektivtransport, bare parkeringsproblemene blir store og framkommeligheten liten nok, er helt urealistisk.

Blir det for kronglete og vanskelig, kjører man heller til et kjøpesenter.

Det hjelper verken med forretninger, spisesteder eller attraksjoner hvis folk ikke kan besøke dem.

Skal vi holde liv i næringslivet i Gamle Drøbak - og bevare et levende Drøbak sentrum - må vi sørge for at folk kommer fram og kan sette i fra seg bilen, uten altfor mange vanskeligheter.

Snøhauger på Bankløkka er en "luksus" vi ikke har råd til.

Nerdrum-elever i Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Monika Helgesen er en av flere kunstnere som har gått i skole hos Odd Nerdrum, og som nå stiller ut hos Ann Hoel i Creative Galleri.

Har du sett juleutstillingen i Creative Galleri i Niels Carlsens gate?
Hvis ikke, bør du snarest ta en tur innom for nå lakker det mot slutten.
21. desember er siste sjanse.
Noen mener at man enten kan like "moderne" maleri eller maleri i klassisk stil.
Og noen oppfatter klassisk maleri som utidsmessig. Som avleggs. For ikke å si epigoneri.
Hva du skal mene, bør du avgjøre selv. Ved selvsyn.
Du skal få et råd med på vegen: Ikke la fordommer stenge for opplevelsen!
Gå innom og se. Med åpent sinn.
Ikke vent til det er for seint.

Hei, savner du meg?

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er det ingen som savner oss?

I to måneder har skoen på bildet ovenfor hengt på parkeringsautomaten på Bankløkka.

Men det har eierens familie formodentlig vært uvitende om.

Nå har skoen fått selskap av ei lita dokke som sannsynligvis er dypt savnet.

At folk viser omtanke og henger gjenstander som åpenbart er tapt, slik at eieren kan finne dem igjen, er hyggelig.

Enda hyggeligere ville det vært om eiendelene fant vegen tilbake til den rettmessige eier.

Rudi Kreul

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi Kreul og hunden Emma var et hyggelig innslag i Båthavna. Nå har de stelt blomstene på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og i "Rudi Kreuls Havnehage" for siste gang.

Aldri mer skal vi treffe på Rudi Kreul med hagespade, saks, vannkanner og trillebår i Båthavna.
I forrige uke sovnet han fredfullt inn på Grande. 85 år gammel.
Rudi Kreul kom til Norge fra et splittet Tyskland.
Han var fiolinbyggmester. For noen år siden reparerte han min fiolin.
Vi hadde da lange samtaler hvor han fortalte åpenhjertig om sin bakgrunn i den okkuperte delen av Tyskland, og om livet i den fredelige idyllen Drøbak.
Vi delte interessen for hagestell og blomster. Når jeg traff ham i Båthavna, ble det derfor gjerne interessante samtaler om felles interesser.
Hver vår fylte Rudi den vesle forhagen ved det hvitmalte, idylliske huset på Tamburbakken med blomster.

Når jeg skriver ”fylte”, er det ingen overdrivelse. Det var knapt plass til å gå mellom blomster og urner.
Sommerblomstene dyrket han fram fra frø. Både dem han beholdt i hagen, og dem han sjenerøst delte med oss alle ved å plante dem i bed og urner i Båthavna.

Planter han stelte omsorgsfullt sommeren igjennom.

Noe han fortsatte med lenge etter at sterkt svekket syn egentlig skulle gjort blomsterstell og vandringer langs bryggekanten umulig.
Når jeg slo av en prat, ba han frimodig om hjelp til å finne visne blomster som han klipte vekk. Hadde han ingen til å se for seg, følte og luktet han seg fram.
Interessen var sterkere enn handikappet.
Heldigvis rakk Drøbak Båtforening å hedre ham for hans utrettelige miljøskapende innsats før nedsatt syn og svekket helse hindret ham i å fortsette sitt uegennyttige arbeid.
Nå har Rudi Kreul lagt ned hageredskapene for godt.
Selv om andre - forhåpentlig - sørger for at det fortsatt blir blomster å se i Båthavna, blir det aldri som før.
Rudi Kreul er borte.
En epoke er ugjenkallelig slutt.
Takk for innsatsen, Rudi.

Årets bokaften: Betale for reklame?

Foto: Kow d.e. 16062008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige presentasjonen av bøker og forfattere, men bør det ta betalt for å drive reklame?

Frogn Bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige bokaftenen på Reenskaug Hotell.
Det er bra. Det sikrer kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet.
Men vil du oppleve Kjell Ola Dahl, Vigdis Hjort, Jørg Lier Horst, Tove Nilsen, Morten Strøksnes og Knut Nærum live og på nært hold, må du ut med 100 kroner.
Det er ikke bra.

Pølse i slaktetida
Nå er ikke 100 kroner all verden. Det etablerte borgerskap vil neppe la 100-lappen holde det borte fra årets litterære happening.
Men vil ubefestede, søkende unge mennesker betale? Eller vil inngangspengene - og forhåndskjøp av biletter - hindre impulsdrevet frammøte og få dem til å stanse i døra?
At man skal måtte betale for å få lov til være tilstede på bokbransjens lanseringsframstøt, er et paradoks. Og en urimelighet.
For bokmesser, bokaftener og bokbad er egentlig reklameframstøt. For forlagene. Og for forfattere.
Målet er ikke primært å gi deg en opplevelsesrik aften, men å gi deg lyst til å kjøpe - eller i nødsfall låne - bøkene til de forfatterne som deltar.
Det er altså i forlagenes - og også i forfatternes - interesse at du møter fram. Forfatterne skal selge.

Ferskvare?
Det lesende publikum derimot skal oppleve.
For den som leser, burde være likegyldig om en bok er gammel eller fersk. Det er like mye opplevelse i en gammel bok som i en ny. Ofte mer.
Og det burde biblioteker og litteraturformidlere fortelle deg.
Man skulle tro at bibliotekene ville se det som en viktig oppgave å tilby kulturarven. Dvs. inspirere deg til å lese både gammelt og nytt.
Men merkelig nok ser de stadig oftere på bøker som ferskvare med "best før ..."- og "siste forbruksdag"-stempel.
De kvitter seg med "utgåtte" bøker. Og de promoterer nye.

Betale for smaksprøver?
Nå vil litteraturens formidlere altså at folk skal betale for å bli kjent med ny litteratur.
Hvordan ville du reagert hvis Coop, Meny eller Rema innbød til presentasjon av nye vareslag og merkevarer og forlangte at du skulle betale for å få være tilstede?
Eller at de begynte å ta betalt for smaksprøver som tilbys i butikken og som skal stimulere din kjøpelyst?
Slik bokaftenen til sjuende og sist skal?

Spleiselag
Jeg stiftet første gang bekjentskap med "bokmesser" på biblioteket i Sarpsborg tidlig på 1950-tallet.
Den årlige "messa" strakte seg over to-tre dager. Programmet var rikholdig. Adgang var gratis.
Siden har jeg vært tilstede på mange bokmesser og "bokaftener" på ulike steder. Også i Drøbak.
Jeg har hatt stor glede av det jeg har opplevd.
Men det har vært reklamejippoer. Hvor forfatterne selger seg og sine produkter. Det kan ikke stikkes under stol.
Utgiftene ved arrangementene bør forlagene bære.
Må arrangementet subsidieres, bør kommunen spytte i kassa. Fordi kommunen har et formidlings- og forvaltningsansvar. Også når det gjelder kultur. Ja, ikke minst når det gjelder kultur.
Bokaftener er reklamevirksomhet. Og folkeopplysning. Og misjonsvirksomhet.
Derfor bør de være gratis for publikum.