onsdag 30. juni 2010

Råtne, halvråtne og friske trær

Foto: Kow d.e. juni 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

At denne bjørka i krysset mellom Niels Carlsensgate og Wienerbrødskjæringa måtte tas ned er forståelig. At den ikke deiset i bakken av seg selv, er nærmest et under.

Også dette treet ved utkjørselen fra Bankløkka mot Kirkegata var råttent innvendig og kunne under uheldige omstendigheter representert en fare for både folk og bebyggelse. Men hvordan få opp stubben uten å ødelegge omgivelsene?

Hvorfor måtte dette treet i bakken? Her er frisk ved fra innerst til ytterst. Falt dette tilsynelatende friske treet fordi noen mener at man skal felle likt og ulikt, syke og friske for å kunne begynne helt på ny?


I august i fjor advarte jeg mot Flatehogst i Kirkegata?
Nå er felling av trærne rundt Bankløkka aktualisert igjen. Og motorsaga er tatt fram.
Stubbene forteller at både råtne og ikke råtne trær har måttet bøte med livet.

Ikke alle eller ingen
All sannsynlighet taler for at trærne rundt Bankløkka befinner seg i ulike utviklings- og forfallsstadier. Noen er åpenbart så medtatte og avfeldige at de bør erstattes.
Andre er trolig friske nok til å stå i flere år til. Og tjene som beskyttelse mot vær, vind, eksos og vandaler for de nye, yngre og mer ømtålelige trærne som plantes inn til erstatning for de som må vike.
Ved å bevare de beste av de gamle trærne opprettholder man inntrykket av allé og grønn tunnel.
Det er viktig. For trærne rundt Bankløkka utgjør en viktig estetisk verdi.
Trærne er en miljøskapende faktor, og representerer en myk overgang - og en slags tematisk forlengelse - fra Badeparken til bybebyggelsen.

Noen trær er pill råtne
Enkelte trær er felt allerede.
Bjørka som stod der Wienerbrødskjæringa løper ut i Niels Carlsens gate, var som bildet ovenfor viser, råtten innvendig og en trussel mot, gående, kjørende og mot bebyggelsen.
Den bør ikke erstattes. Et nytt tre vil neppe klare seg med de vekstvilkårene stedet byr på.
Ved utkjøringen fra Bankløkka mot Kirkegata er det også felt et tre som var så råttent innvendig at noen for å demonstrere tilstanden har plantet blomster i den innhule stubben.
Her bør et nytt tre plantes så snart stubben gir plass til det.
Hvordan stubben skal kunne bli fjernet for å gi plass til et nytt tre uten at det skader gata og trærne rundt, er vi spent på.

Frisk ved hele vegen inn
I skråningen som vender mot Hospitalet og inngangen til Badeparken er det også felt et tre.
Tilbake står en stubbe med frisk ved. Hele vegen inn til kjernen.
Hvorfor dette treet er felt, og ikke fagmessig beskåret, må man undres over.
Man får trøste seg med at ingen ting er så galt at det ikke godt for noe.
Stubben viser at man ikke kan svinge motorsaga og kutte ned for fote.
Stikkprøver av trærnes helsetilsyand er ikke tilfredsstillende.
Hvert tre må undersøkes og behandles individuelt.
Det sies at krig er for viktig til at man kan overlate den til generalene.
I dette tilfelle må vi kunne slå fast at spørsmålet om hvordan de miljøskapende trærne i Drøbak skal behandles, er for viktig til at det kan overlates til "ekspertene".

mandag 28. juni 2010

Fin kiosk og fine "bekvemmeligheter" i Badeparken

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ung, blid og serviceinnstilt betjening står til publikums disposisjon. Lise Gulliksen Schüller og Marta Birkeland Fjørtoft har ansvaret, mens Olav Svalastog, med hvit lapp på brystet, er under opplæring og ber om at det blir vist hensyn. Siri Amundsen i svart er bare på besøk, men trer hjelpende til når betjeningen er opptatt. Hun får derfor være med på bildet av "staben".

Nye toaletter, økt kapasitet, fin kiosk og herlig terasse hvor parkvandrere som trenger en pause, kan nyte utsikten til Drøbaksundet mens de nyter sin forfriskning.

Den tidligere kiosken i Badeparken var ikke mye å skryte av. Og toalettforholdene var kummerlige og lite innbydende.
Nå står både kiosken og toalettene fram i ny, lys og innbydende drakt - for ikke å si prakt.

Kiosken
Badeparken er en perle. Og blir mye brukt. Av stedets folk og av tilreisende. Den må selvfølgelig ha sin kiosk.
Et lyst, rent og pent sted som står i stil til parken, og svarer til det bildet av gjestmild sommerby som Drøbak gjerne vil leve opp til.
Den nye kiosken er fortsatt en kiosk, og ingen friluftsrestaurant, men i Badeparken er naturen viktigere enn tilgangen på forseggjort mat. Så la oss si at det holder.
Terassen har strålende utsikt over Drøbakssundet.
Pass bare på at kiosken ikke blir et samlingssted for unge som kjenner den unge, gladlynte og hjelpsomme betjeningen.
Da kan kundene lett få følelsen av at de kommer i 2. rekke.

Toalettene
Toalettforholdene i Badeparken har vært begredelige.
Nå står tre, nye fine toaletter til disposisjon med økt kapasitet og økte kvemmeligheter.
Nå gjelder det å holde toalettene rene, ryddige og presentable. Til enhver tid.
Og fri for personer som trenger et avlukket rom til andre formål.
Slik at ingen - verken små eller store - trenger å grue seg for å benytte dem.
Toalettadgangen for personer som gjester Drøbak, er ellers ikke all verden. Verken tilgjengelighet eller standard.
Så disse toalettene kommer meget vel med.
Å finne ut hvor de offentlige toalettene i Drøbak er, er heller ikke lett. For ukjente. Som vel egentlig har det største behovet.
Så vel på torget som på strategiske gatehjørner bør det settes opp tydelige anvisningsskilt som forteller trengende hvor de kan få utløsning for sine naturlige behov.
"Hemmelige" toaletter har man ikke mye nytte av.
Enten de ligger i tilknytning til gymsalen ved den gamle folkeskolen, i båthavna eller i Badeparken.

søndag 27. juni 2010

Bamsen i gresset

Foto: Kow d.e. 23062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

En liten tragedie: Ikke "dukken i gresset", men bamsen, lå gjenglemt, ensom og forlatt på Bankløkka St. Hansaften.

Dette burde jeg skrevet om for flere dager siden. Selvfølgelig.
For denne gjenglemte bamsen fant jeg i Drøbak på St. Hansaften.
Ensom og forlatt lå den på Bankløkka, i kanten mot Apothekerhagen og Velhaven.
Mer nøyaktig: Ut for parkeringsfelt nr 7 til venstre for porten inn til hagen.
Trolig er han sterkt savnet. Kanskje av en liten eier som ikke skjønner hvor vennen er blitt av. Eller tror at den ble liggende i den store, uoversiktlige Badeparken et sted.
Borte som nåla i høystakken. Og tapt for alltid.
Men her er den altså.
Eller var den. Om den ligger der ennå, kan jeg ikke bekrefte.
Kanskje er eier og bamse rett og slett gjenforenet?
Hvis ikke, bør den lengtende eieren ta en titt på angitt sted.
Kanskje ligger bamse der ennå.
Og venter utålmodig på sin lille venn.

fredag 25. juni 2010

Nymalt rekkverk og slegge møtte publikum i Badeparken

Foto: Kow d.e. 23062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gjenglemt skilt (over) og slegge (t.v.)? Eller var det virkelig nymalt? Og en slegge midt mellom oppstemte festdeltakere, var det så klokt?


Det må ha gått hurtig for seg å sette Badeparken og kiosken i stand til St. Hans feiringen.
Og jobben må ha pågått til det siste.
Rekkverket er nymalt fortalte en fiks, lettere kunstnerisk, hjemmelaget "plakat" til de tusentalls feststemte som strømmet inn i parken og ville ha seg en godbit eller noe å spise i kiosken og nyte sommerkvelden på "plattingen" utenfor.
Vi får håpe at malingen ikke var så fersk som varselskiltet ville ha det til.
I motsatt fall var det trolig ikke bare ansiktsmaling, folk ble utstyrt med i Badeparken denne kvelden.
Det kan vi slå fast.
Og redskap manglet det ikke på. Midt mellom festemte som tråklet seg fram på parkens smale stier, stod det en slegge.
Joda, en slegge.
Heldigvis stod den der fortsatt - tilsynelatende urørt - da vi passerte stedet etter å ha sett på bålet.
Ingen hadde altså - så vidt vi kunne bedømme - latt seg friste til å gå berserk med hardtslående redskap som stod så beleilig og lett tilgjengelig til midt i festens vrimmel.
Heldigvis.
Og er ikke slegga hentet, og advarselen tatt ned, så står de der trolig ennå. Som det heter i eventyret.
Snipp, snapp, snute.


Fengende lokalhistorie

Foto: Kow d.e. 24062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sommernummeret er - som de fleste andre utgaver av "Pensjonist-nytt" stappfullt av interessant lokalhistorie.

I Drøbak utgis en trykksak med det misvisende navnet "Pensjonist-nytt".
Riktignok utgis den av pensjonister, og innholdet er ganske sikkert av interesse for pensjonister. Men nyheter er det ikke.
Tvert i mot. "Pensjonist-nytt" skriver om fortiden.
Nummer etter nummer inneholder meget lesverdige artikler om Drøbaks og Frogns historie. Både den faktiske, og den opplevde. Tilbakeblikk som lærer oss som bor her i dag, å kjenne de to kommunene som i 1961 ble til én.
"Pensjonist-nytt" leser jeg fra ende til annen. Hver gang.
Det er jeg sikker på at mange gjør. Men de som ennå ikke har nådd "frihetens alder", og får tilsendt trykksaken - eller tilfeldig kommer over den - vet kanskje ikke om dens eksistens i det hele tatt.
Det er i så tilfelle synd. For her kan de lese om fortiden sin. Fortiden til Frogn og Drøbak. Om røttene. Og grunnlaget for den virkeligheten vi lever i.
Hvis Frogn Historielag ikke allerede har tenkt tanken, bør laget sørge for at dets medlemmer - pensjonister eller ikke - får trykksaken. Den vil de utvilsomt ha glede av.
Skolene bør samle på den og bruke den i undervisningen.
Og både barnehager og skoler vil av "Pensjonist-nytt" se hvem de skal innby til å orientere om det Frogn og Drøbak som én gang var.
Slå til før kildene tørker inn.

Det lekende menneske

Foto av plakat og Petter Mejlænders fotografier: Kow d.e. 19062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Filosofiprofessor Arne Næss var ikke noe A4-menneske. Han likte å skille seg ut. Og å provosere. Bl.a. for å teste omgivelsenes reaksjoner. Det var trolig et slags filosofisk markarbeid.

Barn - og noen barnslige voksne - har leker. Den godt tilårskomne filosofiprofessoren hadde dukkefiguren Tomotei, som her er med på fjellet og ved professorens hjelp får nyte den storslagne naturen fra bilvinduet.


Særdeles informativ utstillingsplakat som presenterer det fotogfaen, Petter Mejlænder, kaller den smilende filosofen.

Litt spesielt, kanskje, å omtale en utstilling etter at den er over.
Nesten noe provokativt, filosofisk over det.
I så tilfelle er omtalen i Arne Næss' ånd.
Utstillingen av fotografier som viser ulike sider ved den aldrende, godt voksne, men alltid like barnslige, lekende og skøyeraktige filosofen Arne Næss, i 2. etasje på Avistegnernes Hus, skulle vare fram til St. Hansaften.
Men: Man vet aldri når en utstilling tas ned i avistegnerhuset.
Dessuten: Arne Næss er riktignok død, men slett ikke borte - selv om bildene skulle være det.
Filosofen som klatret i fjell, lekte med dokker og tenkte dypt om tilværelsens viktige sider på sitt utsiktspunkt "Tvergastein" på toppen av Hardangervidda, likte å skille seg ut. Åpenbart sa og gjorde han både det ene og det andre for å se omgivelsenes reaksjoner.
Han finnes fremdeles. I bokhyllene.
Gikk du glipp av utstillingen i Avistegnernes Hus?
Ikke fortvil.
Det fins altså bøker.
Og aviser og blader vil garantert skrive om mannen. Og tankene hans. F.eks. om øko(filo)sofien. Som han - med rette eller urette - er tillagt æren for.
Arne Næss var en aparte og spennende person.
Hvis disse linjene og bildene kan gjøre deg interessert i et nærmere bekjentskap, er hensikten oppnådd.

torsdag 24. juni 2010

Strålende St. Hans i Drøbak




















Foto: Kow d.e. 23062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: Årets St. Hansbål i Badeparken var ikke av de største, men ved hjelp av en hissig vind gjorde det ekstra mye av seg slik at det ble i overkant varmt for dem som stod på stien og satt på svaberget nord for ildmørja. Men alt var under kontroll.

Bilde 2: Det fine været og utsikten til en hyggelig St. Hans feiring i vannkanten, på gressbakkene og under de mektige trekronene hadde lokket mange til Badeparken. De som hadde tatt turen, fikk en flott opplevelse. Sommerkveldsstemningen var upåklagelig.

Bilde 3: Ikke så rent få hadde sikret seg plass ved scenen for å få med seg tryllekunstnerisk fingerferdighet og fengende rytmer. Men hvor var trekkspillmusikken? St. Hans = trekkspill!

Bilde 4: Stena Line seilte forbi akkurat litt for tidlig til å få med seg bålbrenningen. For publikum på land var det elegante skipet en av kveldens attraksjoner. Og trolig utgjorde arrangementet i Badeparken og "fugelebergene" med mennesker en ekstra attraksjon for dem som hadde valgt en sjøreise på St. Hans-kvelden. Men det spektakulære bålet fikk båtpassasjerene altså ikke med seg.

Bilde 5: Av med skoa og opp i hoppeslottet. Ungene hadde det morsomt mens de ventet på båltenningen, og de voksne ventet tålmodig. Mens de kanskje tenkte at jammen skulle det vært morsomt å prøve sjøl.

Bilde 6: Gladiatorkamper virker alltid tiltrekkende på noen. Og det blir ikke mindre pirrende om David kan slå Goliat.

Værgudene viste seg fra sin aller mest sjenerøse side og skjenket Drøbak- og Frognfolket - og åpenbart en masse tilreisende - en flott St. Hans-kveld med fint vær, underholdende programinnslag og en bålbrenning som var både storslagen og dramatisk.
Badeparken var full av forventningsfulle små og store lenge før bålet skulle tennes klokka 2100.
Men ingen trengte å kjede seg i ventetiden.
Det var ansiktsmaling, loddsalg til inntekt for skate-ramp, hoppeslått, kamparena for hissige, ambisøse gladiatorer, åpen parkkiosk, yrende folkeliv - og fin natur.
På stiene var det trengsel, på gressbakkene, og i fjellskrentene hadde folk slått seg ned på medbrakte tepper og stoler. Noen hadde tatt med sykkelen inn i folkehavet, og noen tente en engangsgrill i mylderet.
En del hadde sikkert startet tidlig og rukket å få i seg både vått og tørt, for foran de nye toalettene - vegg i vegg med den restaurerte og nyåpnede parkkiosken - var det lange køer.

Dramatisk bål i vinden
Årets bål var solid bygd opp av tørre paller. Ikke det største bålet vi har sett, riktignok, men det skulle raskt vise seg å være stort nok.
Vaktmannskapene drøyet tenningen et kvarters tid for å folk lenger unna så de ikke skulle bli skadet når flammene slo opp for alvor. Og det viste seg å være klokt.
Den relativt sterke vinden forsynte flammene med ekstra oksygen før den feide ilden i lange tunger innover fjorden og svabergene nord for bålplassen.
Alle de tynnkledte som optimistisk hadde møtt til denne utekvelden i T-skjorter og shorts, fikk plutselig varmen i seg da varmlufta fra det hissige bålet trengte seg på.
De som betraktet det hele fra de mange båtene på fjorden utenfor Badeparken, fikk trolig med seg et flott skue og en minneverdig St. Hans-opplevelse.
Det fikk også de utallige som stod som sild i tønne på stiene gjennom parken, og som satt på fjellknattene tett som fugler på et godt besøkt fugleberg.
Litt trengsel skaper stemning.
Trengsel betyr at man er sammen om opplevelsene.
At delte opplevelser, er større opplevelser kunne mange konstatere i Badeparken i går kveld.