En skam

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Den grå trebygningen til venstre er nå revet. Selve hovedbygningen står. Ennå.

Fasaden på murbygningen på Ullerud er sterkt preget av forfall.

Og sideveggene er ikke bedre. Så når forslaget om riving kommer, vil det ganske sikkert møte forståelse.

På Ullerud ligger et hus med lang historie.
Dessverre ligger det og forfaller.
Ikke bare skaler murpussen av, men selve muren bærer tydelig merke av at forfallet har pågått en stund. Og at ingen har brydd seg.
Hva hensikten har vært, kan man ha sine tanker om.

Historisk
Hovedhuset på Ullerud har på mange måter en like sentral plass i kommunens historie som de historiske bygningene i Drøbak.
Det har bl. a. vært bolig, barnehjem og pensjonat, administrasjonsbygg og ordførerkontor.
Murbygningen skriver seg imidlertid, så vidt jeg vet, fra 1920-tallet da den ble oppført til erstatning for det tradisjonsrike patrisierhuset i treverk som brant under første verdenskrig.
Men murhuset skal være en replikk. En kopi av det opprinnelige huset.

Kommunehus
Hovedbygningen på Ullerud har huset deler av administrasjonen i så vel den opprinnelige landkommunen Frogn, som i den sammenslåtte kommunen med samme navn.
Bygningen spiller altså en vesentlig rolle i Frogns historie.
At stedet har fått forfalle slik det framgår avbildene over disse linjene, er derfor ikke bare en skam fordi det viser at Frogn kommune ikke tar vare på sine materielle verdier.
Det er også en skam at kommunen ikke tar vare på og vedlikeholder bygninger og steder av sentral betydning for kommunens historie. Og kultur.

Rive?
Som tidligere nevnt, har tanken om å rive murhuset på Ullerud allerede vært nevnt.
Etter hvert som forfallet griper ytterligere om seg, kommer forslaget om å erstatte bygningen med ny bebyggelse av større praktisk betydning for kommunens innbyggere ganske sikkert til å dukke opp igjen.
Og jo mer forfallent huset er, desto flere vil være enige i at det "gamle rukkelet" ikke er noe å ta vare på. Og koste penger på.
Det finnes mange bedre formål.

Stopp forfallet
Men en kommune med selvrespekt tar vare på sin historie.
Ikke bare ved å unnlate å rive, men ved å vedlikeholde og bevare.
Kontinuerlig.
Periodisk vedlikehold er noe av det dyreste - og mest upraktiske - som fins.
Periodisk vedlikehold fører til at skader blir store, før det blir gjort noe for å bøte på dem.
Det er både skadelig for det som skal vedlikeholdes - og for økonomien.
Fravær av vedlikehold er altså ikke et sparetiltak.
Det er en effektiv måte å skaffe seg ekstra utgifter på.
Derfor bør forfallet på Ullerud stanses.
Dette er en sak som bør interessere politikerne.
Spesielt de kultur- og historiebevisste av dem.

Ingen skrotaksjon i år!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På grunn av kapasitetsproblemer i Ottarsrudgropa har kommunen sett seg nødt til å avlyse årets skrotaksjon. Hvor havner skrotet da?

Den årlige skrotaksjonen i Frogn har vært umåtelig populær.

Det kan avleses på mengden av søppel og skrot som er kjørt av kommunens innbyggere til mottaket i Ottarsrudgropa.

Og køen av alle slags kjøretøy som har ventet for å få gjort seg av med forskjellige overflødigheter.

Men i år blir det ingen skrotaksjon, kan Frogn kommune fortelle. Ottarsrudgropa har ikke kapasitet.

Avfall må derfor leveres på gjenvinnigsstasjonene som Follo Ren har rundt omkring.

Mer forurensning

Dette er nok en nyhet som mange vil beklage. Både folk som har skrot som de gjerne vil bli kvitt, og de som er opptatt av at søppel og skrot ikke skal havne i naturen.

At ikke alle er like nøye på hvor de anbringer søpla, finnes det mange eksempler på.

Noen setter ifra seg ting de ønsker å bli kvitt ved innsamlingscontainerne for papir, plast m.v. og regner med at Follo Ren eller noen andre, vil ta hand om det de selv ikke har bruk for eller ønsker å ha.

Og andre finner seg en "passende" plass på et avskjermet sted i naturen hvor de kan kaste søpla uten særlig fare for å bli sett.

En prioriteringssak

Den årlige skrotaksjonen har med all mulig sannsynlighet spart den lokale naturen for tonnevis av søppel år om annet.

Men altså ikke i år.

Å kreve at "Gropa" skal stille opp når man der selv hevder at man ikke har kapasitet, kan jeg ikke. Det har jeg ingen kompetanse til.

Men dette er en sak politikerne bør se nærmere på.

For dette er en viktig sak for kommunens innbyggere. Og for miljøet!

Og dermed en prioriteringssak.

Om nødvendig må de som sitter på pengesekken, stille større ressurser til disposisjon slik at innsamlingen kan finne sted årlig.

At sløyfingen skyldes et ønske om å kanalisere mer av søppelleveringen til gjenvinningsstasjonene, vegrer jeg meg i det lengste for å tro.

Det ville være en meget korttenkt politikk.

Scillabyen Drøbak

Foto: Kow d.e. 23042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et hav av scilla - på norsk kalt blåstjerne - ved Lehmannbrygga.

T.v.: Noen synes åpenbart at naturen ikke er vakker nok. Derfor bidrar de med ekstra "pynt".

Drøbak har mange kjælenavn.
En blomst i Norden f. eks.
Det er ikke noe dårlig navn. Det passer bra.
Som nå på våren. Hvor scillaen - eller altså blåstjernene - er på sitt frodigste og vakreste og dominerer bakkeskråningene.
Ved Lehmannbrygga - som ellers ikke er noen skjønnhetsåpenbaring - hilser skråningene våren med et teppe - eller kanskje vi skal holde oss til den maritime terminologien og si et hav - av blått.
Men ikke bare der.
Langs Vestbyveien og i andre sør- og vestvendte hager, skråninger og vegkanter både i og utenfor bykjernen, står den blå lavtvoksende løkplanta så tett og blomster så rikt at det er vanskelig å forstå at det kan være jord og næring til alle sammen. År etter år.
For løkene formerer seg slik at det knapt er jord mellom plantene.
Men blomstrer gjør de.
Og slår med sitt blå blomsterflor hvert år uttrykkelig og ugjendrivelig fast at nå er våren kommet til Drøbak.

Mega på Heer legges ned

Mega på Heer har tjent beboerne på Heer trofast i 40 år. Nå er det slutt.

Samvirkelaget på Heer gir opp.

Kooperasjonen har underrettet medlemmene om at butikken stenger og skal selges innen 1. juni.

Om noen andre finner det lønnsomt å drive dagligvarehandel i lokalene, er usikkert.

40 år

S-laget på Heer ble åpnet 26. november 1969.

Tidligere var det helt fra forrige århundreskifte gjort forsøk på å etablere et varig samvirkelag i Drøbak. Det gikk ikke så bra.

Men på Heer lyktes det.

Området ble bygd ut, privatbiler var det ikke mange av, bussen stanset ved Ottarsrud og behovet for en nærbutikk var stort.

Ingen av de etablerte kjøpmennene i kommunen var interessert i å drive butikk der.
Til å begynne med måtte de stadig flere som flyttet inn på dette store utbyggingsfeltet, nøye seg med en kiosk som stod i Heer Terrasse.

Lokalt engasjement

Husmorlaget på Heer engasjerte seg imidlertid i saken og arbeidet iherdig for å få til butikk og andre servicetjenester.

Formannen i Drøbak boligbyggelag, Tor Hansen, bodde på Heer og arbeidet i NKL. Han bidro til at kooperasjonen - riktignok etter en del om og men - besluttet å bygge butikk mot at Follo S-lag overtok driften når forretningen sto ferdig.

Og senhøstes 1969 åpnet altså butikken på Heer som avdeling 2 av Follo Samvirkelag.

Befolkningen på Heer hadde fått sin butikk.

Bilisme og kjøpesentra

Og etter hvert som privatbilen ble stadig mer utbredt, kom kunder kjørende også fra andre deler av kommunen.

Men nå er det altså slutt.

Kjøpesentre i og utenfor kommunen har tatt over for mange av kundene.

Bilen bringer like gjerne folk fra Heer som til Heer.

Tung beslutning

"Å legge ned en butikk, er en svært tung beslutning, men vi kan ikke drive butikker som ikke dekker sine egne kostnader, og hvor vi ikke kan se en positiv trend," skriver Coop Øst til medlemmene.

Og det er vel så.

Kooperasjonen som tidligere var en medlemssammenslutning med ideelt formål, er blitt en butikkjede.

Som må tjene penger. I et stadig tøffere marked.

Derfor er det ikke lenger plass til Mega på Heer.

Synd.

For ikke bare vil eldre og andre Heer-beboere uten bil få lengre og vanskeligere veg til butikken.

Men stedet blir fattigere.

Om noen andre makter å drive butikk i lokalene, gjenstår å se.

Kooperasjonen har i alle fall kastet inn håndkledet.

Applaus til "Gatelangs"

"Gatelangs"-spalten i Amta fredag 16. april taler klokt om kunstgressbanen og den jammeren den har forårsaket i deler av befolkningen.

Det skrives mye superlokalt i "Gatelangs"-spalten i fredags-Amta.

Noe til ergrelse. Noe til glede.

Denne gangen gleder vi oss.

"Gatelangsredaksjonen" - representert ved pennefører Pål Mørk - skal derfor få innlede en ny spalte med applaus for ytringer jeg setter pris på.

Altså rett og slett subjektiv synsing.

Applausen gjelder "Gatelangs"-spaltens konstatering av kunstgressbanen ved Frogn videregående er kommet for å bli, og at riggtomta ikke har vært et realistisk alternativ.

Dessuten ligger riggtomta uansett der ved neste korsveg, skriver spaltisten, som ikke ser bort fra at kunstgressbanen, som nå er under bygging, kan bli "porten til denne delen av frognmarka" for mange frogninger.

"Å sutre over denne muligheten som nå gis til både unge og eldre fotballspillere i Østfolds største fotballklubb, er utidig," mener han.

Disse ytringene applauderer jeg.

Cupen: DFI vant - NIF tapte

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ytterligere avansement i cupen kan fylle tribunene på Seiersten. Det vil være godt for fotballinteressen. Og for klubbkassa.

Alt kan skje i fotball.
Og det gjorde det i går.
DFI tok seg lett videre med brakseier 5-0 over Nordstrand på bortebane.
Mens Nesodden - som enkelte selvoppnevnte "eksperter" har skyhøye forventninger til - gikk på en tilsvarende smell og tapte 1-5 for Oldenborg hjemme på Berger.
Aldri hørt om Oldenborg?
Oslo-klubben startet for 10 år siden med fotball som tidsfordriv i en kristen vennegjeng, men spiller nå i 3. divisjon.
DFI-trener Frode Birkeland sier til badebyen.no at han ønsker seg Vålerenga eller Lillestrøm i 1. runde.
Da høres det ut som om han under enhver omstendighet regner med tap, og gjerne vil gå ned med flagget til topps og en pen slant i klubbkassa.
Og kanskje kan det bli vel mye for DFI å satse både på serie og cup.
Men nå gjelder det å skape interesse. Og entusiasme.
Som sagt: Alt kan skje i fotball.
Så håp på en kamp som kan vinnes. Cup er cup. Gå for seier! Uansett motstander.
Cup-bomber er noe av det fotballen lever på. Og av.
Skulle DFI gå til 2. runde, vil grunnlaget være lagt for mer folk på tribunene og klingende mynt.
DFI trenger begge deler.

OK å rive i vernesonen

Ikke noe stygt hus i og for seg. Men hører det hjemme i Fjellveien? (Illustrasjon hentet fra kommunale sakspapirer.)

Foto t.v.: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Britannia føyer seg ikke naturlig inn i bygnings-miljøet.

Du kan godt rive og bygge nytt i vernesonen.

Å foreta fortetning som øker bygningsmassen og antall beboere, og dermed trafikken, er også OK.

Det mener i alle fall politikerne. Tydeligvis.

Uten å diskutere prinsippene, det aktuelle prosjektet - eller konsekvensene! - vedtok kommunestyret mandag å si ja til et omstridt utbyggingsprosjekt i Fjellveien.

Mot én stemme. Én modig representant som holdt hodet kaldt.

Den modige og prinsippfaste var i følge Amta, Bente Bjerknes Haugen fra Kristelig Folkeparti.

Fjellveien og Drøbak

Jeg tar det for gitt at alle kommunestyrets medlemmer har vært i Fjellveien.

At de er kjent med verneplanens intensjon og bestemmelser.

Og at de har sett med egne øyne og gjort seg opp noen tanker om hva hensikten med vernearbeidet i Drøbak er.

Nemlig å bevare miljøet. Helhetsinntrykket.

Myndigheten som har karakterisert Fjellveien 12 som "uten spesielt stor kulturverdi" - og dermed har bidratt til å bagatellisere saken - har ikke vært i Drøbak.

Den har - respektløst sagt - vært på jordet!

Ikke hus for hus

Gamle Drøbak kan ikke vurderes hus for hus.

Gamle Drøbak er et miljø. En totalitet. Med gamle, spinkle, trekkfulle trehus bygd og påbygd etterhvert som folk fikk penger mellom hendene, staselige boliger reist og bebodd av velsituerte borgere og et arkitektonisk miksmaks fra perioder med økonomisk oppgang, sosial framgang - stilmessige forvirring, og overivrige utbyggeres manglende kulturforståelse og respekt for miljøet.

Sørlandsbymiljøet. Her - midt i Oslofjorden.

Det er dette som er Drøbak.

Det er dette noen av oss vil bevare.

Stygge eksempler

Men altså ikke det store politiske flertallet.

Det synes at det er i orden at man river og bygger nytt.

Hvor grensen går - dersom det går noen - har de ikke sagt noe om.

Men mener jeg da at man ikke skal bygge i Drøbak? At alt skal være som det er?

I prinsippet: Ja!

Skjønt, vedlikehold som har som formål å bevare miljøet og miljøets enkelte deler, må kunne tillates.

En viss forsiktig tilpasning i stil med omkringliggende bebyggelse også.

Jeg er ikke i mot at det bygges på Hamborgbrygga, Lehmannsbrygga eller Sand-Andersen-tomta, men ny bebyggelse bør ikke komme i vegen for, eller i strid med, den eksisterende.

Jeg synes at bygninger som Sentrumsbygget, Bergen Bank-bygget og Britannia er ødeleggende for Drøbak.

De burde aldri vært reist!

Men det ble de.

Fordi politikerne ikke gjorde jobben sin.

Og var våkne og framsynte nok.

Presedens

Det ligger mye penger i tomtegrunn i Drøbak.

Jo nærmere sjøen - og jo bedre utsikt - desto mer penger.

Mange uten genuin interesse for Gamle Drøbaks framtid og skjebne - og bygningskultur - kan nok tenke seg å omgjøre attraktive boliger og tomter til rede penger.

Disse har politikerne nå gitt blod på tann.

For hvorfor skal ikke de få lov? Når andre har fått lov?

Med mandagens vedtak har politikerne derfor ikke bare fattet et uheldig vedtak i en konkret sak.

De har skapt presedens.

Og åpnet for lemfeldighet.

De bør derfor ikke bli overrasket om også andre nå kommer med søknader om utbygging og endringer som de hittil har trodd at verneplanen og kulturbevisste politikere stengte for.

Kanskje ikke et rush.

Men litt her og litt der.

Dråpen uthuler stenen.

Og prinsippløsheten margspiser Drøbak.