tirsdag 2. november 2010

Familien Kreul står på

Foto: Kow d.e. 02112010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Katrin Kreul gir rosene i "Rudi Kreuls Havnehage" et ekstra jordlag omkring røttene for å forberede dem på vinteren.


Sekk etter sekk med jord tømmes på og verner roserøttene mot frost slik at de neste år på ny kan glede oss med sitt blomsterflor.

- Har du overtatt stellet av plantene i havnehagen?
- Egentlig ikke, sier Katrin Kreul som tømmer sekk etter sekk med jord rundt røttene på rosebuskene i det Drøbak Båtforening har døpt "Rudi Kreuls Havnehage".
- Jeg bare dekker rosene slik at de forhåpentlig vil overleve vinteren.
Katrins innsats som vikar og stand in, varsler at en epoke i Drøbak Båthavn er slutt. Formodentlig for godt.
Rudi Kreuls trofaste følgesvenn, hunden Emma, er borte, og selv har Rudi problemer med synet. De store urnene som Rudi pleide å fylle med blomster fra tidlig vår og hele sommeren igjennom, står nå uten vegetasjon på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og varsler at en sommer og en epoke er over.
- Er det du som skal få disse i hus før vinteren kommer for alvor?
- Nei, sier Katrin Kreul. Det skal noen andre sørge for.
- Men neste vår er de på plass igjen med blomstrende tulipaner?
- Det går jeg ut fra, men det vet jeg ikke, svarer Katrin Kreul og griper en ny sekk med jord som hun bare halvveis får tømt før hun blir avbrutt av andre som gjerne vil slå av en prat og høre om hun har overtatt blomsterstellet og om hvordan hennes far, Rudi Kreul, har det.

mandag 1. november 2010

Gratulerer, NIF!

Illustrasjon fra Nesodden idrettsforenings nettsider.

NIF har gjort sine saker meget bra i år. La oss håpe at de makter å følge opp kommende sesong.

Det er ikke ofte at denne bloggen beveger seg utenfor Frogns grenser. I dag gjør den imidlertid et av få unntak.
En anonym NIF-tilhenger har - lett hoverende - lagt inn en kommentar på innlegget "Gammelt tre ble til stor C".
Der skriver han "Nei du,Winther, det ble kanskje ikke 1. runde i cupen, men det blir 2. divisjon neste år!"
Jeg kunne latt kommentaren dø hen i anonymitet og glemsel.
I stedet trekker jeg saken og innlegget fram i lyset her.
For det fortjener NIF. Som har levert en sesong som det står respekt av.
Av lokale lag holder jeg, som god Drøbakpatriot, med DFI. Selvfølgelig.
Men jeg har råd til å glede meg over NIFs suksess.
Derfor: Gratulerer Nesodden-folk. Laget deres har gjort en utmerket innsats.
Nå gjelder det at oppholdet i 2. divisjon ikke bare blir en "fransk visitt". Altså pinlig kort.
Hold dere der, så får dere snart selskap av DFI.
Da ligger forholdene til rette for skikkelige lokalderby, patriotisme og kamp mellom gode naboer.
Og mens jeg er i det sjenerøse hjørnet: Forhåpentlig får dere ikke selskap av Follo.
Et under er i ferd med å skje.
Ikke bare er Follo i cupfinalen med reell mulighet til å bli cupmester, men kanskje kan Follo - mot alle odds - også berge plassen i 1. divisjon. La oss håpe at de klarer det.
Heia DFI, heia NIF og heia Follo.

Harald Skoglund og "60pluss" satt pris på

Over: Drøbakmannen Harald Skoglund holder et høyt tempo, og er ikke av dem som sliter buksebaken blank i godstolen. Nå arbeider han for at heller ikke andre skal tilbringe alderdommen i passivitet.
(Foto: Kow d.e. 31102010 ©)


T.h.: Harald Skoglund og prosjektet "60pluss" mottar Oslo folkehelsepris 2010 av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson.
(Foto: Oslo kommunes nettsider)

Klikk på bildene for å se større versjon!

Harald Skoglund fra Drøbak er en aktiv mann.
Når jobber han for å få andre aktive.
I tillegg til å ha en rekke jern i ilden i organisasjonslivet og ellers, er Skoglund leder for prosjektet "60pluss" som Oslo Idrettskrets står bak.
"60pluss" er et "organisert opplegg for eldre, normalt friske, men inaktive mennesker", opplyser prosjektets nettsider.
Målet er å skape glede og helse gjennom å få personer over 60 år med på fysisk og sosial aktivitet.

Tildelt helsepris
Det er vanskelig å tenke seg noen som er bedre rustet til å ta seg av et slikt arbeid enn entusiasten Harald Skoglund.
Så har da også prosjektet han leder, blitt lagt merke til. Og satt pris på.
Fredag 22. oktober ble Harald Skoglund og prosjektet han leder, tildelt "Folkehelseprisen 2010".
Overrekkelsen ble foretatt av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og fant sted i Gamle Logen i Oslo.

Lokker de eldre ut
- Mange eldre vegrer seg for å bevege seg bort fra sofakroken, sier Harald Skoglund til DrøbakNotater.
Han mener at han har funnet motargumenter mot de vanligste unnskyldningene, og forsiktige, men effektive, måter å lokke de eldre ut på.
Hemmeligheten er å sørge for at de passive er aktive uten at de merker det, mener han. Dermed trår de over en terskel og blir lettere å overtale til fortsatt aktivitet fordi de opplever at de klarer.
De erfarer at aktivitet gir fysisk og mentalt overskudd og sosial kontakt.
Sier Harald Skoglund og mener at langt flere eldre burde komme seg opp av godstolen og bli mer aktive.
Både i Oslo hvor han leder prosjektet"60pluss" - og i Norge forøvrig.
Det er aldri for sent å begynne.
Uten at det er en oppfordring til å vente i det lengste.

lørdag 23. oktober 2010

Gammelt tre ble til stor C

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Om Camilla Wallin tar den høye C, vet jeg ikke, men den store C tok hun da et innhult tre ble offer for motorsaga utenfor biblioteket.

Da et stort tre måtte i bakken utenfor arbeidsplassen Frogn bibliotek, var Camilla Wallin våkent på pletten.
Den innhule og stedvis åpne stammen liknet i oppskåret tilstand, umiskjennelig på en stor C.
Den ville hun ha en bit av, og kommunens mann på stedet, Bjørn Jensen, hjalp beredvillig og serviceinnstilt til slik at hun fikk sitt ønske oppfylt.
Tynnkledt i kuldegradene stiller hun opp til fotografering når bloggeren ber om det, men intervjuet blir av meteorologiske og helsemessige årsaker ikke langt.
- Hva skal du bruke den til?
- Vet ikke, sier hun og hutrer mens hun niholder på C'en og småspringer for å komme seg i hus.
Hun vil tenke over det.
Men heter man Camilla med C, kan man ikke godt la en slik anledning gå fra seg.
Forståelig nok.

Flere trær felt i Drøbak

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Her er fine emner til fuglekasser og litt av hvert annet, sier Bjørn Jensen fra kommunens tekniske etat. Han gjør jobben når et tre på kommunal grunn skal i bakken. Og dette treet var det ikke håp for. Stubben står igjen på baksiden av gjerdet.

Felte trær fraktes bort. Også bjørk som ser både frisk og massiv ut, når sant skal sies. De mest interessante elementene ligger imidlertid igjen. Foreløpig.



At dette treet ikke lenger hadde "livets rett", kan selv vi treelskerne forstå. ". Men må så fine elementer ende som ved i ovnen? Den som ikke er redd for det utradisjonelle, ser her straks i likhet med Bjørn Jensen, potensielle fuglekasser. Og "blomstepotter" og potteskjulere til hagen. Og har man ekstra frodig fantasi, finner man sikkert andre muligheter og bruksområder også.


Her f. eks. er jo fuglekassene så å si ferdige. De mangler bare tak og gulv og entrehull. En smal sak å lage for litt fingernemme.

Stadig flere trær i Drøbak sentrum må i bakken.
Noen fordi de utgjør en fare for omgivelsene.
Andre fordi noen prioriterer andre verdier.

Gammel tre i bakken
Det gamle treet mellom Drøbak gamle skole, hvor biblioteket holder til, og den gamle kommunegarasjen i Kroketønna hadde ikke kjerneved igjen.
Det var innhult som et rør - med ganske tynne vegger her og der. Det var nok like greit at det ble tatt ned. Før det falt av seg selv. Og kanskje skadet noe eller noen.

Litt av hvert å fortelle
Hvor gammelt treet var, er vanskelig å avgjøre. Men det er ikke usannsynlig at det har sett generasjoner av Drøbakbarn komme og gå til dagens dont bak skolepulten, og vært vitne til glad barnelek i friminutter og aktivitetstimer i den gamle skolegården.
Hvis den grønnmalte benken i hagen kunne fortelle det den hadde sett, fantaserer visekunstneren Otto Nilsen om.
Hvis treet med orkesterplass ved gjerdet til skolegården hadde kunnet, ville det nok også hatt litt av hvert å fortelle.
Men nå er det bare et minne.
Drøbak forandrer stadig ansikt.

Fine emner til litt av hvert
Bjørn Jensen i kommunens Tekniske etat er en av dem som må ta i bruk mottorsaga når kommunale trær skal i bakken.
- I dette tilfellet var det ingen veg utenom, sier han og peker på noen deler av stammen som ikke bare er innhule, men til og med åpne i forkant.
Jensen synes imidlertid at det nesten er for galt at noen av de innhule delene, skal ende som ved. De kan jo f. eks. bli fine fuglekasser.
Det må vi gi ham rett i. Her er forresten emner som fingernemme og fanatsifulle kunne benyttet til litt av hvert.
Om bare folk hadde visst om det, og om de interessante delene hadde fått ligge slik at de som ville, kunne forsyne seg.
Et oppslag på gjerdet om at det bare er å forsyne seg, ville gjort nytten.
Nå blir nok rubbel og bit flammenes rov.
Synd!

onsdag 20. oktober 2010

Behov for å levere miljøfarlig avfall i Frogn!

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

... men det burde det vært. Og hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?

Ved den forlatte brannstasjonen på Dyrløkke har brannvesenet satt opp et skilt som forteller at miljøavfall ikke kan leveres på stedet, men må fraktes til Teigen eller "Bjølstad miljø mottak"og leveres der.
Det er minst to ting å si om dette.

Søppel på avveger
Jeg er klar over at mulighetene til å levere miljøavfall på Dyrløkke ikke forsvant med brannvesenet. Men situasjonen blir ikke mer akseptabel av at den har vært uholdbar lenge.
Lang veg og kronglete leveringsprosedyre øker sjansene for at søpla havner der den ikke skal være. Kan den ikke leveres lokalt, havner spesialsøpla med største sannsynlighet i "restavfallet" eller i naturen.
Spesielt hvis man har "bare lite grann" - størknede malingrester i et spann eller to for eksempel - er sjansen for at man setter seg i bilen og kjører til nabokommunen for å levere, mindre enn minimal.

Hvor er Bjøstad og hva mottar de der?
Hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?
Mener brannvesenet "Bølstad gjenvinningsstasjon" i Ås?
Da hadde det kanskje vært en idé å skrive det.
Miljømottak skrives forøvrig i ett ord, men burde - logisk betraktet - ikke skrives i det hele tatt, for det et er vel ikke "miljø" som mottas?
Det er vel et søppel- eller avfalls-mottak det handler om?

Levere i kommunen
Her bør Frogn kommune gripe inn. Og få endret realiteten.
Hvis man mener noe med miljøvern og fornuftig avfallshåndtering, sørger man for at kommunens innbyggere kan levere enkelt, men trygt rimelig nær der hvor de bor.
Inntar man det standpunkt at det er ikke så langt til Nesodden eller Ås, sier man samtidig, uten å uttale det, at det ikke er så farlig at miljøfarlig avfall havner i naturen. Eller i søppelsekken.
For det er det som blir konsekvensen.
Sørg derfor for at miljøavfall kan leveres i Frogn. På Dyrløkke - eller et annet egnet sted.
Den menneskelige natur skifter ikke karakter selv om noen skulle ønske det.
De fleste velger minste motstands veg.
Det er noe vi alle vet.
Politikk er å ville - og å legge forholdene til rette for å oppnå ønskede resultater.
Så sett i gang.

mandag 18. oktober 2010

Vakkert og spennende i Creative

Foto: Kow d.e. 14102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Turid Bogstad har i løpet av relativt kort tid utviklet seg til en betydelig bildekunstner med en personlighet og et særpreg som skiller henne fra det store gross. Her sammen med bildene "Summer of good Hope (t.v.) og "The Summer we will always remember".

" Summer of Love" har Turid Bogstad kalt dette bildet som både er "lettfattelig" og har flere dimensjoner og lag hvor betrakterens fantasi kan hente inspirasjon og opplevelse.

Bildekunstneren Turid Bogstad fra Son viser vakre - og spennende! - bilder i Creative galleri. Soft-bilder kaller hun de største og mest iøyenfallende av dem. På grunn av materialvalget.

Soft-bildene hun viser i Creative, er inspirert av poeten Rick Klaus Theis' dikt ”Summer of Life” som handler om hippiebevegelsen. Et dikt hun ble kjent med da hun for noen år siden bodde i USA.

Lange opplevelsesreiser
Men Turid Bogstads bilder er ikke programkunst. De kan sees - og oppleves – uavhengig av hennes inspirasjonskilde.
For det er uttrykksfulle og spennende bilder. Bilder hvor betrakteren kan finne stadig nye teknikker og tematiske enkeltheter å fordype seg i. Her er grunnlag for lange opplevelsesreiser. Dette er ikke bilder man blir ferdig med på én gang.

Aldri noen hippie
- Hippie-liv er ikke akkurat det jeg forbinder med deg. Det ligger et stykke unna den Turid Bogstad jeg kjenner fra en felles fortid i det statlige byråkratiet.
- Nei, jeg var aldri noen hippie. Men da jeg kom over det aktuelle diktet under mine år i USA, ble jeg sterkt fascinert og inspirert av det. Av frihetslengselen. Motet til å bryte broer og realisere sine innerste ønsker. Kanskje er forklaringen på denne fascinasjonen nettopp motsetningen til mitt eget straighte liv, svarer Turid Bogstad.
Siviløkonomen som selv la sin merkantile og byråkratiske fortid bak seg, og ble bildekunstner.

Tid til meg selv
- Jeg fulgte min mann til USA. Plutselig hadde jeg en masse tid til overs for meg selv. Ungene var voksne og selvstendige. Jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve noe nytt? Hvorfor ikke realisere sider av meg selv som til nå har måttet vike. Så jeg begynte å delta i diverse workshops. I batikk, i trykkemetoder, i farging og fotooverføringer, komposisjon, design og fargelære, portrett og bildesøm – og mye, mye mer. Jeg kom i kontakt med miljøer og personer som lærte meg en masse. Fra bunnen av. På det grunnlaget har jeg så fortsatt å arbeide. Jeg håper at jeg stadig utvikler meg videre.

”I utgangspunktet er alt hvitt”
Og resultatene er ikke uteblitt. Det kan enhver forvisse seg om ved å legge Drøbak-turen innom Creative Galleri i Niels Carlsens gate før 2. november.
Det er forresten ikke bare soft-bilder og bilder i stort format Turid Bogstad viser. Hun arbeider i flere teknikker og diverse formater.
- I utgangspunktet er alt hvitt, forteller Turid Bokstad. Så trykker eller maler jeg de ulike elementene og appliserer; lag på lag. Det er en omstendig og møysommelig prosess.
- Hvor langtid bruker du på en slikt stort bilde?
Turid Bogstad ler. Litt oppgitt.
- Ikke spør om det du også. Jeg har mange tanker i hodet på en gang, og arbeider sjelden med ett bilde om gangen. Bildene vokser fram av en kontinuerlig prosess hvor jeg kan gå fra bilde til bilde. F. eks. er de bildene jeg viser her, skapt slik. Tidligere har jeg skapt bilder med andre motivkretser på samme måte. Jeg tar ikke tiden.

Firenze neste
Turid Bogstad har stilt ut mange steder. I inn- og utland. Nå stiller hun altså ut hos Ann Hoel i Creative Galleri i lille Drøbak. Neste år står verdens største tumleplass for samtidskunst, Firenze Biennalen, for tur.
- Dit kommer vel ikke hvem som helst?
- Nei, at jeg er valgt ut til å være med der, er helt uvirkelig, uttaler Turid Bogstad.
Min tidligere kollega fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Som har lagt byråkrati og andre mer og mindre borgerlige sysler bak seg og blitt bildekunstner.
På heltid.
Med stor suksess.
Gå innom Creative Galleri og se selv.

Se også: http://www.oblad.no/vestby/frihet-og-drommer-og-ofret-sommerferie-1.5563568, http://www.moss-avis.no/kultur/turid-bogstad-apner-utstilling-i-galleri-soon-1.5554706