Ikke ta bort gratistida på Bankløka!

Foto: Kow d.e.

Klikk på bildet for å se større versjon

La ordningen være som den er. Det er best for alle parter.

Nok en gang leker politikerne i Frogn med tanken på å gjøre Bankløkka til melkeku.

Vi har slått ned på slike ukloke tanker før - se innlegget Forsvinner gratisparkeringen? - og vi gjør det igjen.

For det første: Hvis det blir blir parkeringsgebyr på Bankløkka fra første minutt, kommer inntektene til å svikte. Man kan godt innbille seg at folk ikke bryr seg om at de må betale noen usle kroner for å stå parkert, men det gjør de. All erfaring viser det. Hvorfor skulle kjøpesentrene ellers gi avkall på parkeringsavgifter?

For det annet: Handelstanden i Drøbak, som har mange nok problemer fra før, mister kunder som foretrekker gratisparkering ved kjøpesentrene. Det kan føre til nedleggelser og forretningsflukt. Hvis det ikke er et ønskelig scenario, bør man begrave tanken om utvidet avgiftsbelastning i stillhet.

For det tredje: De som har nødvendige ærender i Drøbak Sentrum, får en ekstra utgift. Hvordan reagerer de da? Er politikerne virkelig villige til å ta sjansen?

For det fjerde: Avgifter fra første minutt strider mot alle de forutsetningene som lå til grunn da avgiftsordningen ble innført, og vil av mange bli oppfattet som "løftebrudd".

Hensikten var å hindre at pendlerne - og de som har sitt virke i Drøbak - skulle sette fra seg bilen om morgenen, oppta parkeringsplassene hele dagen, og hente bilen igjen ved arbeidsdagens slutt. Målet var sirkulasjon. At flere slapp til.

Og det har man klart med den ordningen vi i dag har.

Men nå vil formannskapsflertallet tjene penger.

La oss håpe at flertallet i kommunestyret har hørt eventyret om gåsa som la gullegg, at det har forstått poenget, og at det derfor kommer til et annet og mer fornuftig resultat enn formannskapet gjorde.

Det er ingen skam å snu.

Uvanlig gjest i hagen

Foto: Kow d.e. 1801108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Fasanen er tillitsfull. Vet den å passe seg for ikke fullt så vennligsinnede skapninger?

Vi har fått besøk i hagen.
Gjesten har vært hos oss flere ganger, men først i går kom vi på talefot og fikk så nær kontakt at det ble et brukbart bilde av det.
Skjønt, talefot. Fru fasan - for det er en fasan det er - foretrakk å ha oss på en en armlengdes avstand og vel så det. For sikkerhetsskyld.
Enda vi bød på mat, og fór meget forsiktig fram.
Fru fasan er en eksotisk og meget hyggelig besøkende, som vi gjerne ser igjen. Vi håper derfor at hun vet å passe seg for skapninger som er langt farligere enn oss.
Stedets katter f. eks. Vi har ingen, men får stadig besøk av mange. Sjansen for en lite hyggelig konfrontasjon mellom den tobente og en eller flere firbente er derfor absolutt til stede.
Vi krysser fingrene og ønsker fru fasan lykke til, mens vi lurer på om hun ikke har noen mann.
Går hun gjennom livet alene og ensom, eller har hun en mann på lur? En som er for forsiktig til å spankulere rundt i skaurabber, på villaveger og i åpne hager.
Hvis han fins der ute i bakgrunnen, er han velkommen til oss. Vi skal ikke gjøre noen av dem fortred.
Men se opp for katter og løshunder!
Til slutt en oppfordring til våre naboer og folk som kommer på besøk til området: Kjør forsiktig! Det kan være fasaner i vegen!

Fint i Havnegata

Foto: Kow d.e. 111108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon.

Carlsebakken 3 får forstøtningsmur mot Havnegta. Steinhoggerne Jan og Andreas Gustavsson følger nøye med mens Pål Solli bruker vinkelsliperen.

A. G. Johansen omformer hagen rundt Carlsebakken 3 slik at den kommer nærmere sin opprinnelige form.
For å få til det, setter han opp en forstøtningsmur mot Havnegata. En fin og akkurat passe høy mur i Iddefjordsgranitt fra Bohuslän.
- Joda, den heter Iddefjordsgranitt selv om den kommer fra den svenske siden av grensa, forteller stenhuggaren Jan Gustavsson som har hogd steinen sammen med "pöjcken", Andreas. De kommer fra Strömstad kommune som strekker seg helt til Iddefjorden og Svinesundsbrua.
- Det er firmaet "Høyem og Aas Uteanlegg" som har jobben, forteller Pål Solli som er norsk og sager i steinen så steinmelet står som en sky. Alle tre er dekket av hvitt steinmel, og kunne for utseendets skyld like godt vært bakere.
De to svenske steinhoggerne er "innhyrade" av det firmaet Solli representerer, og nå skal de hjem og hogge mer stein, for muren skal gjøre en sving, og da må steinere være buede.
- Så det er ikke nok å lage sving ved å skråskjære steinene i enden?
- Nei, nei. Vi hogger dem buede, sier Gustavsson den eldre yrkesstolt, og når vi forteller om Evert Taube som i balladen om Ernst Georg Johansson beretter at "kajerna" i Buenos Aires "är lagda med sten från Bohuslän" blir han stolt, og gjentar sin lovprisning av Iddefjordgranitten som er fin, og nå også skal pryde Havnegata i Drøbak.
Og at den er fin kan ikke bestrides.

Lange reiser og tøffe tak

Foto:

Seiersten stadion: Kow d.e. ©

Espen Haug: DFIs nettsider

Over: Her på Seierstenmatta skal DFI møte Rosenborg 2 og en rekke andre trønderlag neste sesong.


T.v. : Klarer Espen Haugs mannskap å tukte Hødd og trøndere i neste års 2. divisjon?




Norges fotballforbund har satt opp kampprogrammet for 2. divisjon for sesongen 2009.
Vi håper DFI har reisekassa i orden for laget skal spille i avdeling 2, og det blir en god del lange reiser til bortekampene.
Og: Har laget tatt mål av seg til å rykke opp, kan vi forsikre at det ikke blir noen spasertur. Laget kan vente tøff motstand bl.a. fra Hødd som rykket ned fra Adeccoligaen og ganske sikkert tar sikte på å rykke rett opp igjen.
Ellers skal laget fra badebyen møte Skarbøvik, Kristiansund, Steinkjer, Levanger, Byåsen, Strindheim og Rosenborg 2.
Hvis vi ser bort fra Skarbøvik, og kaller Kristiansund for reservetrøndere, blir det rene trønderligaen, for i tillegg kommer Nardo som spilte seg opp fra 3. divisjon.
Konglomeratet ”Molde2/AaFK2/Brattvåg” som også kommer fra 3. divisjon, betyr også lange reiser.
Bare Ullern, som også rykket opp, Lørenskog og Follo er østlandslag
Dette blir slitsomt, og lange reiser kan godt komme til å sette sitt preg på innsatsen, så denne avdelingssammensetningen er neppe den mest ideelle man kunne tenke seg.
Alt tyder på at det blir en lang, tornefull og slitsom veg til tabelltoppen for Espen Haug og hans mannskap.
Hvem det nå blir, når kabalen er lagt.

Skattkiste?

Foto: Kow d.e. 091108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Corpus delicti? Kaptein Sabeltanns skattkiste - eller tjuvgods?

I krysset mellom Åsveien og Dyrløkkebakken fant vi denne spennende kofferten. Eller er det en skattkiste?
Vi kunne ikke la være å undersøke nærmere.
Det viste seg imidlertid at "kista" var tom - bortsett fra en åpnet flaske som det hadde vært Martini på.
Men hvorfor - og hvor lenge - har "kista" vært tom? Dreier det seg om tjuvgods? Er "kista" tømt av grådige hender?
Ved nærmere ettersyn fant vi ut at "kista" var utstyrt med en sirlig utfylt navnelapp.
Da vi søkte på Kvasir, fikk vi ingen oppslag, men 1881 gav oss opplysninger om frimerker og annet antikvarisk materiale knyttet til eierens navn og adresse.
Og da ble vi ikke mindre nysgjerrig.
Var det en antikvarisk koffert eller en "kiste" som hadde inneholdt antikvariske gjenstander, vi hadde kommet over?
Kanskje det er en sak for politiet - og ikke bare en simpel forsøpling?

Bruk og kast

Foto: Kow d.e. 091108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Velferds-Norge: Vi sløser og ødsler bort jordens ressurser. Likevel unner vi ikke andre å forsyne seg av det vi kaster.

På 50-tallet kjente jeg en ung mann som kastet sokkene sine i stedet for å stoppe dem. Han vakte allmenn forferdelse.
I dag ville den som satte seg til å stoppe sokker, vekke oppsikt, for i dag kaster vi det meste, ikke bare hullete sokker, men biler, hvitevarer, brunevarer - ja, alt.
Vi venter ikke til det er ubrukelig en gang. Fullt brukbare gjenstander kastes på dynga for å gi plass til noe nyere - noe vi har lyst på akkurat nå, noe i en annen fargenyanse kanskje, eller noe som kan gjøre inntrykk på naboer og venner.
Og kommer det noen som vil ha det som vi i vår ødselhet og overflod har kastet vrak på, sier vi nei.
De får ikke plukke det de vil ha på mottaksstasjonene til elektrohandlerne, og på de offentlige fyllingene blir skrapet voktet som om det skulle være kostbarheter.
Vi oppfører oss som om gjenbruk skulle være noe kriminelt, mens det i virkeligheten er miljøvern.
Kanskje burde vi tenke igjennom det der en gang til.
Hvem tar skade av at noen får glede av noe som ellers ville havnet på dynga?

Dramatisk morgenhimmel

Foto: Kow d.e. 031108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så himmelen ut i sør-øst i dag tidlig. Bildet er tatt fra bloggerens arbeidsrom.

Noen ganger er naturen ekstra generøs og byr på et fargespill som de færreste kolorister våger å gjøre den etter av frykt for å lage kitsch.
Men naturen gjør som den vil. Ubundet av "ekspertenes" fordommer om hva som er trendy, riktig eller galt.
Derfor byr den oss på slike praktfulle morgener fra tid til annen når den er i lune til det.
Og det er den ikke alltid.
Noen ganger ligger tåka eller disen tett og skjuler åsene og fjorden. Men andre ganger finner sola det for godt å omskape dis og skyer til fargerike malerier før den tar seg sammen og begynner dagens dont.
I slike stunder får livet en ekstra dimensjon, og man føler en glede og takknemlighet over at man er - og kan se.
For vi er heldigvis kvitt den verste overtroen. I tidligere tider var menneskene sikre på at en himmel som denne varslet død og undergang.
Det tror vi ikke på lenger. Nå vet vi at det kun dreier seg om et naturens innfall - et samspill av tilfeldigheter - som vi trygt kan nyte synet av uten å måtte frykte ulykker eller ragnarok - eller hva man nå foretrekker å kalle sine makabre undergangsteorier.