Papirsøl på Ullerudsletta

Foto: Kow d.e. 090508 ©

Klikk på bildene og se større versjon

Slik så det ut på Ullerudsletta i går. Det var papirsøl over alt. Sent i går kveld var det ennå ikke fjernet.


I gresskanten mellom vegen og gang- og sykkelstien fløt det av papir.

Noen har vært uheldige og mistet papir langs Ullerudsletta. Slikt kan skje.

Men de har ikke plukket opp etter seg. Slikt bør ikke skje.

Går det an å ha så liten kontroll på lasten at man ikke merker at den flagrer av og forsøpler naturen der man kjører fram?

DrøbakNotater har tatt en kikk på papiret og det er åpenbart at det er papir som er levert til papirinnsamlingen. Mote og interiørblader, reklame og emballasje.

Bl.a. bladet Plaza interiør. Kanskje det kan sette noen på sporet av hvilket papir dette er.

Vi kan selvfølgelig ikke fastslå at det er Follo Ren som er synderen. Men alt tyder altså på at det er innsamlet papir, og uhellet må ha skjedd i den tiden den månedlige papirinnsamlingen pågikk.

Skyldig eller uskyldig. Follo Ren bør ta en kikk på saken. Umiddelbart. Før papiret sprer seg til et videre område og blir vanskeligere å få samlet inn igjen.

Isaac fra Enebakk kjører ut posten på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 090508 ©

Klikk på bildet og se større versjon

Isaac Agyemang fra Enebakk - opprinnelig fra Ghana - leverer ut post på Skorkeberg.

Posten fører en inkluderende ansettelsespolitikk. Ved Postens brevsenter i Oslo jobber det personer av mellom 40 og 50 ulike nasjonaliteter, forteller produksjonsleder Kjell Ormbostad til Dagsavisen. Han mener at mangfoldet beriker arbeidsmiljøet.

- Innvandrerne er viktige for posten, sier Ormbostad, som innrømmer at det kan oppstå språkproblemer, men stort sett går det knirkefritt.

- Posten har klart det. Den har vist at det er mulig å ansette folk med veldig forskjellig bakgrunn og få dem til å trives sammen, sier Murat Kutluay som selv kommer fra Tyrkia.

Også i Posten i Follo er det et fargerikt mangfold.

På Skorkeberg er det Isaac Agyemang som kjører ut brev og reklamemateriell til forventningsfulle husstander.

Isaac er 34 år, har bodd i Norge siden 1999 og kommer fra Ghana. Nå bor han i Enebakk, men jobber altså for tiden som postbud i Frogn.

Det vil si: Han er vikar. Når han ikke vikarierer, er han lørdagsbud.

- Er det vanskelig å finne riktig adresse og postkasse?

- Nei, jeg har vært avisbud, og har erfaring med å bringe ut post på lørdager. Dessuten har jeg mobiltelefon og kan ringe og spørre på Posten hvis det er noe jeg lurer på. Så det går greit.

Sier Isaac smilende og setter seg i den vesle røde bilen for å fullføre ruta. Bilen er full, og posten skal ut - for i morgen er det en ny dag. Med full bil av post som skal ut i postkasser som ikke alltid er like godt merket. Men Isaac tar det med et smil.

Det går greit.

Vårens vakre vekster

Foto: Kow d.e. 060508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Naturen kan være lunefull. Det er noe av det som gjør den spennende. Dette Magnoliatreet på Heer har blomstret meget sparsomt i flere år. Og så slår det plutselig ut i fullt flor. I bakgrunnen er en tidlig Rhododendron i ferd med å springe ut.

Våren er en fantastisk årstid på våre breddegrader. Lys og varme har livgivende virkning på både mennesker, dyr og planter.

Etter å ha ligget i dvale i mørke og kulde gjennom korte dager og lange netter, dukker planter og blomster fram og velsigner oss med opplevelser for øye og sinn.

Bare så synd at våren er altfor kort. Og at herligheten er over så å si før vi vet ordet av det. Det gjelder derfor å være observant og følge med. Plutselig er det for sent..

Nyt våren mens den er her.

Masse bær i skog og hage?

Foto: Kow d.e. 080508 ©

Klikk på bildet og se større versjon

Det ser ut til å bli en usedvanlig god bærhøst. Blåbærriset er fullt av blomster og kart. Hvis vi får en passe blanding av sol og regn i ukene som kommer, kan det ligge an til rik høst og smakfullt blåbærsyltetøy og saft med masse antioksidanter.

Vil den merkelige vinteren vi har hatt, resultere i en usedvanlig god bærhøst?

Mye tyder på det. Ripsbuskene er fulle av blomster. Det samme er kirksebærtrærne. Og i skogen har blåbærriset store mengder blomster og begynnende kart.

Hvis blomstene og kartene skal bli modne bær, trengs sol og varme - og regn.

"Evig sol gir ørken," sier et gammelt ordtak. Og det er sant. Det gjelder både i overført og direkte betydning. Skal naturen gi av sin overflod, må vi finne oss i en rotbløyte i ny og ned.

Men sol er også nødvendig. Mye sol.

Vår forventning til sommeren er klar: Først vil vi ha en varm, solrik sommer slik at barna - og andre som er glad i å gå i vannet - kan nyte badelivets gleder og styrke helse og sinn ved Frogns strender. Deretter ønsker vi masse frukt og bær som skal holde oss friske vinteren igjennom.

8. mai 1945

8. mai 1945 overgav de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge seg til representanter for de allierte som hadde vunnet krigen og skaffet Norge friheten til bake.

Egentlig hadde Tysklands sammenbrudd vært kjent fra kvelden før. Krigstrøtte nordmenn hadde feiret freden i mange timer allerede da den formelle overgivelsen fant sted klokka 23.30 på Lillehammer.

Feiringen var imidlertid mange steder forsiktig og nølende. Folk var usikre. Var krigen virkelig slutt? Ville Tyskerne overgi seg, eller ville de fortsette krigen fra Norge hvor de strengt tatt ikke var beseiret. Kunne de rive ned blendingsgardinene og heise det norske flagget? Eller ville det resultere i represalier.

Trusselen "Skutt blir den som ..." satt ennå i ryggmargen.

Heildigvis seiret fornuften. Tyskerne overgav seg og lot seg avvæpne. Den 2. verdenskrig var over. Millioner av mennesker var drept eller hadde fått ødelagt sine liv.

Moen har satt fart i arbeidet med Hamborgbrygga

Foto: Kow d.e. 2008 ©

Klikk på bildet og se større versjon

Norolstasjonen på Hamborgbrygga: Utvalget som arbeider med Hamborgbrygga, vil restaurere mursteinbygningen, men er mer tvilende til om det er regningssvarende å sette i stand bensinstasjon.

Utvalget som skal vurdere den framtidige bruken av Hamborgbrygga – også kjent som Noroltomta – vil trolig anbefale at mursteinbygningen restaureres. Det opplyste utvalgets leder Svein-Eirik Moen (Ap) i kommunestyrets møte mandag.

I følge ØB er det mulig at også bensinstasjonen bevares. Dette er imidlertid mer usikkert.. Utvalget venter på en tilstandsrapport.

I møtet opplyste Moen at utvalget vurderer hva som trengs av bygninger og infrastruktur for at gjestehavna som anlegges, skal bli den mest attraktive i Oslofjorden. Utvalget skal være kommet til at de to bygningene som i dag befinner seg på tomta, har nok areal til de aktivitetene utvalget tenker seg på stedet.

Moen opplyste at mursteinsbygningen trenger nytt tak. Sammen med nødvendig nedvasking vil dette koste rundt én million kroner. Hva som må gjøres med bygningen for å legge til rette for aktiviteter, er foreløpig usikkert.

Når det gjelder bensinstasjonen, foreligger foreløpig ingen tall. Moen lovte at utvalget skal ha atskillig flere svar til neste kommunestyremøte 16. juni. Da vil det blant annet bli sagt noe om hvor bensin- og dieseltankene bør plasseres.

I kommunestyret ble det uttalt at man ønsket en oversikt over hva det eventuelt vil koste å renovere de to bygningene. Renovering må vurderes opp mot hva det vil koste å bygge nytt.

Utvalget er ellers enig om at bygging av molo er det som må komme først. Den skal danne grunnlag for båthavn for cirka 40 gjesteplasser. Stein til moloen kan man få fra arbeidet i Lensmannssvingen.

DrøbakNotater har flere ganger skrevet om Hamborgbrygga.

Kan de eksisterende bygningene settes i stand innenfor rimelighetens grenser, er det å foretrekke. Mursteinbygningen bør kommunen ta seg av. Det samme gjelder andre fasiliteter som hører til i en gjestehavn.

Men skal bensinstasjonen disponeres av lokale seilere - og kanskje lokalt båtfolk forøvrig - må de bidra til å sette den i stand. Utvendig og innvendig. Det bør bli et spleiselag av penger og dugnad. Skal bygningen inngå i lokalene til gjestehavna, blir saken en annen.

Hvis bensinstasjonen settes i stand nå, skjer ingen skade. Og skulle man angre ved en seinere korsveg, kan man ta den endelige avgjørelsen når det viser seg påkrevd.

Og: Så snart det er trygt for publikum å ferdes der, bør porten til området åpnes og helst fjernes. Porter, gjerder og stengsler bør vi ha minst mulig av i gamle Drøbak.

Kompost - hagens gullgruve

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Varmkompostbingen hører hjemme i en hver villahage. Den er miljø- og ressursvennlig og omdanner matavfall og passende hagerester til næringsrik jord. Og den er ikke et klekkeri for sniler!


Kompostering er lett som fot i hose. Du trenger nesten ingen spesialkunnskap for å få det til. Og det er særdeles lite arbeidskrevende. Når den først er kommet i gang, står den der og jobber for deg i stillhet. Etter en sesong eller to - eller tre - kan du hente fram fin næringsrik jord til bed og potter.

Men lukter det ikke?

Nei, en kompostbinge som er i ballanse og produserer varme lukter ikke. Hvis den lukter, er den ikke i ballanse. Da er den en mødding, og det kan du lett gjøre noe med.

Varmkompost og kaldkompost er vesensforskjellige og har hver sine egenskaper og formål.

Varmkomposten omdannes i en lukket beholder og produserer til dels høy varme som tar livet av plantesykdommer og absolutt ikke fungerer som klekkeri for sniler. Heller ikke Iberiasniler.

Varmkomposten må ha luft. Den bør derfor ha kvist og kvas i bunnen. Et avspist julenek oppe på kvistene er utmerket. Og litt annet tørrstoff som tørt løv og liknende. Så kan du fylle på med matrestene dine.

Har du problemer med å få komposten i gang, er rekeskall et vidundermiddel. Heller ikke rekeskall lukter hvis de blandes godt med planterester, sagflis, potetskrell o.a. Og lukter det likevel, tilsetter du mer tørrstoff slik at mikrobene får noe å jobbe med.

Da jeg satte i gang min varmkompost første gang, plukket jeg forkomne meitemark som var på flukt etter regn, og plasserte dem i komposten. Der jobber de gratis og iherdig til det blir for varmt. Da søker de ly og ligger lagvis på kanten av bingen til temperaturen igjen blir levelig.

Kaldkomposten har kommet i miskredit p.g.a. snileplagen. Den kan fungere som tilfluktssted og klekkeri for sniler, men også hjelpe deg til å fange og avlive de ekle krypene som spiser plantene dine.

Kaldkomposten setter andre krav til hva du formulder. Her må du ikke kaste matrester. Det tiltrekker rotter og mus og måker. Og vil lukte. Kaldbingen får dessuten ikke opp høy nok temperatur til å holde sniler og andre uønskede kryp, borte.

Det du legger i kaldbingen bør være finfordelt - gjerne malt opp med en kompostkvern - eller løv, planterester m.v. som råtner fort. Som varmbingen må kaldbingen tilføres fuktighet. Og luft.
Det kan derfor være fornuftig å røre i massen eller spadvende innholdet fra tid til annen. Det hjelper også mot sniler.

På grunn av invasjonen av Iberiasniler, har kaldkompost fått et dårlig ord på seg. Den fungerer som vinteropphold og klekkeri for sniler.

Det er riktig. Men det er en ulempe som kan vendes til en fordel. Snilefeller og lokkemat kan med fordel plasseres i eller ved kaldkomposten, Og hvis man stadig spavender og utrydder de snilene man finner, bidrar man effektivt til å desimere bestanden. Gjør man ikke noe, har snilene Herrens glade dager.

Da er det bedre å kjøre hageavfallet til Ottarsrud.