En særdeles uheldig uttalelse av Thore Vestby

Østfold fylke trenger nytt sykehus. Etter mye om og men er man kommet fram til en lokalisering som politikerne har klart å bli enige om. Nå kjemper de for å få realisert planene. Men helsemyndighetene lager stadig vanskeligheter.

I denne situasjonen tramper Frogns ordfører, Thore Vestby, inn på banen, og ber om ny lokalisering. Det er for langt for folk fra Follo å reise til Kalnes i Sarpsborg, mener han i følge NRK Østfold. Hvis Follofolk skal bruke sykehuset, bør det ligge nærmere Follo.

Thore Vestby forstår antakelig ikke hvilken skade han gjør. Nå har Follosykehuset nettopp forsvunnet i tåkeheimen, og da finner Thore Vestby tiden inne til å stikke kjepper i hjulene for nytt sykehus i Østfold. Uttalelsene hans er selvfølgelig gefundenes fressen for dem som ikke ønsker noe nytt sykehus. Eller ønsker å få det utsatt inn i en usikker framtid. Og dem er det en del av.

En ny lokaliseringsdebatt vil skyve byggingen av nytt sykehus i Østfold ut i det uvisse. Hvem er tjent med det? Ikke befolkningen i Østfold. Og ikke befolkningen i Follo heller.

Det er ikke avskrekkende langt fra Follo til Sarpsborg, og vegene er usedvanlig gode. Og hvis man skulle flytte sykehuset nærmere Follo, ville jo folk fra Haldendistriktet og Indre Østfold få lengre veg. Er det bedre? For meg lyder det som kynisk egoisme.

Folloordførerne burde gå sammen og få fart på byggingen av nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg. Det vil tjene befolkningen i Østfold - og Follo.

Thore Vestbys utspill er en beklagelig avsporing som kan få meget uheldige konsekvenser.

Vi får håpe at Helse Sør-Øst vender det døve øret til.

Hva skal Noroltomta brukes til?

Rådmannen vil at politikerne skal drøfte hva Noroltomta skal brukes til, hvem som bør sitte i den arbeidsgruppa kommunestyret har vedtatt og hvordan den videre prosessen bør legges opp.

Den bebyggelsesplanen for området som Drøbak Brygge AS utarbeidet, er godkjent og området er avsatt til næringsformål. Rådmannen vil ha avklart om området skal utvikles i samsvar med planen, eller brukes til andre formål.

Kommunestyret har vedtatt at ”Det nedsettes en arbeidsgruppe for å se på Noroltomta som utarbeider forslag til detaljerte føringer for utvikling av området. Området må være åpent for allmennheten. Det bør omfatte næring/servering, gjestehavn for 50 båter, og fasiliteter for båtfolket. Lokaler for en eller flere frivillige foreninger kan være en del av løsningen hvis de påtar seg å drifte en gjestehavn.”

Det ryddigste ville vel nå være at arbeidsgruppa nedsettes i formannskapets møte onsdag den 5. mars, og at gruppa får tid på seg til å lage et idénotat som formannskapet og kommunestyret så legger til grunn for sin drøfting av saken. Deretter fremmer rådmannen forslag til vedtak.

Enklere og mer ryddig kan det neppe gjøres, ogunder arbeidet bør gruppa ha et sideblikk til de øvrige kommunale sjønære områdene slik at de planene som lages, ikke løsrives fra sammenhengen de skal fungere i.

Follolensmennenes skjebne i Stortinget

I morgen spør stortingsrepresentant Andre Oktay Dahl (H) hva justisminister Knut Storberget vil gjøre for å sikre at Follo ikke mister nærpolitiet.

Bakgrunnen for spørsmålet er den omorganiseringen Follo politidistrikt har varslet. 10 lensmannskontorer legges ned og politidistriktet deles i tre regioner.

Nyordningen er klassifisert som prøveprosjekt og skal evalueres etter mindre enn ett år, forteller Amta.

Omorganiseringen begrunnes med ønske om økt innsats mot organisert kriminalitet og med "signaler" gitt fra Stortinget, påpeker Oktay Dahl. Sannheten er imidlertid at det er budsjettsituasjonen som er årsaken.

Blir omorganiseringen gjennomført, vil det forebyggende arbeidet lide.

Oktay Dahl mener at omorganiseringen er i strid med Stortingets forutsetninger. Å legge ned 10 lensmannskontorer, flere i store kommuner med befolkningsvekst, er ingen "justering", men en rasering av det forebyggende arbeidet som politiet skal drive, hevder han.

Så får vi høre hva justisministeren sier.

Aftenposten på vidvanke

Foto: Kow d.e. 020308 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Det kan ikke være mange abonnenter på Sogsti som har fått Aftenposten i dag. Avisenne ligger slengt langsmed vegen.

Dagens utgave av Aftenposten kanter Sogstivegen fra Rånås nesten fram til bensistasjonen på Ullerud. Det må være et hundretalls aviser som ligger spredt i vegkantene.

Det ser ikke vakkert ut, og det er vanskelig å forstå at noen kan ha mistet så mange aviser uten å legge merke til det.

Hvis ikke avisene skal gå i stykker og papiret spre seg enda mere ut over, må det ryddes umiddelbart.

Foto: Kow d.e. ©

Avisene lå tett i tett -- noen steder på begge sider av vegen. Utenfor Tverrkjegla var det spesielt ille.

Busser på 15 meter for store for Drøbak!

Drøbak er ikke egnet for moderne busser. De er for lange og for tunge. De ødelegger gatene, fortauene og bygningene. Og de er til hinder for en normal trafikkavvikling. Til og med fotgjengerne føler seg truet.

"15-meterne er ikke farlige" svarer Norgesbuss. Riktignok kan de være litt vanskeligere å kjøre enn vanlige 12-metere, men det går over - med kursing og øvelse.

Bussene er "lovlige og registrerte", sier driftsdirektør Willy Johansen i Norgesbuss til ØB.

Det tviler vi ikke på. Men vi er sterkt i tvil om vi bør ha slike busser kjørende gjenom Storgata i Drøbak. Lag en kjørering inn Niels Carlsens gate, bort Kirkegata og ut over Torget og Torggata, slik DrøbakNotater har foreslått, og velg busser som passer til disse gatene og svingene.

Det er Drøbak best tjent med.

Verneplaketten til Ringgården

Verneforeningen har gitt Verneplaketten 2007 til Ingrid Stange og Ole Jacob Sunde som belønning for at de har pusset opp Ringgården. Både hovedhuset og uthuset har fått en overhaling.

Ringgården er en staselig trebygning med en unik beliggenhet. Bygningen og hagen tar seg spesielt godt ut fra sjøen. Sett fra land kommer verken huset eller hagen til sin rett. Området er for trangt til at man får tilstrekkelig avstand og oversikt.

Huset utgjør et verdifullt bygningsinnslag i miljøet rundt Ringeplan og ved Badeparken og er en av Drøbaks arkitektoniske perler.

Forsvinner slammet fra deponiet?

Havner møkka som Oslo dumper ved Malmøykalven der den er ment å skulle havne, eller fraktes den avgårde med vannet? Havner den f.eks. i Frogn?
Nei, slammet ligger der vi har lagt det, sier dumperne.
Det gjør det ikke! svarer kritikerne som har undersøkt saken med ekkolodd. Mye av det som er sluppet i sjøen, er borte fra deponiet.
Dette er ingen Nesoddensak. Forurensningen av fjorden angår like mye oss som bor i Frogn.
Hvor er alle tale-og skriveføre naturvernere som bor på våre kanter?
Ser de ikke alvoret?
Straks etter påske skal Norges Geologiske Undersøkelser og Statens forurensningstilsyn sammen foreta en ekkoloddmåling av deponiet.
Hva gjør myndighetene hvis det viser seg at deler av slammet har spredd seg?
Forhåpentlig stanser de deponeringen. Men hva med det slammet som allerede er på gale veger?
Deponeringen i fjorden er et eksperiment som aldri burde vært satt i gang.