Lavere billettpriser må til

SL vil etter det Amta kan melde, avslutte forsøket med billigere reiser mellom Drøbak og Oslo. Reduksjonen i prisen økte ikke trafikken så mye som SL hadde håpet på. Nå er selskapet kommet til at de reisende foretrekker hyppigere avganger framfor for lavere priser.

Her blander SL kortene. Hvis samfunnet ønsker å flytte folk fra privatbilen over på bussen, må prisene ned. Merkbart og over tid. Tidsbegrensede prøveordninger frister ingen innbarket billist til å la bilen stå. Merkbare forutsigbare økonomiske forskjeller derimot, kan nok få noen til å velge bussen.

Dessuten må SL interessere seg for hvordan folk skal komme videre fra Sentralbanestasjonen. Ikke alle arbeider i Sentrum. SL må derfor presentere pakkeløsninger. Ellers bruker folk bilen. Den tar dem dit de vil.

Hyppige avganger er vel og bra. Bare de ikke koster for mye og bidrar til å holde billettprisene oppe. At folk har uttalt seg postivt om hyppige avganger, er forstålig. Kanskje skyldes det også måten det er spurt på. Men uansett er hyppige avganger ikke et alternativ til lavere priser.

Samferdselspolitikerne i Akershus og SL må spørre seg selv hva de vil. Skal kollektivtrafikken f.eks. bli et mer effektivt virkemiddel i arbeidet med å bedre klimaet, må det kraftigere og mer merkbare økonomiske tiltak til. Hittil har det mest vært pusling.
w

Boligveger kan ikke brukes til gjennomgangstrafikk

Først anstrenger kommunen seg for å skape trygge bomiljøer der barna kan ferdes uten å bli skadet av uvedkommen trafikk. Deretter foreslår den samme kommunen å bruke boligvegene som tilfartsårer for nye boligfelt.

Tverrkjegla Øst skal bygges ut. Det er bra. Vi trenger boliger. Men å bruke Tussefaret som adkomstveg, er halsløs gjerning. Om Sogstivegen tåler større trafikk, vet jeg ikke. Men det nye boligfeltet må under enhver omstendighet få en egen, ny vegutløsning. Det er mulig at en utkjøring i Ullerudbakken er den beste løsningen.

Hvor stor del av utgiftene til veger nye boligfelt skal bære, er en sak som bør drøftes og løses ut fra forholdene i hvert enkelt tilfelle. Å skyve problemene over på allerede etablerte boligområder, er ikke bare galt. Det er totalt ansvarsløst. Målet må være trafikksikkerhet, trygghet og gode oppvekstkår. Én farlig bil er en bil for mye.
w

Å slå i hjel påkjørte dyr

Har du en gang kjørt på et dyr, glemmer du det ikke. Dessverre er det ikke alle påkjørte dyr som dør med det samme, men som regel er de så skadde at de bør avlives. En onkel av meg kjørte rundt med et salonggevær i bilen. Han ville at dyret skulle bli avlivet mest mulig effektivt og smertefritt. Amta antyder på lederplass at man kan kjøre over dyret en gang til. Det lyder ikke bra. Det beste er nok å slå dyret i hodet med noe hardt. F.eks. med jekkspaken. Eller selve jekken. Det er ikke så vanskelig som man tror, når man ser at alternativet er langvarig, unødvendig lidelse.

Men hvem skal man rapportere uhellet til? Amta foreslår politiet. Da jeg kjørte på et rådyr i Østfold, ringte vi politiet som ba oss ringe viltnemnda som rette instans. Det gjorde vi. Deretter kom - politiet og tok hand om dyret. Nemnda dukket aldri opp.
w

En halv milliard til idrettspark på Seiersten?

Amta er på lederplass bekymret over at idrettsparken på Seiersten ser ut til å kunne bli tre ganger så dyr som først antatt. Ja, det er bekymringsfullt fordi det kan bety at de fine planene aldri blir realisert.

På den andre siden er det fint at de reelle utgiftene kommer på bordet. "Kostnadssprekker og prisoverskridelser i store prosjekter er ikke noe nytt", skriver lederskribenten. Nei det er heller regelen enn unntaket, og årsaken er som regel at prosjektene er underbudsjettert. Det kan f.eks. skyldes at man vet at man ikke vil få politisk ja hvis regninga er for høy. Så tar man heller en smell i etterkant.

Slik sett er anslaget fra Multiconsult velkomment. Så vet de folkevalgte hva de kan forholde seg til slik at de kan velge om og i hvilken takt planene kan realiseres. Det vi trenger nå er en samlet plan og en framdriftsplan som befinner seg innenfor rammen av det økonomisk realiserbare.

Sputnik og Kari underholder de gamle

Med 14 dagers mellomrom har Grande- og Ullerud sykehjem hatt besøk av henholdsvis Sputnik og Kari Svendsen. Gladmusikk gjør hverdagen lysere og lettere. Et utmerket tiltak. Vi håper det fortsetter. Det har de gamle fortjent.

Møkkete på Sogsti skole

Sogsti skole er så møkkete at Marit Røgeberg Kronborgs sønn blir syk av å gå der, forteller hun til Amta. Det har hun legeattest på.

Tilstanden skyldes visstnok det tidligere kommunestyreflertalllets ulykksalige ønske om å "spare" penger ved å konkurranseutsette renholdet på bl.a. skolene. Etter det Amta kan fortelle, har kun én - sier og skriver én - person hatt som oppgave å vaske hele den store skolen.

Den Gud give et Embede, give han også Forstand, heter det. Det er et ønskemål som dessverre ikke alltid slår til.

Nå mener visst liberalistene at forsøket var vellykket. Penger ble spart, påståes det. For man kan ikke se seg blind på elevenes og de ansattes velferd, når konkurranseutsettingen skal evalueres. Noe må man jo ofre. Det skjønner alle. Så fremt man ikke sitter fast i gamle forestillinger om at skolene skal være rene til enhver tid.

w

Fjøs- og stallnissen er fra Drøbak

Det sies at julenissen kommer fra Drøbak. Det tror jeg på. Ikke den storvokste Cola-nissen som sier hau-hau og visstnok er oppkalt etter en biskop i Smyrna. Han tror jeg ikke på. Han er en reklamefigur.

Nei, jeg tror på fjøs- og stallnissen. Den kortvokste, illsinte, irritable, kranglevorne og ofte ondskapsfulle, mannslingen - eller kvinnfolket - som lager bråk og trøbbel for folk hvis de ikke får det som de vil. Før i tiden lot de drittsinnet sitt gå ut over hester og andre gårdsdyr. Nå lager de kanskje støy, oppfører seg bøllete eller kanskje ødelegger de bilen din. Hvis du en mørk og kald morgen klør deg i hodet og lurer på hva du skal gjøre fordi bilen ikke vil starte, så vet du hvem du har å takke.

Spesielt sint blir nissen hvis noen uroer ham og familien ved å ville bygge i utmarka, f.eks. for å etablere arbeidsplasser. Der vil han være i fred.

Om jeg har sett nissen? Nei, men jeg har truffet flere av slektningene hans.

w