Vandal med sag løs i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen har hatt med seg sag og kuttet ned et av trærne i den nye lindealléen mellom Kirkegata og Bankløkka.

Det må ha vært en relativt stor sag for den har vært lagt an mot stativet som omgir treet. Merkene forteller sitt tydelige språk.

Også i Badeparken har den trehatende vandalen vært på ferde. Et relativt stort asketre er gått i bakken, og oberst Eriksens utsyn er vesentlig forandret.

Er det vandalen som har kjørt her? Sporene går helt fram til statuen av oberst Eriksen.

En som tydeligvis hater trær, går i nattens mulm og mørke berserkergang med sag i Drøbak.
Et av de nye lindetrærne i alléen ved Bankløkka er sagd ned.
Trolig natt til søndag.
Det samme er et tre ved statuen av oberst Eriksen i Badeparken.
Og beboere i Tento-sameiet forteller at et tre nær dem også er kuttet ned, men ikke i helgen.
Det har skjedd noe tidligere.

Syk person?
Ingen som er frisk på sinnet, foretar slike meningsløse ødeleggelser.
Gjerningsmannen må være syk.
Det hender at folk forgriper seg på trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til sjenanse.
Det er ikke tilfellet her.
Både ved Bankløkka og i Badeparken dreier det seg om regelrett hærverk.
I Badeparken har ugjerningsmannen valgt seg et tre som ikke er alfor stort.
Formålet har vært å ødelegge - ingen ting annet.

Ikke overraskende
At noen har gått løs på alléen, er ikke uventet.
Allerede da de nye trærne ble plantet i fjor vår, ytret jeg på denne bloggen ønske om at trærne måtte få "stå i fred for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst".
Men det skulle altså ikke ta mer enn ett år, så var en vandal der med saga.
Unge trær øver en merkelig tiltrekningskraft på enkelte som lider av ødeleggelseslyst.
Den gamle alléen burde derfor vært fornyet gradvis.
Nå står alle trærne utsatt til.

Vitner?
Som  nevnt, er det mye som tyder på at hærverket er utført om natta når Drøbak sentrum og Badeparken ligger tomme.
Skulle noen likevel ha sett noe mistenkelig, bør de melde fra til politiet.
Som på sin side bør ta saken på alvor.
Saker som dette har en tendens til å smitte til andre svake sjeler med manglende ansvarsfølelse og vurderingsevne.
Det er å håpe at utøveren - eller utøverne - blir tatt og blir gitt en alvorlig lærepenge.
Og blir pålagt å betale kostnadene som følger av å erstatte de ødelagte trærne.
Hærverket er ikke et ovegrep mot den anonyme Frogn kommune.
Det er et overgrep mot alle som bor her - mot deg og mot meg.

Hestemøkk i Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

Ottarsrud: Veg over eller tunnel under?

Er Vegvesenet for korttenkt?
Ser det seg blind på nåtiden uten å ta tilstrekkelig hensyn til framtiden?
Er det å spare penger på eget budsjett, viktigere enn samfunnets samlede kostnader for et prosjekt?
Og dilter lokalpolitikerne bare hodeløst etter "ekspertisen"?

Tunnel best
Det er planene om vegforbindelse fra Gislerud til tunnelinnfarten på Måna, som får meg til å stille spørsmålene.
Vil ikke en tunnelløsning være best for miljøet?
For dem som bor på Heer?
For Ottarsrud gård?
For dem som skal bruke vegen?
Og i sum: For oss alle sammen?

Må tåle støy og forurensning
De fleste synes å mene det.
Flertallet av dem som har uttalt seg i løpet av høringsrunden, sier at de ønsker tunnel.
Blant tunneltilhengerne finner man mange som bor på Heer og som blir direkte berørt av det valget som tas.
De ber om ikke å få ødelagt bomiljøet sitt.
Det har vi ikke råd til å ta hensyn til, svarer Vegvesenet.
Og får tilslutning fra flertallet i kommunestyret.
Tunnel blir for dyrt.
Dere som bor på den kanten av Heer, får leve med ulempene.

Ofrer dyrka mark
En veg oppe i dagen legger beslag på dyrka jord og forringer gårdens verdi som produsent av landbruksprodukter, sier bonden på Ottarsrud.
At noe dyrket jord bygges ned her og der fra tid til annen, er ikke til å unngå.
I dette tilfellet kan det unngås.
Det er ikke en tilstrekkelig tungtveiende innvending, mener Vegvesenet.
Som ikke vil betale ekstra for å spare miljøet og dyrka mark.
Nok en gang får det støtte av flertalet i kommunestyret.
Heller ikke det syns at dyrka mark og miljøgevinster er verdt å betale ekstra for.

Lite forutseende
Det fins et uttrykk som sier at man at ikke tenker lenger enn nesa rekker.
Jeg er redd det passer her.
Her velger man billigste løsning uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.
En stor del av innbyggerne på Heer vil med all sannsynlighet få redusert sin livskvalitet fordi de får mer trafikk - og dermed mer støy og mer forurensning - tettere innpå seg.
En veldrevet produsent av landbruksprodukter får dårlige vilkår.
Men det gjør ikke inntrykk på vegmyndighetene.
Og dessverre ikke på flertallet i kommunestyret heller.

Ingen ting lært
Først etterpå - når det er for seint - kommer de til sannhets erkjennelse og tenker: Kanskje skulle vi valgt en annen løsning.
Slik etterpåklokskap har de jo en viss tradisjon for.
For noen år siden var bru over Oslofjorden et uaktuelt prosjekt.
Da var en tunnel uten varslings- og sikkerhetstiltak det beste og billigste og derfor foretrukne alternativet.
Senere har "ekspertene" måttet innrømme at varslingsystemer var nødvendig.
Og nå lurer de på om de må bygge bru.
Likevel.
På tross av disse erfaringene, har de åpenbart ingen ting lært.
Derfor overkjører de folkeviljen og turer fram over jordene på Ottarsrud.
Så får senere generasjoner ordne opp i problemene.
Men det er jo et annet budsjett.

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!