Florisant i Båthavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det blomstrer fortsatt i Båthavna - takket være frivillige som ønsker at Drøbak skal vise seg fra sin beste side.

Velholdte og vakre mørk rosa ...

... og lys rosa blomster er en fryd for enhver som har et åpent øye for sine omgivelser. Og i bakkant lurer frodige blomstererter som vil bidra med ytterligere blomsterflor om ikke så altfor lenge.


Noen og enhver av oss lurte nok på hvordan det ville gå med blomstene i Båthavna når Rudi Kreul ikke lenger kunne plante ut og stelle blomstene der.
Men all tvil er gjort til skamme.
Frivillige har løftet arven etter Rudi Kreul og prøver stadig vekk å holde den standarden han satte.
Blomsterfloret i Båthavna er fortsatt imponerende og en kilde til stadig glede for båtfolk, bryggeseilere og "late" turister som besøker vår "sørlandsidyll".
Akkurat nå er beplantningene i urnene langs promenaden på det frodigste - og vakreste.
Er du av dem som har sans for naturens skjønnhet, bør du ta deg en tur gjennom Båthavna der både det maritime miljøet, blomsteroppsatsene og folkelivet gir deg en opplevelse til lise for sjel og sinn.
Dette er Drøbak på sitt beste.

En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.

Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.

Avskyelig vondt.

Grusom stank

Det har luktet i flere dager.

Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.

Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.

- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i

Og det stemmer.

Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.

Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.

En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen

Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.

Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.

Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.

Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere

Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.

Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.

At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?

Hvor skal forøvrig matavfall kastes?

Rekeskall og fiskeslo f.eks.

Skal det kastes på sjøen?

I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".

Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?

Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?

Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.

Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Gått skoa av seg

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Nesten som en dekorasjon står dette slippertparet gjenglemt på den grå betongen i Gjestehavna. 

Noen har gått skoa av seg i Gjestehavna.

På den grå betongflaten står et par sterkt rosa slipperter eller strandsko av sandaltypen og nærmest roper etter sin eier.

Et par plastsandaler representerer ingen formue i dagens samfunn.

Og tapet er trolig til å leve med.

Men hvem vet: Kanskje har skoene andre kvaliteter og verdier?

Affeksjonsverdi for eksempel?

Så kanskje eierinnen - for det er vel en eierinne? - savner skoene og går omkring og lurer på hvor i hele verden de er blitt av?

Ser hun dette, vet hun beskjed.

Og du som leser dette, men ikke er rette vedkommende, kan jo formidle beskjeden videre.

Så kanskje kan sandalene på ny bli forent med sin eierinne.
Men du bør nok være rask, for blir skoene stående noen dager, blir de sikkert kastet - som så mye annet i vår "bare-ta-og-kast-det"-tidsalder.

Pall på Ullerud

Foto: Kow d.e. 17062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Morsomhet" eller gjenglemt bakgrunn for reklameplakat?

Ikke å anbefale. Pallen kan lett falle ned - på nysgjerrige unger f.eks.


Søndag hadde noen hengt opp en pall på trafikkskiltet ved krysset på Ullerud.
Kanskje var det noen "morsomme typer" som hadde vært på ferde.
Eller kanskje hadde pallen vært brukt til å henge opp reklameplakat på.
Høyt og tydelig for alle hang den og utgjorde for så vidt en fin reklameplass.

Løsningen er likevel ikke å anbefale.
Slike "arrangementer" har en viss tiltrekningskraft - spesielt på geskjeftige unge som gjerne vil studere fenomenet nærmere.
Og kanskje bidra med egen kreativitet.
Pallen hang ikke tryggere enn at den lett kunne falle ned.
Hadde noen blitt truffet, ville de med stor sannsynlighet blitt skadet.

Trafikkmaskinen på Ullerud er et yndet sted for reklame - f.eks. opplysningskilt som henviser til visninger og hussalg.
Selv om vegmyndighetene neppe er begeistret for plakater og meddelelser som svekker årvåkenheten og bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra trafikken, medfører en plakat eller to ved trafikkskiltet eller på øya i rundkjøringen neppe særlig fare.
Men plakatene bør holdes i bakkehøyde.
Å henge opp dårlig festede paller i trafikkskiltene, er neppe verken trafikksikkert eller trygt for myke trafikanter eller nysgjerrige som skal studere "kunstverket" nærmere.
Eller hva sier vegvesenet og politiet?

Vanskelige arbeidsforhold

Foto: Kow d.e. 17062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Varebilsjåførene som lever ved Drøbak City, har det ikke lett.

Det kan ikke være lett å levere varer til Drøbak City.
Sjåførene får ikke lov til å sette fra seg bilen.
Ved varelevering er all parkering forbudt sier et stort og tydelig skilt.
Den som skal levere varer, må m.a.o. kjøre omkring mens leveringen pågår.
For all parkering er forbudt.
Og står det "all parkering" mener man formodentlig all parkering.
Eller er det kundene som ikke får lov til å parkere akkurat her?
Og forbudet gjelder hele vegen til høyre og venstre skal vi tro skiltet.
Men det skal vi kanskje ikke?

Idyll i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Smått er godt, kunne stå som motto for Badehusgata. Her er et eksempel på de mange skjønnhetsopplevelsene som den maleriske gatestubben har å by på.

I Badehusgata har tiden på sett og vis stått stille.

Der kan man vandre i det Drøbak som engang var.

Små, maleriske boliger har trapp og forhage helt ut i den trange gata hvor bilen mer enn noe annet sted er et fremmedlegeme.

De fleste av dem som bor i Badehusgata, har sans for idyllen og dyrker den.

De tar vare på kvalitetene i det små og nære miljøene med lave hus, vinduer med sprosser og blomster over alt hvor det er mulig å finne plass til litt jord og noen planter.

Noen benytter uthustaket og noen eksellerer i krukker og kar.

Badehusgata er selve innbegrepet på fjordidyllen Drøbak.

Så lenge det varer.

For ikke alle vet å sette pris på denne idyllen.

Skal Drøbak være et museum, spør de.

Og vil gjerne forandre på og fornye  dette stykket fortid som lever i beste velgående til glede for de fleste av dem som bor der - og for de av oss som setter pris på slike immaterielle verdier som miljøet i Badehusgata representerer.

Jevnlig sørger jeg - og mange med meg - for å legge turen gjennom gatestubben mellom Carlsebakken og Gjestehavna.

Det stimulerer vår estetiske sans og gir ro i sinnet.

La oss håpe at det kan fortsette slik.

I stykker allerede

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Store vinduer, men ingen muligheter for blending. Blendingsgardinene er allerede i stykker.

Kafé Sjøstjernen i Gjestehavna har en unik beliggenhet.

Gjennom de store glassflatene som erstatter tradisjonelle vegger, kan man følge livet på fjorden fra fritidsbåter og cruiseskip  viser seg langt nord eller sør i fjorden til de passerer på kloss hold i det trange Drøbaksundet.

Det gir en unik opplevelse.

Utsikten er hovedkvaliteten ved kafébygget. 

I stykker

Men noen ganger, når sola står på fra morgen til kveld, og steiker som verst, kan det være behov for å beskytte gjester, mat, inventar og ansatte fra solsteiken.

Det lar seg ikke gjøre i kafé Sjøstjernen.

Ikke fordi det ikke er montert fortrekksgardiner eller persienner, eller hva man vil kalle det, men fordi disse er i stykker.

Allerede!

Så å si før bygget er tatt i bruk. 

På utsiden

Solblendinsutstyret er nemlig montert på utsiden av bygget, og har ikke tålt vind og vær.

Sies det.

Av folk som burde vite det.

Det er ikke til å tro. 

På det offentlige bygget i Frogn kommune som ligger mest utsatt, er blendingsgardinene hengt opp på utsiden!

Der de vil bli mishandlet av vinden, sprøytet fulle av sjøvann, og belagt med snø og is om vinteren.

De ansvarlige vil sikkert innvende at gardinene er innebygd i en beskyttende kasse, og det er de sikkert.

Men hvis de allerede har gått i stykker, er dette systemet kanskje ikke godt nok?

Reparer nå!

Om det er den som hadde den dårlige ideen, eller om det er de som aksepterte den uten nødvendige motforestillinger, som er ansvarlige, vet ikke jeg.

Det jeg vet, er at problemet bør løses før sommeren og sola kommer for alvor.

Et nytt bygg bør funksjonere knirkefritt.

Og når det ikke gjør det, bør det straks vedlikeholdes for å unngå forfall.

Dette var ingen god begynnelse.