Follo er en region med mange muligheter og mange utfordringer. Samarbeid er nødvendig, men kommunesammenslång er trolig en blindveg.
Fra tid til annen blir tanken om å slå sammen to eller flere Follokommuner, tatt fram og blåst støvet av.
Tanken er altså ikke ny. Den har vært drøftet og forkastet flere ganger tidligere.
Trolig fordi en sammenslåing til syvende og sist vil skape flere problemer enn den løser.
SentripetalkraftenDe fleste har hørt om sentrifugalkraften som bidrar til at gjenstander slynges fra sentrum mot ytterkanten.
Politikere som tror på den positive effekten av å skape større administrasjonsenheter, bør interessere seg for
sentripetalkraften.
Den bidrar til at ting trekkes mot sentrum.
All erfaring viser at det er denne kraften som utløses når kommuner slås sammen.
Ytterkantene blir skadelidende. Sentrum svulmer opp.
StordriftAt stordrift skal være så rasjonelt og bra, er en myte.
Stordrift krever oftest mer byråkrati, og mer byråkrati fører så å si uten unntak til at makt og innflytelse, også politisk makt - tilfeldig eller villet - overføres fra de folkevalgte til sekretariatet; dvs. til byråkratiet.
Lengre avstander fører - trass i bedre kommunikasjoner - til at det blir større fysisk og mental avstand mellom de som styrer og de som styres.
Når periferi og sentrum har ulike interesser, eller når prioriteringer foretas, blir ytterkanten som regel skadelidende.
Samkommune betyr overstyreKommuner skal løse en rekke saker som de har felles med andre kommuner - spesielt med naboene. De må derfor samarbeide. De må planlegge sammen, og de må sette saker ut i livet i fellesskap.
Men kommuner har også forskjellige interesser. Innbyggerne lever under forskjellige geografiske, sosiale og økonomiske vilkår. Og de politiske forholdene og preferansene er ulike.
Avgjørelsene må derfor ligge i de respektive kommunestyrene
En samkommune som har overordnet makt delegert fra primærkommunene i samarbeidet, slik kommunal- og regionalministeren tenker seg, vil flytte avgjørelser fra kommunestyrer og kommunale utvalg som velgerne har direkte innflytelse på, til et overkommunalt styre hvor maktutøvelsen er kamuflert og tildekt, og til personer og grupperinger som velgerne ved neste valg vanskelig kan stille til regnskap.
Faren er også stor for at slike semiregionale utvalg vil bli betraktet - og vil kunne se på seg selv -som en slags faglig instans som vet best og er hevet over politikken.
Samarbeid over kommunegrenseneDet regionale samarbeidet bør være et samarbeid mellom likestilte, fullverdige kommuner som planlegger sammen og finner løsninger som i optimal grad er i samsvar med innbyggernes - og dermed kommunenes - interesser.
Det finnes
fora for slikt samarbeid i dag.
Man må spørre seg hvorfor slikt samarbeid ikke foregår i langt større utstrekning enn tilfellet er. Skyldes det manglende vektlegging og prioritering?
Snakker man for mye om prinsipper og saker som kommunene føler som mindre vesentlige, og for lite om konkrete saker?
Overkjøring?Eller skyldes samarbeidets tross alt beskjedne omfang, at det er vanskelig å bli enige?
At interessene og meningene er delte?
Er det derfor enkelte ønsker seg større kommuner, eller mer forpliktende interkommunalt samarbeid, for at man på en mer "effektiv" måte skal kunne trumfe igjennom løsninger som det er sterkt motstand mot i enkelte av kommunene, eller i deler av en eller flere av de kommunene som er berørt?
Det er neppe grunn til å tvile på at et strammere samarbeid, kommunesammenslåinger eller regionalisering vil kunne gi beslutningstakerne friere hender. g at effektiviteten slik sett vil øke.
Men vil det styrke eller bevare demokratiet; m.a.o. bedre eller opprettholde innbyggernes mulighet til å øve innflytelse på politiske avgjørelser som angår dem?
Ikke fjord eller jernbaneSakens kjerne er ikke hvilket prinsipp - eller hvilke prinsipper - Follo-kommunene skal slås sammen etter.
Spørsmålet er: Bør de slås sammen i det hele tatt? Eller er de passe store, passe mangfoldige og uensartede, med passe ulikeartede innbyggere?
Problemstillingen "fjordkommune" eller "jernbanekommune" blir dermed irrelevant.
Det viktige - og framtidsrettede - vil være å få i stand et fruktbart samarbeid mellom dagens kommuner.
Et samarbeid som er mer aktivt, omfattende, konkret og forpliktende enn det Follorådet synes å ha fått i stand. Et samarbeid om aktuelle spørsmål og felles planer for framtidig utvikling.
Men et samarbeid som ikke flytter de politiske avgjørelsene fra de valgte kommunestyrene og fra de kommunale politikerne som velgerne kan stille til ansvar.
Et samarbeid bør styrke folkestyret.
