Treet som ikke ville dø

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildene for å se større versjon.

Det mer enn 100 år gamle asketreet foran Drøbak kirke, er kvistet og gjort klart til felling.

Treet står nær kirkeveggen og kloss opptil gjerdet rundt hagen til Drøbak Hospital. Det gjelder derfor å påse at treet faller riktig veg. Her bestemmes fallretningen.

Motorsaga har gjort jobben sin og hjullasteren dytter, men treet stritter i mot.

Flere omganger med motorsaga må til, men treet gir seg ikke. Inne i treet støter saga på metall. Treet har kapslet inn og omsluttet en gjerdestolpe. Metallstolpen ødelegger motorsagkjeden. Ny kjede må hentes. Det gjenstridige treet får en utsettelse.

Men så: Med nytt kjede, ytterligere omganger med motorsaga og iherdig dytting med hjullasteren begynner treet å gi etter.

Plutselig gir treet opp og luter mot bakken. Hjullasteren fortsetter å dytte.

 

Og så gir det om lag 150 år gamle treet opp og faller hjelpeløst mot bakken. Tilskuerne til dramaet, og de som er inne i Hospitalet, opplever treets møte med bakken som et jordskjelv.

Her ligger den beseirede kjempen. Drøbak sentrum er blitt nok et historisk tre fattigere.

Så snart treet er over ende, og faren er over, trekker interesserte tilskuere mot stubben for å telle årringer - og for å undersøke om treet var så sykt og råttent som det blir hevdet. Løvet er friskt og grønt!

For et uøvd øye ser veden rimelig frisk ut. Var det absolutt nødvendig å felle dette treet, eller kunne det vært reddet for flere 10-år framover ved årlig beskjæring og kyndig pleie?

Klikk på bildet og se om du kan telle årringene.

Gamle trær blir ofte råtne inni uten at de må felles av den grunn. Ble dette treet dødsdømt uten grunn? Det kostet mye strev å få det i bakken. At det skulle falle av seg selv, virker  usannsynlig. I forkant av stubben ses den inngrodde gjerdestolpen som ødela kommunens motorsag .

Ask er selve livstreet i norrøn mytologi.
I førkristen tid mente nordmenn at de første menneskene var Ask og Embla.
Asketreet er derfor et ikke hvilket som helst tre i norsk historie.
Det har stor symboleffekt.
I nærmere 150 år har det stått et asketre foran Drøbak kirke.
Det står der ikke lenger.
I går gikk det i bakken.

Felling
Trepleie er tilsynelatende et ukjent begrep i Frogn kommune.
Det eneste tiltaket kommunen tyr til når et tre skranter eller mister greiner, er felling.
Det mektige, symboltunge asketreet måtte ned fordi det var sykt, hevder kommunen som har konsultert Trepleiegruppa i Park og Idrettsetaten i Oslo kommune.
Det er arborist Erik Solfjeld som har avsagt dødsdommen.
Man kunne ikke ta sjansen på at personer eller eiendom skulle bli skadet av grener som faller ned, blir det forklart.

Uhelbredelig sykt?
Sikkerhet er viktig.
Man skal ikke gamble med folks sikkerhet.
Og foran kirken og ved inngangen til Badeparken, ferdes det mange mennesker.
Man skulle imidlertid tro at  årvåkenhet og vanlig trepleie over tid ville redusere faren for ulykker forårsaket av fallende greiner av noen størrelse.
Men hvis treet var uhelbredelig sykt, forstår man at dets levedager var talte.
Men var det så akutt og uhelbredelig sykt at det måtte i bakken?
Hva slags sykdom led det av?
Det nyutsprungne løvet i trekrona var grønt.
Ville et dødssykt tre hatt krefter til å bære fram friskt, grønt løv?
Jeg har skrevet til kommunen og bedt om å få vite hvor jeg finner tilstandsrapporten fra arboristen?
Den kommer jeg tilbake til når jeg har lest den.

Skjulte kirken
For noen måneder siden skrev en innsender i Amta at de løvrike trærne skjulte kirken.
Han mente at trærne burde bort slik at kirken kunne komme mer til sin rett.
Det mektige 150-årige asketreet, skjuler ikke kirken lenger.
Innsenderen har fått sitt ønske oppfylt.
Taperne er vi som er opptatt av historie og kulturelle sammenhenger.
Og Drøbak - som stadig får fjernet karakteristiske kjennetegn som knytter nåtiden og fortiden sammen.
For hvert monumentalt tre som går i bakken, blir Drøbak fattigere.
Derfor må trærne i Drøbak sentrum pleies.
Kyndig og i tide.
Så slipper vi at flere monumentale trær lider samme skjebne som asketreet foran Drøbak kirke.

Oscarsborg: Friluftsgudstjeneste med fin musikk

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon.

Guttesopranen Mathis Manger Winther hadde flere solopartier under konserten som inngikk i friluftsgudstjenesten på Oscarsborg 2. pinsedag.

Den tradisjonelle friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag, ble avviklet i strålende solskinn.
Da gudstjenesten vel var over, kom den isnende vinden og regnet.

Det var ikke bare sola som varmet under friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag.
Etter at kommandanten på Oscarsborg, Stein Erik Kirknes, hadde ønsket velkommen til borgen, overtok prostene i de to Follo-prostiene.
Assistert av prester fra de to prostiene ledet de den spesielle gudstjenesten hvor et felleskor under kyndig ledelse av Gunnar Bjerknes Haugen sang utdrag fra Eyvind Skeies og Sigvald Tveits musikal "Det gode landet".
Hans Martin Molvik, Hege Elisabeth Fagermoen og Mathis Manger Winther leverte soloprestasjoner av høy klasse.

Prost Fagermoen som selv stod for flere fine solopartier, oppfordret den tallrike tilhørerskaren til ikke å gi uttrykk for sin begeistring for musikk- og sangprestasjonene under gudstjenesten, men vente med applausen til seremonien var ferdig.
Det var en oppfordring flere stilte seg uforstående til.
Når musikkprestasjoner ligger på et så høyt nivå og utgjør en så viktig bestanddel av gudstjenesten som i dette tilfellet, bør de som hører på, få gi uttrykk for sin begeistring.
Det profanerer neppe gudstjenesten.
Derimot er det en kjærkommen tilbakemelding til utøverne.
Glede er neppe malplassert i gudstjeneste.
Og slett ikke i en friluftsgudstjeneste hvor sang og musikk spiller en så sentral rolle.

Komponisten Sigvald Tveit var forøvrig til stede under gudstjenesten.
Også han ville trolig hatt glede av at tilhørerne fikk gi uttrykk for sin begeistring for den fengende musikken han har laget, og for de fine prestasjonene som solistene og koret leverte.

Får vi ny mottaksplass for hageavfall?

 Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Mengden hageavfall og annet komposterbart avfall som leveres i avfallsgropa på Ottarsrud er enormt.

Follo Ren mente at en container eller to ville være tilstrekkelig til å ta unna. Det må ha vært ønsketenkning - eller ønske om å begrense mengden ved å minimalisere kapasiteten.

"Hageavfall" er tydelig et tøyelig begrep. For det er vel ikke slik at noen er så egoistiske at de gir blaffen i hva som kan komposteres?

Det kan godt hende at dette er avfall fra hagen, men komposteres kan det vel ikke?

Kjenner du igjen denne, bør du formodentlig ha dårlig samvittighet for den ligger på plassen for komposterbart hageavfall.

Disse gjenstandene blir det neppe kompost og jord av. Skjønt, veden råtner nok om en del år, men den hadde helt sikkert gjort mer nytte for seg i ovnen.

Follo Ren ville legge ned hageavfallmottaket på Ottarsrud.
Et forsøk på å erstatte det åpne mottaket med et par containere, var fullstendig mislykket.
Mengden innlevert hageavfall overgår enhver tenkelig prognose.
Det betyr at hageeierne leverer hageavfallet sitt på Ottarsrud i stedet for å dumpe det i utmark, skogsterreng og vegkanter.

Men ikke alle bruker mottaket til det som det er beregnet for.
Noen bruker stedet som søppeldynge og kaster likt og ulikt som de formodentlig regner med at noen tar seg av og bringer videre dit det skal.
At disse forsøplerne forsyner Follo Ren og vankelmodige politikere med argumenter for å stenge mottaket, forstår de kanskje ikke.
Eller de gir blaffen.

Det skal anlegges ny veg fra Gislerud til Måna.
Hvordan den nye vegen, konkret vil påvirke hageavfallmottaket på Ottarsrud, har jeg ikke klart for meg.
Det er hevdet at mottaket må legges ned når vegen kommer.

Hvis det er riktig, håper jeg at våre folkevalgte som skal ivareta lokalsamfunnets interesser, har funnet en alternativ tomt i god tid før mottaket må stenges.
Alternativet er ikke at folk slutter å stelle i hagen.
Det realistiske alternativet til at folk leverer hageavfallet på et mottak med tilstrekkelig kapasitet, er at det havner i skogen og andre steder i naturen.
At enkelte ukritisk slenger den ikke kompostbare søpla si, på mottaket på Ottarsrud, forteller sitt.
Den søpla havner ute i naturen hvis vi ikke har noe mottak lenger.

Mer forurensning vil vi ikke ha.
Derfor må vi ha en mottaksplass for hageavfall.
Jobber politikerne med saken?
Spørsmålet kan bli stilt under valgkampen!

PARKERING FOR PENDLERE

Pendlerne i Frogn klager over at de ikke har et sted å sette bilen, slik at de kan ta bussen til Oslo.
De føler seg derfor tvunget til å kjøre på jobben.

Kollektivtrafikk er økonomisk og miljøvennlig.
Privatbilisme er uøkonomisk og miljøfiendtlig - altså samfunnsskadelig.
Det burde derfor være i alles interesse å finne en løsning.
Snarest.

Ikke burde det være særlig vanskelig heller.
Den beste løsningen er:
Kommunen leier 2-3 mål uproduktiv skogsmark innenfor Frogns grenser - og gjerne nær vegen til Oslo.
Vegetasjonen fjernes på den delen av arealet som skal fungere som parkeringsområde.
Mellom parkeringsfeltene bevares trær og busker.
Feltene opparbeides med grus slik at de lett kan settes i opprinnelig stand igjen, eller tas i bruk til andre formål.

Arbeidet utføres umiddelbart slik at parkeringen seinest kan begynne fra høsten av.

Dersom kommunen ikke ønsker å involvere seg direkte i en slik konkret, praktisk løsning, bør private ta seg av saken.
Enten ved at en grunneier opparbeider et område beregnet på parkering på egen grunn, eller ved at en interessegruppe leier og opparbeider et område for formålet.

Dagsparkering kan selvfølgelig ikke være gratis.
Parkeringsavgiften bør holdes lav for å stimulere pendlere som ikke bor langs busstraseen, til å benytte park-and-ride-systemet.

"Ruter" - som på vegne av lokal- og regional-samfunnet skal sørge for tjenlig offentlig transport - må selvfølgelig strekke seg langt for å tilpasse busstraseer og bussruter til en slik samlet pendler-parkering.

Verre enn dette er det egentlig ikke.
Hovedforutsetningen er at man vil finne en funksjonell løsning.
Det er viljen det kommer an på.
Viljen og egentlig ingen ting annet.
Er viljen først til stede, er økonomi og anskaffelse av areal ikke større problemer enn at de lar seg løse.

Hva driver Amta med?

Nesodden har ikke direkte ordførervalg. Hva mener Amta med å konstruere en situasjon hvor SVs ordførerkandidat Christian Hintze Holm settes opp i en ordførerduell med ordfører Nina Sandberg? Har Amta en egen politisk Agenda?

Og hva mener Amta med dette førstesideoppslaget? Er Amta motstander av formannskapsprinsippet? Ønsker Amta direkte ordførervalg for at Hintze Holm skal bli ordfører?

Etter at Nesodden vedtok å ikke arrangere direkte valg på ordfører ved forrige kommunevalg, har representanter for den såkalte venstresiden på Nesodden fylt Amta med leserinnlegg.
Innleggene har inneholdt utilslørt kritikk av partiene i posisjon.
Verst har det gått ut over ordfører Nina Sandberg.

Norske kommuner styres etter formannskapsprinsippet.
Velgerne velger kommunestyret, kommunestyret velger formannskapet.
De folkevalgte velger ordføreren.
Det er kommunestyret og formannskapet som styrer kommunen.
Ikke ordføreren!

Dette har vært hovedprinsippet ved norske kommunevalg siden 1837.
Med ett fem år langt unntak: Fra 1940 til 1945 var formannskapsprinsippet satt ut av funksjon.
I disse årene ble kommunene styrt etter førerprinsippet.
Ordføreren tok avgjørelsene etter råd fra bytinget eller herredstinget, altså kommunestyret.
Systemet med en styrende, ofte egenrådig, ordfører er noe de fleste av oss nødig vil ha igjen.
Derfor støtter vi formannskapsprinsippet.

At den såkalte venstresiden på Nesodden, ønsker direkte valg på ordfører er lett å forstå.
Får de ordføreren, får de en snarveg til de indre gemakker med makt og innflytelse som ikke står i forhold til den politiske oppslutningen de får ved valg.
For å oppnå denne fordelen, framstiller de direkte ordførervalg som mer demokratisk og velgervennlig enn valg etter formannskapsprinsippet.

Direkte ordførervalg er imidlertid ikke spesielt demokratisk.
Ordføreren er ikke en egen, selvstendig maktenhet i kommunen.
Og skal ikke være det!
Ordføreren er tillitsvalgt.
Hun eller han representerer kommunestyret og formannskapet.
En ordfører som ikke har kommunestyrets og formannskapets tillit, er ikke en demokratisk garanti, men en trussel mot og belastning for de styringsorganene som velgerne har valgt og gitt i oppdrag og representere dem i valgperioden.

Hva ønsker Amta å oppnå ved sine oppslag?
Er Amta motstander av formannskapsprinsippet?
Forstår ikke Amta at avisa bærer ved til bålet og fyrer oppunder den politiske kampen på Nesodden?
Valgkampen er i gang, og Amta har gjort seg selv til mikrofonstativ.

Det er mulig at oppslagene de siste dagene kan gi Amta en kortvarig vind i seilene.
Men når folk får tenkt seg om, kan det hende at de finner ut at de ikke er tjent med en avis som ukritisk fisker i rørt vann og låner seg ut til en bestemt interessegruppe.

Er oppslagene fra Nesodden utslag av den "nye linjen" som Amta har annonsert etter en ny medarbeider for å sette ut i livet?
I så tilfelle forstår jeg bedre ordføreren i Frogn og andre som har gitt uttrykk for sine betenkeligheter.

Drøbak - en blomst i Norden

Foto: Kow d.e. 18052014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Idylliske sitteplasser med blomstrende magnolia i bakgrunnen mellom Drøbak kirke og Drøbak Hospital.

Storslagen magnolia full av rosa blomster gir forbipasserende en unik skjønnhetsopplevelse.

Drøbak har mange fine hager og vakre idyller.
Både private hager og kommunale beplantninger.

En slik vakker plett er hagen ved Drøbak Hospital.
I mai pryder flere magnoliatrær med store blomster i hvitt og rosa hageromme mellom Drøbak Hospital og kirken.
Magnolia blomstrer på bar kvist.
Blomstene kommer altså før bladene og før sommerblomstene springer ut for alvor.

I år blomstret magnoliatrærne i Hospital-hagen ekstra rikelig.
Nå er imidlertid blomstringen over - for denne gang.
Det betyr ikke at Drøbak ikke har mer å by hageinteresserte og dem som søker idyll og skjønnhetsopplevelser i "Norges nordligste sørlandsby".

Drøbak kalles også rosenes by.
Med rette.
Om det er Drøbak eller Molde som fikk betegnelsen først, og derfor har mest rett til den, er likegyldig.
Drøbak er rosenes og blomstenes by.

På 70- og 80-tallet kjørte vi rundt med dekaler - dvs. klistremerker - som viste at vi var fra "Drøbak - en blomst i Norden".
Det er en betegnelse Drøbak forsvarer den dag i dag.

Vakkert ved torget

Foto: Kow d.e. 01052014 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Langs veggen på biblioteket er det et bugnende bed med liljer. Nyt synet før de har blomstret fra seg.

Det er mange vakre private hager i Drøbak.
Men kommunens folk ligger heller ikke på latsiden.
Akkurat nå står et liljebed utenfor biblioteket i fullt flor.
Om det er påskeliljer eller pinseliljer - eller noe midt i mellom - er ikke godt å si.
Det fins hybrider som ikke bryr seg om kalenderen og kirkelige høytider.
Bedet mellom bibliotekveggen og buksbomhekken fortjener å bli beskuet.
Drøbak lever utvilsomt opp til betegnelsen "en blomst i Norden".
Sørg for å få med deg synet før blomstene blomstrer av.