En kriminell sak

En kommune er ikke en juridisk person i egentlig forstand.
Kommunen er samarbeids- og administrasjonsorganet for oss som bor innenfor dens grenser.

Politikerne styrer på våre vegne, og administrasjonen tar seg av det daglige arbeidet.

Kollektiv avstraffelse
Av og til gjør politikerne og/eller administrasjonen ting som de ikke burde gjort.

Også feilene gjør de på "våre vegne"

Å gi kommunen straff for slike feil, er meningsløst.

Ja, egentlig parodisk.
Og uetisk.
Å straffe kommunen er å straffe oss alle sammen - kollektivt.
Kollektiv straff uansett skyld, er dårlig jus.
Og logikk - og etikk.

Høy bot
Frogn kommune har bidratt til å ødelegge fornminner under vegarbeid på strekningen Holtbråten – Tusse.

For denne forsømmelsen bør Frogn kommune betale en bot på 4.8 millioner kroner, mente påtalemyndigheten.
Opprinnelig.
Det fant kommunen urimelig og gikk til sak.
Etter at kommunen har fått forklart seg i retten , er kravet redusert til 2 millioner. 

Rapp over fingrene
Ødelagte kulturminner kan ikke erstattes - eller repareres.

Blir skadene mindre av at Frogn kommune betaler bøter?

Nei.

Det er altså ikke snakk om å sette i stand igjen og redusere skadene så godt det lar seg gjøre, men om å betale straffebot til det offentlige.
Om å få et sviende økonomisk rapp over fingrene.

Fellesskapet straffes av fellesskapet 

Men nå er vel også Frogn kommune en del av det offentlige?
Av fellesskapet?

Skal kommunen betale bot til det offentlige som kommunen selv er en del av?

Logikken er ikke overbevisende.
Hvem tjener og hvem taper på dette?
Kommuneadministrasjonen?
Politikerne?
Eller kommunens innbyggere?
Altså: Du og jeg som ikke har hatt noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Vi får svi
Så hvem skal egentlig betale?

M.a.o.: Hvor får kommunen de pengene fra som den eventuelt skal betale boten med?

Kommunen får skattepenger fra deg og meg.

Dessuten får den tilskudd fra Staten - altså fra en annen del av fellesskapet, m.a.o. fra det offentlige.

Påtalemakten vil altså straffe kommunen ved å ta fra den en del av de pengene den har fått direkte og indirekte av deg og meg for å løse fellesskapets oppgaver.

Slik blir det altså egentlig du og jeg - og Staten som også er deg og meg - som må betale boten for de ødeleggelsene "kommunen" har forvoldt.

For lite fra før
Frogn kommune er ikke rik.

Den har ikke penger til overs.

Den har store løpende utgifter, vidtgående økonomiske forpliktelser og mange oppgaver som den skal finansiere for at du og jeg og barna og barnebarna våre skal få den hjelpen og de tjenestene vi har krav på.

Mange viktige oppgaver må hvert år utsettes av mangel på penger.

I den situasjonen kommer påtalemakten med sitt krav.

Ingen nåde
Ta nesten 5 millioner kroner fra en allerede bunnskrapt kasse og betal bot fordi dere ikke kartla godt nok og passet på at entreprenøren gjorde det han skulle, sier påtalemakta.

Ja men, vi avtalte med entreprenøren at han skulle ta seg av dette, innvender kommunen.

Holder ikke, svarer anklageren.

Også han opptrer på våre vegne.

Men entreprenøren var jo Statens Vegvesen! En seriøs operatør, som vi hadde all grunn til å ha tiltro til, framholder kommunen.
Hjelper ikke, grov uaktsomhet! sa påtalemakta som håndhever lovverket på våre vegne.

Anstrengt logikk
Men det ville Frogn kommune ikke stilltiende finne seg i.
Derfor gikk den til sak.
En sak som kommunen hittil har spart omlag 3 millioner kroner i bøter på å føre, men som også koster kommunen og fellesskapet forøvrig  - stadig deg og meg - en pen slant.
Så uansett må du og jeg punge ut.
Fordi kommunen - på våre vegne - ikke passet på at Vegvesenet - også på våre vegne - ikke ødela sporene etter vår felles fortid.

Fylkeskommunen medskyldig?
Under rettsaken er det kommet fram at kommunen informerte fylkeskommunen om avtalen med Vegvesenet.
Fylkeskommunen ble informert ved kopi av brev.
Kopier blir ikke saksbehandlet, men havner i arkivet, sier fylkeskommunen.
Den kunne sikkert uten å lyve sagt: Kopier leser vi ikke.
For hadde den lest informasjonen og funnet noe å sette fingeren på, burde den vel reagert?
For også fylkeskommunen har vel et eget ansvar til å si i fra når den finner noe som er i strid med lover, regler og bestemmelser?
Formodentlig leser fylkeskommunen ikke reguleringsplaner heller.
For det gikk fire måneder uten at kommunen hørte noe fra fylkeskommunen om reguleringsplanen.
Da vedtok kommunestyret planen.
I den tro at fylkeskommunen ikke hadde noe å bemerke.
Dette er en forsømmelse som dere skal betale nærmere 5 millioner kroner i bot for, mener påtalemyndigheten.

Mot sin hensikt
Vi skal ta vare på historien vår.
Kulturminnene er "fotsporene" etter forgangne slekter.
Men blir kommuner eller andre offentlige organer flinkere til å kartlegge og bevare hvis de blir straffet økonomisk?
Får de ikke bare dårligere råd?
Til å gjøre andre viktige ting?
Som f.eks. å fremme kultur og kulturvern?
M.a.o.: Er ikke økonomisk straff ulogisk?
Virker den ikke rett og slett mot sin hensikt?

Uhell eller ond vilje?
Frogn kommune har ikke ødelagt noe med ond vilje?
Ikke med likegladhet eller skjødesløshet eller.
Kommunen mente å ha inngått en bindende avtale med en seriøs operatør som den hadde grunn til å ha tiltro til.
Men så skjedde det noe galt likevel.
Uhell og uheldige omstendigheter kalles det.
Meget beklagelig, men høyst menneskelig.
Brudd på loven! Dette skal dere måtte betale for, sier påtalemyndigheten og mener at nesten 5 millioner er en passende bot.

Hva med en bot?
Hvis dere ikke sier det til noen, skal jeg betro dere en hemmelighet:
Etter min oppfatning er det påtalemyndigheten som har vist sviktende skjønn i denne saken.
Uansett utfall, har den påført kommunen - og Staten - en helt meningsløs utgift.
Hva med å ilegge den en klekkelig bot?

Forsøpling langs turstien på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Noen" - uvisst hvem - har over Skorkeberg ryddet sti og skiløype til Odalen, Røys og Ramme gård. Et utmerket tiltak - hadde det ikke vært for at de som "rydder" forgriper seg på privat eiendom og slenger avkappede greiner og kvister inn på eiendommene til folk. Hvem har gitt dem lov til det?

Stien går forbi vår tomt, og "rydderne" har tatt seg til rette inne på vår eiendom og kuttet greiner av våre trær. De avkappede greinene har de generøst latt ligge igjen.

Dette treet står like utenfor tomtegrensen og tilhører kommunen. Her har ryddemannskapene latt lange rester av kvister stå igjen. Amatørmessig, stygt og innbydelse til sykdommer og råte.

De avkuttede greinene er ikke ryddet bort. Både dem de har kuttet ned hos oss, og dem de har kuttet ned på kommunal eiendom, har "ryddemannskapene" slengt inn på vår tomt.

Friluftsinteresserte burde ha mer sans for naturvern - og for andres eiendom - som ikke er avfallsplass for avkappede greiner som sti- og løyperydderne ikke har giddet å fjerne.

Hvis løyperyderne mener at det ikke gjør noe om det ser ut slik i hagen, kan de jo ta med greinene hjem i sin egen hage og ha dem der.

Vi er naboer til en tursti og skiløypa som går over Skorkeberg.
Turtrafikken der er vi ikke sjenert av - verken sommer eller vinter.
Men år om annet blir stien ryddet.
Av noen som øyensynlig ikke har hørt om privat eiendom.
Uten å bry seg om å sjekke hvor tomtegrensen går, kutter de trær og greiner inne på vår eiendom, og slenger greiner og kvister inn til oss.
Øyensynlig mener de at vi skal rydde opp etter dem.

Slengt fra seg kvist og kvas
Nå har "ryddemannskapene" vært på ferde igjen.
Stien er bred og fin og ryddig og innbyr til bruk.
Men de som har ryddet stien, har ikke fraktet bort kvist og kvas og annet som de har fjernet.
Det har de kastet inn på eiendommene til dem som bor langs løypa.
På vår tomt ligger det grankvister og lange slanke rogn- og ospestammer som de såkalte ryddemannskapene har slengt langt inn på vår tomt.

Ingen respekt for tomtegrensene
Noe er kuttet ned på vår tomt.
Enten har ikke ryddemannskapene tatt seg bryet med å undersøke hvor tomtegrensen går, eller de har gitt blaffen og tatt seg til rette.
Det er ikke første gangen.
Også ved tidligere ryddesjauer har de som har utført jobben, kuttet greiner og trær inne hos oss.
Kommunen - og de som har utført jobben - mener tydeligvis at dette er noe vi får finne oss i så lenge vi er naboer til en offentlig turløype.

Takk for lånet
Men det har vi ikke tenkt å gjøre.
Jeg skal ikke rydde opp etter kommunen - eller kommunens jobbe- eller dugnadsgjeng.
Jeg har derfor kastet de generøse gavene fra turløypearbeiderne tilbake på stien.
Ikke én, men hittil fire ganger.
For når jeg har ryddet vekk de uvelkomne etterlatenskapene fra vår tomt, kommer noen og kaster dem tilbake igjen.
Noen som må ha spesielt tungt for det, og ikke forstår at avkappet fra løypa ikke hører hjemme på vår eiendom.
Som en person på 76 år har jeg nok med mitt eget.
Jeg har ikke krefter og overskudd til å være ryddemannskap for kommunen og sluskete løyperyddere som finner det bekvemt å velge minste motstands veg.

Klage til kommunen
Jeg vet ikke hvem som har "ryddet".
Tidligere har kommunen overlatt jobben til idrettslag og dugnadsgjenger.
Uansett hvem utøverne er, er det kommunen som har ansvaret.
Jeg sender derfor lenke til dette blogginnlegget til ordføreren og andre politikere og til rådmannen.
Så kan de følge opp saken politisk og administrativt.
For jeg antar at den private eiendomsretten fortsatt gjelder i Frogn, og at jeg ikke bør finne meg i å få mine trær skamfert, og skogdelen av tomta fylt med kvist og kvas som ryddemannskapene er for late til å rydde bort.

Tungnem eller frekk?
Og til slutt noen ord til den som kaster kvistene tilbake inn på vår tomt etter at vi har fjernet dem.
Er du så tungnem at du ikke skjønner at avfallet fra den kommunale turstien ikke skal kastes inn på vår tomt?
Eller er du så frekk at du håper på at jeg skal gå lei, og fjerne søppelet bare du kaster det tilbake mange nok ganger?
Jeg kaster greinene ut på stien til "noen" kommer og rydder dem vekk.
Vi du ha en ryddet sti, kan jo du rydde.
Ikke ved å kaste greine inn til oss, men ved å frakte dem bort eller ta dem med hjem f. eks.
Hvis du syns det er pent, kan du jo oppbevare dem i hagen din.
Hos oss skal de ikke være!

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?

Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

Tobeinte søppelgriser ved Drøbak City

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hensynsløst 1. Å sette fra seg en sekk med søppel ved containerne for glass m.m. er tredobbelt dumt. For det første er det stygt, for det andre gir det dyr og fugler mulighet til å dra søpla utover, og for det tredje skaper det ekstra arbeid og bryderi for dem som skal holde i orden.

Hensynsløst 2. "Takk for gaven" sier Frelsesarmeen, men da sikter de neppe til de utrangerte persiennene med trelameller som noen har dumpet foran Fretex-containerne ved Drøbak City.

Å ta hensyn til andre og til fellesskapet er ikke naturlig for alle.
F.eks. for dem som slenger fra seg søpla si på steder hvor den ikke skal være, og overlater til andre å rydde opp.
De må ha en svært underutviklet ansvars- og fellesskapsfølelse.

Å levere ved returpunktene til Follo Ren kan være en prøvelse.
Det flyter altfor ofte over av søppel der.
Til dels uappetittlig griseri.
Det er ikke Follo Rens skyld.
Det skyldes at tobeinte søppelsvin slenger fra seg søpla si der.
Eller plasserer returvarene utenfor i stedet for oppe i containerne.
Og overlater til andre å rydde etter dem.

Bildene ovenfor taler sitt tydelige språk.

Vandal med sag løs i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen har hatt med seg sag og kuttet ned et av trærne i den nye lindealléen mellom Kirkegata og Bankløkka.

Det må ha vært en relativt stor sag for den har vært lagt an mot stativet som omgir treet. Merkene forteller sitt tydelige språk.

Også i Badeparken har den trehatende vandalen vært på ferde. Et relativt stort asketre er gått i bakken, og oberst Eriksens utsyn er vesentlig forandret.

Er det vandalen som har kjørt her? Sporene går helt fram til statuen av oberst Eriksen.

En som tydeligvis hater trær, går i nattens mulm og mørke berserkergang med sag i Drøbak.
Et av de nye lindetrærne i alléen ved Bankløkka er sagd ned.
Trolig natt til søndag.
Det samme er et tre ved statuen av oberst Eriksen i Badeparken.
Og beboere i Tento-sameiet forteller at et tre nær dem også er kuttet ned, men ikke i helgen.
Det har skjedd noe tidligere.

Syk person?
Ingen som er frisk på sinnet, foretar slike meningsløse ødeleggelser.
Gjerningsmannen må være syk.
Det hender at folk forgriper seg på trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til sjenanse.
Det er ikke tilfellet her.
Både ved Bankløkka og i Badeparken dreier det seg om regelrett hærverk.
I Badeparken har ugjerningsmannen valgt seg et tre som ikke er alfor stort.
Formålet har vært å ødelegge - ingen ting annet.

Ikke overraskende
At noen har gått løs på alléen, er ikke uventet.
Allerede da de nye trærne ble plantet i fjor vår, ytret jeg på denne bloggen ønske om at trærne måtte få "stå i fred for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst".
Men det skulle altså ikke ta mer enn ett år, så var en vandal der med saga.
Unge trær øver en merkelig tiltrekningskraft på enkelte som lider av ødeleggelseslyst.
Den gamle alléen burde derfor vært fornyet gradvis.
Nå står alle trærne utsatt til.

Vitner?
Som  nevnt, er det mye som tyder på at hærverket er utført om natta når Drøbak sentrum og Badeparken ligger tomme.
Skulle noen likevel ha sett noe mistenkelig, bør de melde fra til politiet.
Som på sin side bør ta saken på alvor.
Saker som dette har en tendens til å smitte til andre svake sjeler med manglende ansvarsfølelse og vurderingsevne.
Det er å håpe at utøveren - eller utøverne - blir tatt og blir gitt en alvorlig lærepenge.
Og blir pålagt å betale kostnadene som følger av å erstatte de ødelagte trærne.
Hærverket er ikke et ovegrep mot den anonyme Frogn kommune.
Det er et overgrep mot alle som bor her - mot deg og mot meg.

Hestemøkk i Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.